Har noen av dere lest annonsen om damen som ønsker å omplassere hunden sin fordi den ikke vil jogge?!

Hva skjer med folk?

det vil ikke min hund heller. hvor mye ligger "ikke jogende" hunder på? her må det jo selges..... bør jeg legge på litt ekstra siden hun kan løpe ganske fort??

(herregud, hva skjer oppi hodene til folk)

Ja, det er så trist!

Den nydelige hunden. Hvem kan gi fra seg huden som man blir så glad i. Da ville jeg heller jogget alene. Håper hun får med seg dette og ombestemmer seg.

Om den løpsglade dama ville ha en hund fordi hun bla ønsket seg en joggekamerat har hun nå en hund som ikke passer henne og hennes livsstil. At en slik hund IKKE liker å løpe er umulig å forutsi. Hvorfor er det da så ille at hun plasserer hunden i et hjem som passer bedre ?

Om jeg hadde kjøpt meg en hund som skulle brukes som trekkhund og fikk en som overhode ikke likte å trekke hadde jeg også følt hundeholdet litt "feil" både for meg og bikkja.

Hvorfor skal dette mennesket dømmes av den grunn ?

"Jeg vil ikke ha Armani mer for han gidder ikke bære kløv! Han bare legger seg på magen, med alle fire beina ut til sidende!"

Ender man opp med en hund som viser seg å ikke passe inn i livsstilen sin i det hele tatt (uansett om det gjelder jogging, trekkegenskaper, jaktegenskaper, barnevennlighet etc etc etc) så er det vel en ærlig sak å innrømme det og prøve å finne et nytt hjem som passer bedre for hunden? 

Noe sier meg at denne damen ikke er en vanlig jogger som løper en tur annenhver søndag, liksom.  For noen er jogging noe som gjøres i et par timer hver dag, og det burde normalt sett være kjempeflott for en hund som liker det.  Må man la hunden være hjemme de timene, og deretter gå tur med den i en time eller to, så er det jo ikke stort fritid igjen.

Hedda&Armani:

"Jeg vil ikke ha Armani mer for han gidder ikke bære kløv! Han bare legger seg på magen, med alle fire beina ut til sidende!"

Dette blir bare for dumt. 

Hadde du skaffa deg Armani fordi du ville hatt kløvhund, så hadde du hatt helt andre og større problemer enn at han ikke egna seg, for å si det mildt. 

doog:

Ja, det er så trist!

Den nydelige hunden. Hvem kan gi fra seg huden som man blir så glad i. Da ville jeg heller jogget alene. Håper hun får med seg dette og ombestemmer seg.

Hva har hundens utseende med noe som helst å gjøre?  Nå vet jeg ingenting om denne dama, men det er faktisk fullt mulig å bli så glad i en hund at en tenker på hundens beste fremfor sitt eget. 

At man er glad i hunden har jo ingenting med hundens livskvalitet å gjøre, bare eierens.  Å være så glad i hunden at man lar være å tenke på dens beste er jo ren egoisme.

Og spørre hva foregår oppi hodene på folk som absolutt må hakke på og gjøre narr av andre mennesker som tenker og mener annerledes enn en selv?

Tråder som dette er lavmål.

Hei

Ja, det er mange merkelige grunner til at folk omplasserer hundene sine, men jeg syns faktisk det er bedre å gjøre det enn å ha en hund en ikke takler eller når en vet at en ikke kan gi hunden det den egentlig er skapt for.

En kollega av meg har en datter som har mast om hund i mange år, han selv vil ikke ha hund og heller ikke konen, de lånte hund i påsken, en liten mops, der datteren fikk fullt ansvar for hunden, hun er 14 år. Det ble så mye arbeid at hun leverte hunden tilbake til eier med et smil og har ikke mast om hund siden.

Jeg synes det burde være obligatorisk å gjennomgå et kurs før en anskaffer seg hund.

I dette tilfelle, syns jeg det er bedre at hunden blir omplassert til et hjem der den passer bedre inn enn at hunden skal leve et passivt liv uten å få det den trenger.

De som "plutselig" får allergi... bedre hunden får et hjem der den er ønsket. Jeg har selv en hund som er blitt omplassert av en som ble skilt og hun fikk ny jobb, der hun måtte 10 timers dag i perioder, hunden ble altfor mye alene, syns det er flott at folk tar ansvar. Den har fått et godt hjem, vi har god tid å ta oss av ham og han er et familiemedlem. Tror mange kjøper hund uten å egentlig vite at livet er forandret og at det må brukes mye av fritiden på den.

Når man kjøper hund, så skal man "garantere" at man kan tilby hunden et godt og kjærlig hjem med tilpassede aktiviteter og stimuli i et tidsrom på 10-15 år, kanskje lengre.

Og så garanterer vi for at det er en selvfølge at vi skal det. Godt og livsvarig hjem. Ingen tvil om det. Helt ærlig.

Men kan vi egentlig garantere dette? Kan vi som 22 - åring si at vi ikke får et barn med allergi når vi blir 28? Skal vi da krype tilbake til oppdretter og si "jeg løy, jeg beklager. Men siden det ikke er lov å omplassere barna sine, så må jeg desverre heller omplassere bikkja mi". Er det ikke en ærlig sak at ting kan forandre seg i livet til et menneske, slik at hundehold eller hva det nå enn måtte være, ikke lengre passer like godt som da man anskaffet seg dyret? Og kan man ikke få lov å skylde på "allergi", hvis man ikke har lyst å fortelle at man faktisk mistet jobben sin og må flytte i en så liten leilighet at det ikke er plass nok til Leonbergeren. At man fikk et barn som var så sykt, at man går inn og ut av sykehus? At man plutselig må jobbe skift, og har ingen som kan ta seg av hunden mens man er på jobb? At gubben/dama forlot en, så økonomien ble så anstrengt at en ikke lengre har råd til å ha 4 store hunder? At man ble psykisk syk og desverre oppholder seg i senga i 22 timer i døgnet, eller at en plutselig fikk det for seg at man ikke gadd mere a4-liv, kasta postkassen i søppla og loffa verden rundt. Har egentlig "alle og enhver" rett til å vite hva i andre folks privatliv som gjør at de velger å ta det humane steget, å omplassere hunden sin?

Jeg synes det står respekt av et slikt valg. Og så ser vi bort fra folk som "ikke hadde tenkt gjennom og som ikke var seriøse" osv. Den vanlige hundeeieren altså. Som ønsker kun det aller aller beste for hunden sin. Og som innser sine begrensninger, velge å finne et nytt hjem til sin kjære hund, istedet for å gå rundt med dårlig samvittighet for å ikke strekke til, på ett eller annet plan.

 Jeg synes at slike tråder som denne, har preg av både ondskap og umodenhet i seg! Man kan ikke påberope seg en rett til å dømme andre mennesker, ut fra en setning i en annonse. Man har da vel ikke clue om hva som egentlig er årsak og bakgrunn. La oss si at damen i denne annonsen har kjøpt seg hund fordi at hun har en sykdom i hjertet som gjør at hun er pålagt å jogge flere timer pr. dag. (Kjenner en mann som har det sånn, jeg). Og dette synes hun er ensomt. Så hun velger å skaffe seg en hund. Enhver hund av normal størrelse burde kunne fungere med noe slikt, mannen som jeg vet om, har en golden som løper med ham. Verdens best trente golden, tror jeg. Og retriveren er vel i utgangspukt ikke det man ser for seg i flere mil pr dag etter veien? Damen i annonsen syntes ikke at mynder var det som tiltalte henne. Det var en grov og hårete hund. Så hun anskaffet seg en grov og hårete hund, og håpet at denne ville følge henne i alt slags vær og føre på hennes daglige turer. Som hun har av medisinske årsaker, eller fordi at hun liker det. Eller kanskje hun konkurrerer i noe? Hva vet vi? Og hvilken rett har vi til å legge nesa vår i det? Dama i annonsen tar ansvar, omplasserer hunden sin og finner seg en hund som trives med det som hun også trives med. Og noen der ute får seg en herlig hund, som bare ikke liker å jogge.

Finnes det ikke verre ting i verden å bruke energien sin på? Man skal ha respekt for hundene sine, men man skal jaggu hoste opp en smule respekt for sine medmennesker også!

Selvfølgelig vil alle seriøser hundefolk være enige med deg i dette, kunnskap og rett hund til rett eier er forutsetningen for et bra hundehold!

Men alle har vel gjort mer eller mindre lite gjennomtenkte ting i livet??? Eller er det bare jeg som har boka full? For noen inkluderer de mindre smarte valgene det å anskaffe seg en hund de ikke skulle hatt, og da synes jeg det er lavmål å drite ut de som faktisk prøver å rydde opp i situasjonen med hode hevet og til alle parters beste.

Tuva3:

Når man kjøper hund, så skal man "garantere" at man kan tilby hunden et godt og kjærlig hjem med tilpassede aktiviteter og stimuli i et tidsrom på 10-15 år, kanskje lengre.

Og så garanterer vi for at det er en selvfølge at vi skal det. Godt og livsvarig hjem. Ingen tvil om det. Helt ærlig.

Men kan vi egentlig garantere dette? Kan vi som 22 - åring si at vi ikke får et barn med allergi når vi blir 28? Skal vi da krype tilbake til oppdretter og si "jeg løy, jeg beklager. Men siden det ikke er lov å omplassere barna sine, så må jeg desverre heller omplassere bikkja mi". Er det ikke en ærlig sak at ting kan forandre seg i livet til et menneske, slik at hundehold eller hva det nå enn måtte være, ikke lengre passer like godt som da man anskaffet seg dyret? Og kan man ikke få lov å skylde på "allergi", hvis man ikke har lyst å fortelle at man faktisk mistet jobben sin og må flytte i en så liten leilighet at det ikke er plass nok til Leonbergeren. At man fikk et barn som var så sykt, at man går inn og ut av sykehus? At man plutselig må jobbe skift, og har ingen som kan ta seg av hunden mens man er på jobb? At gubben/dama forlot en, så økonomien ble så anstrengt at en ikke lengre har råd til å ha 4 store hunder? At man ble psykisk syk og desverre oppholder seg i senga i 22 timer i døgnet, eller at en plutselig fikk det for seg at man ikke gadd mere a4-liv, kasta postkassen i søppla og loffa verden rundt. Har egentlig "alle og enhver" rett til å vite hva i andre folks privatliv som gjør at de velger å ta det humane steget, å omplassere hunden sin?

Jeg synes det står respekt av et slikt valg. Og så ser vi bort fra folk som "ikke hadde tenkt gjennom og som ikke var seriøse" osv. Den vanlige hundeeieren altså. Som ønsker kun det aller aller beste for hunden sin. Og som innser sine begrensninger, velge å finne et nytt hjem til sin kjære hund, istedet for å gå rundt med dårlig samvittighet for å ikke strekke til, på ett eller annet plan.

 Jeg synes at slike tråder som denne, har preg av både ondskap og umodenhet i seg! Man kan ikke påberope seg en rett til å dømme andre mennesker, ut fra en setning i en annonse. Man har da vel ikke clue om hva som egentlig er årsak og bakgrunn. La oss si at damen i denne annonsen har kjøpt seg hund fordi at hun har en sykdom i hjertet som gjør at hun er pålagt å jogge flere timer pr. dag. (Kjenner en mann som har det sånn, jeg). Og dette synes hun er ensomt. Så hun velger å skaffe seg en hund. Enhver hund av normal størrelse burde kunne fungere med noe slikt, mannen som jeg vet om, har en golden som løper med ham. Verdens best trente golden, tror jeg. Og retriveren er vel i utgangspukt ikke det man ser for seg i flere mil pr dag etter veien? Damen i annonsen syntes ikke at mynder var det som tiltalte henne. Det var en grov og hårete hund. Så hun anskaffet seg en grov og hårete hund, og håpet at denne ville følge henne i alt slags vær og føre på hennes daglige turer. Som hun har av medisinske årsaker, eller fordi at hun liker det. Eller kanskje hun konkurrerer i noe? Hva vet vi? Og hvilken rett har vi til å legge nesa vår i det? Dama i annonsen tar ansvar, omplasserer hunden sin og finner seg en hund som trives med det som hun også trives med. Og noen der ute får seg en herlig hund, som bare ikke liker å jogge.

Finnes det ikke verre ting i verden å bruke energien sin på? Man skal ha respekt for hundene sine, men man skal jaggu hoste opp en smule respekt for sine medmennesker også!

Veldig bra skrevet!

Eva&Findus:
Greit nok at det er bra at man omplasserer hunden til noen som kan ta seg skikkelig av den om man merker at den ikke passer inn i ens livsstil- men det går da for pokker an å tenke litt over dette FØR man kjøper hund?? Hva skjedde med å faktisk sette seg litt inn i de ulike rasene og så heller skaffe seg en som da faktisk passer til å løpe?

Kan ikke Akitaen løpe?  Det visste ikke jeg.

Eva&Findus:
Greit nok at det er bra at man omplasserer hunden til noen som kan ta seg skikkelig av den om man merker at den ikke passer inn i ens livsstil- men det går da for pokker an å tenke litt over dette FØR man kjøper hund?? Hva skjedde med å faktisk sette seg litt inn i de ulike rasene og så heller skaffe seg en som da faktisk passer til å løpe?

Hvordan i alle dager skulle man kunne vite at akkurat denne akitaen ikke likte å løpe da hun (mest sannsynlig)  fikk den som valp ? Akitaen burde være stor og robust nok til å kunne være med å løpe en time eller to, så at kjøpet er så dårlig gjennomtenkt blir litt drøyt å påstå ?

Burde kanskje stått i rasebeskrivelsen, "Liker ikke å løpe" ?

Eva&Findus:
Greit nok at det er bra at man omplasserer hunden til noen som kan ta seg skikkelig av den om man merker at den ikke passer inn i ens livsstil- men det går da for pokker an å tenke litt over dette FØR man kjøper hund?? Hva skjedde med å faktisk sette seg litt inn i de ulike rasene og så heller skaffe seg en som da faktisk passer til å løpe?

Jeg har alltid hørt at Am. Ak. er en aktiv hund som kan brukes til litt av hvert. Det ene individet jeg kjenner til bor hos en aktiv familie. Skjønner ikke hva som er så håreisende med å kjøpe en slik hund om man ønsker å jogge med den. Som noen sa, de fleste raser kan jogges med. Senest i går så jeg ei som jogget med en knøttliten dachs, gikk som bare det! Det behøver ikke være noe veldig galt i rasevalget, kanskje ho rett og slett var uheldig med individ.

Synes denne tråden minner mer om heksejakt. Her spenner svarene fra "så dum som kjøpte en sånn hund når hun ville jogge med den, hun måtte da skjønt at det ikke gikk" til at det sikkert er andre grunner til at hun omplasserer, for selvfølglig kan en akita jogge.