| Forfatter |
|
Jonnis
Dobbelchampion
Bonuspoeng:
29202
Innlegg: 956
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 00:16
Tegning |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Nona, jeg har laget en tegning til deg, men desverre virker ikke scanneren min, så jeg får ikke vist deg tegningen.
Flott at dine foreldre kjøpte hund til sin 12-årige unge, med lovnad om retur av hunden dersom du ikke taklet det. "Fin" bruk- og kastmentalitet med levende vesener involvert.
(Jeg ser dessuten at du leser ord og setninger jeg ikke har skrevet, i mine innlegg, så dette er end of dicussion for min del.)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Jonnis |
Liker |
|
|
|
|
|
|
Nona
Eliteklasse
Raser:
Bichon frisé
Finsk støver
Bonuspoeng:
9967
Innlegg: 583
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 00:57
Jonnis... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Flott at dine foreldre kjøpte hund til sin 12-årige unge, med lovnad om retur av hunden dersom du ikke taklet det. "Fin" bruk- og kastmentalitet med levende vesener involvert.
"Bruk og kast mentalitet"? Hva baserer du den uttalelsen på? Mener du at en person som ikke takler ansvaret det innebærer å ha hund heller skal beholde den enn å gi hunden tilbake til oppdretteren? Jeg fikk faktisk hunden på for, og oppdretter hadde 3 valpekull på henne før hun ble registrert i mitt navn. Oppdretter hadde tenkt til å beholde henne selv helt til jeg tilfeldigvis kom på besøk (hun tilbød meg hunden etter å ha sett oss sammen) Kan du forklare meg hvordan hunden hadde blitt "kastet" dersom oppdretter hadde fått avlshunden sin tilbake?
Som tidligere nevnt er oppdretter en venn av familien og hun var tilgjengelig for tips og råd på veien, slik en oppdretter bør være for førstegangs hundeeiere, uansett alder.
(Jeg ser dessuten at du leser ord og setninger jeg ikke har skrevet, i mine innlegg, så dette er end of dicussion for min del.)
Det var jeg ikke klar over, når gjorde jeg det?
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Nona |
Liker |
|
|
pan
Dobbelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Groenendael
Belgisk fårehund, Laekenois
Bonuspoeng:
48802
Innlegg: 1040
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 06:58
Nona:) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Ok,da er du et av unntakene...
Det finnes alltid unntak,de fleste andre av oss har hatt perioser av livet hvor prioriteringen har vært litt anderledes.
Det er ikke snakk om å skjære alle over en kam,det jeg mener er at det som REGEL er foreldrene som ender opp med hovedansvaret i perioder og at de derfor bør være rimelig innstilt på det.
Jeg hadde ingen mulighet til å få andre til å lufte bikkja,jeg bodde alene fra jeg var 15år,men der er vel jeg et av unntakene.
Hverken du eller dine foreldre hadde noen mulighet til å forutsi at du ville være like opptatt av pelsen mellom hele oppveksten,faktisk så ville det vært mest normalt å gå ut i fra at du ikke var det.
Selvfølgelig:ingen vet hva de gjør om 5 år,men man må kunne være enig om at det er enda mer usikkert mellom tenårene.
Ikke minst HVEM man er om 5 år.
Av alle de jeg kjente når jeg var 14 som delte min glødende intresse for hest og hund vet jeg om EN utover meg som fortsatt har den interessen.
Det er det vanlige.
Derfor blir det vel helt feil å gi råd etter de få unntakene?
Spesiellt når det er levende vesener og ikke et kjemisett vi prater om...?
Og hvorfor må man på død og liv ha egen hund?
Det er så mange hunder sperret inn i de tusen hjem som lengter etter å bli aktivisert,hvorfor kan man ikke trene noen av dem til man tjener egne penger,bor for seg selv og har et ordnet liv?
Mvh Annette
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av pan |
Liker |
|
|
Trendy
Dobbelchampion
Bonuspoeng:
27932
Innlegg: 1129
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 08:10
Jonnis og Nona |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jonnis, du har selvsagt helt rett, barn på 14 år skal ikke ha ansvaret for dyr.
Nona, det er irrelevant om det er onkler, foreldre, tanter, søskenbarn eller naboer som har tatt vare på hunden din mens du har gjort "tenåringsstunt" og rast fra deg. Poenget (som du fornekter hardnakket) er at du har hatt behov for backup, hjelp og avlastning. Noen er så heldige at de har nettverk rundt seg som er villige til å hjelpe til, dessverre viser mange innlegg her inne den siste tiden at disse få er i et forsvinnende lite mindretall.
En 14-åring kan være moden, noen klarer til og med å formere seg og tvinges til å ta ansvar for barn før de er myndige, andre er totalt hjelpeløse og klarer ikke å manøvrere på "livets hav" før de er godt voksne - noen mesterer aldri den ferdigheten.
Men fordi 9-åringer, 14-åringer og 17-åringer (og alle innimellom, og flere langt over) er BARN så skal de ikke måtte ta det hele og fulle ansvar for et annet levende vesen, de har ikke den livserfaring og de kunnskapene som skal til for å forstå rekkevidden av ansvaret, de har ikke den kunnskapen og den kompentansen som skal til for å ta viktige beslutninger (f eks mht behov for dyrlegebesøk, når det trengs å søke råd og hjelp av andre, når de trenger hjelp til oppdragelse og oppfostring, de skjønner ikke rekkevidden av informasjon som tilflyter dem og de har normalt ikke den ballast med seg som behøves for å gjøre det heller.) Barns hjerner utvikles over tid, man skal ha nådd en viss alder for å "skjønne traffiken", man skal være ganske gammel før man skjønner at ens egne handlinger har innvirkning på andre (empati) og man skal være ganske stor før man fatter at man tar dårlige (dvs korttenkte) beslutninger for framtiden (som f eks å velge å begynne å jobbe for å forsørge en hund, framfor å gå på skole og utsette hundekjøpet til man har fått rast fra seg i ungdomstida og fått seg en utdannelse.)
Nona, det er såmen godt mulig at du har vært en eksemplarisk hundeeier fra du var 14 år, det er såmen godt mulig at du fortsatt er langt over gjennomsnittet og at du ikke føler at du har gått glipp av noe i ungdomstiden din. Jeg kjenner deg ikke, og ser bare hva du skriver her, og mener at du har fått et alt for stort ansvar lagt på dine skuldre (selvvalgt, sier du) enn alderen din skulle tilsi. Jeg synes det er rått av foresatte å true med å levere hunden tilbake dersom en tenåring kommer i skade for å være tenåring (sove litt lenge om morgenen, velge å farte ute med venner framfor å fore bikkja, ville surfe på nettet i stedet for å gå tur når det styrtregner... ) - jeg er ikke imponert over forholdene du beskriver i barndomshjememt ditt, og jeg tror jeg skjønner hvorfor du er blitt så lite villig til å se nyanser. Man må være tøff og ensporet for å leve opp til slike krav og forventinger fra en så ung alder.
(Og ja, jeg vet - jeg var i dine sko fra jeg var 13 - og anbefaler det IKKE til noen...)
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
Siri
Trippelchampion
Rase:
Briard
Bonuspoeng:
86062
Innlegg: 1932
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 11:50
Enig |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg må vel bare si meg enig med Trendy her. Et barn SKAL ikke ha eneansvaret for en hund fra ung alder. Man kan godt ha ansvar og gjøre mye, men til syvende og sist er det de foresattes ansvar.
Jeg ble hundeeier som 10-åring jeg også - som mange andre her inne. Jeg må vel sies å ha vært svært tidlig ute med moten, for jeg fikk altså an chihuahua i 1978 :-). Dette var min hund, han var registrert i mitt navn og det var liksom jeg som hadde ansvaret. Jeg husker også at jeg hadde ham med ut på turer og han var med stort sett overalt der jeg ferdes, enten han ville eller ikke... Jeg følte nok selv at jeg tok et stort ansvar for denne hunden - jeg husket til og med at han skulle ha sine årlige vaksiner.
Men hvem var det som passet ham når jeg var ute og lekte med mine venner, eller var på skoleturer, eller spilte i korps eller var på andre former for trening ??? Jo - det var mamma det... jeg hadde heldigvis fornuftige foreldre som skjønte at en hund ikke var noe en 10-åring skulle ha hovedansvaret for.
Det var forøvrig en meget tung dag den dagen hunden - 4 år gammel - ble alvorlig syk og jeg måtte ta avgjørelsen om avliving. Det var også en del av ansvaret som JEG måtte ta siden jeg stod som eier... Det var en tung dag som jeg husker veldig godt den dag i dag - mange mange år etter.
Jeg fikk imidlertid ny hund - som jeg også var eier av, jeg trente ham, klippet pelsen og stelte og ordent. Men hvem var det som passet på ham og luftet ham når jeg hadde mine ungdommelige utskeielser ??? Jo... det var nok mamma igjen det. Det passet nemlig dårlig å ha eneansvar for en hund som russ... det passet også veldig dårlig å ha eneansvar for hund når man også satset mye innen idrett... det passet særdeles dårlig å ha eneansvar for en hund når man måtte flytte for å gå på skole, og man IKKE fikk lov til å ha med seg hund på internatet. DA var det godt å ha en mamma i ryggen, nok en gang.
Jeg deler gjerne inn mitt hundeliv i to jeg... det var før og etter at jeg flytta hjemmefra. Før jeg ble voksen var hund egentlig et familieanliggende, men da jeg under studietiden ville ha egen hund igjen, ble det et helt annet liv. Det var først da - når jeg var helt alene om ansvaret - at jeg faktisk skjønte hva det innebar å ha ansvar for en hund. Da var det nemlig ingen mamma som var der og passet på at hunden hadde mat og rent vann, fikk tissetur på morgenen m.m.... mitt liv ble nok forandret den gangen.
Siri
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Siri |
Liker |
|
|
Nona
Eliteklasse
Raser:
Bichon frisé
Finsk støver
Bonuspoeng:
9967
Innlegg: 583
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 16:17
´Trendy´... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Nona, det er irrelevant om det er onkler, foreldre, tanter, søskenbarn eller naboer som har tatt vare på hunden din mens du har gjort "tenåringsstunt" og rast fra deg. Poenget (som du fornekter hardnakket) er at du har hatt behov for backup, hjelp og avlastning.
Som vi alt har avklart i tidligere innlegg drar hundeeiere også på ferie i blant, og da stepper gjerne familie og venner inn som ´barnevakt´. Er det virkelig relevant hvorvidt jeg satt på danskebåten og spilte bingo eller var på konsert mens jeg var borte? Gjør sistnevnte meg til en dårlig hundeeier? Er det ikke hvordan jeg tok hånd om hunden mens jeg faktisk var tilstede som er relevant, såfremt fraværet ikke var ufordelaktig stort? Noe det absolutt ikke var.
Til din informasjon dro jeg på ferie 1 gang i året, unntatt når jeg var 16 og ikke hadde noen ferie. Dette fortsatte frem til for 2 år siden, når hunden min ble syk. Disse ferieturene er de eneste gangene noen andre har tatt hånd om mine hunder, og siden vi alt har avklart at også hundefolk får lov til å ta en uke i syden så ser jeg ikke at det er relevant hva jeg gjorde på disse ferieturene, "ungdomsopprør" eller ikke. Det som er relevant er at hunden min ikke ble noe offer for ungdommelig uansvarlighet og at jeg var til stede og tok godt vare på henne de resterende 51 ukene i året.
Jeg har selv tatt hånd om hunder for erfarne hundefolk mens de har vært på ferie. Påstår du at disse er uansvarlige fordi de "trengte" meg for å avlaste dem ?
man skal være ganske gammel før man skjønner at ens egne handlinger har innvirkning på andre (empati)
Beklager å måtte slå sprekk på boblen, men empati er nok noe som utvikles lenge før ungdomsskolen hos normale individer. Mennesket er faktisk predisponert for empati, noe som utvikles til moden prososial handling gjennom biologisk fundament, kognitiv utvikling og sosialisering. Den kognitive utviklingen er forøvrig fullført ved ca. 16 års alder, men empati er noe som utvikles fra det øyeblikk barnet er i stand til å skille seg selv fra andre. Dette ser vi f.eks. ved at et barn gir bamsen sin til noen som trenger hjelp og er lei seg. Dette barnet er allerede i stadie 2 av utviklingen av empati, den kvasiegosentriske fase.
Nå skal ikke jeg gå næmere inn på dette, da det er et komplett blindspor. Men jeg syntes du kan holde deg for god til å kaste omkring deg med begrep som det ikke virker som om du forstår betydningen eller omfanget av. Psykologi er mitt fag og jeg har studert mange tema innenfor dette feltet, bla. barns kognitive og emosjonelle utvikling, så dette vet jeg en del om.
Jeg synes det er rått av foresatte å true med å levere hunden tilbake dersom en tenåring kommer i skade for å være tenåring (sove litt lenge om morgenen, velge å farte ute med venner framfor å fore bikkja, ville surfe på nettet i stedet for å gå tur når det styrtregner... )
Jeg har kanskje ikke vært klar i min beskrivelse av situasjonen: At hunden skulle bli levert tilbake var IKKE noen trussel som ble fremsatt hver gang den unge hundeeier (meg) ikke hadde lyst til å stå opp om morgenen eller gå på tur i sludd og regn. Dette var noe som ble nevnt EN gang og som jeg måtte gå med på før mine foreldre lot meg få hunden. Dette ble aldri nevnt igjen, og var som sagt helt uaktuelt. Med din uttalelse insinuerer du at dette var en trussel som ble fremsatt kontinuerlig for at jeg skulle ta ansvar for hunden. Dette var absolutt ikke tilfelle, vær så snill å ikke dra slutninger som du ikke har belegg for.
Og hvorfor skulle jeg ikke ta hunden med ut når hun trengte det? Hvorfor skulle jeg ikke ville fore henne? Jeg elsket denne hunden, elsker du noen vil du sette himmel og jord i bevegelse for å unngå at de skal unngå å måtte gå sulten eller være tissetrengt. Det handler om å være sitt ansvar bevisst, og vil du heller surfe på nettet fremfor å gi hunden din mat ja da er du ikke rede til å ha hund.
Og apropo: Det var ingen som hadde internett når jeg var 12 år, eller 14 for den slags skyld ;)
Jeg var heller ikke 14 når jeg fikk hund, jeg hadde akkurat fylt 12. Jeg tror faktisk jeg ville ha vært mindre rustet til å gå til anskaffelse av hund når jeg var 14 enn når jeg var 12. Når en er tenåring fortoner verden seg mye mer spennende, og en er mer troende til å tøye grenser og å "rase fra seg". Når jeg var 12 og fremdeles gikk på barneskolen fortonet ting seg ganske annerledes, og siden jeg allerede fra den tid ble vant til å ta vare på en liten hund var ansvarsfølelsen allerede tilstede når jeg nådde tenårene, noe som medførte at det ikke virket som noen oppofrelse å stå opp om morgenen for å gå på tur med hunden eller måtte dra hjem fra venninnens hus før alle de andre pga. hunden. Det var alt jeg visste om, min trygghet, det var slik det skulle være. Å påstå at jeg "gikk glipp av min ungdomstid" pga. hunden syntes jeg også er å dra det litt langt. Det finnes da hundrevis av måter å gå gjennom ungdomsopprør på uten at det går ut over hunden!
Nona, det er såmen godt mulig at du har vært en eksemplarisk hundeeier fra du var 14 år,
(om barn)...de har ikke den kunnskapen og den kompentansen som skal til for å ta viktige beslutninger
Jeg fikk som sagt hund når jeg var 12, ikke når jeg var 14. Og tror du ikke det er en smule naivt å tro at en førstegangs hundeeier har all nødvendig kunnskap om hundehold på forhånd, uansett alder ? Praktisk kunnskap er et resultat av erfaring, noe det er vanskelig å skaffe seg uten hund...
Forøvrig har jeg aldri påstått at jeg var en eksemplarisk hundeeier fra første stund. Jeg måtte lære og erfare, jeg som alle andre. Jeg kommer aldri til å anse meg som ferdig utlært, da alle hunder er forskjellige og har individuelle behov.
(om barn)...de har ikke den kunnskapen og den kompentansen som skal til for å ta viktige beslutninger
I mitt tilfelle ringte jeg dyrlegen ved det minste hint om at noe var galt (det gjør jeg forresten fremdeles ;) og jeg har alltid hatt en nær og god dialog med dyrlegen(e) mine (jeg bruker forskjellige dyrleger fra samme klinikk, ettersom de har spesialkompetanse på forskjellige felt) Innkallelse til vaksine dumpet ned i posten hvert år, så det var ikke noe problem, og det skal ikke mye til for å huske å gi ormekur et par ganger i året. Napping av ørehår, klipping av negler, pelsstell, tannpuss og lignende er noe som må læres uavhengig av alder.
Barns hjerner utvikles over tid, man skal ha nådd en viss alder for å "skjønne traffiken",
Dersom dette er din måte å beskrive kognitiv utvikling på så er jeg enig i deg på generelt grunnlag, men du må være klar over at det finnes nyanser. Ingen individer har lik kognitiv utvikling, på tross av hva folk flest måtte tro så utvikler barn seg i ulik hastighet og det hadde vært mer korrekt om du hadde lagt til en "på et generelt grunnlag..." til dine uttalelser da det blir direkte misvisende å påstå at alle barn utvikler seg likt.
Når dette er sagt vil jeg jeg igjen presisere at jeg selvsagt verken mener eller tror at de fleste barn er i stand til å ta seg av en hund. Men det ER faktisk mulig, og det er det jeg forsøker å beskrive her. Dersom du, uten engang å kjenne til meg eller min situasjon, er overbevist om at både jeg og hunden hadde en horribel oppvekst så får det så være. Konklusjoner som er dratt på grunnlag av manglende faktakunnskaper velger jeg å ikke ta notis av.
jeg er ikke imponert over forholdene du beskriver i barndomshjememt ditt.
At du ikke er imponert er helt greit for meg. Jeg er ikke ute etter å imponere noen, min prioritet er kun å gi mine hunder et trygt og godt hjem.
og jeg tror jeg skjønner hvorfor du er blitt så lite villig til å se nyanser.
Kan du forklare meg hvilke nyanser det er jeg ikke ser? Har jeg påstått at alle tenåringer er ansvarsfulle nok til å skaffe seg hund? Nei, tvert i mot. Jeg forsøker kun å gi dere et nyansert bilde av virkeligheten, da du og andre med deg virker svært bombastiske i deres tro om at hundehold som ung uten unntak har uønsket utfall. I mitt tilfelle er dette absolutt ikke riktig, jeg har elsket mine hunder fra første sekund og har kun lykkelige minner fra mitt hundehold som tenåring. Jeg hadde en utrolig flott, tillitsfull og kjærlig hund, og savnet kommer aldri til å slippe taket.
Man må være tøff og ensporet for å leve opp til slike krav og forventinger fra en så ung alder.
Ensporet? Hva baserer du denne uttalelsen på?
(Og ja, jeg vet - jeg var i dine sko fra jeg var 13 - og anbefaler det IKKE til noen...)
Jeg vet ikke hvem sine sko du var i, men det var i alle fall ikke mine ;)
Kanskje du, kjære Trendy, tok deg vann over hodet med ditt hundehold som ung. Men at du tror at du kan overføre din egen erfaring til alle andre gjør meg trist. Kanskje du valgte en for krevende rase? Eller rett og slett ikke var motivert nok til å ha hund?
Min rase er liten, den har ingen fremtredende atferdsproblemer og den krever ikke all verdens mosjon. Jeg tror nok min historie hadde vært litt annerledes hadde jeg fått en stor hund eller en jakthund som ung. Valg av rase er utrolig viktig, og jeg var heldig som fikk en hund som passet meg perfekt :)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Nona |
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 17:04
Frem fra glemselen |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
het engang en plateserie...
Jeg lurer på: dersom mødre, fedre eller foresatte til dere enestående ni, ti, fjortenårige førstegangshundeeiere fikk fortelle *sin* versjon av historien - ville den da bli identisk - eller ville det bli noen "frem fra glemselen" opplevelser som man i prektighetens lys har fortrengt?
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng:
17277
Innlegg: 615
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 18:07
En gand til. |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Her hives det ut fine ord og man må nesten være psykolog snart for å skjønne begrepene.Må nu le litt av visse folk her som skal absolutt fortelle hva som er riktig eller galt...men er det nu noe som kan kalles dette..det må vel være opp til hver enkelt om dem velger hund som ung eller gammel...det viktigste er jo om man kan tilby hunden et bra hjem!!som sagt før så er det foreldrene sitt ansvar før man er flyttet hjemme fra...men uansett skal man kunne gi et barn muligheten til å lære hva ansvar er og feiler man så feiler man,,men man vet ikke før man har prøvd.Men dette må jo foreldrene ta ansvar for,,feiler barnet så må mor-far inn på banen.Det er hvertfall ikke hunden som skal lide.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 18:40
Lære seg ansvar? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
BAUTA:
men uansett skal man kunne gi et barn muligheten til å lære hva ansvar er og feiler man så feiler man,,men man vet ikke før man har prøvd.
Mener du dermed at det er helt OK å la et barn - for å sette saken på spissen - få et levende vesen som et forsøksdyr?
Feilingen kan jo i verste fall resultere i et fullstendig og i alle henseende mistilpasset dyr.
Hvilken læring ligger i å la foreldrene overta "vraket" etter en ungdommelig håndtering av et levende vesen?
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
Mari_cocker_elsker
Eliteklasse
Rase:
Amerikansk cocker spaniel
Bonuspoeng:
9032
Innlegg: 179
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 19:29
Vraket? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Jeg tror ikke Bauta mente at det er greit av en tenåring får et barn og mishandler det. Det er vel mer det at barnet ikke gidder å gå tur med hunden lenger og mister interessen. En hund blir ikke et vrak av det! Men da må foreldrene ta over.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Mari_cocker_elsker |
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng:
17277
Innlegg: 615
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 20:35
per olav |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
hahahahahaha...vrak? Kjære deg du må jo elske å kverulere..selvfølgelig så mener jeg ikke at barn skal få lov til å gjøre det de vil med hundene.Men å gi barn og unge en mulighet til å lære ansvar kan gi veldig mye til dette barnet og samfunnet Generelt.Å mestre noe gir selvtillit.Mange barn har ikke søsken,,jeg var en av dem,og jeg er kjempe glad for at jeg fikk en hund som jeg kunne være glad,lei meg eller leke sammens med...dette har gjort meg til det hunde mennesket jeg er i dag...tanten min har aldri likt dyr,men hun vokste heller ikke opp med dyr,,hennes barn er kjempe lei seg for at de ikke kan ha dyr,og er ofte hjemme hos meg,der de får leke med hunden og katten.Jeg mener bastant at barn og dyr hører sammen..under skjerpa forhold..mva L.K
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 20:49
Kverulere - jeg ? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
BAUTA:
Kjære deg du må jo elske å kverulere..selvfølgelig så mener jeg ikke at barn skal få lov til å gjøre det de vil med hundene.
Men kjære deg, da må du skrive det da - ikke at foreldrene skal overta pelsen når barna ikke lenger gidder å bry seg - eller har feilet med oppdragelsen :)
Jeg mener bastant at barn og dyr hører sammen.. under skjerpa forhold.
Der er vi enige. Men derfra til utgangspunktet for denne tråden er det et langt sprang... eller?
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng:
17277
Innlegg: 615
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 21:08
HEI |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Det var du som tolka det jeg skrev og fikk fram ordet vrak ikke jeg.Rart at andre skjønner hva jeg mener men ikke du?Er man oppegående foreldre så ser man fort om barnet fikser dette eller ei,ingen vil vel vente til hunden er et vrak,,,eller?Men noen trenger ting inn med teskje.OG egentlig så viste du godt hva jeg mente med det jeg skrev,men er man kverulant så er man det:)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 21:31
BAUTA |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Du skrev:
men uansett skal man kunne gi et barn muligheten til å lære hva ansvar er og feiler man så feiler man,
Sorry - imho overlater man ikke et dyr til et barn dersom sjansene for å feile er til stede. Med feile mener jeg at hunden f. eks. lærer atferder som senere kan være til skade både for hunden og omgivelsene.
At barn lærer å ta ansvar også for dyr er i mange tilfeller en fordel- men som foreldre ville jeg ikke godtatt at et barn fikk eneansvaret for et dyr dersom sjansene var tilstede for at dyret ble påført fysiske eller psykiske skader som spesielt i det siste tilfellet kunne slå uheldig ut i ettertid.
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
BAUTA
Champion
Bonuspoeng:
17277
Innlegg: 615
Offline
|
Postet: Mandag 22. Aug 2005, 21:43
,,, |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
JA selvfølgelig mener jeg oxo det...du for unnskylde men trodde at folk skjønnte hva jeg mente med feiler man så feiler man...det som irriterer meg er at du skal ha meg til å være en som bare sier akk så var det dyret et vrak og at jeg synes det er greit.Men sånn er det,,ha en fin kveld:)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av BAUTA |
Liker |
|
|
Trendy
Dobbelchampion
Bonuspoeng:
27932
Innlegg: 1129
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 09:04
Huff, Nona... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg må først få be om unnskyldning for å ha tråkket deg på tærne, det kan synes som om det har vært vondt, dernest for at jeg ikke brydde meg med å korrigere skrivefeilen (dvs mangelen på utfylling i parantesen) når jeg forsøkte å bruke empati som et annet eksempel på en egenskap som utvikles over tid (i det opprinnelige innlegget mitt skulle det stå "eller empati, for den saks skyld"). Jeg pleier ikke å la slike unøyaktigheter gå... (og om det er noen trøst vil det irritere meg i lang tid framover :-)!
Jeg har heller ingen oppfatning av om du og din hund mestret oppgaven du fikk fra du var 12 år (det var selvsagt ikke meningen å snyte deg fra 2 fortreffelige ungdomsår med hund, beklager!)
Jeg har altså ingen mening om deg som hundeeier hverken i dag eller da du var et lite barn.
Derimot har jeg en sterk oppfatning om at alle mindreårige SKAL ha engasjerte foresatte eller andre voksne i ryggen for å kunne tilby hunden en trygg tilværelse. Jeg mener fortsatt at det er komplett irrelevant om nettverket består av foreldrene eller andre trygge voksne - POENGET ER AT MAN SOM BARN (OG VOKSEN, FOR DEN DEL) PÅ ET ELLER ANNET TIDSPUNKT VIL BEHØVE HJELP OG STØTTE, PRAKTISK OG/ELLER ØKONOMISK TIL HUNDEHOLDET. Det gjorde også du, sier du, og fikk dermed både ferieturer og skyss til veterinæren (?)...
- Nei, Nona, jeg tok meg IKKE VANN OVER HODET med min første egne hund som jeg fikk kjøpe (for egne penger) da jeg var 13. Det jeg forsøkte å si noe om, men åpenbart ikke klarte å formidle, var at jeg også hadde "kniven på strupen" (i overført betydning, da...) mht til å måtte ta det FULLE ANSVAR FOR MIN EGEN HUND HELE TIDEN.
Min personlige, klare oppfatning er at det er en totalt forkastelig måte å oppdra barn på å true dem med å ta fra dem hunden deres (den beste vennen, det viktigste i livet) dersom de feiler mht til forpliktelsene sine.
DET er jeg ikke imponert over at dine foreldre gjorde - og jeg kjenner meg igjen i DEN DELEN av beskrivelsen din.
Forøvrig har jeg såpass selvinnsikt og livserfaring etterhvert at jeg kan innrømme at selv om jeg forgudet hunden min, og gjorde mitt ytterste for at han skulle ha det bra - så var det rom for forbedringer.
DET kom ikke BARE av at jeg var førstegangs hundeeier - MEN OGSÅ AV DET FAKTUM AT JEG SOM 13-ÅRING VAR ET BARN.
Jeg synes det er besynderlig at du tilsynelatende underslår det faktum at alder er en viktig faktor i vurderingen av hvilke krav man skal kunne stille til folk. I alle andre sammenhenger i samfunnslivet er dette helt vanlig (f eks er myndighetsalderen 18 år, den seksuelle lavalder 16 år, medbestemmelsesrett mht bosted etc 12 år (?), etc etc etc...).
Jeg kan ikke se at hverken jeg eller noen andre i denne tråden har antydet noen bestemt alder (årstall) for når man kan ta vare på en hund, men de fleste voksne her inne synes å mene (som meg) at barn skal ha trygge voksne (et nettverk) i ryggen som kan stille opp og ta medansvar når det behøves.
Så enkelt, og så vanskelig.
HA en strålende dag.
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
Trendy
Dobbelchampion
Bonuspoeng:
27932
Innlegg: 1129
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 09:09
Årstall.... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
... Siden du har så liten tro på mine intellektuelle ferdigheter og kompetanse får jeg ile til og rette "årstall" til "antall år"...
MVH/Trendy
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 10:06
Nona ;) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Psykologi er mitt fag og jeg har studert mange tema innenfor dette feltet, bla. barns kognitive og emosjonelle utvikling, så dette vet jeg en del om.
I en alder av 22. Og praktisert hvor lenge?
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 12:56
BAUTA |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Skrevet av PerOlav, 23.08.2005 kl 12:48
du for unnskylde men trodde at folk skjønnte hva jeg mente med feiler man så feiler man...
Mmmm. Forstår deg godt, jeg.
Ei jeg kjente hadde det også slik. Hun tenkte en tanke eller to inni hodet sitt, og så ble hun sur fordi jeg ikke svarte. Enda hun ikke hadde sagt et ord ;)
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 15:21
BAUTA: Derfor |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
BAUTA:
Har du stått opp med feil fot i dag?Og hvorfor gjemmer du deg bak PERolav?
Kanskje mest fordi jeg heter det?
Heter du Bauta?
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
Postet: Tirsdag 23. Aug 2005, 15:36
BAUTA: OT EOD |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Men per olav hvorfor har du ingen profil?
På de gruppene jeg frekventerer er anonymitet ingen ulempe - jeg ser ingen grunn til å endre det her :)
--
Per Olav
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
PerOlav
Valp
Bonuspoeng:
0
Innlegg: 1828
Offline
|
|
| Til toppen |
|
| |
|
Liker |
|
|
|
Gå til side 1 2
|
|
