Zapp:

nærvøs. En ting er at den biter andre hunder uavhengig av kjønn. Men at den også knurrer til fremmede mennesker er jo et svakhetstegn? Dvs. Dette høres ut som en usikker / utrygg og litt nærvøs hund. At det kan være vokterinstinktet som driver til utfall er ikke motstridende usikker hund. Vokter er egenskap, om en hund har sterk eller svak psyke går ikke på om den vokter sterkt eller svakt. Altså egenskapene er adskilt fra nærvestyrken (?) Så en vokterhund med gode nærver vil vokte og beskytte på en trygg måte, mens en vokterhund med dårlige nærver vil handle "feil" og da over-reagere, ev. reagere utifra ubegrunnet redsel. Glefser en hund er det stort sett skremming den prøver avstedkomme. Altså, den biter ikke for å starte en slosskamp med den andre hunden. Den glefser for å få den andre hunden lengre vekk. At den knurrer til mennesker vil jeg tro skyldes at den er litt tryggere på folk enn hunder, men hunder flest knurrer overhodet ikke til fremmede mennesker så dette kan man ikke si er en hund som er trygg på eller glad i folk.

Gode råd er adferdsekspert OG KURS. At den ikke gjør utfall med fremmede ville jeg ikke tolket som manglende vokting av de. Men like gjerne manglende mot til å handle i samme situasjon med en fremmed?

Ikke forsøk å få til dette på egenhånd. Er det usikkerhet kan mye gjøres og hunden bli kvitt adferden.

Godt innlegg. Det hjalp ihvertfall meg å sette ting på plass. Thanx :-)

som dette er vanligere på litt stressa gjeterhunder, enn på rolige voktere. Har sett det på Terv, BC Collie og Shæfer og da ikke som noe stort problem. Stort sett fordi eier vet hunden er litt stressa og litt usikker.

Så da min rolige vokter gjorde det kom det som lyn fra klar himmel. Stressa hun? ingenting tydet på det. Men det var hun (selvsagt) hun bare skjulte det godt. I ettertid vet jeg at jeg burde sjekket PULSEN hennes på avreagering. Så hadde jeg skjønt det. Eneste tegnet på stress var at hun kunne puste tungt etter tur/ lek i lengre TID enn hun burde utifra kondisen. Så vi sjekket hjerte og lunger og det meste fysisk......før vi forstod det var mentalt. "

Stress er jo like ofte utløst av noe hunden opplever som positivt, som noe den ser på som negativt. Som i f.eks valpejukking. Det er jo ikke negativt stress de tar ut, men positivt stress. Altså overstadig glede. At kastrering kan dempe følelser, inklusive glede tviler jeg ikke på. Om det er lurt på en usikker hannhund derimot er et annet spørsmål. De som jobber med førerhunder som jo blir kastrert i ung alder har stort sett positive holdninger til det. Men det er neppe hunder med svake nærver i utg.punktet. Men forhøyet stressnivå kan de jo ha. Uavhengig av sterke eller svake nærver.

Nærvestyrken "måles" ved bla avreagering. På min var det to ting som kunne ha avslørt det før glefsingen. Hun lukket øynene og la seg som om hun var totalt likegyldig og avslappet i situasjoner med press. OG hun gjemte litt av pupillen når jeg tok nærbilder av henne. Fordi hun syntes kameraet var skummelt. Så frem til hun var tre år var hun lik på alle bilder, midt i fjeset. Og man så mye av det hvite i øynene hennes.

Så en nærvøs vokter kan gjemme seg litt bak sin "uforstyrrelige" ro og være veldig vanskelig å oppdage nærvene hos. Det erfarte i allefall jeg. De går liksom bare litt inn i segselv og er rolige utad. Mens en mer stressa rase viser det lettere i og med stresset, liksom?