syvendefar:

I så fall er jeg uenig med dere begge. Et stort forbruk/"gjennomtrekk" av hunder skyldes vel i de fleste tilfeller andre forhold enn mentale/fysiske brister hos hunden. I "min verden" registrerer jeg at dette er mer aktuelt blant aktive "hundesportere" av ulike kategorier enn blant "den alminnelige" hundeeier.

(Beklager mine fb-venner at jeg ikke satt lengre på hendene mine)

Jeg ser ikke noe galt i at en som skal godkjenne en tjenestehund for proffesjonelt bruk antakelig vil måtte lete litt etter den riktige hunden.  Eller at jegere omplasseres f eks en fuglehund som ikke tar stand, eller en harehund som ikke loser etc.  Det er ikke disse jeg har i tankene.

syvendefar:

 

Normanna:

jarvi:

 

Altså; jeg tror en del hunder avlives fordi det er beleilig av andre grunner enn det som "feiler" hunden.  Men at de skyver dette "problemet" foran seg, og bruker det som en forklaring og unskydning for seg selv og andre.

Jeg registrerer at enkelte hundeeiere har et stort forbruk / "gjennomtrekk" av hunder.  Er det slik at noen av oss har mer uflaks enn andre, eller er det noen som lett finner en god unnskyldning for å kvitte seg med en hund som kanskje ikke helt passer inn ?

Jarvi sier det jeg mener på brøkdelen av plassen jeg bruker :-)

I så fall er jeg uenig med dere begge. Et stort forbruk/"gjennomtrekk" av hunder skyldes vel i de fleste tilfeller andre forhold enn mentale/fysiske brister hos hunden. I "min verden" registrerer jeg at dette er mer aktuelt blant aktive "hundesportere" av ulike kategorier enn blant "den alminnelige" hundeeier.

 

(Beklager mine fb-venner at jeg ikke satt lengre på hendene mine)

Men om man har som grunnholdning at det er "bare en hund" så er det vel ikke så vanskelig å kvitte seg med hunder som ikke fungerer optimalt. 

Jeg skipper det lange sitatet fra lenger oppe.. fordi jeg egentlig bare vil presisere noe :)

Jeg er på ingen måte noen tilhenger av at avlivning skal være en lettvint måte å kvitte seg med en hund på. Og jeg er fullt klar over at det finnes endel hundeeiere i den kategorien også.

Mitt utgangspunkt i diskusjonenen var imidlertid den problemstillingen som ble lagt frem, nemlig at endel hunder holdes i live på tross av at de åpenbart har store plager, enten mentalt eller fysisk. Og det mener jeg fortsatt at det gjør.. uten at det gjør den andre enden av skalaen noe bedre. Men det er en annen problemstilling.

Du skriver i innlegget lenger opp " alt koker ned til hva eier er villig til å gjøre" og der er jeg ikke helt enig. For mange eiere er villig til å gjøre utrolig mye, fordi endel ikke forstår hvor mye hunden faktisk lider under tilstanden sin. Som jeg sa lenger opp, jeg snakker ikke om atferder som lar seg bedre gjennom trening. Men om atferder som følger hunden gjennom livet uansett hva man gjør. Hvor det er påkrevet med MYE tilrettelegging, for at den skal fungere noenlunde i hverdagen osv.

Så har man den andre enden av problemet, nemlig at endel eiere prøver så godt de kan å tilrettelegge, fordi de føler at det må man. Hvor omgivelsene legger press på, ift hva man bør og ikke bør gjøre. Og som ender opp med å slite ut både seg selv, familien og hunden.. Er det rett ovenfor noen av partene egentlig? Når vi snakker om en permanent tilstand?

Og ja, det er gråsoner, men om eier har prøvd det som står i sin makt, og man ikke ser noen endring..er det da rimelig å fortsette å be eier prøve? Liksom hunder er eiere ulike. Det som er lett som en plett for deg, eller meg, kan være vanskelig for andre. Er det ingen grenser for hvor lenge man skal fortsette å forsøke?

Jeg har vært i situasjonen ift fysisk sykdom. Og strakk meg antakelig lenger enn mange ville gjort i akkurat den situasjonen. Men jeg hadde ikke fortsatt , om jeg ikke hadde sett at det skjedde en endring i positiv retning- om ikke prognosene bedret seg radikalt. Fordi jeg mener det ikke ville vært fair mot hunden. Noen syns hunder i rullestol er super dyrevelferd, jeg gjør ikke det. Men jeg er samtidig fullt klar over, at for mange ville det ikke vært mulig med de tilretteleggingene jeg kunne gjøre over en periode...i mine øyne gjør det ikke dem til dårligere hundeeiere enn meg, de var bare ikke i den situasjonen at det var mulig...Da syns jeg avlivning er et fair valg.. for alle parter. Ja jeg syns til og med det er et ansvarlig valg.

Red: Presisering og presisering Fru Blom ;) Jeg kom så godt igang etter det første avsnittet ;)

Angelcharm:

For mange eiere er villig til å gjøre utrolig mye, fordi endel ikke forstår hvor mye hunden faktisk lider under tilstanden sin. Som jeg sa lenger opp, jeg snakker ikke om atferder som lar seg bedre gjennom trening. Men om atferder som følger hunden gjennom livet uansett hva man gjør. Hvor det er påkrevet med MYE tilrettelegging, for at den skal fungere noenlunde i hverdagen osv.

Av og til lurer jeg litt på om kanskje det er eier som lider mer pga hundens tilstand, enn hunden.. Og påstanden "det er bare en hund" har vel sjeldent kommet hunden til gode i kjølvannet av dette.

Misky:

Angelcharm:

For mange eiere er villig til å gjøre utrolig mye, fordi endel ikke forstår hvor mye hunden faktisk lider under tilstanden sin. Som jeg sa lenger opp, jeg snakker ikke om atferder som lar seg bedre gjennom trening. Men om atferder som følger hunden gjennom livet uansett hva man gjør. Hvor det er påkrevet med MYE tilrettelegging, for at den skal fungere noenlunde i hverdagen osv.

Av og til lurer jeg litt på om kanskje det er eier som lider mer pga hundens tilstand, enn hunden.. Og påstanden "det er bare en hund" har vel sjeldent kommet hunden til gode i kjølvannet av dette.

Red: Jeg mener tvert i mot at nettop fordi man skal ha respekt for hunder som individer, og ta dem på alvor, så er slike tema som dette også viktige å diskutere og reflektere over. Og som flere har sagt over her, det er ingen fasitsvar her.. men ting som man med fordel kan tenke igjennom.

Normanna:

 

syvendefar:

 

 

Normanna:

jarvi:

 

Altså; jeg tror en del hunder avlives fordi det er beleilig av andre grunner enn det som "feiler" hunden.  Men at de skyver dette "problemet" foran seg, og bruker det som en forklaring og unskydning for seg selv og andre.

Jeg registrerer at enkelte hundeeiere har et stort forbruk / "gjennomtrekk" av hunder.  Er det slik at noen av oss har mer uflaks enn andre, eller er det noen som lett finner en god unnskyldning for å kvitte seg med en hund som kanskje ikke helt passer inn ?

Jarvi sier det jeg mener på brøkdelen av plassen jeg bruker :-)

I så fall er jeg uenig med dere begge. Et stort forbruk/"gjennomtrekk" av hunder skyldes vel i de fleste tilfeller andre forhold enn mentale/fysiske brister hos hunden. I "min verden" registrerer jeg at dette er mer aktuelt blant aktive "hundesportere" av ulike kategorier enn blant "den alminnelige" hundeeier.

 

(Beklager mine fb-venner at jeg ikke satt lengre på hendene mine)

 

Det er vel årsaken til "forbruket / gjennomtrekket" som er poenget her. At man omplasserer en helt grei hund som viser seg å ikke fungere som den brukshunden den er ment for - og dermed kan leve et utmerket liv som familiehund - det er jo strålende.

 

Men om man har som grunnholdning at det er "bare en hund" så er det vel ikke så vanskelig å kvitte seg med hunder som ikke fungerer optimalt. 

Jeg kjenner ikke noen som har hund selv som har en slik grunnholdning. Men at noen har det, er nok tilfelle, og kanskje spesielt i miljøer der hunder er forventet å prestere for å ha egenverdi. Der hunder som ikke "holder mål" enten blir gjengangere på finn, ev avlives. Hva som er verst av de to siste kan man jo også diskutere....

Hvordan man tolker en annens situasjon sett utenfra er et annet aspekt ved dette igjen. For oftest så kjenner man ikke den hele og fulle historien bak andres valg. Og da er det ganske lett å komme med pekefinger og "moralske formaninger".

Pelskåpa:

Hvordan man tolker en annens situasjon sett utenfra er et annet aspekt ved dette igjen. For oftest så kjenner man ikke den hele og fulle historien bak andres valg. Og da er det ganske lett å komme med pekefinger og "moralske formaninger".

Ja du kan få sagt det.

Bergljot:

 

Pelskåpa:

 

Hvordan man tolker en annens situasjon sett utenfra er et annet aspekt ved dette igjen. For oftest så kjenner man ikke den hele og fulle historien bak andres valg. Og da er det ganske lett å komme med pekefinger og "moralske formaninger".

 

 

Ja du kan få sagt det.

Klarer du å lese noe horribelt ut av dette utsagnet også? I så fall er jeg imponert!

Pelskåpa:

Bergljot:

 

Pelskåpa:

 

Hvordan man tolker en annens situasjon sett utenfra er et annet aspekt ved dette igjen. For oftest så kjenner man ikke den hele og fulle historien bak andres valg. Og da er det ganske lett å komme med pekefinger og "moralske formaninger".

 

 

Ja du kan få sagt det.

Klarer du å lese noe horribelt ut av dette utsagnet også? I så fall er jeg imponert!

Nei, jeg syntes det var et flott utsagn. Som kanskje ikke var helt med i beregningen på første innlegg av denne tråden.

Bergljot:

 

Pelskåpa:

 

Bergljot:

 

 

Pelskåpa:

 

 

Hvordan man tolker en annens situasjon sett utenfra er et annet aspekt ved dette igjen. For oftest så kjenner man ikke den hele og fulle historien bak andres valg. Og da er det ganske lett å komme med pekefinger og "moralske formaninger".

 

 

 

 

Ja du kan få sagt det.

Klarer du å lese noe horribelt ut av dette utsagnet også? I så fall er jeg imponert!

 

 

Nei, jeg syntes det var et flott utsagn. Som kanskje ikke var helt med i beregningen på første innlegg av denne tråden.

Om jeg ikke SKREV det, i alt det andre, så ligger denne grunntanken bak alt. Også i det temaet jeg tok opp. For innsikt/ev mangel på sådan slår begge veger i denne problemstillingen.

Det viktigste er vel at den enkelte virkelig tenker gjennom og tar et valg utfra EGNE premisser og ikke fordi der er press fra ene eller andre i noen retning. Og at omgivelsene aksepterer det valget.

Angelcharm:

Jeg skipper det lange sitatet fra lenger oppe.. fordi jeg egentlig bare vil presisere noe :)

 

Noen avliver en gammel hund når den ikke lenger kan være med på fjelltur. Mens andre lar en hund som er stiv og halt leve videre. Og jeg kan vel strengt tatt ikke dømme verken den ene eller andre. Noen hunder HAR det faktisk bra i sin alderdom selv om de ikke lenger orker å gå noe særlig tur. Hunder som f.eks er veldig sosiale, og som har glede av daglig selskap av mange mennesker de setter pris på. Mens en hund hvis eneste virkelige glede har vært å løpe foran en slede, vil neppe trives under slike omstendigheter. Og det vet vel strengt tatt bare eier. 

Jeg er helt enig i at alle hunder ikke bør holdes i live. Men som nevnt, hva man tenker om dette handler vel om erfaring. Min erfaring er heller at hunder blir avlivet av for raskt, enn det motsatte. Jeg har til gode å treffe hunder som jeg tenker har dårlig livskvalitet pga gemytt / mentalitet. Selvfølgelig finnes de. Men her inne, som eksempel, synes jeg at jeg gjennom tiden har sett flere tråder der eier er ute etter sympati for å ønske å avlive en hund som etter min mening IKKE bør avlives, enn de tråder der eier holder i live en hund som etter mind mening BURDE avlives. 

Angelcharm:

Jeg mener tvert i mot at nettop fordi man skal ha respekt for hunder som individer, og ta dem på alvor, så er slike tema som dette også viktige å diskutere og reflektere over. Og som flere har sagt over her, det er ingen fasitsvar her.. men ting som man med fordel kan tenke igjennom.

Jeg er helt enig. Det er viktig å diskutere dette. Mitt ´problem´ med startinnlegget er vel at jeg kanskje opplever store deler av hundenorge på en litt annen måte. Tar man en titt på Finn har man f.eks selgere som ikke en gang kan stave rasen sin riktig, og uten tvil trenger ikke folk flest som vil ha hund noe stort mer enn et sterkt ønske om hund der og da - rasekunnskaper og refleksjon ift hva det vil si og ta vare på denne hunden i 10-15 år, OG oppdra den, er valgfritt. Og mange hunder får lide pga lite gjennomtenkte valg. Det er vel derfor jeg er større forkjemper av at folk lar være med å skaffe seg hund enn at de helt uten videre skal få bestemme når den skal dø når det ikke lenger passer inn i bildet slik de hadde tenkt. Bare se på tallene fra Dyrebeskyttelsen, dyr blir regelrett dumpet nå i ferien fordi de ikke passer inn. (Og avlivning kan være alt ifra dyrlege, til etterlatt i skogen, til drukna i vannet.) Det er jo ikke sikkert folk gidder å betale for en verdig avslutning?

Så er det kanskje noe som skurrer litt for meg når vi begir oss inn på når ´nok er nok´, spesielt i forhold til adferdsproblematikk. Adferd er jo på ingen måte helt statisk i en hunds liv. Det kan dukke opp situasjoner som uten tvil kan forandre hundens adferdsmønster senere i livet, f.eks hundeangrep osv. Da må man jo ta høyde for at ting ikke nødvendigvis bare vil forbli enkelt og overkommelig, det er nok heller normalen at man igjennom et hundehold føler seg både frustrert, utmattet og stresset til tider. Jeg føler fktisk mange ´glemmer´ dette i dagens samfunn, og det er en utrolig trist utvikling for hundene våre - som nærmest har blitt en forbruksvare.

Normanna:

Jeg er helt enig i at alle hunder ikke bør holdes i live. Men som nevnt, hva man tenker om dette handler vel om erfaring. Min erfaring er heller at hunder blir avlivet av for raskt, enn det motsatte. Jeg har til gode å treffe hunder som jeg tenker har dårlig livskvalitet pga gemytt / mentalitet. Selvfølgelig finnes de. Men her inne, som eksempel, synes jeg at jeg gjennom tiden har sett flere tråder der eier er ute etter sympati for å ønske å avlive en hund som etter min mening IKKE bør avlives, enn de tråder der eier holder i live en hund som etter mind mening BURDE avlives. 

Forøvrig har det vært noen, kanskje ikke mange, men noen, tråder her inne. Hvor eier forklarer at har prøvd alt, ut i fra hva de rår over av ressurser. Hvor de er langt over grensen til fortvilelse og desperasjon ift mentale problemer hos hunden, de rett og slett ikke rår med. De trenger bare denne siste lille bekreftelsen på at valget de egentlig har tatt er greit, fordi de tross alt er glad i denne hunden, og sliter med samvittigheten..på tross av at hverdagen er i ferd med å gå i oppløsning for både hund og eier. Og enda fortsetter folk å komme med temmelig bydende råd om omplassering, kurs osv. Nærmest som anklager over at eier har gitt opp. Det blir ikke bare den juridiske retten det dreier seg om, men også om det moralske valget. Det mener jeg blir feil. Det er fint å vise at det finnes muligheter, men det er ikke alltid det er muligheter igjen, ift hverken hund eller eiers situasjon. Og det må være lov til å si høyt, uten at man skal måtte gå moralsk canossagang? Noen ganger er det bare ikke mer å hente...Ikke alle kan, eller skal, reddes for enhver pris. Fordi prisen i endel tilfeller blir alt for høy for alle involverte.

Misky:

Angelcharm:

Jeg mener tvert i mot at nettop fordi man skal ha respekt for hunder som individer, og ta dem på alvor, så er slike tema som dette også viktige å diskutere og reflektere over. Og som flere har sagt over her, det er ingen fasitsvar her.. men ting som man med fordel kan tenke igjennom.

Jeg er helt enig. Det er viktig å diskutere dette. Mitt ´problem´ med startinnlegget er vel at jeg kanskje opplever store deler av hundenorge på en litt annen måte. Tar man en titt på Finn har man f.eks selgere som ikke en gang kan stave rasen sin riktig, og uten tvil trenger ikke folk flest som vil ha hund noe stort mer enn et sterkt ønske om hund der og da - rasekunnskaper og refleksjon ift hva det vil si og  ta vare på denne hunden i 10-15 år, OG oppdra den, er valgfritt. Og mange hunder får lide pga lite gjennomtenkte valg. Det er vel derfor jeg er større forkjemper av at folk lar være med å skaffe seg hund enn at de helt uten videre skal få bestemme når den skal dø når det ikke lenger passer inn i bildet slik de hadde tenkt. Bare se på tallene fra Dyrebeskyttelsen, dyr blir regelrett dumpet nå i ferien fordi de ikke passer inn. (Og avlivning kan være alt ifra dyrlege, til etterlatt i skogen, til drukna i vannet.) Det er jo ikke sikkert folk gidder å betale for en verdig avslutning?

Så er det kanskje noe som skurrer litt for meg når vi begir oss inn på når ´nok er nok´, spesielt i forhold til adferdsproblematikk. Adferd er jo på ingen måte helt statisk i en hunds liv. Det kan dukke opp situasjoner som uten tvil kan forandre hundens adferdsmønster senere i livet, f.eks hundeangrep osv. Da må man jo ta høyde for at ting ikke nødvendigvis bare vil forbli enkelt og overkommelig, det er nok heller normalen at man igjennom et hundehold føler seg både frustrert, utmattet og stresset til tider. Jeg føler fktisk mange ´glemmer´ dette i dagens samfunn, og det er en utrolig trist utvikling for hundene våre - som nærmest har blitt en forbruksvare.

Normanna:

 

Noen avliver en gammel hund når den ikke lenger kan være med på fjelltur. Mens andre lar en hund som er stiv og halt leve videre. Og jeg kan vel strengt tatt ikke dømme verken den ene eller andre. Noen hunder HAR det faktisk bra i sin alderdom selv om de ikke lenger orker å gå noe særlig tur. Hunder som f.eks er veldig sosiale, og som har glede av daglig selskap av mange mennesker de setter pris på. Mens en hund hvis eneste virkelige glede har vært å løpe foran en slede, vil neppe trives under slike omstendigheter. Og det vet vel strengt tatt bare eier. 

Min erfaring er at gamle hunder trives veldig godt.  Bare de får omtanke og godhet fra oss.  Mange sier jo at man skal avlive gamle hunder når de begynner å tisse inne fordi de da har mistet verdigheten.  Vel, dette gjelder i hvert fall ikke alle gamle hunder.  Min siste gamle, lekke hund brydde seg ikke en døyt om at hun av og til gikk bort i en krok og pisset.  Så lenge den gamle ellers er frisk ser jeg ingen grunn til å avlive bare fordi det skjer noen uhell.  Skal man avlive en hund fordi det blir noen tisseflekker på gulvet ?  Men igjen; jeg tror det for mange er beilighet å ta den gamle, og skjer det noen uhell har man unnskyldningen som skal til.

Jeg har møtt mange gamle sledehunder.  Så lenge de kan rusle løse rundt i kennelen tror jeg at de har det bra.  Har sett flere som ikke vil være med i spannet lenger.  De velger selv å gå unna når spannet spenens opp.  De er gamle og slitne, men hvis de spiser godt og ellers synes friske så synes jeg at de kan få lov til å ha en god alderdom.

Jeg er helt enig i at alle hunder ikke bør holdes i live.

Det er klart.

 

Men som nevnt, hva man tenker om dette handler vel om erfaring. Min erfaring er heller at hunder blir avlivet av for raskt, enn det motsatte. Jeg har til gode å treffe hunder som jeg tenker har dårlig livskvalitet pga gemytt / mentalitet. Selvfølgelig finnes de. Men her inne, som eksempel, synes jeg at jeg gjennom tiden har sett flere tråder der eier er ute etter sympati for å ønske å avlive en hund som etter min mening IKKE bør avlives, enn de tråder der eier holder i live en hund som etter mind mening BURDE avlives. 

Ja, stort sett enig.  Men jeg tror at en del venter for lenge med hunder som blir syke / og eller så gamle at de ikke har det bra.  Av og til tar vi nok mer hensyn til egne følelser enn hundens ve og vel.

.

Angelcharm:

 

Forøvrig har det vært noen, kanskje ikke mange, men noen, tråder her inne. Hvor eier forklarer at har prøvd alt, ut i fra hva de rår over av ressurser. Hvor de er langt over grensen til fortvilelse og desperasjon ift mentale problemer hos hunden, de rett og slett ikke rår med. De trenger bare denne siste lille bekreftelsen på at valget de egentlig har tatt er greit, fordi de tross alt er glad i denne hunden, og sliter med samvittigheten..på tross av at hverdagen er i ferd med å gå i oppløsning for både hund og eier. Og enda fortsetter folk å komme med temmelig bydende råd om omplassering, kurs osv. Nærmest som anklager over at eier har gitt opp. Det blir ikke bare den juridiske retten det dreier seg om, men også om det moralske valget. Det mener jeg blir feil. Det er fint å vise at det finnes muligheter, men det er ikke alltid det er muligheter igjen, ift hverken hund eller eiers situasjon. Og det må være lov til å si høyt, uten at man skal måtte gå moralsk canossagang? Noen ganger er det bare ikke mer å hente...Ikke alle kan, eller skal, reddes for enhver pris. Fordi prisen i endel tilfeller blir alt for høy for alle involverte.

Normanna:

Derfor blir jeg skeptisk når noen vil diskutere om vi ikke burde avlivet flere?

Det er helt klart riktig å avlive noen hunder.  Selvsagt hunder som er / blir alvorlig fysisk syke, men også hunder som ikke er mentalt friske.

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

jarvi:

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

Når jeg leser følgende linjer i startinnlegget:

"For alle hunder har IKKE godt av å leve. Ikke alle hunder BØR få leve. Og langt færre enn i dag bør brukes i avl. Og sannsynligvis er der mye elendighet i adferd og helse fordi altfor mange av de som tidligere ble "rensket bort tidlig", nå lever mange år og ender som avlsdyr, enten med eller mot eiers fulle bevissthet rundt det. "

Så tolker jeg tråden i avlsperspektiv. DET er langt mer interessant, enn å diskutere om tante Olga holder liv i drittbikkja si litt for lenge...

Et spennende tema...

Jeg tror dog ikke at mange hunder får bli gamle dritthunder som SÅ brukes i avl. Hvor det kommer fra aner jeg ikke. Jeg er enig i at flere (alle!) oppdrettere egentlig burde legge STOR vekt på mental helse når de starter et oppdrett. Man burde avle videre på friske, stabile hunder som takler dagens miljø, som samtidig ikke er for langt unna rasestandarden. Utseende legges det ALT for stor vekt på. Det er faktisk naturlig at en rase (uansett dyr osv) utvikler seg litt, og gjerne forandres på. Men når vi mennesker skal tviholde på et utseende, og ikke lar naturlige utspring få avløp, så er det et eller annet som går galt. Tenker JEG.

En god del unge hunder, som kanskje har medfødte atferdsproblemer, burde ALDRI brukes i avl, men DET tror jeg neppe er tilfellet. Jeg tror mange undervurderer alvorligheten i atferdsproblemene når de alikevel velger å avle videre på hunder som ikke er stabile. Og ofte blir slik atferd forsterket via avl. Tipper også at en del tolker slik atferd helt feil og unnskylder det med at den og den rasen SKAL være sånn. At enkelte ser på atferden som et lite issue, ikke en big deal. Og at det da derfor er greit å avle på noe som kan utvikle seg og bli mer alvorlig enn utgangspunktet var. Og da ender man opp med en del hunder med drittal oppførsel som kunne vært unngått...!

Men så har man jo også tillært negativ "problem"atferd. Og hvem skal bestemme hvor den grensen går? Hva er genetisk og hva er tillært? For den grensa er ofte tynn. Og vanskelig å skille på. Og for å definere det så må en ha vært tilstedet under hele hundens liv, og det er det jo bare eier som har. Og så er det ikke sikkert at eieren har nok kompetanse eller erfaring til å se dette selv.

Sånn for øvrig så er jeg enig i at man må se hvor grensa går, men som Misky sier så er det ikke alle som KLARER å se den grensa. Ikke det at de ikke vil, men at de faktisk ikke har kompetanse nok til å se når nok er nok. Og folk som har kompetanse nok, de bør få velge selv om de vil bruke store deler av livet sitt på en hund som trenger tilrettelagt trening hver dag i hele dens liv. Så lenge de ikke bruker hunden i avl, men da er de forhåpentligvis så oppegående at de IKKE gjør nettopp det.

jarvi:

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

jarvi:

Altså; jeg tror en del hunder avlives fordi det er beleilig av andre grunner enn det som "feiler" hunden.  Men at de skyver dette "problemet" foran seg, og bruker det som en forklaring og unskydning for seg selv og andre.

Jeg registrerer at enkelte hundeeiere har et stort forbruk / "gjennomtrekk" av hunder.  Er det slik at noen av oss har mer uflaks enn andre, eller er det noen som lett finner en god unnskyldning for å kvitte seg med en hund som kanskje ikke helt passer inn ?

Så ja det finnes nok hunder som blir avlivet av beleilighet, men jeg tror ikke det er å mange av dem tross alt. Noen blir omplassert, mens andre igjen blir avlivet grunnet alvorlige og sammensatte problemer som gjør at dette er det beste for hunden. Og så er det uten tvil slik at det foregår en del avl som mildt sagt er tvilsom, og dette vet jeg at mange legger inn en stor innsats for å gjøre noe med. Vi hundeeiere kan vel alle bli flinkere til å forsøke å påvirke slik at hundeverden blir en sunnere verden.

Angelcharm:

 

jarvi:

 

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

 

Hvorfor det? Det er da helt åpenbart et tema som burde ha allmen interesse? Både fra et avlsmessig synspumkt og fra et dyrevelferdsmessig synspunkt

 

Jeg synes ikke dere overbeviser når det kommer til dyrevelferd. Dette er mye mer vinklet i fra eieres synspunkt.

Amatør.:

Angelcharm:

 

jarvi:

 

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

 

Hvorfor det? Det er da helt åpenbart et tema som burde ha allmen interesse? Både fra et avlsmessig synspumkt og fra et dyrevelferdsmessig synspunkt

 

Jeg synes ikke dere overbeviser når det kommer til dyrevelferd. Dette er mye mer vinklet i fra eieres synspunkt.

Jerko:

 

Amatør.:

 

Angelcharm:

 

jarvi:

 

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

 

Hvorfor det? Det er da helt åpenbart et tema som burde ha allmen interesse? Både fra et avlsmessig synspumkt og fra et dyrevelferdsmessig synspunkt

 

Jeg synes ikke dere overbeviser når det kommer til dyrevelferd. Dette er mye mer vinklet i fra eieres synspunkt.

 

Det er desverre så få bikkjer som kan snakke og slik si sin mening, da er det en utfordring å få bikkjenes synspunkt på dette.

 

Ja, med den instillingen har man vitterlig ett problem.

Tror ikke mange dyrevelferdsorganisasjoner vil støtte en påstand om at vi avliver for få og redder for mange hunder.

Amatør.:

 

Jerko:

 

 

Amatør.:

 

Angelcharm:

 

jarvi:

 

Men jeg stiller meg noen spørsmål når jeg leser tråden, og hvorfor man oppretter akkurat denne tråden.

 

Hvorfor det? Det er da helt åpenbart et tema som burde ha allmen interesse? Både fra et avlsmessig synspumkt og fra et dyrevelferdsmessig synspunkt

 

Jeg synes ikke dere overbeviser når det kommer til dyrevelferd. Dette er mye mer vinklet i fra eieres synspunkt.

 

Det er desverre så få bikkjer som kan snakke og slik si sin mening, da er det en utfordring å få bikkjenes synspunkt på dette.

 

 

 

Ja, med den instillingen har man vitterlig ett problem.

Tror ikke mange dyrevelferdsorganisasjoner vil støtte en påstand om at vi avliver for få og redder for mange hunder.

(sukk)