Pelskåpa:

Hundeverdenen er ikke som canis. Canis er bare en forsvinnende liten del av hva som er uttrykk for hundeholdet i Norge. 

 

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del. 

 

Canis er summen av alle medlemmene og vi som skriver der. Og er som sådan også en del av "hundeverdenen" enten vi liker det eller ikke.

Så lurer jeg på hvem VI er som må fornuften på banen? Er VI enig om at det faktisk er sånn som du hevder da?

Jeg synes det er litt betenkelig at man skal vurdere normaliteten for andre mennesker og dyr. Det som synes uoverkommelig og bortkastet for noen er nærmest en selvfølge for andre. Og vi har forskjellige forhold til kjæledyrene våre, og hva i synes er ett akseptabelt hundehold.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

Hundeverdenen er ikke som canis. Canis er bare en forsvinnende liten del av hva som er uttrykk for hundeholdet i Norge. 

 

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del. 

 

 

 

Canis er summen av alle medlemmene og vi som skriver der. Og er som sådan også en del av "hundeverdenen" enten vi liker det eller ikke.

Så lurer jeg på hvem VI er som må fornuften på banen? Er VI enig om at det faktisk er sånn som du hevder da?

Jeg synes det er litt betenkelig at man skal vurdere normaliteten for andre mennesker og dyr. Det som synes uoverkommelig og bortkastet for noen er nærmest en selvfølge for andre. Og vi har forskjellige forhold til kjæledyrene våre, og hva i synes er ett akseptabelt hundehold.

 

"Vi" et bare en skriveform. "Vi" er de som definerer seg inn selv. "Vi" kan representere det jeg og mine venner IRL mener - for der er "vi" ganske enige.

Normalitetesbegrepet er vidt. Jeg beskriver MINE tanker rundt det og hvor MINE grenser går. Det er vel poenget i enhver diskusjon/debatt skulle jeg tro. Å skulle favne alle i et utsagn går ikke, og favner man alle så blir det heller ingen diskusjon. 

Pelskåpa:

Å skulle favne alle i et utsagn går ikke, og favner man alle så blir det heller ingen diskusjon. 

Synes så tydelig det lignet veldig på noe sånt, jeg.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

Å skulle favne alle i et utsagn går ikke, og favner man alle så blir det heller ingen diskusjon. 

 

 

Synes så tydelig det lignet veldig på noe sånt, jeg.

Det var det med HVORDAN man leser da. 

Pelskåpa:

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

Å skulle favne alle i et utsagn går ikke, og favner man alle så blir det heller ingen diskusjon. 

 

 

Synes så tydelig det lignet veldig på noe sånt, jeg.

Det var det med HVORDAN man leser da. 

JADA. Men det er ikke alltid sånn at dersom man ikke er enig med dere, så leser man som fanden leser bibelen. Man er rett og slett ikke enig. See?

I dagens bruk-og-og-kast-samfunn vil jeg faktisk tro at det er større problem at hunder bli avlivet etter lavterskelprinsippet enten det gjelder "allergi" eller "adferdsproblemer", enn at noen bruker masse energi på enkelte hunder som andre synes er bortkasta.

Spes nå i ferietider og rent generelt er alle opptatt av quick-fixes. Jeg tror det er lengre mellom de som engasjerer seg for mye.

Pelskåpa:

 

 

 

 Hundemiljøene bør nå jobbe med å plukke ut alle med dårlig adferd, og nekte dem brukt i godkjent avl. Hvordan blir en annen sak - men det kan neppe være umulig å utforme afderdstester som alle avlsdyr må ha godkjent, for eksempel. 

Jeg har min grense, du har din. Hvem av oss har rett? A har en hund med dårlig mentalitet, men som er skjermet og trent slik at det ikke er noe problem. Denne hunden har mao ingen dårlige adferder, men bør likevel ikke avles på. Hvem skal avgjøre det? Og hva med de med dårlige adferder? Min har det, hun er litt frynsete og kan gjøre ganske kraftige utfall mot folk. Vi har ikke tatt en FA enda, men hun gjorde en riktig god MH. Så jeg tipper hun vil bestå en FA også. Rottweilerklubben har bestått FA som avlskriterie - så min ville fint kunne brukes i avl. Er det ok? På tross av de dårlige adferdene? Mentaliteten hennes er i følge testene god nok. 

Jeg er jo av den oppfatning at min hunds uønskede adferd ikke går utover hennes livskvalitet. Men det er jo ikke tvil om at det til en viss grad går utover min livskvalitet. Dvs. at det setter noen begrensninger på hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg rusler ikke en tur på Grønland eller Karl Johan med henne. En annen eier ville kanskje bare gått tur når ingen andre er ute, mens jeg gir f.... og får henne med meg til vanlige tider. Bryr meg filla om utfallene og har lært meg noen triks som gjør at vi kommer helskinnet gjennom, bare med litt tidvis frynsete selvfølelse. MIN mening er jo at hun har det helt fint og at det ikke stikker så dypt. Men ville du vært enig - om du eide hunden? Det vet vi jo ikke. 

Det koker jo ned til hva den enkelte eier har som grense. Mange her inne hevder jo at "et glefs - så er det over og ut". Mens andre skjermer og har kontroll og kommer gjennom tilværelsen greit selv om hunden ikke er helt til å stole på. 

Vi kan diskutere dette temaet til vi ser mannen med ljåen. Men vi kommer aldri bort i fra det faktum at det er MINE grenser som teller, fordi det er MIN hund. Først den dagen hunden eventuelt gjør skade på ANDRE, kommer samfunnet inn med SINE grenser. Ev. om hunden lider slik at myndighetene blir koblet inn med påstand av dårlig dyrevelferd. 

Amatør.:

 

 

I dagens bruk-og-og-kast-samfunn vil jeg faktisk tro at det er større problem at hunder bli avlivet etter lavterskelprinsippet enten det gjelder "allergi" eller "adferdsproblemer", enn at noen bruker masse energi på enkelte hunder som andre synes er bortkasta.

Spes nå i ferietider og rent generelt er alle opptatt av quick-fixes. Jeg tror det er lengre mellom de som engasjerer seg for mye.

Normanna:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

 Hundemiljøene bør nå jobbe med å plukke ut alle med dårlig adferd, og nekte dem brukt i godkjent avl. Hvordan blir en annen sak - men det kan neppe være umulig å utforme afderdstester som alle avlsdyr må ha godkjent, for eksempel. 

 

Beklager at jeg flisespikker, men bør vi luke ut alle med dårlig ADFERD? Uansett hvorfor de har fått denne adferden? Jeg er enig i at det er en viktig diskusjon, men jeg synes jo at det hører med i diskusjonen å peke på utfordringene og farene.

 

Jeg har min grense, du har din. Hvem av oss har rett? A har en hund med dårlig mentalitet, men som er skjermet og trent slik at det ikke er noe problem. Denne hunden har mao ingen dårlige adferder, men bør likevel ikke avles på. Hvem skal avgjøre det? Og hva med de med dårlige adferder? Min har det, hun er litt frynsete og kan gjøre ganske kraftige utfall mot folk. Vi har ikke tatt en FA enda, men hun gjorde en riktig god MH. Så jeg tipper hun vil bestå en FA også. Rottweilerklubben har bestått FA som avlskriterie - så min ville fint kunne brukes i avl. Er det ok? På tross av de dårlige adferdene? Mentaliteten hennes er i følge testene god nok. 

Jeg er jo av den oppfatning at min hunds uønskede adferd ikke går utover hennes livskvalitet. Men det er jo ikke tvil om at det til en viss grad går utover min livskvalitet. Dvs. at det setter noen begrensninger på hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg rusler ikke en tur på Grønland eller Karl Johan med henne. En annen eier ville kanskje bare gått tur når ingen andre er ute, mens jeg gir f.... og får henne med meg til vanlige tider. Bryr meg filla om utfallene og har lært meg noen triks som gjør at vi kommer helskinnet gjennom, bare med litt tidvis frynsete selvfølelse. MIN mening er jo at hun har det helt fint og at det ikke stikker så dypt. Men ville du vært enig - om du eide hunden? Det vet vi jo ikke. 

Det koker jo ned til hva den enkelte eier har som grense. Mange her inne hevder jo at "et glefs - så er det over og ut". Mens andre skjermer og har kontroll og kommer gjennom tilværelsen greit selv om hunden ikke er helt til å stole på. 

Vi kan diskutere dette temaet til vi ser mannen med ljåen. Men vi kommer aldri bort i fra det faktum at det er MINE grenser som teller, fordi det er MIN hund. Først den dagen hunden eventuelt gjør skade på ANDRE, kommer samfunnet inn med SINE grenser. Ev. om hunden lider slik at myndighetene blir koblet inn med påstand av dårlig dyrevelferd. 

Ikke ofte jeg er enig med deg,Normanna. Men her synes jeg du har et poeng.samt noen refleksjoner noen og en hver burde tenke på.

Normanna:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

 Hundemiljøene bør nå jobbe med å plukke ut alle med dårlig adferd, og nekte dem brukt i godkjent avl. Hvordan blir en annen sak - men det kan neppe være umulig å utforme afderdstester som alle avlsdyr må ha godkjent, for eksempel. 

 

Beklager at jeg flisespikker, men bør vi luke ut alle med dårlig ADFERD? Uansett hvorfor de har fått denne adferden? Jeg er enig i at det er en viktig diskusjon, men jeg synes jo at det hører med i diskusjonen å peke på utfordringene og farene.

"Alle" kan diskuteres. Hva man definerer som "dårlig adferd" og ev "dårlig nok adferd" må vel først avklares. Og jo - i enhver diskusjon hører pro aut contra. Og jeg sier ikke at jeg har "svaret". Jeg setter en problemstilling på agendaen og noen ord om hva jeg mener rundt dette. Detaljene får man uansett ikke med, og alle eventualiteter er heller ikke mulig å dekke over i et slikt innlegg. 

Og vedr hva man opplever, som argument: MIN vetrinær mener det motsatte: At altfor mange lever med tildels store adferdsforstyrrelser og kommer inn under kategorien "risiko for omgivelsene" uten at eier vil innse det selv. Så der også er det nok ulike erfaringer ute og går. Og holdninger sikkert også. 

Og jeg har ingen jeg kjenner som avliver eller har avlivet som lettvint løsning, og jeg har de fleste hundevenner antallsmessig utenfor "canis-miljøet". Men mange med motsatt "problem": hundene holdes i live altfor lenge, noe de som jeg - innså i ettertid de gangene dette hendte. 

Pelskåpa:

 

 

 

 Hundemiljøene bør nå jobbe med å plukke ut alle med dårlig adferd, og nekte dem brukt i godkjent avl. Hvordan blir en annen sak - men det kan neppe være umulig å utforme afderdstester som alle avlsdyr må ha godkjent, for eksempel. 

 

 Hva om adferden er tillært og ikke genetisk arvet. ER det ikke sånn at adferd kan påvirkes alerede i mors liv, eller rett etter eller under fødsel. ER vel forsket på at om en hund ligger vedsiden av et død hund i mors liv så kan dette påvirke hunden videre.

Ja, jeg hadde en labradorblanding for noen år siden som jeg kjøpte på finn, som nok noen hadde luket ut jfr denne tråden.

Hun hadde fryktaggresjon mot barn utenom familien, og det var ikke greit i ett hus med unger på besøk stadig vekk. Jeg jobbet med henne i ca 6 mndr, men det satt dypt og vi var nok desverre ikke den rette familien for henne. Hun hadde masse issues som forrige eier ikke hadde fortalt om, men denne frykten for barn gjorde at jeg etter nøye vurdering valgte å betale en omplasseringsvirksomhet for å ta henne inn til vurdering. Der var hun i ytterligere tre mndr før hun  fikk ett egnet permanent hjem.

Det gikk altså med nesten ett år, noen tusen kr og en haug bekymringer for å gi denne hunden ett bedre liv. Men det var det etter min vurdering verdt. Hun har forhåpentligvis minst 10 gode år foran seg, og da blir uttrykket "en død hund lider ikke" litt platt for meg. Nei, hun hadde ikke lidd om hun hadde dødd. Men tanken på at hun lever ett godt liv nå er da langt å foretrekke. I alle fall for hunden.

Fra startinnlegget:

            

Pelskåpa:

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del.

Og nå kommer:

Pelskåpa:

Og jeg sier ikke at jeg har "svaret".

Amatør.:

 

 

Fra startinnlegget:

            

Pelskåpa:

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del.

Og nå kommer:

Pelskåpa:

Og jeg sier ikke at jeg har "svaret".

 

 

 

Red; Det går mye i hva som gagner oss tobeinte her.

Tolk det som du vil. Jeg gir opp å komme over den språkbarriæren som tydelig eksisterer her. 

Normanna:

Pelskåpa:

 

 

 

 Hundemiljøene bør nå jobbe med å plukke ut alle med dårlig adferd, og nekte dem brukt i godkjent avl. Hvordan blir en annen sak - men det kan neppe være umulig å utforme afderdstester som alle avlsdyr må ha godkjent, for eksempel. 

Beklager at jeg flisespikker, men bør vi luke ut alle med dårlig ADFERD? Uansett hvorfor de har fått denne adferden? Jeg er enig i at det er en viktig diskusjon, men jeg synes jo at det hører med i diskusjonen å peke på utfordringene og farene.

Jeg har min grense, du har din. Hvem av oss har rett? A har en hund med dårlig mentalitet, men som er skjermet og trent slik at det ikke er noe problem. Denne hunden har mao ingen dårlige adferder, men bør likevel ikke avles på. Hvem skal avgjøre det? Og hva med de med dårlige adferder? Min har det, hun er litt frynsete og kan gjøre ganske kraftige utfall mot folk. Vi har ikke tatt en FA enda, men hun gjorde en riktig god MH. Så jeg tipper hun vil bestå en FA også. Rottweilerklubben har bestått FA som avlskriterie - så min ville fint kunne brukes i avl. Er det ok? På tross av de dårlige adferdene? Mentaliteten hennes er i følge testene god nok. 

Jeg er jo av den oppfatning at min hunds uønskede adferd ikke går utover hennes livskvalitet. Men det er jo ikke tvil om at det til en viss grad går utover min livskvalitet. Dvs. at det setter noen begrensninger på hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg rusler ikke en tur på Grønland eller Karl Johan med henne. En annen eier ville kanskje bare gått tur når ingen andre er ute, mens jeg gir f.... og får henne med meg til vanlige tider. Bryr meg filla om utfallene og har lært meg noen triks som gjør at vi kommer helskinnet gjennom, bare med litt tidvis frynsete selvfølelse. MIN mening er jo at hun har det helt fint og at det ikke stikker så dypt. Men ville du vært enig - om du eide hunden? Det vet vi jo ikke. 

Det koker jo ned til hva den enkelte eier har som grense. Mange her inne hevder jo at "et glefs - så er det over og ut". Mens andre skjermer og har kontroll og kommer gjennom tilværelsen greit selv om hunden ikke er helt til å stole på. 

Vi kan diskutere dette temaet til vi ser mannen med ljåen. Men vi kommer aldri bort i fra det faktum at det er MINE grenser som teller, fordi det er MIN hund. Først den dagen hunden eventuelt gjør skade på ANDRE, kommer samfunnet inn med SINE grenser. Ev. om hunden lider slik at myndighetene blir koblet inn med påstand av dårlig dyrevelferd. 

Deretter handler det ikke om atferd som krever tilrettelegging, men som fra eiers side oppleves som ok. Men om hunder som på tross av tilrettelegging, faktisk ikke har det bra mentalt. Og også om behandling for hunder, med svært dårlige prognoser rent fysisk sett. Men hvor man ser at eier fortsetter med forsøk på tilrettelegging, eller behandling, på tross av at det kanskje ikke er til beste for hunden?

De problemene du beskriver med berta di, kommer ikke i  den kategorien for min del. Fordi dere gjennom trening ser forbedring, og tildels store forbedringer over tid? Men hva med alle dem, som bare er sånn? De som ikke blir bedre... ihvertfall ikke nevneverdig. Er det ok å bare fortsette å tilrettelegge, eller behandle.. så lenge eier syns det går noenlunde greit?

Amatør.:

JADA. Men det er ikke alltid sånn at dersom man ikke er enig med dere, så leser man som fanden leser bibelen. Man er rett og slett ikke enig. See?

I dagens bruk-og-og-kast-samfunn vil jeg faktisk tro at det er større problem at hunder bli avlivet etter lavterskelprinsippet enten det gjelder "allergi" eller "adferdsproblemer", enn at noen bruker masse energi på enkelte hunder som andre synes er bortkasta.

Spes nå i ferietider og rent generelt er alle opptatt av quick-fixes. Jeg tror det er lengre mellom de som engasjerer seg for mye.

Min påstand er at disse to variantene jeg nevner på en måte nærmest er "søskenbarn" å regne, nemlig en manglende evne til å se og ta sitt ansvar som hundeeier. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men det får så være. Hva denne manglende evnen kommer av er en annen diskusjon:)

Pelskåpa:

 

Amatør.:

 

 

 

Fra startinnlegget:

            

Pelskåpa:

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del.

Og nå kommer:

Pelskåpa:

Og jeg sier ikke at jeg har "svaret".

 

 

 

Red; Det går mye i hva som gagner oss tobeinte her.

 

 

Tolk det som du vil. Jeg gir opp å komme over den språkbarriæren som tydelig eksisterer her. 

Ja jeg tolker det som beskrevet. Veldig rart at enhver uenighet blir satt på kontoen for at man snakker forbi hverandre og ikke vil forstå. Det er helt feil i dette tilfellet, etter min mening.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

 

Amatør.:

 

 

 

Fra startinnlegget:

            

Pelskåpa:

Så jeg syns "hunde-trendene" har svinget for langt. Nå må vi få fornuften inn på banen igjen. Hvilket IKKE betyr at vi skal ta ibruk aversiver osv. Dette dreier seg om å bli mer kritisk til hva slags hundepopulasjon vi vil ha - både NÅ og på sikt. Og da må vi plukke bort en del.

Og nå kommer:

Pelskåpa:

Og jeg sier ikke at jeg har "svaret".

 

 

 

Red; Det går mye i hva som gagner oss tobeinte her.

 

 

Tolk det som du vil. Jeg gir opp å komme over den språkbarriæren som tydelig eksisterer her. 

 

 

Ja jeg tolker det som beskrevet. Veldig rart at enhver uenighet blir satt på kontoen for at man snakker forbi hverandre og ikke vil forstå. Det er helt feil i dette tilfellet, etter min mening.

Det er ikke din UENIGHET som gjør at jeg tolker dette dithen. Det er hva du legger i det jeg skriver. Da ser jeg jo at jeg ikke har fått frem hva jeg mener, utfra din tolkning av HVA jeg mener. 

Så enten forklarer jeg meg veldig dårlig, ellers så misforstår du fordi du har et helt annet "språk" eller setter det jeg sier i en helt annen kontekst enn det jeg selv gjør. 

Pelskåpa:

 

 

 

Så enten forklarer jeg meg veldig dårlig, ellers så misforstår du fordi du har et helt annet "språk" eller setter det jeg sier i en helt annen kontekst enn det jeg selv gjør. 

Nei, tror ikke det.

Jerko:

 

 

 

Min påstand er at disse to variantene jeg nevner på en måte nærmest er "søskenbarn" å regne, nemlig en manglende evne til å se og ta sitt ansvar som hundeeier. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men det får så være. Hva denne manglende evnen kommer av er en annen diskusjon:)

Ja. Akkurat det er vel åpenbart.

EOD.

Red; Man har jo alltids FB. ;)))))

Amatør.:

Jerko:

 

 

 

Min påstand er at disse to variantene jeg nevner på en måte nærmest er "søskenbarn" å regne, nemlig en manglende evne til å se og ta sitt ansvar som hundeeier. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men det får så være. Hva denne manglende evnen kommer av er en annen diskusjon:)

Ja. Akkurat det er vel åpenbart.

Nå har jeg bare skummet igjennom denne tråden. Jeg forstår både PK,og alle dere andre. Men som Amatør sier,det går mye i hva som gagner oss mennesker, Hva vi tolererer,og kan klare med. Hund skal være til glede. Men,,det er mye og meget man kan jobbe med. Hvis man har vilje og kjærlighet til det. Selv om det kan koste.

Er det ikke håp,elller et snev av fremgang,så må man vurdere det. En hund som er konstant engstelig og redd for alt og alle,har det ikke bra. Men vi har alle ulike preferanser om hvor mye arbeid vi kan /vil legge i dette. Noen har ikke denne tålmodigheten,noen har det. Der er vi mennesker ulike hvor mye arbeid vi er villige til å jobbe med dette.

Jeg kjenner hundeeiere som avliver ,fordi ikke bikkja/bikkjene passer inn i hverdagen etter hvert. Der små ting som kunne ha gjort at disse hundene til slutt hadde fått et bra liv. men tålmodigheten har manglet. Og så kjenner jeg hundefolk som har prøv ALT,men som likevell hadde måttet resignere. Til det beste for hunden.

Vi mennesker er så ulike,hva vi aksepterer og ikke. Så ingen kan gi noe fasit-svar.

Jeg overtok frivillig en hund som hadde sine issuer,uten å komme nærmere inn på det. Men en stund var jeg redd han. Rett og slett, Jeg fikk ikke opplyst fra forrige eier om HVORFOR. Men ..jeg er seig..veldig seig..og jeg ville bare lære han å kjenne.

Alternativet var: enten gi han tilbake,eller avlive. Ingen av disse alternativene falt i hjertet mitt. Jeg valgte å stå på,og la gutten få en sjanse, Og som ingen andre her inne vet: jeg har hatt mine nedturer. Så inn i granskauen! Jeg har grått og hatt mine søvnløse netter. Når man blir glefset etter,og knurret til for den minste ting,så vurderer man..

Men...jeg lot han få mange sjanser,jeg lot han få stole på meg,og jeg lot han få ta den tiden han trengte med å være trygg på meg. Og den tiden har gjort noe med oss begge. Større trygghet,og ei bikkje jeg tør og kose med.

Og som pr i dag bare er blitt en kosegutt som jeg har fått en spesielt forhold til.

Nå er muligens dette en solskinnshistorie,men jeg mener at alle hunder fortjener en,og mange flere sjanser. Før man går til det skrittet og bare avliver. Bruk og kast-metodene har jeg liten sans for. Det er tross alt levende vesner det er snakk om.

Jeg kjenner en sår og emmen følelse der bikkjer blir tatt av dage,fordi de ikke passer inn i hvermansens liv. Men..så skjønner jeg også at enkelte individer burde få slippe. Til det beste for dem selv. Døde hunder lider ikke,men for de som må ta det valget og avslutte det,kan lide lenge. Så alt i alt,så burde og skal man gjøre det som står i ens makt. Det er MITT syn.

skal jeg hjelpe dere litt, det er ingen som misforstår noe som helst her inne. En tolker bare det en leser slik at det passer med egne meninger, les holdninger. Altså en har en tilbøyelighet til å reagere på bestemte måter stilt overfor spesifikke situasjoner, hendelser etc.

Tammymor:

Jeg kjenner en sår og emmen følelse der bikkjer blir tatt av dage,fordi de ikke passer inn i hvermansens liv. Men..så skjønner jeg også at enkelte individer burde få slippe. Til det beste for dem selv. Døde hunder lider ikke,men for de som må ta det valget og avslutte det,kan lide lenge. Så alt i alt,så burde og skal man gjøre det som står i ens makt. Det er MITT syn.

Jerko:

 

Amatør.:

 

Jerko:

 

 

 

Min påstand er at disse to variantene jeg nevner på en måte nærmest er "søskenbarn" å regne, nemlig en manglende evne til å se og ta sitt ansvar som hundeeier. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men det får så være. Hva denne manglende evnen kommer av er en annen diskusjon:)

Ja. Akkurat det er vel åpenbart.

 

Ut fra essensen i denne tråden er ikke det spesielt åpenbart. Men nå er det forholdsvis sjelden en får noen åpenbaringer her inne da.

 

Synes det er litt småtrist at du sier at det er sjelden en får noen åpenbaringer her inne. Med et åpent sinn,og litt ydmykhet,så kan man tross alt lære litt..evt gå i tenkeboksen.. Tror mange her inne har litt godt av det,jeg-) Man har vel lett for og surre i sin egen boble-)

Tammymor:

Tror mange her inne har litt godt av det,jeg-) Man har vel lett for og surre i sin egen boble-)