AtlasDiesel:

Hehe det har jeg gjort utallige ganger, både her og på andre forum. Har en tendens til å skrive innleggene på kvelden etter en lang dags arbeid, og hvor jeg er en smule trøtt, og tankene har en tendens til å fare litt overalt. Da blir det plutselig veldig vanskelig å forklare noe som i utgangspunktet ikke er så lett å forklare.

Hehe :P  Ja, enkelte tror jeg nok ikke liker når andre blander seg og kanskje "prøver å stikke av med oppmerksomheten". Føler ofte for meg at folk oppfatter det slik xD  Ja ting kan vel gå litt i surr når man er trøtt. Kjenner til den der når alt plutselig blir "vanskelig" :)

*Noffe*:
Jeg synes OsloPinsher (skrives det sånn?)

Nei, men takk som spør! *s* Jeg fører etterhvert en liten liste over hvem som klarer å stave det riktig.... *kakle og gni seg i hendene*

Flott historie, Noffe. Jeg skrev nettopp min egen versjon i et innlegg i (tror jeg, har blandet litt i dag) RedaksjonEN-tråden, den har tittel "Snusken, utagering". Kjenner meg mye igjen i det du skriver.

Denne setningen er for meg veldig viktig:

Han trodde det kun fantes en strategi - når han møtte andre hunder. Jeg har derfor lært han at vi ikke trenger å konfrontere men at vi kan velge å unngå. Vi går derfor i bue rundt "trusselen" og det morsomste er at han har begynt å velge denne strategien også når han er løs. Før løp han rett bort, nå viser han dempende signaler og kan faktisk (selv) velge å ikke gå bort til de andre hundene. Det ville han aldri ha gjort tidligere!

Disse hundene "vet ikke" at de kan velge å gå vekk!

(Det finnes slike hunder i forhold til mennesker også, og det er selvfølgelig enda skumlere. De kommer og vil ha kos, virker det som, og så blir det litt for mye for dem etterhvert, men istedet for å enten si ifra eller gå sin vei spenner de seg inntil de biter. Ikke morsomt.)

Du snakker om dempende signaler, jeg fokuserte mer konkret på atferdene "se på meg" og "kom til meg", men jeg tror vi snakker om det samme. Og er det ikke ubeskrivelig deilig når de begynner å ta disse valgene selv! Det var også et paradigmeskifte for meg, å gi hunden mer ansvar og ikke skulle - i det minste ikke ha som mål - å alltid ha fullstendig lydighetskontroll på henne hele tiden.

Altså, med iherdig og målbevvist trening kan din hund bli så mye mye bedre. Bare vær forberedt på at det kan ta tid og det blir muligens heller ikke helt borte.

100% enig i begge deler.


Mvh Åse

AtlasDiesel:
Det viser seg at han er en utrolig skeptisk hund, mye mere enn det jeg først hadde trodd. Han er også begynt å utagere voldsomt mot enkelte mennesker. Jeg har ikke hatt veldig mange episoder, men føler at jeg ikke tørr dette mere. Hva om han en dag flyr på et annet menneske? Han har gjort det ved flere anledninger, men da har jeg heldigvis vært observant, hatt kort bånd, eller hatt på han munnkurv.

Uff, det var leit å høre. Han høres overhodet ikke ut som noen lett hund. :o(

Jeg vil at han skal ha det bra med seg selv, og sine omgivelser, noe han tydeligvis ikke har når han reagerer på situasjoner på denne måten. Jeg vil at han skal komme til et hjem hvor eieren har god peiling på hvordan å korrekt trene på slike ting.

Slike hjem er det dessverre svært få av. Det er noe med at de som har vært igjennom noe slikt én gang ofte ikke har særlig lyst til å gjøre det igjen. Jeg er selv i ferd med å bruke laang til og masse etterforskning for å bli så sikker som jeg kan på at min neste hund, hvilke problemer han nå kan få, ikke har genetisk legning for overdreven aggresjon mot hunder eller dyr.

Helt enig i at det blir noe annet når faraoen din også viser aggresjon mot mennesker. Hvis du finner noen som kan dette og er villige til å ta ham, er det jo supert! Ellers har jeg selv store betenkeligheter med å omplassere aggressive hunder. Jeg vurderte å avlive Kaisa (som veier 16 kg når hun er feit og aldri har utagert mot mennesker), aldri å omplassere henne. Men det er et veldig personlig valg, og fryktelig vanskelig å vite hva som er det beste, for hunden eller for omgivelsene.

Jeg føler med deg, og vil støtte det valget du kommer frem til. Du har allerede gjort mer enn mange andre, bare ved å oppsøke informasjon og forsøke å trene. Og jeg vet at du vil hans beste.

Det fungerer ihvertfall masse tispen min! Ser allerede stor forbedring. Her om dagen hadde jeg ho løs uten at ho stakk fra meg. Ho ville desperat bort, men blei hos meg. Sosialiserings-kveldene hver tirsdag på myrbø har også hjulpet på en masse, så tusen tusen takk til deg som foreslo det! Dersom jeg har like mye framgang hver uke som jeg har hatt de siste to ukene, regner jeg med at lille Tina kan leke med andre (veldig snille) hunder innen noen få mnd, og faktisk ville det også. Dette er et stort lyspunkt for meg i sorgen over å måtte gi fra meg Diesel.

Så hyggelig! Godt at du har henne å glede deg over. :o) Husk at fremgang som regel ikke er jevn, men en sagtannet kurve (du vil få tilbakeskritt med henne, det er normalt). Men dette høres jo flott ut!

Mvh Åse

Ellers har jeg selv store betenkeligheter med å omplassere aggressive hunder. Jeg vurderte å avlive Kaisa (som veier 16 kg når hun er feit og aldri har utagert mot mennesker), aldri å omplassere henne. Men det er et veldig personlig valg, og fryktelig vanskelig å vite hva som er det beste, for hunden eller for omgivelsene.

Jepp, skjønner. Det viktigste er jo at man finner en fremgangsmåte som passer for seg selv OG hunden (begge deler like viktig!).

Viktig det du skriver om at "fagfolk" ga råd som var gale for dere. Se på din egen hund, hold øye med resultatene (gjerne dagbok), ikke fortsett i det uendelige med ting som ikke virker eller gjør det verre! Dette generelt til alle der ute. :o)

Mvh Åse