|
Jeg har heller ikke cavalier, men jeg tror det er likt uansett rase.. Eller forskjellig, alt etter hvordan man ser det. Ingen hunder er jo like :-) Jeg fikk først hannhunden min som da var 5 mnd, og fire mnd senere fikk jeg meg en tispe. Dette gikk helt strålende, og tispa ble den dominante av de to. Under løpetider passet jeg på, og når tispa stod, skilte jeg dem om nettene. På det verste spiste ikke hannhunden på fem dager, ikke pølse eller kjøttdeig engang, men jeg visste om det, og passet på at han hadde noen kilo ekstra å ta av akkurat i de periodene. Et par ganger hendte det faktisk at de stakk av sammen (ikke når tispa stod), og ingen tegn vistes da de kom tilbake på at de hadde gjort noe annet enn å løpe i skogen. Den tispa døde da hannhunden var syv år. Da han var ni, kom en ny tispe i hus. Åtte uker gammel. Den tispa er ikke så dominant over ham, og han kan finne på å knurre til henne hvis han har fått noe verdifullt. Jeg har skrytt av ham da, for hun kan være ganske så frekk og ufyselig ;-)
Denne gangen har vi gjort som sist, ha dem sammen til hun står, og så skille dem. Nå er han så erfaren i dette her, at det er kun to-tre dager han ligger og piper og klynker, og han slutter ikke å spise lenger. Hopper kanskje bare over et måltid eller to. Det kan være litt flaut å gå turer med dem sammen, for han kan gå og hyyyyle og uuuule og det høres ut som om vi driver med dyreplageri. Han hører litt dårlig i tillegg, så det kan virke som om vi går og kjefter på ham, når vi egentlig bare prater høyt nok til at han skal få med seg hva vi sier. :-) Jeg vet om flere som setter tispa bort under løpetid, men det har heldigvis ikke vært nødvendig for oss. Tror du gjør lurt i å vente til tispa di har blitt litt eldre før du får ny valp, for når den lille kommer i hus, går det veldig mye tid med til valpestyret, og da kan det nok være greit at tispa har fått godt med grunntrening. :-) To hunder er IKKE dobbelt arbeid, faktisk, og det er litt enklere å dra på jobb om morgenen når jeg vet at de er to...
|