Ja, overskriften sier alt! 

Hvor viktig var fargen når du valgte valpen? Jeg har snakket med flere eiere i det siste som har "hoppet over" flere kull av oppdretteren de sto i kø hos, fordi det ikke ble født valp av ønsket farge. Hvor viktig var det for deg når du valgte din valp?

(Dere som også har "mønstrede" hunder kan jo også svare på hvor viktig mønsteret er)

overhodet ikke viktig, DSG valper er søte uansett. Likevel fikk vi den fargen vi synes var aller finest. (Tricolor). Når vi skal ha hund nr.2, en gang langt inn i fremtiden, vil fargen telle mye mer. Det blir sansynligvis en Whippet.

Nå har jeg bare hatt hunder som kommer i en farge, men om det var flere å velge mellom hadde det hatt litt å si. Hadde jeg funnet den perfekte kombinasjon og oppdretter og min farge ikke var der hadde jeg kjøpt valp allikevel, men om det passer seg sånn så velger jeg jo den jeg liker best utseendemessig også...

M&J&P:

overhodet ikke viktig, DSG valper er søte uansett. Likevel fikk vi den fargen vi synes var aller finest. (Tricolor). Når vi skal ha hund nr.2, en gang langt inn i fremtiden, vil fargen telle mye mer. Det blir sansynligvis en Whippet.

Jeg har også lyst på Whippet etter hvert, og synes også fargen er viktigere på Whippet enn på andre raser jeg har snust på, uten at jeg kan si hvorfor. Riktig oppdretter er selvsagt førsteprioritet, men jeg har veldig lyst på yndlingsfargene på akkurat den rasen. Hvilken farge ønsker du deg?

Siden jeg er opptatt av symmetri- har tegninger i ansiktet mye å si. Sånn er nå jeg:) Så jeg tar ikke hva som helst. Underliggende er selvfølgelig gemytt og helse.

Farger, tja, jeg liker ikke sorte eller black&tan- så ingen av de på meg. Ellers er jeg rimelig åpen.

Jeg går etter helheten. Om man dropper å kjøpe en valp i et kull fordi fargen er feil, betyr ikke det at en er useriøs, så lenge man ser på alt annet samtidig. Hunden skal man faktisk ha i 15år + -, så da er det jo greit å ha en hund som en synes er fin. Men om man velger hund kun etter farge og ikke er opptatt av personligheten og egenskapene osv, da blir det selvsagt feil.

Ikke så viktig.

Før syns jeg tollere med hvite markeringer i ansiktet var de peneste, men etter at vi endte opp med en helt rød, syns jeg de er myyyye finere :)

meg er det egentlig underordnet. Det vi si jeg har aldri likt helt hvite bikkjer, hvorfor vet jeg ikke helt:)

Ikke veldig viktig. Hunden min har ikke den nydeligste fargen i verden men han er likevel verdens nydeligste. Jeg og samboeren venter i tillegg en Cairn-valp og de kan ha en hel haug med ulike farger. Selv synes jeg foreløpig at hvete er den fineste, men vår valp vil, så vidt jeg har forstått, bli mørk rød brindle. For øvrig en farge jeg aldri har sett på en Cairn før, så det blir utrolig spennende å se hvordan fargen blir når han blir litt eldre. Jeg tror alltid jeg vil synes at hundene mine er de fineste uansett hvilken farge det er på dem. 

Når det er sagt, hadde jeg fått velge mellom to valper med nøyaktig like godt gemytt men to forskjellige farger hadde jeg selvsagt valgt den jeg synes hadde finest farge. Jeg lar derimot ikke være å kjøpe hund pga at jeg ikke fikk fargen jeg i utgangspunktet syns var finest. 

Jeg var overbevist om at vår valp ville være perfekt uansett og vår valp ble jo attpåtil valgt for oss av oppdretter, så i og for seg spiller (spilte) ikke fargen noen rolle. Og det vil det heller ikke gjøre i fremtiden. Men jeg er svak for lapper med mye fargevariasjon eller tegninger. Men da kan det til gjengjeld være hvilken som helst kombinasjon av farger; brune, hvite, sort/krem osv. Fine er dem alle sammen!

Myggen:

Jeg går etter helheten. Om man dropper å kjøpe en valp i et kull fordi fargen er feil, betyr ikke det at en er useriøs, så lenge man ser på alt annet samtidig. Hunden skal man faktisk ha i 15år + -, så da er det jo greit å ha en hund som en synes er fin. Men om man velger hund kun etter farge og ikke er opptatt av personligheten og egenskapene osv, da blir det selvsagt feil.

Neida, helt enig i det, håper ikke det var slik det hørtes ut i hovedinnlegget mitt.

Selv om jeg egentlig har masse formeninger om farge på neste alle raser er jeg altfor utålmodig til å ikke kjøpe en valp når drømmeoppdretteren har valp etter en kombinasjon jeg ønsker. Da vil jeg ha valpen så snart som mulig- og når man først har fått den i hus er den jo den peneste uansett. Det blir litt som med barn, uten sammenligning forøvrig. 

Jeg personlig syns ikke fargen har så mye å si.. Viktigere for meg at valpen kommer i fra gode linjer enn at fargen er akkurat slik jeg vil..

Ygramul:

 

M&J&P:

 

overhodet ikke viktig, DSG valper er søte uansett. Likevel fikk vi den fargen vi synes var aller finest. (Tricolor). Når vi skal ha hund nr.2, en gang langt inn i fremtiden, vil fargen telle mye mer. Det blir sansynligvis en Whippet.

 

 

Jeg har også lyst på Whippet etter hvert, og synes også fargen er viktigere på Whippet enn på andre raser jeg har snust på, uten at jeg kan si hvorfor. Riktig oppdretter er selvsagt førsteprioritet, men jeg har veldig lyst på yndlingsfargene på akkurat den rasen. Hvilken farge ønsker du deg?

Ja, klart oppdretter, helse osv er viktigere:-) Men jeg hadde nok gått ganske langt for å finne "drømmewipsen" altså. Jeg liker nemlig ikke så godt whippets som er brindle, og det synes jeg det er veeeldig mange av. Drømme whipsen er sort med hvite tegninger i ansiktet, men det er både sjeldent og ryktene sier vel at det er mer sykdommer på dem. Ikke vet jeg. Bare den ikke er brindle er jeg fornøyd :-)

Jeg har en rød og en hvit nå, og før hadde jeg en black and tan. For meg er det nok helt det samme, men min erfaring har vært at en del folk kanskje er litt mer ´redd´ for svarte/mørke hunder enn lyse av en eller annen grunn.

Jeg ombestemte meg på en valp jeg trodde jeg skulle kjøpe en gang. Og kom derfor inn på sistevalget:) på tispe på et annet kull jeg hadde vurdert.

Da jeg dro for å se på de tre tispene var det to veldig like. Og en som var mørkere enn vanlig. Hun var litt mindre enn de to like. Og jeg tenkte at hvis hun dro innpå størrelsen på de to ukene som var igjen til levering:) Så ville jeg valgt henne, hovedsakelig pga fargen:) om jeg hadde hatt noe valg:)

Men det hadde jeg jo ikke. Før oppdretteren ringte og sa hun hadde bedt andrevalget trekke plassen sin til fordel for meg. Da begynte det å bli veldig spennende. Og jeg visste ingenting da jeg dro for å hente valpen. Annet enn at førstevalgstispen var hentet.

Og jeg hadde et STERKT håp om at det ikke var min "lille" mørke......som også hadde et litt annet hode, enn de to andre. Et hode jeg likte veldig godt:) og som hun definitivt hadde fra faren sin. I tilegg til fargen.

Faren var fin. Men moren var eksepsjonellt fin. Og de to "like" hadde nok mer fra henne.

Kjøreturen tok to-tre timer og jeg forsøkte å ikke håpe:)

Men der var hun. Mitt førstevalg:)

Og pga den sjeldne fargen og det ekstremt vakre hodet har hun alltid vært spesiell å se på. Selvom hun ble slått med en plass av førstevalgstispen på utstilling pga dennes bredere front:)

Så hun ble akkurat så spesiell å se på som hun tegnet til å bli som 6 uker gammel valp. Og jeg forelsket meg vel egentlig tvert:)

Fargen teller. Neste skal være rød eller gylden med maske. Evt sort/tricolor. Ingen flekker. Varjag her : http://dikaja.dinstudio.se/empty_61.html har en av de vakreste fargene. Så lenge man kan få i pose og sekk,så ja takk.

Zapp, nå ble jeg litt nysgjerrig på hvilken rase du har

Ofte forandrer fargene seg jo etter hvert som hunden vokser. Visste du at det ikke gjør det i din rase, eller hadde du bare flaks?

yurij:

Fargen teller. Neste skal være rød eller gylden med maske. Evt sort/tricolor. Ingen flekker. Varjag her : http://dikaja.dinstudio.se/empty_61.html har en av de vakreste fargene. Så lenge man kan få i pose og sekk,så ja takk.

Helt nydelig! På noen av bildene skulle man nesten trodd at det var en litt "uheldig" sobelfaret Collie ;-)

Ygramul:

yurij:

Fargen teller. Neste skal være rød eller gylden med maske. Evt sort/tricolor. Ingen flekker. Varjag her : http://dikaja.dinstudio.se/empty_61.html har en av de vakreste fargene. Så lenge man kan få i pose og sekk,så ja takk.

 

Helt nydelig! På noen av bildene skulle man nesten trodd at det var en litt "uheldig" sobelfaret Collie ;-)

Hele kullet er forskjellige nyanser av rødt med maske,fått etter far.  Terkel løp mot dem i helgen og de er aldeles nydelige.

Bernere er jo alle trikolore, men markeringene kan jo være viktige. Symmetri i ansiktet, hvite labber, hvitt kors i passe størrelse og hvit haletipp :) Vi var ikke så nøye på det, egentlig. Om en av valpene i kullet ikke var etter rasestandard hadde det ikke gjort noe om vi fikk den valpen. Men hele kullet var jo perfekt i så måte. Om man skal være pirkete er ikke Arya særlig hvit på den ene labben, men det spiller absolutt ingen rolle. Verdens peneste Berner uansett 

Tror ikke farger kommer til å bety så mye med senere hunder heller. Alle valper er vakre og helse/gemytt er mye viktigere for meg uansett.

alle hannvalpene i kullet var sortflekkete :-) jeg ville i utgangspunktet ha sortprikk, men var også åpen for brubflekket dalmis. for meg var tegningene ganske viktig. Jeg ville ha dalmis med prikker i ansiktet, spesielt rundy øyne. I utgangspunktet ville jeg ha en mørk/hardt tegnet hannhund men fikk en litt lysere en. Er kjempefornøyd og synes nå de mørkere blir for tegnet :-P

neste hund har jeg jo drømmefargen i hodet :-) en red and tan kelpie, men det teller ikke så mye faktisk. kommer det er brun som oppdretter mener vil passe meg så tar jeg den selv om jeg drømmer om fargen red and tan. Med toller så vil jeg gjerne ha sort nese og hvite tegninger. men det er ikke såååå viktig.

Når jeg tenker meg om er det kanskje slik at rasen bestemmer om man vil prioritere farge, i tillegg til alt det andre som er vesentlig når man skal kjøpe valp?

For meg, som ønsker meg en Whipps er det mange farger å velge mellom, og da er det også lettere å like en farge bedre enn en annen.

Ønsker meg også en dobberman en gang, da ville jeg ikke brydd meg om den var brun eller sort.

Ønsker meg mange raser jeg, hehe... Shiba foreksempel, fargen ville ikke ha hatt noe å si, selv om jeg kanskje ikke liker rød veldig godt.

Kongepuddel ville jeg kunne hatt hvilken som helst farge, bortsett fra hvit, men det hadde ikke vært krise om det hadde blitt hvit liksom.

Men raser som kan bli brindle hadde jeg uansett skygget unna. Smak og behag:-)

Fargen på  mine heter vel "løvegul" og vanligst er da lyse, mellom eller mørke "løvegule". De mørkeste er cognakfarget. Men så finnes det "sandfargete" en tilatt feilfarge. Og så finnes det noen relativt få mahognyrøde:) Men det er stort sett hannhunder. Ikke tisper:)

De har sort maske og veldig ulik mengde sorte hårspisser. Så de fleste mørke har også mere sort, enn de lyse.

Så mørk mahognyrød tispe er sjeldent. Og siden tispene ofte har mindre sort enn hannene også. Så blir det røde litt annerledes. Om så.

Så hun er mørkerød med nesten hel svart maske. Og maskene er også viktige for utseendet. Da de varierer fra bare nesen, til flotte ansikmtstegninger (såkalt brutt maske) til de nesten helt svartfjesete.

Så hun har så vidt øyenbryn i kroppsfargen, noe som er penere enn de helsorte. Fordi det gir lite "fjes" om det ble leselig:)