Hei!

Vi har en nydelig cavalier king charles spaniel gutt på 4 1/2 mnd. Men, det er et problem. Hver eneste gang vi gir han noe godt, feks griseøre/strupe, så piper han med den i munnen helt til han har gravd opp ett eller annet sted å legge det på. Og han piper så veeeldig høyt!

Han graver opp bak sofaen, i sofaen, under pledd, under en pute, under senga si, osv. Løsningen ville selvsakt være å ikke gi han noe, men han mister tenner og trenger noe å tygge på. Nå skal det også sies at han ikke får godteri når han er mett, så han gir ikke slipp på godteriet bare fordi han ikke orker å spise det der og da. Noen som vet hvorfor han gjør dette ?

Har dere en annen hund i hus også?

Min lille gjør dette dersom det hun får tar lengre tid å tygge og det ikke er super-supergodt. Og dersom hun er noe stressa, og ikke føler at hun har tid til å legge seg ned for å knaske på noe akkurat nå. Da kan hun begynne å grave i pledd med snuten og dekke det til med det.

Løsningen her er at hun får ting som er mindre og tar kortere tid å spise opp. Eller som er enklere å spise på, og som frister mer.
Fordi vi har en annen hund som er mye mer ivrig når det kommer til godteri, så har jeg passet på å beregne ca-tid som de bruker på godbitene sine, slik at de er ferdig samtidig. Da slipper jeg at han sitter og seeeer på henne, noe hun synes er passe irriterende. Altså - får han en grisehale så får hun en struste..hals(?)(sånn liten tynn stang) eller en liten strimmel griseøre. Altså mye mindre.
Da går det stort sett bra. Jeg gir det også slik at de havner et stykke fra hverandre. Minsten får gjerne slik i sengen sin som ligger i sofaen. Da slapper hun bedre av.

Dersom minsten min begynner å grave ned noe, bytter jeg det mot noe som smaker bedre og går fortere ned. F.eks. en liten håndfull myke godbiter. (Å bytte på denne måten bør hunden være fortrolig med fra før av, ellers kan det virke negativt på atferden og deres relasjon i forbindelse med ressurser. Tren på det i forkant, og i mellomtiden bør du bare gi godbiter som hunden faktisk spiser straks.)

For tennenes skyld kan du f.eks. kjøpe vom & hundemat (sånne pølser med blå innpakning som selges i dyrebutikker), skjære av en liten bit, fryse og servere nesten helt frossent. (Jeg foretrekker å tine det såvidt først, så det ytterste er noe myknet.)
Eller du kan fryse ned en liten klump leverpostei.
Eller du kan smøre leverpostei på en av disse valpe-bitelekene av gummi og fryse dette.

Det er lindrende å gnage på noe som er kaldt når tennene klør:)

De "graver ned" spiselige ting fordi de ikke vil ha det selv, men ikke vil at andre skal kunne ta det heller. "Jeg vil ikke ha det, men ingen andre skal få det heller" liksom.

Jeg har to hunder, og den eldste er ofte veldig gira på å skulle gjemme unna og "grave ned" en tyggegodbit hun har fått HVIS den ikke er av det supergode slaget. F.eks. er ikke griseøre det beste hun vet, så de forsøker hun alltid å grave ned i stedet for å spise på dem. Går hvileløst rundt og leter etter et passende sted, graver gjerne blant sofaputene, dytter det ned i en sprekk i mellom putene og så skyfler hun innbilt "jord" over det hele med å gjøre sånne bevegelser med snuten som om hun dyttet jord.

Hvis hun derimot får tørket okse-sene eller tørket oksestrupe, som hun liker veldig godt, så spiser hun det på stedet og forsøker ikke å gjemme det.

Denne "gravingen" er grunnen til at jeg ikke gidder å kjøpe griseører eller presset hud-kjøttbein mer, for de havner bare alltid bortgjemt i et hjørne eller under noen sofaputer.

Skal jeg gjette utifra erfaringen med egen hund, så har du ikke funnet "det rette" tyggebeinet e.l. for valpen din å tygge på. Siden han forsøker å bare gjemme det, er det åpenbart ikke godt nok, i hans øyne, til at det er verd å spise/tygge på der og da.

Tusen takk!

Det er jo helt logisk det dere skriver. Skal prøve med litt annet godteri ;) Kan hende han har blitt litt lei struper og griseører ;)

Takk igjen ;)