Tammymor:

 

Ja,slik som en hver "forbruksvare" ... Skremmende!!

det hjelper på om du utdyper litt. Hvorfor er det skremmende å stille krav til at hunden man har kjøpt svarer til det man forventer av rasen og linjene? Er raseavl skremmende også da, som konsept, siden man planlegger for gitte egenskaper og måler disse i etterkant gjennom utstillinger, helseundersøkelser og mentalevalueringer?

Rødhette&Ulven:

Normanna:

 

For det første, jeg opplever en viss nedlatenhet når du snakker om "sentimentalitet" og "vakkert å ha blødende hjerte". Det synes jeg ikke du skal være.  

Ikke meningen å virke nedlatende, er bare de ordene jeg har i språket mitt som best dekker det jeg prøver å si :) Jeg er begge deler selv, dog i andre situasjoner :)

Og dette handler emm overhodet ikke om juss! Jussen vil emm ikke være et godt egnet verktøy når det kommer til å dra konklusjoner rundt livets verdi. Dog, det å melde fra til oppdretter om feil og få tilbud om "erstatningsvare" er en selvfølge blant mange av de mer profesjonelle aktørene, på kjøper og selgersiden.

Så lenge nesa rent faktisk ikke er borte kan man vel fortsatt snyte seg, Bergljot?  

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

Oi, glemte den biten at det er litt vanskeligere å avgjøre om en selskapshund svarer til forventningene, i forhold til hva man egentlig kan forvente. Sorry, det er bare en smule varmt i dag. Koker litt i topplokket

Rødhette&Ulven:

Tammymor:

 

Ja,slik som en hver "forbruksvare" ... Skremmende!!

det hjelper på om du utdyper litt. Hvorfor er det skremmende å stille krav til at hunden man har kjøpt svarer til det man forventer av rasen og linjene? Er raseavl skremmende også da, som konsept, siden man planlegger for gitte egenskaper og måler disse i etterkant gjennom utstillinger, helseundersøkelser og mentalevalueringer?

Nei, det er vel skremmende fordi uansett hvordan man snur og vender på det så finnes det tydelige forskjeller på en levende vare og en død ting.

Rødhette&Ulven:

 

Normanna:

 

 

 

For det første, jeg opplever en viss nedlatenhet når du snakker om "sentimentalitet" og "vakkert å ha blødende hjerte". Det synes jeg ikke du skal være.  

 

 

 

Ikke meningen å virke nedlatende, er bare de ordene jeg har i språket mitt som best dekker det jeg prøver å si :) Jeg er begge deler selv, dog i andre situasjoner :)

Og dette handler emm overhodet ikke om juss! Jussen vil emm ikke være et godt egnet verktøy når det kommer til å dra konklusjoner rundt livets verdi. Dog, det å melde fra til oppdretter om feil og få tilbud om "erstatningsvare" er en selvfølge blant mange av de mer profesjonelle aktørene, på kjøper og selgersiden.

Så lenge nesa rent faktisk ikke er borte kan man vel fortsatt snyte seg, Bergljot?  

Men greit for meg, oppdretter vil i så fall påta seg å omplassere hunden og den vil forhåpentligvis komme til et hjem der den er ønsket på tross av disse feilene. Jeg har ingen motforestillinger mot fornuftig omplassering, fremfor at hunder nektes et fullverdig liv av en misfornøyd eier. 

men_kjære_deg...:

Hevdet hva, Jerko?

Bergljot:

 

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

Jeg prøver igjen å være tydelig: Hvis du mottar stadige klager og valpene du har produsert blir avlivet en etter en er det kanskje et nokså sterkt incentiv til å revurdere avlsmaterialet? (Da tatt i betraktning at de færreste av oss støtter opp om, og handler fra, rene valpefabrikker hvor oppdretterne bare bryr seg om pengene) Hvis man er like blid selv om man sliter ræva av seg i åresvis for å få en hund som man tør ha med seg ut blant folk, er man ganske langt unna, som valpekjøper, å påvirke avlen i positiv retning. Og hvorfor skal oppdretterne bry seg da?? 

Normanna:

 

Men mitt poeng er at det kan være fruktbart å ha respekt for at de som mener noe annet enn deg ikke nødvendigvis er styrt av emosjoner. For meg er det et verdivalg. Prinsipielt sådan.

Min erfaring er at de fleste valper er "normale" i hvert fall frem til kjønnsmodningen starter. Deretter skjer det en sakte utvikling frem til 2 års alderen (for store hunder). Først da begynner man å ane konturen av hva som bor i bikkja. Mentalt og gemyttmessig. Det innebærer en stor usikkerhet for hunder og ikke minst oppdretter, om man skal oppfordre til at alle hunder med "feil og mangler" skal kunne leveres tilbake til oppdretter og man skal få en ny hund eller pengene tilbake. 

Men greit for meg, oppdretter vil i så fall påta seg å omplassere hunden og den vil forhåpentligvis komme til et hjem der den er ønsket på tross av disse feilene. Jeg har ingen motforestillinger mot fornuftig omplassering, fremfor at hunder nektes et fullverdig liv av en misfornøyd eier. 

 

Utgrei gjerne mer om din prinispielle etiske holdning som ikke er emosjonsstyrt. Jeg er reelt interessert. (NB! Er ikke nedlatende!)

Spørsmål: hvis livet er ukrenkelig og egenskapene er underordnet, hvorfor gidder du (du eller dere, holder oss gjerne generelle her) betale femsifret for en rasevalp? Hvorfor støtte opp om en industri der seleksjon er selve grunnfundamentet for det du kjøper? 

Ja det innebærer en risiko. En risiko som bør være til stede, for å holde oppdrettere på tå hev, når de velger å avle. Uten risiko er det ingen incentiv til å ligge i selen.

Det jeg prøver å si noe om er at raseavl ikke er for de bløthjertede, og at om tilsvarende bløte hjerter får styre markedet får vi en overflod av hunder som ikke svarer til det vi ønsker i hht standard. Dette er et etisk ståsted som er uhørt å snakke om blant mennensker, men som emm er en forutsetning så lenge vi snakker raseavl på dyr. 

Rødhette&Ulven:

 

Bergljot:

 

 

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

 

 

Jeg prøver igjen å være tydelig: Hvis du mottar stadige klager og valpene du har produsert blir avlivet en etter en er det kanskje et nokså sterkt incentiv til å revurdere avlsmaterialet? (Da tatt i betraktning at de færreste av oss støtter opp om, og handler fra, rene valpefabrikker hvor oppdretterne bare bryr seg om pengene) Hvis man er like blid selv om man sliter ræva av seg i åresvis for å få en hund som man tør ha med seg ut blant folk, er man ganske langt unna, som valpekjøper, å påvirke avlen i positiv retning. Og hvorfor skal oppdretterne bry seg da?? 

Det er et stor spenn mellom å avlive på den ene siden - og være "like blid" på den andre siden.

Rødhette&Ulven:

Bergljot:

 

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

Jeg prøver igjen å være tydelig: Hvis du mottar stadige klager og valpene du har produsert blir avlivet en etter en er det kanskje et nokså sterkt incentiv til å revurdere avlsmaterialet? (Da tatt i betraktning at de færreste av oss støtter opp om, og handler fra, rene valpefabrikker hvor oppdretterne bare bryr seg om pengene) Hvis man er like blid selv om man sliter ræva av seg i åresvis for å få en hund som man tør ha med seg ut blant folk, er man ganske langt unna, som valpekjøper, å påvirke avlen i positiv retning. Og hvorfor skal oppdretterne bry seg da?? 

Hvis det er, så ja i utgangspunktet er jeg som sagt mye enig. Det eneste som er litt problematisk med dette og som jeg og skjønner uroer mange er at vi ikke snakker om biler men levende individer. Så ja jeg er enig i målet, men veien fram dit tror jeg alle forhold tatt i betraktning må gjøres litt mindre rasjonelt, litt mindre kynisk. For vitsen med det hele er at en får med seg majoriteten i forhold til dette og skal en det må en nok svelge litt rasjonalitet slik at en blir litt rundere i kantene. Det er egentlige kynisme i det også, men på en litt hyggeligere måte.:)

Jerko:

 

Rødhette&Ulven:

 

Bergljot:

 

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

Jeg prøver igjen å være tydelig: Hvis du mottar stadige klager og valpene du har produsert blir avlivet en etter en er det kanskje et nokså sterkt incentiv til å revurdere avlsmaterialet? (Da tatt i betraktning at de færreste av oss støtter opp om, og handler fra, rene valpefabrikker hvor oppdretterne bare bryr seg om pengene) Hvis man er like blid selv om man sliter ræva av seg i åresvis for å få en hund som man tør ha med seg ut blant folk, er man ganske langt unna, som valpekjøper, å påvirke avlen i positiv retning. Og hvorfor skal oppdretterne bry seg da?? 

 

Jeg tror jeg forstår hvor du vil hen og i utgangspunktet er jeg mye enig, selv om jeg nok av ulike årsaker ikke makter å være fult så rasjonell som deg. Du ønsker at hundeeieren, valpekjøperen skal være en kritisk kunde, like kritisk som man ofte er når man kjøper bil. Om en ikke er helt fornøyd etter kjøreturen, må en som en kritisk og oppegående kunde gå noen runder til med selger. Dette var selvsagt bare ett slags bilde på det hele så det har sine mangler , men likevel er det noe av dette du ønsker mer av slik at en kan bidra til at det bygges bedre, tryggere og mer driftssikre biler (igjen dette håpløse bildet). Men har jeg litt rett i at det er dette du er inne på?

 

Hvis det er, så ja i utgangspunktet er jeg som sagt mye enig. Det eneste som er litt problematisk med dette og som jeg og skjønner uroer mange er at vi ikke snakker om biler men levende individer. Så ja jeg er enig i målet, men veien fram dit tror jeg alle forhold tatt i betraktning må gjøres litt mindre rasjonelt, litt mindre kynisk. For vitsen med det hele er at en får med seg majoriteten i forhold til dette og skal en det må en nok svelge litt rasjonalitet slik at en blir litt rundere i kantene. Det er egentlige kynisme i det også, men på en litt hyggeligere måte.:)

Joda, men det er så kjeeedelig å moderere seg :D Neida, jeg ser hvor du vil, og du har helt rett.

Metaforen er forresten dekkende :)

Sånn av og til,så hadde jeg ønsket at jeg var en annen hundeperson enn det jeg er. Samt at jeg ikke hadde ivolvert meg  i enkelte tråder her inne. I utgangspunktet,så var jeg så naiv,at jeg trodde Canis bestod av mennesker som hadde en høyere moral,enn det jeg har vært vitne til i denne tråden! En moral der jeg trodde at vi hundemennesker ville det beste for våre firbente! Og som på tross av,bikkjer som har sine issuer ble jobbet med, Til det motsatte ble bevist. Om at de ikke er "liv laga" Jeg tror jammen meg jeg må ta meg en pause snart,for jeg blir så fedd upp av enkelte. Samt deres holdninger! Klikker meg  her,og klikker meg der. Jommen sa jeg smør! All ære til de som tar bikkjene sine på alvor,og som kan vise at tålmodighet og kjærlighet er det viktigste. Når alt kommer til alt. Andre her inne,får ikke fult den æren. fra meg! God sommer...tror jeg.. i alle fall til bikkjene!

Amatør.:

Jerko:

 

Det vi har diskutert kan også til en viss grad spores blant de som bedriver omplassering av hunder, det er mye bra hunder der men det er også mange tragiske skjebner både grunnet hva de har opplevd men og blant en del at de tross ulike lidelser faktisk er holdt i live. For noen av disse blir det aldri slutt på lidelsen i det de går fra eier til eier.

En tragisk skjebne er ikke alltid det samme som ett håpløst tilfelle.

Etter en bytur for å ordne saker og ting kommer jeg hjem til ørten nye innlegg i denne tråden. Jeg tror ihvertfall den engasjerer :P

Jeg tror for det meste jeg har sagt det jeg vil si så langt, men kanskje til slutt stille litt spørsmål til dette som hevdes om oss som kanskje går 20 mil for hunden, og ikke bare 5, vi som får høre at vi ´menneskeligjør´ den...

Først av alt, hva legges i menneskeligjøring? For meg ville det vært hvis jeg tok fram barnevogna, stappa hundene oppi og tok meg en bytur - for deretter sette meg på kafè hvor jeg knepper opp blusen og ammer småtassene. Å ´menneskeligjøre´ synes jeg IKKE handler om å gjøre det jeg kan for at de kan fungere ganske greit i de fleste tilfeller, og det er IKKE å kjempe om livet og helsen i en situasjon som kan bli bedre. Jeg liker ikke at det ´motsatte´ av menneskeligjøring er at vi nærmest blir oppfordret til å si ´nok er nok´ mye tidligere. Selv dyr - i min verden - kjemper man for. Hvis jeg er skyldig i noe som helst så er det å ´familiegjøre´ hundene mine, for de er en del av familien, bare at de er hunder med et rikt hundeliv i tillegg :)

Til slutt kan jeg jo slenge inn en veldig rørende video som for meg illustrerer litt dette med å ikke gi opp, hvor avlivning kunne vært så veldig lett, men fordi det finnes snille og gode mennesker der ute fikk det en lykkelig slutt. Videoen har jeg linket til tidligere på Canis, og jeg advarer nok en gang om at kanskje blir noen tårer... Dere kan se den HER.

Jerko:

 

Amatør.:

 

Men jeg husker at jeg var borti noen tilfeller som hadde hatt 3-4 eiere, akkurat disse hundene tror jeg neppe ble bedre med tiden.

 

Jeg etterlyser også bedre kunnskap og holdninger hos veterinærer, som vel er den instans som som regel får noen møter med hund og eier i løpet av hundens liv, om ikke annet så i hvert fall til vaksinering. 

Rødhette&Ulven:

Bergljot:

 

Jeg ble ikke mindre forvirret av dette, skal jeg være ærlig. :-) Det er et fåtall i det store oppdrettergapet som operer med slike lovnader og de fleste er rettet mot brukshunder? Mye fordi disse hundene har et reelt bruksområde, tenker jeg. Så for de fleste, hvermannsen, er pengene(som jeg hintet til) borte og har forsterket avlsarbeidet allerede når de byttet hånd, uavhengig av kvaliteten på hund og oppdrett.  

Jeg prøver igjen å være tydelig: Hvis du mottar stadige klager og valpene du har produsert blir avlivet en etter en er det kanskje et nokså sterkt incentiv til å revurdere avlsmaterialet? (Da tatt i betraktning at de færreste av oss støtter opp om, og handler fra, rene valpefabrikker hvor oppdretterne bare bryr seg om pengene) Hvis man er like blid selv om man sliter ræva av seg i åresvis for å få en hund som man tør ha med seg ut blant folk, er man ganske langt unna, som valpekjøper, å påvirke avlen i positiv retning. Og hvorfor skal oppdretterne bry seg da?? 

Vel, jeg er av den formening at man kan være seg bevisst sitt ansvar som valpekjøper og hundeeier, og samtidig påvirke oppdrettere. For ikke å snakke om at det faktisk er avl og ikke matte vi snakker om. Det er ikke noe utregning som kan gjøres og vips så har man et gitt utfall, det er levende vesen som blir påvirket av sin genetikk, men også sitt miljø og den fostring hunden blir utsatt for. Og i noen tilfeller så blir ikke en gang 1+1=2 i avlens verden. Ikke rent sjelden heller ;-)

Eldste her kommer fra en oppdretter som selvfølgelig hadde tatt henne tilbake om det var behov. Men hvorfor skal hun det? Hun vet at det var utfordringer for oss. Men hunden har det bra hos meg. Jeg vil ha hunden. Hvor mye mer trenger man egentlig?

Bergljot:

 

Vel, jeg er av den formening at man kan være seg bevisst sitt ansvar som valpekjøper og hundeeier, og samtidig påvirke oppdrettere. For ikke å snakke om at det faktisk er avl og ikke matte vi snakker om. Det er ikke noe utregning som kan gjøres og vips så har man et gitt utfall, det er levende vesen som blir påvirket av sin genetikk, men også sitt miljø og den fostring hunden blir utsatt for. Og i noen tilfeller så blir ikke en gang 1+1=2 i avlens verden. Ikke rent sjelden heller ;-)

Hence denne tråden. Hvor temaet er hva man gjør med avvikene. Og hvilke konsekvenser ulike valg og perspektiver har. Det er evig mange nok som bare forholder seg til mikroperspektivet, jeg er glad for at det finnes noen få som tør ta til ordet for et makroperspektiv også.

Det beste er å ha flere tanker og hensyn i hodet samtidig, så blir evalueringen så bred og fullstendig som mulig. For mye eller for lite av alt er som kjent et onde. 

red: uff, nå er jeg lei av å se navnet mitt i denne tråden. Har stilt noen spørsmål som jeg gjerne skulle sett responsen på, men ellers skal jeg se å pakke meg vekk herfra. Har intet nytt å tilføye i hvert fall, så det blir bare mer av det samme. Skal ikke "plage dere" med mer av det. 

Rødhette&Ulven:

Bergljot:

 

Vel, jeg er av den formening at man kan være seg bevisst sitt ansvar som valpekjøper og hundeeier, og samtidig påvirke oppdrettere. For ikke å snakke om at det faktisk er avl og ikke matte vi snakker om. Det er ikke noe utregning som kan gjøres og vips så har man et gitt utfall, det er levende vesen som blir påvirket av sin genetikk, men også sitt miljø og den fostring hunden blir utsatt for. Og i noen tilfeller så blir ikke en gang 1+1=2 i avlens verden. Ikke rent sjelden heller ;-)

Hence denne tråden. Hvor temaet er hva man gjør med avvikene. Og hvilke konsekvenser ulike valg og perspektiver har. Det er evig mange nok som bare forholder seg til mikroperspektivet, jeg er glad for at det finnes noen få som tør ta til ordet for et makroperspektiv også.

Det beste er å ha flere tanker og hensyn i hodet samtidig, så blir evalueringen så bred og fullstendig som mulig. For mye eller for lite av alt er som kjent et onde. 

 

red: uff, nå er jeg lei av å se navnet mitt i denne tråden. Har stilt noen spørsmål som jeg gjerne skulle sett responsen på, men ellers skal jeg se å pakke meg vekk herfra. Har intet nytt å tilføye i hvert fall, så det blir bare mer av det samme. Skal ikke "plage dere" med mer av det. 

Bare plag i vei, synes den siste delen av tråden her er fruktbar jeg :-) Men jeg tror og håper at det ikke nødvendigvis er sånn at makroperspektivet kun har et utfall, og viser til en saliggjørende løsning. Oppdretter trenger vel strengt tatt ikke å få hunden i retur for å skjønne tegningen? Man trenger heller ikke å avlive så lenge man kan sørge for hundens ve og vel, og det foregår på en måte som ikke er til skade for andre på noen måte?(her kan man tolke "skade" ganske vidt) 

Det er jo jeg som tar valget å begi meg inn i hundelivets verden, med all dens usikkerhet i forhold til hva man får og ikke får. Det er et sjansespill og det vet jeg. Samtidig påtar jeg meg et ansvar for et annet vesens ve og vel. Det er også en del av kaka. Synes jeg.

Pelskåpa:

yurij:

Jeg sier det igjen jeg : Vil man gjøre noe med avlen så er første bud å engasjere seg i raseklubbene sine. Komme seg inn i styret for sin rase også jobbe   aktivt der for div tester av avlsdyrene. Men man må engasjere seg. Ikke bare skrive om det her inne dersom man oppfatter det som et stort problem at avlen er på vei i helt feil retning!  

 

. Og ingen har sagt noe om BARE å skrive om ting på canis. 

Det var jo veldig konkret :)) Ingen som forteller om noe aktivt engasjement heller..... Hadde vært moro å lese om i såfall,i stedenfor masse meninger om andres hundehold og grenser.

yurij:

Pelskåpa:

yurij:

Jeg sier det igjen jeg : Vil man gjøre noe med avlen så er første bud å engasjere seg i raseklubbene sine. Komme seg inn i styret for sin rase også jobbe   aktivt der for div tester av avlsdyrene. Men man må engasjere seg. Ikke bare skrive om det her inne dersom man oppfatter det som et stort problem at avlen er på vei i helt feil retning!  

 

. Og ingen har sagt noe om BARE å skrive om ting på canis. 

Det var jo veldig konkret :)) Ingen som forteller om noe aktivt engasjement heller..... Hadde vært moro å lese om i såfall,i stedenfor masse meninger om andres hundehold og grenser.

Nå var ikke dette til meg, men jeg kan vel svare lell:)  Det ER ikke lett å komme med tanker om mentalitet og avl i klubbene. Jo - alle er enige, men ingen har noe lyst til å gjøre grep. Da hjelper det liksom ikke å sitte å rope i skogen:) Men man kan jo ikke gi seg fordet, da;-)

Aktive engasjement, og konkret hva man gjør, er heller ikke noe å smøre ut på div.fora...

yurij:

Pelskåpa:

yurij:

Jeg sier det igjen jeg : Vil man gjøre noe med avlen så er første bud å engasjere seg i raseklubbene sine. Komme seg inn i styret for sin rase også jobbe   aktivt der for div tester av avlsdyrene. Men man må engasjere seg. Ikke bare skrive om det her inne dersom man oppfatter det som et stort problem at avlen er på vei i helt feil retning!  

 

. Og ingen har sagt noe om BARE å skrive om ting på canis. 

Det var jo veldig konkret :)) Ingen som forteller om noe aktivt engasjement heller..... Hadde vært moro å lese om i såfall,i stedenfor masse meninger om andres hundehold og grenser.

Og når man ser hvor sterke følelser som er knyttet til temaet, er det kanskje slik, at de som evt er engasjert i styre og stell rundt omkring, ikke har lyst til å flagge det her?

Bergljot:

Bare plag i vei, synes den siste delen av tråden her er fruktbar jeg :-) Men jeg tror og håper at det ikke nødvendigvis er sånn at makroperspektivet kun har et utfall, og viser til en saliggjørende løsning. Oppdretter trenger vel strengt tatt ikke å få hunden i retur for å skjønne tegningen? Man trenger heller ikke å avlive så lenge man kan sørge for hundens ve og vel, og det foregår på en måte som ikke er til skade for andre på noen måte?(her kan man tolke "skade" ganske vidt) 

Det er jo jeg som tar valget å begi meg inn i hundelivets verden, med all dens usikkerhet i forhold til hva man får og ikke får. Det er et sjansespill og det vet jeg. Samtidig påtar jeg meg et ansvar for et annet vesens ve og vel. Det er også en del av kaka. Synes jeg.

saligheta er nok ikke innenfor vår rekkevidde å (be)dømme.

Det er vel dette med at det skal være bingo å kjøpe rasehund jeg ikke helt aksepterer. At det er litt mer bingo med en gatemix er nå greit nok, der vet man ikke hva man kan forvente. Men jeg mener det er legitimt å stille med visse forventninger når jeg kjøper hund etter planlagte parringer og etter evaluerte foreldredyr og slekt forøvrig. Det er også derfor jeg oppfatter oppdrettere som sier de kun selger selskapshunder (av bruksraser) som useriøse (les:lite kritiske til egen avl), for å dra et eksempel. 

sånn. Natta :)

Angelcharm:

yurij:

Pelskåpa:

yurij:

Jeg sier det igjen jeg : Vil man gjøre noe med avlen så er første bud å engasjere seg i raseklubbene sine. Komme seg inn i styret for sin rase også jobbe   aktivt der for div tester av avlsdyrene. Men man må engasjere seg. Ikke bare skrive om det her inne dersom man oppfatter det som et stort problem at avlen er på vei i helt feil retning!  

 

. Og ingen har sagt noe om BARE å skrive om ting på canis. 

Det var jo veldig konkret :)) Ingen som forteller om noe aktivt engasjement heller..... Hadde vært moro å lese om i såfall,i stedenfor masse meninger om andres hundehold og grenser.

Men nå er det sånn, at ikke alle har lyst,mulighet eller tid, til å engasjere seg i raseklubber..og årsakene til det kan være mange. Men det er da heldigvis lov å diskutere og ha meninger om noe allikevel? Og det man tenker og mener blir da ikke mindre verdt, selv om man ikke sitter i styret i raseklubben :)

Og når man ser hvor sterke følelser som er knyttet til temaet, er det kanskje slik, at de som evt er engasjert i styre og stell rundt omkring, ikke har lyst til å flagge det her?

De burde jo flagge her,for å opplyse om arbeidet som legges ned. Og neida,ingen meninger er mindre verd selv om man ikke sitter i styret noen vei,men VIL en gjøre noe med avlen så må man engasjere seg.

Tammymor:

Jeg tror jammen meg jeg må ta meg en pause snart,for jeg blir så fedd upp av enkelte. Samt deres holdninger! Klikker meg  her,og klikker meg der. Jommen sa jeg smør! All ære til de som tar bikkjene sine på alvor,og som kan vise at tålmodighet og kjærlighet er det viktigste. Når alt kommer til alt. Andre her inne,får ikke fult den æren. fra meg! God sommer...tror jeg.. i alle fall til bikkjene!

Helt enig i det du skriver. Nå har man fått beskjed om å holde seg unna tråden hvis man "ikke henger med i svingene". Enkelte sitter jamen godt på sin høye hest.

Det er vel mulig at skoen trykker litt fordi man kanskje etter div sider har innsett av de som ikke er enige, ikke er uforstandige eller vrange, men at enkelte faktisk har ett annet syn på hundens egenverdi og står for det.

yurij:

 

Og når man ser hvor sterke følelser som er knyttet til temaet, er det kanskje slik, at de som evt er engasjert i styre og stell rundt omkring, ikke har lyst til å flagge det her?

 

 

De burde jo flagge her,for å opplyse om arbeidet som legges ned.

Med alle respekt, jeg tror nok det engasjementet de fleste viser her stopper i det innlegget er postet på canis.

Amatør.:

yurij:

 

Og når man ser hvor sterke følelser som er knyttet til temaet, er det kanskje slik, at de som evt er engasjert i styre og stell rundt omkring, ikke har lyst til å flagge det her?

 

 

De burde jo flagge her,for å opplyse om arbeidet som legges ned.

 

Med alle respekt, jeg tror nok det engasjementet de fleste viser her stopper i det innlegget er postet på canis.

Det var det jeg ville frem til Om ikke de fleste så ihvertfall endel...