Her om dagen så ble jeg så innmari forbanna på hunden min at jeg fikk vondt i magen av å holde igjen frustasjonen min, og prøvde med all min makt å ikke vise henne at jeg hadde lyst til å "kvele" henne der og da Hehe, høres ille ut, men fy f**n så vondt jeg fikk. Jeg sto å holdt båndet med den ene hånda og skulle låse ytterdøra med den andre. Og plutselig - knekk! Hele skuldra mi ute av ledd. Ambulansen kom å henta meg og fikk skyva skuldra på plass igjen. Aner ikke hva bikkja mi så, men det der bruker hun aldri å gjøre. Ååååhh, trodde jeg skulle svime av! Vi lå så klart og kosa oss i sofaen foran tv´en da jeg kom hjem igjen. Var bare der og da at følte et stort hat over hunden min.

Haha! ÆOW....!

Tror nok alle har et lite hatøyeblikk med hunden sin innimellom. Kan bli ganske frustrert innimellom jeg også ja gitt! :P

Men som regel er det jo bare fryd og gammen!

Å fyyy fader!! Skjønner jeg GODT! AAAAU xD

Det hørtes ikke noe godt ut!
Må være ganske sterk den hunden din da?

Har fått noen rykk og napp av hunden min jeg og, hvis han har løpt i båndet, og jeg ikke har fulgt med, så har båndet stoppet opp og han har rivd ordentlig i armen så jeg har hatt vondt i flere dager etterpå.. Og han er en liten muskelbunt på litt over 6 kg :p

Såpass! Ikke noe særlig! 

Litt OT: Men for ganske nøyaktig 2 år siden hadde min mor bladingen vår (Husky, Schæfer og Pointerblanding) ei helg. I mellomtiden hadde hun laget han ei løpestreng han kunne løpe på øversiden av huset med, og da vi kom for å hente ham ble han ganske ivrig og glad over å se matmor og matfar igjen.

Jeg gikk bort for å hilse på ham, og før jeg ante ordet av det begynte han å løpe i sirkler rundt meg, som gjorde at jeg fikk båndet som hang opp og over hodet mitt surret tre ganger rundt halsen før jeg klarte å reagere på det som skjedde.

Så kommer sambo inn til foreldrene mine (døra er åpen, så de høres godt) og det gjør at bikkja plutselig begynner å løpe opp til verandaen igjen og strammer til båndet rundt halsen min. Fy f..

Jeg husker jeg prøvde å rope, men absolutt ingenting kom ut. Prøvde å holde tauet rundt halsen, men det var klin umulig.

Så begynte det å svartne, og jeg tenkte bare "Ok, nå dør jeg" Heldigvis kom sambo ut akkurat da, og registrerte med en gang hva som holdt på å skje. Når jeg fikk kommet meg inn, passe skjelven etter det som hadde skjedd, var jeg blå rundt hele halsen. Etter det har jeg alltid sagt: Aldri, aldri, ALDRI at jeg kommer til å sette opp noe løpestreng!

Finnes mange skumle situasjoner med hunder, selv om de ikke mener noe vondt med det.... Heldigvis lever jeg, og bikkja er likeglad, vel uvitende om hva han holdt på å gjøre.. ;-)

Hehe, har ikke problemet med hunder som drar, men holdt på å vri nakken rundt dem i forrige uke, da de var nykastrerte, begge to, og de sto i vinkel og bjeffet og knurret bare de så den andre. Nå er de rene små engler, ligger og sover søtt ved meg. 

Var like ved å kvele huskyen min sist vi prøvde å gå tur i skogen, jeg... Sau overalt, og instinktet er på plass, ja... Verste turen jeg har hatt med hund, tror jeg, inkl. da jeg passa en boxweiler som utagerte hver gang han så hunder, mennesker, biler, katter så jeg var blå og gul over hele meg...

Jeg ble veldig forbannet på ene hunden min engang jeg også.... Hadde vært på badet en tur og kom ut i stua igjen. Da stod hunden der med alle fire beina solid plantet midt oppå stuebordet, og gaflet i seg kyllingvinge-rester som lå på en tallerken der.

Jeg røsket hunden ganske ublidt ned derfra mens jeg sa fra hva jeg mente. I minuttene etterpå kjente jeg at jeg var så sint at jeg ikke ville se på hunden en gang, fordi jeg hadde så lyst å brøle til henne.Men jeg sa ingenting annet enn det jeg ropte i det jeg røsket henne ned fra bordet, ikke noe mer etter det.

Hun har aldri gått på bordet siden. Tror hun skjønte hvor sint jeg ble.

AU! Der skjønner jeg deg godt! Huff..

Hadde en lignende en når jeg var på fjelltur med bikkja forrige uke. Var mye vann og snø i fjellene, så bekk- og elvekryssinger var litt knot. Hadde bikkja i strikkeline festet i hoftebeltet på sekken, og på bekker som var under 2 meter brede sendte jeg bare hunden over først, før jeg gikk over selv. Ved en slik kryssing startet det bra, hunden gikk villig over, men i det jeg står og balanserer på et bein på en glatt stein midt i bekken (den var 4-5 cm under overflaten også, takk og lov for vanntette fjellsko :P) og prøver å finne et godt sted å sette foten jeg har i lufta bykser bikkjefaenskapet til fordi han så noe spennende.. Det gikk fint da, jeg klarte å stavre meg over og det ble ikke noe verre enn at jeg ble litt blautere enn jeg hadde trengt, men akkurat der og da var han til salgs svæææært billig :P

Åh, heldigvis er det ikke bare meg! Godt å lese at det er mange her som kan bli skikkelig sint på hundene sine, og med god grunn også. Det er tungt å holde det inne når man blir sint nok. Denne gangen hadde jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg ble så sur heller.

Sterk smerte=sinne, så ikke så rart du ble temmelig forbanna :) Før, da jeg pleide å holde vanlige hverdagslydigshetskurs,var mitt første råd når folk skulle trene båndtrening: Få et bånd som er behagelig å holde i. Hvis ikke er det ikke lett å alltid holde roen når bikkja drar til. Når bikkja da drar skulderen ut av ledd ... well, I rast my case :)

Ouch! :P God bedring

Hah, har da vel ingenting med båndet å gjøre at jeg var uoppmerksom. Sto jo med ryggen til hunden min å så på nøkkellåsen. Hadde ikke skjedd hadde jeg fulgt med.  So.. "I rest my case"...

Tusen takk DogoStaff :)

Det holder vel på å boble over for de fleste av oss en gang i blandt. Selv er det to situasjoner hvor jeg av og til skulle ønske jeg ikke var så opptatt av rett og galt. Det ene er når hunden bjeffer av full hals på noen/noe i nabolaget og det andre er når jeg skal hjelpe ham løs fra ett eller annet han har snurra seg fast i og han ikke greier å stå i ro. Da skulle jeg ønske jeg hadde samvittighet til å dra til ham eller kjøpe bjeffehalsbånd ... men det har jeg altså ikke ...

Mithras:

...når jeg skal hjelpe ham løs fra ett eller annet han har snurra seg fast i og han ikke greier å stå i ro. Da skulle jeg ønske jeg hadde samvittighet til å dra til ham eller kjøpe bjeffehalsbånd ... men det har jeg altså ikke ...

Åh. Jeg blir sint bare jeg tenker på det  Hadde vært mye enklere å være traddis 

fyyyy så vondt !! Uff !!  God bedring til deg !! Tror nok hunden din fikk seg eit lite sjokk når alt det der kaoset kom :P

AUU!! Veldig forstålig at du ble sint hvertfall! Er du bra i skulderen igjen nå?

Sapele: Hjelp! Veldig skummelt, bra det gikk bra med deg!