I likhet med min forrige valp, bruker jeg mye tid på å sosialisere den jeg har nå også. Gjør ham kjent med alle slags situasjoner jeg kan komme over: sykler i full fart, unger og voksne som løper, unger som skriker og sparker ball, biler, hunder som står i bånd og bråker, bytrening, butikk osv. Han kan jo bli redd, men jeg avleder og oppmuntret slik at halen spretter opp igjen og han forstår at det ikke var skummelt likevel. Jeg lar ham aldri forbli redd og forlater situasjonen mens han er det, da er det en fare for at han husker det og at han blir redd neste gang også. Hittils har det gått veldig bra. Han er rolig og trygg. Om han skulle bli engstelig for noe, leter jeg opp samme sak flere ganger, og trener videre. Hittils er det store hunder som står i bånd og bråker forferdelig på ham han kan bli litt usikker på. Men det er naturlig for en liten forsvarsløs valp, selv om han jumper forbi de når jeg avleder.

Men det er klart veldig stor forskjell på valper. Den andre var engstelig av natur, og det var veldig vanskelig å avlede. Dette ble en hund jeg måtte jobbe med på en helt annen måte, og jobbingen fortsatte etter at han var blitt voksen. Klikkeren funker bra, den bygger mye selvtillit, og for akkurat ham ble dette løsningen.