Labradortispa mi er bare 1 år, men veldig lovende. Hun kommer fra friske linjer, foreløpig sunn og frisk i tillegg til at hun er mer enn gjennomsnittlig oppegående og lettlært. Oppdretter så på henne som lovende allerede da vi hentet henne hjem, og ville derfor at vi skulle ta kontakt for å diskutere evnt. avl på henne når hun er voksen. Den gangen slo ikke tanken på avl meg engang, men det er jo ikke til å unngå nå som jeg skjønner at hun potensielt kan bli et ekstra flott eksemplar av rasen.

"Problemet" er bare det at hun er for langbeint, slank, spretten og elegant.

Tenker på det hver gang jeg leser om avl, både her inne og ellers, at hun er jo ikke en "god" representant for rasen. Ikke når man skal gå ut ifra rasestandard og ha gjort det bra på utstillinger. Hun kommer jo fra utstillingslinjer, men ser ut som en jaktlabb. Dermed er hun for slank til å utmerke seg på utstilling - som utstillingslabrador.

I mine øyne, og kvalifiserte hundefolk som er opptatt av helse sine øyne, er jo fysikken hennes "sånn som den skal være".

Så om alt stemmer når hun er voksen, både når det kommer til helse og gemytt, vil det være feil å vurdere henne som avlstispe?

Jeg synes ikke det, men jeg har ikke store peilinga på avl da. Men så lenge jaktlabben finnes og ikke gjør det jo bra på utstilling etter det jeg har skjønt så blir det vel litt det samme.

Hun kan jo også legge seg ut en del i løpet av året da.

zombiecat:
Jeg synes ikke det, men jeg har ikke store peilinga på avl da. Men så lenge jaktlabben finnes og ikke gjør det jo bra på utstilling etter det jeg har skjønt så blir det vel litt det samme.

Hun kan jo også legge seg ut en del i løpet av året da.

Jeg har heller ikke peiling på avl. Det jeg kan har jeg lært av en oppdrettervenninne + lest og hørt litt her og der... Derfor ville det isåfall blitt avl i samarbeid med en erfaren oppdretter.

Ja, vet at hun kan legge seg ut, men mammaen er også ganske lita. Håper derfor det ikke er i nevneverdig grad, så flott som hun er nå :)

Red: Jo, men jaktlabben er jo ment å være slank og fin. Om tispa mi hadde fått valper, hadde jo det blitt utstillinglabradorer - med mindre hun hadde blitt parret med en hanne fra jaktlinjer. Er det ok å gjøre, tro?

Hun er bare 1 år. Så nå kommer det til å skje ting med kroppen hennes, den skal legge seg ut i bredden, og av knappen blir montert et sted i hodet hennes. Ta heller å se på hunden din om et år igjen. Er jo da man kan vurdere om man har en søt sak eller om den er egnet for avl.

FLY:
Hun er bare 1 år. Så nå kommer det til å skje ting med kroppen hennes, den skal legge seg ut i bredden, og av knappen blir montert et sted i hodet hennes. Ta heller å se på hunden din om et år igjen. Er jo da man kan vurdere om man har en søt sak eller om den er egnet for avl.

Jada, vet at ting skjer i året som kommer :)

Men er jo litt interessant å diskutere dette temaet på generelt grunnlag også, synes jeg. Hvis man tar utgangspunkt i en slik tispe som er fullvoksen og konstatert frisk og flott på alle måter - hva da?

Nå har vel "kravet" om masse på labbene gått litt tilbake, har det ikke? Kanskje hun ikke vil bli så gal i henhold til standard om et års tid? Ellers tenker jeg at man ikke skal la en enkelt eksteriøregenskap diskvalifisere hunden fra avl, så lenge dette ikke går ut over hundens velferd og helse. Men avhengig av hvilke mål du har for avlen (jakttype eller mer over mot eksteriør), ville jeg valgt en hannhund som er optimal på det området min hund er svak.

Om hun skulle bli for lettbygd, ville jeg uansett tatt henne med på en utstilling eller 3 for å få vurdert også andre forhold i eksteriøret, f eks vinkler og bevegelser. Siden dette er svært viktig for en sunn hund. Hvis utstilling er uaktuelt, bør du i det minste få en uavhengig vurdering av henne, utført av noen som kan kynelogi på hund.

Og er ditt mål å avle mer i en jakthundretning, så bør du få merittert hunden din i en eller annen grein innen hundesport slik at du har noe å skilte med der.

Har du ingen mål med avlen eller du ikke har tid/krefter til å kvalifisere henne, bør du kanskje like gjerne la være å avle.

Labber og Bernere er litt like sånn i utstillingssammenheng. Skal de gjøre det bra må de omtrent være tønner. Noe som er fryktelig trist. Vi valgte bevisst valp etter en tispe som ikke hadde utstillingsfysikk, men er som din, av den mer langbente og atletiske typen. Så nei, jeg ser ikke problemet med å avle på en tispe som ikke er typisk Champion-materiale. Det er ikke kun eksteriøret som teller (må føye til at jeg mener bevegelsesdelen av utstillinger er viktigst, så syns du bør ta turer på utstilling uansett). 

Så lenge man er obs på dette - og går ut med dette til potensielle valpekjøpere, så ser jeg absolutt ikke noe problem. Skulle gjerne hatt en show-labbe med jaktlabbeutseende selv jeg! 

ToneM:
Nå har vel "kravet" om masse på labbene gått litt tilbake, har det ikke? Kanskje hun ikke vil bli så gal i henhold til standard om et års tid? Ellers tenker jeg at man ikke skal la en enkelt eksteriøregenskap diskvalifisere hunden fra avl, så lenge dette ikke går ut over hundens velferd og helse. Men avhengig av hvilke mål du har for avlen (jakttype eller mer over mot eksteriør), ville jeg valgt en hannhund som er optimal på det området min hund er svak.

Om hun skulle bli for lettbygd, ville jeg uansett tatt henne med på en utstilling eller 3 for å få vurdert også andre forhold i eksteriøret, f eks vinkler og bevegelser. Siden dette er svært viktig for en sunn hund. Hvis utstilling er uaktuelt, bør du i det minste få en uavhengig vurdering av henne, utført av noen som kan kynelogi på hund.

Og er ditt mål å avle mer i en jakthundretning, så bør du få merittert hunden din i en eller annen grein innen hundesport slik at du har noe å skilte med der.

Har du ingen mål med avlen eller du ikke har tid/krefter til å kvalifisere henne, bør du kanskje like gjerne la være å avle.

Om det nå er mer godtatt med lettere labber er jo det kjempebra! Godt mulig det har skjedd, men det siste jeg leste om utstilling var nå i vinter/vår, og da var det visst ikke bra stilt i utstillingsringen...

Utstilling er ikke uaktuelt, det er bare ingen interesse hos meg. Svigerfar er derimot tidligere oppdretter og utstillingsdommer, og han ivrer etter å stille henne ut. Jeg tror bare ikke hun ligger an til gode resultater, som jo er et av "kravene" for å avle. Utstilling for å vurdere henne helhetlig er jo derimot ikke så dumt.

Nå har jeg ikke sagt at jeg skal avle, jeg bare synes det er en interessant problemstilling. At det på papiret kan tolkes som feil å avle med en lettere (og dermed sunnere) labrador. Om avl blir aktuelt, er jo målet å tilføye rasen noe helsemessig positivt. Slik som utvikling har vært de siste årene, kryr det jo av tykke, kortbeinte labradorer.

Sikkert ganske avhengig av dommer - hvor mye masse de ønsker seg. Noen dommere tviholder på sin måte å vurdere hundene på, selv om det nå heter seg at det "skal være sunt å være vakker" (hvis jeg husker sitatet rett).

Vær glad hvis du har en langbeint Labrador .-). Se her hvordan de var før: http://www.labradornet.com/shorter.html  Se på bilde nr 2, det forandrer seg.  Har pr i dag 2 labbetisper. Den ene veier tett oppunder 25 kg,andre 30. Har blitt "beskyldt" for å sulte hunden fordi hun er slank ! på et forum i retrievermiljøet ! Heller slank en en med mye "masse" som de kaller det :-(. En oppdretter har anbefalt meg å stille den ene, men jeg nekter å fòre henne opp for å få en sløyfe, for deretter å slanke henne. Vær stolt av den langbeinte og slanke labbistispa di , du :-)

ToneM:
Sikkert ganske avhengig av dommer - hvor mye masse de ønsker seg. Noen dommere tviholder på sin måte å vurdere hundene på, selv om det nå heter seg at det "skal være sunt å være vakker" (hvis jeg husker sitatet rett).

Vel, det blir ihvertfall ikke overholdt når det kommer til alle hunderaser. Trist...

elba:
Vær glad hvis du har en langbeint Labrador .-). Se her hvordan de var før: http://www.labradornet.com/shorter.html  Se på bilde nr 2, det forandrer seg.  Har pr i dag 2 labbetisper. Den ene veier tett oppunder 25 kg,andre 30. Har blitt "beskyldt" for å sulte hunden fordi hun er slank ! på et forum i retrievermiljøet ! Heller slank en en med mye "masse" som de kaller det :-(. En oppdretter har anbefalt meg å stille den ene, men jeg nekter å fòre henne opp for å få en sløyfe, for deretter å slanke henne. Vær stolt av den langbeinte og slanke , du :-)

Jeg har sett de bildene der før, utviklingen har ikke gått riktig vei :(

Om det kan misforstås, så vil jeg presisere at jeg ER stolt av jenta mi! :) Og om hun får prøve seg i utstillingsringen er det ikke aktuelt å fete henne opp i forkant. Hun er slank og har begynt å få fine muskler, og er dermed slik jeg synes hun skal være.

Forsto det sånn jeg og, at du er stolt :-), og det har du all grunn til å være :-)

Det tar tid å snu holdningene rundt dette, men jeg synes det er på riktig vei. Og derfor har jeg heller altså ingen skrupler med å "godkjenne" avl på din tispe, så sant hun ikke har andre bygningsmessige feil som vil kunne gi valpene etter henne problemer i hverdagen. Litt flåsete kan man jo si at for de rasene som har blitt ekstreme i en eller annen retning vil det være meget bra at noen har fortsatt avl på mindre ekstreme eksemplarer slik at man har noe å "hente inn" når trenden snur. "Flåsete" bruker jeg i denne sammenhengen, fordi dette kan lett bli et "argument" for folk til å avle på hva som helst, bare de ikke er ekstreme på de aktuelle eksteriørdetaljen.

Som oppdretter har jeg en liten, enkel tankeprosess hvis jeg vurderer om jeg skal benytte en hund i avl eller ikke: Ville jeg selv kjøpt valp etter denne hunden/kombinasjonen hvis jeg kjente hele statusen? Og kan jeg se mine potensielle valpekjøpere i øynene når jeg svarer på de spørsmål de måtte ha om potensiale, helse mm? Hvis svaret er nei på noen av disse spørsmålene, bør jeg nok ikke bruke hunden i avl, tenker jeg.

Jeg er heller ikke spesielt begeistret for utstillingskjøret, men ser det som et "nødvendig onde" for å få dokumentasjon på at hundene mine holder mål i forhold til standard.

Hvis du velger å avle på en hund som ikke oppfyller standarden er det ihvertfall viktig at du er ærlig på det ovenfor valpekjøperne slik at de kan gjøre et reelt valg. Jeg planla et kull i vår der jeg benyttet en litt for stor hannhund i henhold til standard. Det var viktig for meg å signalisere dette tidlig, slik at de som eventuelt valgte å kjøpe valp hos meg viste at den voksne hunden kunne bli relativt stor. Nå var tispa tom, så ingen "for store" hunder ble produsert.

ToneM:
Hvis du velger å avle på en hund som ikke oppfyller standarden er det ihvertfall viktig at du er ærlig på det ovenfor valpekjøperne slik at de kan gjøre et reelt valg. Jeg planla et kull i vår der jeg benyttet en litt for stor hannhund i henhold til standard. Det var viktig for meg å signalisere dette tidlig, slik at de som eventuelt valgte å kjøpe valp hos meg viste at den voksne hunden kunne bli relativt stor. Nå var tispa tom, så ingen "for store" hunder ble produsert.

Det er klart man må være ærlig og opplyse om at det er avlet med hund(er) med avvik fra standarden. I mitt tilfelle, om avl skulle bli aktuelt, tror jeg helt ærlig det bare vil være positivt ift valpekjøpere.
Møter stadig på hundefolk som lurer på hvor jeg har fått tispa mi fra. Har inntrykk av at det er flere som kunne tenke seg en lettere labrador, men det kryr jo ikke av labradorer fra jaktlinjer. Selv ville jeg ha en lettere labrador, uten at jeg var ute etter labbe fra jaktlinjer.

Er tispa utenfor standard da? Eller vil den ikke bli premiert etter dommernes tolkning og formening om hvordan en labbe skal se ut? Det er jo en vesentlig forskjell der.

Bergljot:
Er tispa utenfor standard da? Eller vil den ikke bli premiert etter dommernes tolkning og formening om hvordan en labbe skal se ut? Det er jo en vesentlig forskjell der.

Rasestandarden om helhetsinntrykket: "Kraftig bygget, kompakt, meget aktiv. Bred skalle, bred og dyp brystkasse. Bred og sterk over lend og bakpart."

Det eneste som stemmer på henne, slik jeg ser det, er "meget aktiv". Nei, hun er ikke ferdig utvokst, men hun har alltid vært utpreget smal og feminin i hodeformen. Foreløpig veier hun mindre enn rasestandarden tilsier også (22-23kg), men det kommer seg vel med alderen og mer muskelmasse.

Initike:

Bergljot:
Er tispa utenfor standard da? Eller vil den ikke bli premiert etter dommernes tolkning og formening om hvordan en labbe skal se ut? Det er jo en vesentlig forskjell der.

Rasestandarden om helhetsinntrykket: "Kraftig bygget, kompakt, meget aktiv. Bred skalle, bred og dyp brystkasse. Bred og sterk over lend og bakpart."

Det eneste som stemmer på henne, slik jeg ser det, er "meget aktiv". Nei, hun er ikke ferdig utvokst, men hun har alltid vært utpreget smal og feminin i hodeformen. Foreløpig veier hun mindre enn rasestandarden tilsier også (22-23kg), men det kommer seg vel med alderen og mer muskelmasse.

Hehe, hodet er selvfølgelig en ting. Men helhetsinntrykket: jeg har hatt min hollender på lekedate med ei labbetispe som er ganske smekker. HAHAHA, det er ingen tvil om at den lille bollen er kompakt i sammenligning :-P  Det er jo ganske stor rom for tolkning i dette utsagnet ;-) Jeg synes de fleste labber er kompakte, men noen er mer enn andre.

I gamle Disneyfilmer er labradorer tegnet som elegante hunder med lange, slanke bein og slank kropp. Nydelige, synes jeg. Hadde labrador vært en hund for meg, hadde jeg nok lett etter en valp med bildet av de tegnede Disneylabradorene i bakhodet.

Initike:

Labradortispa mi er bare 1 år, men veldig lovende. Hun kommer fra friske linjer, foreløpig sunn og frisk i tillegg til at hun er mer enn gjennomsnittlig oppegående og lettlært. Oppdretter så på henne som lovende allerede da vi hentet henne hjem, og ville derfor at vi skulle ta kontakt for å diskutere evnt. avl på henne når hun er voksen. Den gangen slo ikke tanken på avl meg engang, men det er jo ikke til å unngå nå som jeg skjønner at hun potensielt kan bli et ekstra flott eksemplar av rasen.

"Problemet" er bare det at hun er for langbeint, slank, spretten og elegant.

Tenker på det hver gang jeg leser om avl, både her inne og ellers, at hun er jo ikke en "god" representant for rasen. Ikke når man skal gå ut ifra rasestandard og ha gjort det bra på utstillinger. Hun kommer jo fra utstillingslinjer, men ser ut som en jaktlabb. Dermed er hun for slank til å utmerke seg på utstilling - som utstillingslabrador.

I mine øyne, og kvalifiserte hundefolk som er opptatt av helse sine øyne, er jo fysikken hennes "sånn som den skal være".

Så om alt stemmer når hun er voksen, både når det kommer til helse og gemytt, vil det være feil å vurdere henne som avlstispe?

Spør deg selv om problemet er en utbredt feil på rasen eller noe du tror er vanskelig å rette opp igjen i neste generasjon.  Da tror jeg du har svaret.

Bergljot:
Hehe, hodet er selvfølgelig en ting. Men helhetsinntrykket: jeg har hatt min hollender på lekedate med ei labbetispe som er ganske smekker. HAHAHA, det er ingen tvil om at den lille bollen er kompakt i sammenligning :-P  Det er jo ganske stor rom for tolkning i dette utsagnet ;-) Jeg synes de fleste labber er kompakte, men noen er mer enn andre.

Hehe, greit. Jeg skulle kanskje ikke nevnt hodet, vet at resten av kroppen teller med ;) Klart det er rom for tolkning, men jeg tenker ut i fra de labbetispene jeg har møtt som har vært noenlunde slanke. De har likevel hatt en annen fremtoning enn det frøkna her har. Bredbygd er hun ihvertfall ikke, så håper jeg bredden ikke endrer seg så mye fremover :)

Moskus:
I gamle Disneyfilmer er labradorer tegnet som elegante hunder med lange, slanke bein og slank kropp. Nydelige, synes jeg. Hadde labrador vært en hund for meg, hadde jeg nok lett etter en valp med bildet av de tegnede Disneylabradorene i bakhodet.

Det kan jeg ikke huske å ha sett. Har du eksempler på noen slike disneyfilmer? Hadde vært gøy å søke opp på youtube :)

Jeg ville nå stilt henne et par-tre ganger uansett.

Hvis det er slik at hun ellers er et supert eksemplar (og at iallefall noen få andre labradorfolk er enige med deg ;) ), så trenger hun jo ikke akkurat å bli utstillingschampion for å være en god representant for rasen.

Høyest henger certifikat og CACIB, for å få dette må man iallefall få en rød sløyfe (Excellent) på kvalitetsbedømmingen. Under Excellent ligger blått (very good). Det betyr altså at selv en andrepremie på kvalitet er en hund som er definert som Very good. Kastes hun konsekvent ut med fjerdepremie på kvalitet ville jeg kanskje revurdert avlen.

Men får hun andre- eller kanskje til og med tredjepremie på kvalitet, så ser hun jo ut som en labrador. Så kan du kanskje heller stille henne på noe slags brukskonkurranse - lydighet, blodspor, viltspor, rundering, feltsøk - og få bevist der at hun er dugelig til noe?

Maturin:

Jeg ville nå stilt henne et par-tre ganger uansett.

Hvis det er slik at hun ellers er et supert eksemplar (og at iallefall noen få andre labradorfolk er enige med deg ;) ), så trenger hun jo ikke akkurat å bli utstillingschampion for å være en god representant for rasen.

Høyest henger certifikat og CACIB, for å få dette må man iallefall få en rød sløyfe (Excellent) på kvalitetsbedømmingen. Under Excellent ligger blått (very good). Det betyr altså at selv en andrepremie på kvalitet er en hund som er definert som Very good. Kastes hun konsekvent ut med fjerdepremie på kvalitet ville jeg kanskje revurdert avlen.

Men får hun andre- eller kanskje til og med tredjepremie på kvalitet, så ser hun jo ut som en labrador. Så kan du kanskje heller stille henne på noe slags brukskonkurranse - lydighet, blodspor, viltspor, rundering, feltsøk - og få bevist der at hun er dugelig til noe?

for en super ide!

Hør med jaktlabradoreiere om hvem det lønner seg å stille for i Sverige, og dra dit.