Hei, jeg har en valp på 10 uker (engelsk cocker spaniel), rasen knurrer når de leker, og da blir hele familien ganske skvetne.

Går det ann å få valpen til å slutte med dette?

Vi vet jo alle at dette ikke er fordi han er sint eller irritert, men fordi han vil leke, men vi ønsker å få han til å slutte knurringen.

Jeg har en valp/hund på 7mnd og hun begynner å knurrer under lek når hun blir alt for gira.
Da stopper jeg bare leken og ignorerer henne. Når det er lek med andre hunder setter jeg meg ned på bakken med henne mellom bena og stryke henne forsiktig på brustet for å roe henne ned. Når hun ikke følger med på de lengre, slipper jeg henne igjen, og da er hun roligere.  så gjentar jeg dette.

Dere får heller prøve å forandre dere selv enn å ta vekk lydene i hunden. Lekeknurring er ikke farlig og jeg ser ikke helt problemet med å ha det. Dere risikerer bare å dempe lekelysten.

Redigerte litt feil ord.

Det er leikeknurring. Alle kvalpar leikeknurrar... Det får dåkke berre venne dåkke til. Viss dåkke veit han ikkje knurrar fordihan er sint/irritert, kva er problemet då?

Knurringen er jo en del av leken, jeg kan ikke helt skjønne hvorfor dere vil bli kvitt dette?

Noen cockere er ganske så verbale, og ikke bare i lek. Vi hadde ei som brummet når vi klødde henne på en spesiell plass, fordi det var så godt.
Tror det blir vanskelig å få vekk dette bevisst, kansje er dere heldige, at han vokser det av seg. Blir nok enklere å bare akseptere det.
Hvis dere føler dere utrygge på knurringa så kan det være en ide å lære litt om hundens språk.
http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=112

Anbefaler også å melde dere på valpekurs.

Syns det blir litt feil å frata valpen språket sitt under lek.. Jeg har ei springer tispe og en rottismix,og begge har mye lyd under lek. Men det kunne aldri falt meg inn å prøvd å fjerne det, noen har de mer lyd med enn andre,men de må jo få lov til å utrykke seg verbalt de også. Som du sjøl sier så forstår dere at det er lek fra valpens side, hvorfor vil du absolutt fjerne det???

Samme  ´ problem ´  med cockeren her i huset. Han både knurrer og bjeffer når han leker, spesielt med andre hunder. Selv om han bare har det moro synes jeg det er slitsomt og stressende. Hilse på andre hunder i bånd er uaktuelt, fordi han stort sett knurrer når han hilser, og da trenger den andre hunden litt plass til å svare. På kurset vi gikk på fikk vi råd om å avbryte leken når han bjeffer, for å motvirke at det skal bli en vane, men vi har ikke hatt noen suksess så langt. Han virker ellers som om han har et bra hundespråk og at han er selvsikker, men ikke bøllete mot andre hunder. F.eks kan han godt ligge ned og vifte på halen mens han knurrer. Han er tøffere mot de hundene som er større enn han, men han kan være tøff mot de som er mindre også. Han er helt klart verst mot andre hannhunder, men også tispene inviterer han til lek med bjeffing. (han er veldig snill forsiktig med valper).

Et annet aspekt er at han generelt har lav terskel for knurring. Han knurrer i veldig mange situasjoner, men det er litt uforutsigbart. Det kan være f.eks. nye mennesker, gjester, hilse på andre hunder, håndtering av andre, uten at han ellers virker hverken aggresiv eller redd. Bare litt sånn morsk liksom, ´ her er jeg ´ . Han vifter ikke på halen da, men han kan godt ligge ned. Flytte seg bort er det i hvert fall ikke snakk om.  Det er ikke så veldig koselig akkurat, men som alle andre her sier, det er språket hans, så vi vil ikke dramatisere det eller ta det fra ham. På kurset fikk vi samme råd: Fjerne han fra situasjonen, men vanligvis roer han seg helt av seg selv.

Uansett, jeg synes det er noe herk! Han er jo ellers så snill og glad. 

Ettersom man blir kjent med hunden hörer man ofte veldig godt forskjell på lekeknurring og alvor. Man kan se det veldig godt når to hunder leker sammen, lekeknurringen bryr andre hunder seg ikke om i det hele tatt, mens man ser en endring i adferden deres når knurringa blir alvor...

Min gamlehund og sösters terrier kunne leke utrolig intenst sammen når de var små - det ble knurra som bare det og gjerne masse bjeffing fra terrieren til söster. Det öyeblikket en av de mente alvor og det ble ordentlig knurring, sluttet ofte leken helt brått. Den alvorlige knurringa hadde ofte en mye dypere tone og en annen intensitet - den kom fra magen og ikke halsen (for å forsöke å beskrive det...)

Lekeknurring er bare koselig og er en måte for hunden å fortelle at dette er veldig veldig göy og at leken ofte har en höy intensitet. 

Gratulerer med cocker da! Det er helt normalt at cockere knurrer og bjeffer under lek/lager mye lyder. Jeg ble også overrasket den første tida. Min bruker å lage ku-lyder når han leker med ballen sin, trodde særriøst vi hadde ei ku i hagen her om dagen. 

Selvsagt skal dere få bestemme om hunden skal få knurre høyt under lek eller ikke. Jeg avbrøt alltid mi om knurringen eskalerte. Hun fikk ikke knurre ubegrenset under lek og jeg stoppet før det ble for heftig. Andre hunder kan reagere på knurringen om dem ikke kjenner hverandre. Litt småknurring er lov, men jeg ville heller ikke ha høy knurring under lek. Det er opp til eieren og bestemme og stoppe dette :)

Lykke til :)

Mysticgirl:

Selvsagt skal dere få bestemme om hunden skal få knurre høyt under lek eller ikke. Jeg avbrøt alltid mi om knurringen eskalerte. Hun fikk ikke knurre ubegrenset under lek og jeg stoppet før det ble for heftig. Andre hunder kan reagere på knurringen om dem ikke kjenner hverandre. Litt småknurring er lov, men jeg ville heller ikke ha høy knurring under lek. Det er opp til eieren og bestemme og stoppe dette :)

Lykke til :)

Takk, det er det jeg har lyst til også, men foreløpig har jeg ikke fått det til. Kan du utdype litt hvordan du fikset det?

Problemet vårt er at det er vanskelig å avbryte i tide. Hundene går løse når de leker, og han er litt treg på innkalling. Jeg pleier å gå min vei mens jeg roper på ham, men jeg tror ikke han har oppdaget sammenhengen mellom at han bjeffer og at jeg drar min vei. Noen ganger har jeg prøvd å gripe inn fysisk i leken og fjerne ham ved å dra i selen hans, løfte ham opp etc, men da blir bråket mye verre, og det virker som om han blir hisset opp. Dessuten er det jo helst i innledningen av leken at knurringen/bjeffingen er som verst. Han inviterer på den måten. Så det går jo ofte over av seg selv før jeg får fjernet ham. Dessuten er det mange av de andre i parken som har lignende hunder, så det virker som om det er høy toleranse for det der vi ferdes. (håper at jeg i hvert fall, vi har jo ikke lyst til å ha parkens mest irriterende dritt-bikkje  )

Hva med knurring mot folk som kommer på besøk? Har du noe råd mot det?

Jeg sa et høyt AA! så gikk jeg imellom og stoppet leken om hun knurret for høyt. Hun tok det veldig fort . For høy intesivitet i leken pleier jeg og å stoppe, for å unngå at det tar helt av. Tilslutt da hun ble voksen sluttet hun nesten helt å knurre under lek da hun forstod det ikke var "lov"

Ja knurring mot folk som kommer , da gikk jeg mot henne og knipset med fingrene til hun satte seg ned og var stille. Reiste hun seg igjen , så gikk jeg mot henne igjen og fikk henne i sitt eller ligg. Vek ikke vekk fra henen før hun satte seg. Ikke fikk hun lov å hilse på besøk heller før hun var rolig igjen :)

Det verste man kan gjøre er å holde henne igjen i halsbåndet, da ble hun verre .

Hun fikk under ingen omstendigheter lov å gå i møte med besøkende, det skulle jeg ta meg av. Hun måtte sitte rolig, men jeg kan si det var slitsomt da hun var valp. Heldigvis kommer det seg etterhvet når de blir voksen bare man står på sitt til de skjønner det, hehe