Hva mener du at lederksap og dominans betyr? Da tenker jeg i forhold til hund.

Enig. Jeg bruker heller aldri disse ordene i mitt hundehold, men er interessert i å vite hva andre legger i disse ordene:)

I Lederskap er det vel at hunden adlyder meg og ser på meg som flokkens leder, men at jeg alikevell er en bestevenn og sammarbeidspartner.

Dominans forbinner jeg med undertrykkelse og overlegenhet,

Lederskap, å være en leder vil for meg bety å være tyderlig og rettferdig i mitt hundehold. Og som det blir nevt her at jeg har ansvaret. Det er aldri noe som bare er hunden sin skyld, da er det også jeg som har gjort en feil et sted.

 Å være dominant og vise dominans er to forkjellige ting. jeg er ikke dominant i mitt hundehold men jeg viser dominans, det gjør også mine hunder. Dominans er ikke noe negativt hvis man bruker riktig betegnelse på det. Hvordan skal jeg forklare det, hehe, Å vise dominans er å vise trygghet og selvsikkerhet.

 Jeg vil sterkt anbefale dere som synes slike ting er spennende om å lese boen til Anders Hallgren som heter Alfasyndromet. der får man en del perspektiver på begrepene og hvordan de har oppstått og blitt misstolket i alle år:)

Å ha være en leder, lederskap mener jeg er veldig viktig. Eieren skal være tyderlig, snill, ta iniativ, sette grenser, veilede, rose og være rettferdig.. 

Noen hunder trenger tydeligere ledere enn andre dette avhenger både av rase og individ. Noen hunder bare innordner seg så godt som uten noen form for lederskap. Andre hunder,( noen mer enn andre) krever innimellom at eier viser sin dominante side.

Jeg mener det er viktig å vise dominans når det er nødvendig. Feks. Når jeg børstet den ene hunden min lugget jeg henne og hun glefset. Det å glefse etter folk nesten uansett er ikke akseptabelt etter min mening. Da gikk jeg momentant og dominant inn og tok godt tak i henne og la henne i bakken. Med mørk bestemt og kontrollert stemme fikk hun beskjed om at dette aksepteres ikke.

Wicky:

Feks. Når jeg børstet den ene hunden min lugget jeg henne og hun glefset. Det å glefse etter folk nesten uansett er ikke akseptabelt etter min mening. Da gikk jeg momentant og dominant inn og tok godt tak i henne og la henne i bakken. Med mørk bestemt og kontrollert stemme fikk hun beskjed om at dette aksepteres ikke.

 

Wicky:
Ventet på et (eller flere) dikkete innlegg som dette. Har desverre ikke tid til å skrive så mye nå, kommer tilbake. Er det noe jeg har så er det iallfall godtfungerende, trygge hunder.

Normanna:

Wicky:
Ventet på et (eller flere) dikkete innlegg som dette. Har desverre ikke tid til å skrive så mye nå, kommer tilbake. Er det noe jeg har så er det iallfall godtfungerende, trygge hunder.

Fint, jeg venter i spenning. Setter pris på om du også forklarer meg hvorfor det er "dikkete" å ville ha en hund som IKKE glefser i en slik situasjon du beskriver.

1.Jeg har hunder som ikke glefser. Situasjonen med luggingen er den første gangen hun glefset, det HAR IKKE/ALDRIG SKJEDD I GJEN. Kan det være fordi jeg var tydelig på at DETTE AKSEPTERES IKKE? Jeg vil ha hunder som ikke viser noen som helst form for aggresjon ovenfor mennesker (glefsing også), dette slåes evt bestemt og momentant ned på. (De to andre hundene mine har aldrig glefset el mot noen.)

 

 For det er altså det som er formålet med det opplegget jeg skrev. Om jeg trodde at det å legge bikkja på rygg og fortelle med mørk stemme hvor skapet skulle stå ville gjøre susen, så ville jeg sikkert gjort det. Men jeg er overbevist om at det er feil strategi, og ofte kan gjøre vondt verre. Hva som er dikkete med det, vil jeg gjerne vite.

2.Jeg mener det er dikkete å forsiktig og sakte tilvenne/forklare hunden at dette den gjør er galt. En slik strategi opplever hunden som usikkerhet fra eier og dette gjør bare hunden veldig usikker og forvirret. Når jeg Feks klipper negler på hundene mine er det ikke noe dikke dikk. Hunden legges i den posisjon jeg vil ha den, gjerne på ryggen, stillingen skal også være behagerlig for hunden. Innstillingen min er : Nå klipper vi alle klørne, ferdig med det.(ikke noe dikk) Hunden slapper faktisk av, er helt rolig under hele klippingen og venter på at mor blir ferdig så hun kan få godbit. 

Hundene mine er lydige og lykkerlig. Blide og lekne, fungerer godt med alle forskjellige mennesker og hunder. De kan forskjellen på BRA og NEI.(bruker bra ol veldig mye) Når hunder kan dette skikkerlig gir det dem en enorm frihet, de kan bla få gå mye løs i forskjellige situasjoner der veldig mange andre hunder må gå i bånd.

Folk må iallfall få lov til å ha ulike meninger om hundeoppdragelse. Det går mange veier til Rom.

Helt enig i det du skriver Normanna!

En bok jeg anbefaler alle å lese er "Dominans og lederskap - fakta eller overtro?" Av Barry Eaton.  Den selges her på Canis

Normanna:

Wicky:

Feks. Når jeg børstet den ene hunden min lugget jeg henne og hun glefset. Det å glefse etter folk nesten uansett er ikke akseptabelt etter min mening. Da gikk jeg momentant og dominant inn og tok godt tak i henne og la henne i bakken. Med mørk bestemt og kontrollert stemme fikk hun beskjed om at dette aksepteres ikke.

Om du fremdeles har en trygg og god hund vil jeg påstå at det er PÅ TROSS av, og ikke PÅ GRUNN av hvordan du takler dette. Jeg blir faktisk ganske opprørt. Å knurre, glefse osv. er en naturlig del av hundens språk. Jeg ville også foretrukket at hunden knurret før den glefset, for å si det sånn. Men jeg ville IKKE funnet på å korrigere en slik adferd. Ikke for alt i verden. Det jeg ville gjort, er å gå sakte frem slik at min hund aksepterer håndtering, også om håndteringen er ubehagelig. Det må trenes på, og det må gjøres på en slik måte at hunden føler seg trygg.

Denne diskusjonen koker vel ned til hvorvidt det er fungerer å sette hardt mot hardt - god gammeldags øye for øye, tann for tann?

Kan en lære en hund at det er uakseptabelt å reagere aggressivt ved å bruke aggresive metoder?

Kan et barn lære at det er galt å slå andre med et klaps på rompa?

I ytterste konsekvens kunne dette like gjerne vært en diskusjon om dødstraff - har samfunnet rett til å ta livet av noen som en konsekvens på at de selv har begått et mord?

Wicky:
2.Jeg mener det er dikkete å forsiktig og sakte tilvenne/forklare hunden at dette den gjør er galt. En slik strategi opplever hunden som usikkerhet fra eier og dette gjør bare hunden veldig usikker og forvirret. Når jeg Feks klipper negler på hundene mine er det ikke noe dikke dikk. Hunden legges i den posisjon jeg vil ha den, gjerne på ryggen, stillingen skal også være behagerlig for hunden. Innstillingen min er : Nå klipper vi alle klørne, ferdig med det.(ikke noe dikk) Hunden slapper faktisk av, er helt rolig under hele klippingen og venter på at mor blir ferdig så hun kan få godbit. 

Nei Hhelge dette er ingen diskusjon om dødstraff men om dominans. Når det gjelder aggresiv adferd hos barn bør dette reageres helt annerledes på enn når en hund viser aggresiv adferd. 

En hund har ikke noe å gå på hvis den biter (avliving blir resultatet) derfor må dette umiddelbart lukes vekk.

Et barn kan og skal vi diskutere med og dette må gjøres for å lære det å bli et selvstendig tenkende og fornuftig voksent menneske etter hvert. 

En hund kan vi ikke diskutere aggresiv adferd med. Det vi kan er å umiddelbart reagere dominant eller lure hunden til å slutte med dette. Lure hunden ved hjelp av positive metoder er ellers min arbeidsmåte i trening med hund. Men når det gjelder evt aggresjon er det ingen tid å miste, dette slåes umiddelbart og dominant ned på. Erfaringene mine sier meg at dette fungerer tilfredstillende, aggresjonen blir umiddelbart borte, denne adferden gjentar seg ikke mere.

Wicky:

Nei Hhelge dette er ingen diskusjon om dødstraff men om dominans. Når det gjelder aggresiv adferd hos barn bør dette reageres helt annerledes på enn når en hund viser aggresiv adferd. 

En hund har ikke noe å gå på hvis den biter (avliving blir resultatet) derfor må dette umiddelbart lukes vekk.

Et barn kan og skal vi diskutere med og dette må gjøres for å lære det å bli et selvstendig tenkende og fornuftig voksent menneske etter hvert. 

En hund kan vi ikke diskutere aggresiv adferd med. Det vi kan er å umiddelbart reagere dominant eller lure hunden til å slutte med dette. Lure hunden ved hjelp av positive metoder er ellers min arbeidsmåte i trening med hund. Men når det gjelder evt aggresjon er det ingen tid å miste, dette slåes umiddelbart og dominant ned på. Erfaringene mine sier meg at dette fungerer tilfredstillende, aggresjonen blir umiddelbart borte, denne adferden gjentar seg ikke mere.

Ja, jeg er enig i at det er stor forskjell på barn og hunder - men læringsprinsippene er da de samme?

Forstår jeg deg rett mener du at å "reagere dominant" er den mest effektive måten å få bukt med problemet. Hvis dette er den mest effektive metoden - hvordfor bruker du den ikke i all trening, for å få bukt med uønsket adferd?

hhelge:

Wicky:

Nei Hhelge dette er ingen diskusjon om dødstraff men om dominans. Når det gjelder aggresiv adferd hos barn bør dette reageres helt annerledes på enn når en hund viser aggresiv adferd. 

En hund har ikke noe å gå på hvis den biter (avliving blir resultatet) derfor må dette umiddelbart lukes vekk.

Et barn kan og skal vi diskutere med og dette må gjøres for å lære det å bli et selvstendig tenkende og fornuftig voksent menneske etter hvert. 

En hund kan vi ikke diskutere aggresiv adferd med. Det vi kan er å umiddelbart reagere dominant eller lure hunden til å slutte med dette. Lure hunden ved hjelp av positive metoder er ellers min arbeidsmåte i trening med hund. Men når det gjelder evt aggresjon er det ingen tid å miste, dette slåes umiddelbart og dominant ned på. Erfaringene mine sier meg at dette fungerer tilfredstillende, aggresjonen blir umiddelbart borte, denne adferden gjentar seg ikke mere.

 

 

Ja, jeg er enig i at det er stor forskjell på barn og hunder - men læringsprinsippene er da de samme?

Forstår jeg deg rett mener du at å "reagere dominant" er den mest effektive måten å få bukt med problemet. Hvis dette er den mest effektive metoden - hvordfor bruker du den ikke i all trening, for å få bukt med uønsket adferd?

Jeg bruker positive metoder for bla for å bygge opp hundens selvtillit og for å få en hund som synes trening er morro og viser glede. 

Klart dominant trening kan være effektivt men man får jo en hund som gjør det fordi den må ikke fordi den liker det. Jeg vil ha lykkerlige, glade og robuste hunder som fungerer godt i ulike situasjoner.  Og det mener jeg man får ved hjelp av mine metoder. Jeg har iallfall 3 stk av dem.  

Wicky:

Det vi kan er å umiddelbart reagere dominant eller lure hunden til å slutte med dette. Lure hunden ved hjelp av positive metoder er ellers min arbeidsmåte i trening med hund. Men når det gjelder evt aggresjon er det ingen tid å miste, dette slåes umiddelbart og dominant ned på. Erfaringene mine sier meg at dette fungerer tilfredstillende, aggresjonen blir umiddelbart borte, denne adferden gjentar seg ikke mere.

Å tro man fjerner hundens "farlighet" ved å nekte den å "knurre" er søkt. Bare det å tro hunder er "farlige" er søkt. Og da mener jeg ikke hunden fra Baskerville, men sin egen Fido!!

Fido ankommer oftest som liten hundebaby og utvikler sitt sprog i heimen, dvs. under påvirkning av eier. Noen hunder knurrer aldri.....andre kan knurre for nær sagt det meste. Noen mener: nå er strikken min uttøyd, andre mener rett og slett bare: jeg VIL ikke (trasse trasse) .......men om noe gjør vondt sier de AU, ikke knurr, uansett hvordan de er. AU er noe de lærer som bittesmå. Lyden varierer, fra a-u til mere hyl......og kan hos enkelte gå over i en knurrelyd. Altså hunden sier: au, det gjør vondt, vær så snill å slutt med det her!

En utrygg hund kan knurre for å vise sin utilpasshet. En trassig hund kan knurre for å få viljen sin og en hund som er både redd og sint på en gang kan knurre for å fortelle at dens tåle-evne er slutt. Og med det mener jeg at å knurre i seg selv betyr helt forskjellige ting, fra hund til hund. Og derfor etterfølges knurrelyden også med helt forskjellige ting. Den utrygge vil kanskje rygge/ trekke seg tilbake etter lyden. Den trassige vil kanskje tie stille. Og den redde og sinte vil kanskje gå vidre i forsvar.......og kanskje bite.

Jeg har en hund som har bitt, men aldri knurret. Hun kan forsåvidt lage knurrelyd, men fra henne betyr den lyden bare kos! stort sett forbeholdt lek med små valper. Jeg har også en hund som knurrer for å si MIN eller MITT om allverdens saker......i et slags fåfengt håp om å vinne frem med det. Han er like fornøyd om det ikke funker!

Men når en hund bytter ut au-lyden med knurr pleier jeg respektere det. Fordi jeg anser det bety vær så snill og slutt. Det er ikke et krav, men en bønn.

Jeg lærte det av en hund som hadde skadet en negl stygt som valp, og som led under en smule redsel for negleklipp, resten av livet. Han sa au, au au.......når jeg klipte. Som om han sang. Men vi var jo venner og vel forlikte, så sånn klippet vi da........i alle år. Så ble han gammel, og så ble han senil. Og så enda mer senil. Og da endret lyden seg......fra au til ikke! Og da la jeg bort klotangen for godt.

Å ha behov for å herske over de som er svakere enn oss er da et merkelig trekk?

Wicky:

hhelge:

Ja, jeg er enig i at det er stor forskjell på barn og hunder - men læringsprinsippene er da de samme?

Forstår jeg deg rett mener du at å "reagere dominant" er den mest effektive måten å få bukt med problemet. Hvis dette er den mest effektive metoden - hvordfor bruker du den ikke i all trening, for å få bukt med uønsket adferd?

Wicky: Jeg bruker positive metoder for bla for å bygge opp hundens selvtillit og for å få en hund som synes trening er morro og viser glede. 

Klart dominant trening kan være effektivt men man får jo en hund som gjør det fordi den må ikke fordi den liker det. Jeg vil ha lykkerlige, glade og robuste hunder som fungerer godt i ulike situasjoner.  Og det mener jeg man får ved hjelp av mine metoder. Jeg har iallfall 3 stk av dem.  

Nettopp:)

Hei Hhelge. Jeg tror ikke jeg har vært tyderlig nok. Jeg skriver at dominant grensesetting kan være effektivt. Men dette mener jeg faktisk at ved aggresjon mot eier  bør man reagere dominant (og momentant). Vet at dette er som å banne i kjirken på dette forumet men skriver det likevel. Har tro på at dette er den mest effektive metoden i en slik situasjon. Skriver det for at evt noen andre lesere av tråden ikke skal "dille" i en slik situasjon. Det har som sagt hunden ikke tid til. Aggresjon må bort fort, fort.

Jeg har som nevnt ikke for vane å dominere mine hunder. De har en eier som er tyderlig og positiv.  De er familiemedlemmer som er lykkerlige og lydige.

Jeg har lest og leser en god del hundelitteratur men jeg sluker ikke alt rått. Ang hund og treningsmetoder og (ikke) grensesetting prøver meg frem, observerer og hvis nødvendig skifter jeg taktikk.

Wicky:

Hei Hhelge. Jeg tror ikke jeg har vært tyderlig nok. Jeg skriver at dominant grensesetting kan være effektivt. Men dette mener jeg faktisk at ved aggresjon mot eier  bør man reagere dominant (og momentant). Vet at dette er som å banne i kjirken på dette forumet men skriver det likevel. Har tro på at dette er den mest effektive metoden i en slik situasjon. Skriver det for at evt noen andre lesere av tråden ikke skal "dille" i en slik situasjon. Det har som sagt hunden ikke tid til. Aggresjon må bort fort, fort.

Jeg har som nevnt ikke for vane å dominere mine hunder. De har en eier som er tyderlig og positiv.  De er familiemedlemmer som er lykkerlige og lydige.

Jeg har lest og leser en god del hundelitteratur men jeg sluker ikke alt rått. Ang hund og treningsmetoder og (ikke) grensesetting prøver meg frem, observerer og hvis nødvendig skifter jeg taktikk.

Om dette var til Hhelge så tar jeg meg friheten og svare jeg også:

Når man vet om bivirkningene som kan komme av fysisk straff, eller som du kaller det, dominant grensesetting, så tror jeg de fleste er best tjent med å "dille" jeg.

Det står masse om hva nyere forskning på det området har kommet frem til rundt omkring på nettet.

Zapp:

Å ha behov for å herske over de som er svakere enn oss er da et merkelig trekk?