|
Da vi mottok omplasseringshundene våre, fikk schæferhannen vår sin plass på teppe rett nedenfor fotenden vår. Vi ønsket at han skulle føle tilhørighet og knytte seg til oss, og føle seg trygg uten noe å passe på/vokte, i starten. (Vi hadde da fått beskjed at han var 2,5 år. - men han er faktisk over 4 viser registeret dyrlegene og politiet har) Vår lille utspekulerte blandingstispe på 9 mnd. fikk et mykt og godt teppe under stolen, under barnas skrivepult, en riktig liten hule. Der sov hun fint. Hun skjønte det var hennes sovested, og når vi sa godnatt tuslet hun inn og sovnet. Schæferen flyttet seg i løpet av natta, og lå foran min seng da vi våknet. Han ville være veldig tett nær meg i starten. Tispen var ikke stueren, alle knep var forgjeves, og vi hadde nettop forsøkt å unngå nattevåk med bærsje/tisseturer ved å velge å ikke kjøpe to småvalper. Fordi schæferen tydelig ønsket å sove ute, han "stod" i døren, da vi kallet han inn for å legge seg, så prøvde vi å la begge sove ute, ved å legge teppet til den lille lure "reven" under stol og gjøre det lunt og godt. Der fant hun seg godt til rette. (Det er svært vanlig her på Kanariøyene, at hundene sover ute, og om vinteen med store temperaturforskeller i hundehus som er lune, isolerte mot vind og regn, elektrisk varmeteppe under de andre varme teppene hvis det er riktig "kaldt" 15 grader... Schæferhannen graver seg hver kveld ei dyp grop, ser ut til at han er i paradis der. Den lille har etterhvrt begynt å sove inne,i vår seng i fotenden. Hun liker vel trygghet og nærhet og fred om natta. Schæferen har to-tre varslinger hver natt, på ukjente folk som går for sent forbi (han er også vakthund for oss). Ja,ja, jeg har nå aldri stolt blindt på "teoriene" hverken når det gjelder hunder eller barn. viktig at alle får lov til å finne seg til rette. Når de sover inne om dagen, slenger de seg ned der det passer, de legger seg ikke i veien for oss.
|