Assisi:
Hah :)
Det er vi blitt enige om for leeeeenge siden :)

Normanna:

Assisi:
Hah :)
Det er vi blitt enige om for leeeeenge siden :)

Nåja, definer "vi", ev. definer "enige" ; ). Det "spriker" vel litt her - fremdeles...

ersultne? jeg går på jakt i kjøleskapet om så. Men så lenge hundene får mat to ganger om dagen rekker de liksom ikke bli drevet til stort av sulten?

Og hvis noen har hunder som ikke leker for å ha det morro? så tror jeg de hundene trenger litt bredere "rammer" i tilværelsen sin. Det er riktig at valper og unghunder leker for å utvikle adferdene. Men når trettenåringen min slapp tennisballer nedover trappen for å løpe etter de tror jeg ikke akkurat han var ute etter å trene opp ferdighetene sine. De var neppe på oppadgående. Men at han hadde det morro var det ingen tvil om.

Nå skal jeg ta med hundene mine på stranden og bade. Det syns de nemlig er veldig morro.

Ja nå kom jeg nettopp tilbake fra en tur med bikkja. Gikk langs en skogsvei i nærheten. Siden jeg bor i hjortefylke nr.1, traff vi selvsagt hjort i dag også (ukentlig foreteelse).

Da vi rundet en sving begynte bikkja å nærmest krype langs veikanten, mens blikket var stivt rettet mot et punkt lengre framme (jeg såg eller hørte selvasgt ingenting:-) Da vi hadde gått 15/20 meter lengre såg jeg at bikkja spente musklene, som han var klar til sprang, og javist det braste i krattet og hjorten sprang/hoppa opp gjennom lia. Siden bikkja var i bånd og han kjenner grensene til matfar, såg han bare litt opp på meg og jeg formelig såg hvordan kroppen slappet av igjen (løs og ledig gange).

Nå er bikkja mi en miks av 3 ulike gjeterhundraser, men var dette gjeting eller var det jaktatferd?

Jeg er iallefall sikker:-)

Trodde forøvrig vi hadde avklart det tidlig i denne tråden (eller så naiv var jeg da ikke:-)

Assisi:
Siden du har en gjeterhundblanding var det gjeting. Hadde det vært en jakthund ville det vært jakt. Enkelt og logisk emm.

Ja dette er litt fasinerende. for jeg har vært utsatt for samme situasjon engang bikkja var løs også. Det som da skjedde, uten at jeg rakk å reagere, var at han fullførte spranget, men da den stakars hjorten stakk av avsluttet han. Kom så tilbake til meg, svært tilfreds og stolt av seg selv.

Men så er det typen dyr da. Har også ett par ganger møtt grevling på tur, og da er låta en annen. Ingen kryping, men busta reises og tanngarden blir synlig- hadde jeg ikke stoppet han en gang det skjedde hadde han gått rett i kroppen på grevlingen.

Hva blir da årsaken til disse ulike reaksjonene?, det har jeg fundert litt på (tror jeg har litt av svaret da:-)

En annan fasinerende ting er at jeg kan "slå av" denne atferden" jf. møte med hjort. Hadde jeg merket hjorten i samme øyeblikk som hunden og sagt fra til han (rolig), hadde han ikke gått i samme modus. Det har også skjedd noen ganger.

Assisi:

Hedda&Armani: Hvorfor får de sånn oppheng? Er den mest sannsynlig understiulert da? Forlite tur ol?

Snarere tvert imot. Jaktatferd er selvstimulerene. Jo mer gjeting desto mer opphengt blir hunden. Jakt er også henting av pinner, baller, freesbees osv. Desto mer atferd desto mer stress.

Det er som er vesentlig for at en atferd skal være forsterkende for hunden er om den får komme til slutthandling i et bestemt instinkt, eks det å få gripe i jaktinstinktet, vil virke forsterkende for den atferden. Om den får gripe en tennisball, eller pinne, spiller ingen rolle. Griping er slutthandling i jaktinstinktet og derfor blir hunden f.eks gale etter ball eller pinne. Hvis en lar valpen få trene mye jaktlek, dvs trene den til å gripe, vil terskelen for "å gripe" blir mindre og mindre. Dvs hunden trenger mindre påvirkning for å utløse jaktinstinktet og det å gripe en gjenstand.

Hvis en stimulerer flokkinstinktet, feks eier tar kontakt med hunden, springer ifra og gir kontakt med hunden når den kommer fram, blir kontakten med eier forsterkende for hunden. Dvs hunden får komme i slutthandling av flokkinstinktet. En hund blir preget av oss mennesker og lar vi hunden få hilse på mange mennesker, blir hunden til slutt veldig sosial overfor alle mennesker den møte. Dvs det å få komme i slutthandling flokkinstinktet, virker forsterkende for den atferden.

Når en skal nyttegjøre seg hundens instinkter i trening, er det viktig å vite hva en påvirker og hva som er rett slutthandling for hunden for at atferden skal virke forsterkende. Eks trener en innkalling og utnytter flokkinstinktet, er det viktig at hunden får kontakt når den kommer fram til eier. Hvis en f.eks kaster en ball når den kommer fram, uten kontakt først, påvirker en hunden jaktinstinkt. Dvs gjør en det flere ganger vil hunden til slutt stoppe opp noen meter fra fører og vente på at den skal kaste ballen. En vil ikke få en bedre innkalling ved slik trening, men en hund som kobler inn jaktinstinktet når den nærmer seg fører.

Hvis hunden bare får springe etter og ikke gripe f. eks en ball, vil ikke hunden bli god til å gripe, men veldig flink til å løpe. Hvis det å løpe blir overstimulert, vil hunden til slutt bare springe over gjenstanden, dvs ikke gripe den.

Så kan en begynne å trekke inn det hunden blir preget av. En hund som har en katt i familen og blir preget av den, ser ikke på katten som et byttedyr, men som en del av sin flokk. Hva da?

BorderZorro:

Hvis en f.eks kaster en ball når den kommer fram, uten kontakt først, påvirker en hunden jaktinstinkt. Dvs gjør en det flere ganger vil hunden til slutt stoppe opp noen meter fra fører og vente på at den skal kaste ballen. En vil ikke få en bedre innkalling ved slik trening, men en hund som kobler inn jaktinstinktet når den nærmer seg fører.

BorderZorro:Så kan en begynne å trekke inn det hunden blir preget av. En hund som har en katt i familen og blir preget av den, ser ikke på katten som et byttedyr, men som en del av sin flokk. Hva da?

Jeg er i utgangspunktet enig, på den andre siden: dersom katten utfører en handling som trigger hundens jaktinstinkt vil vel instinktet overstyre pregningen... atferden ovenfor en katt innomhus er ikke nødvendigvis ikke det samme som hundens atferd ovenfor den samme katten utomhus ... omgivelsene spiller vel også en rolle i det totale bildet.

Dette med forskjellige atferder og hvor de hører hjemme er ganske så interessant synes jeg. For oss mennesker ihvertfall. Hundene gir vel egentlig beng i hvilken gruppe adferden deres tilhører. Velvel her kommer min lille anektode i Tom&Jerry format, omgjort til hund og katt.

Gamlehunden min var vel vant til katter og gikk gjerne i bue rundt dem, eller så overså hun dem elegant. Hun hadde hundehus ute, som hun forøvrig aldri brukte, selv om det lå ei deilig tykk dyne inni der. Det var på en måte under hennes verdighet det, å ligge i hundehus. Hun var da nesten menneske mente hun nok.

Menmen, hundehuset ble brukt likevel det. Det fant vi ut den morgenen vi gikk ut sammen med hunden og hun forsvant som et lyn inn i hundehuset, og det begynte å hoppe opp og ned som av seg selv. Hadde det hatt pipe så er jeg sikker på det hadde kommet røykskyer utav den. Sånn fortsatte det en liten stund, før vi så først et svart strek og så et gulsvart litt større strek komme ut av hundehuset i full fart og fortsatte oppover veien. Nabokatta vettu. Ganske fort stoppa katten, og da tok hunden og løfta den opp etter nakken, for så å sette den bestemt ned igjen. Katta satt og rista fortumla på hodet, og hunden spankulerte ned igjen til oss med forurettet mine type: "Hmpf, det får da være grenser for hva man skal finne seg i fra kattekrek! Hundehus er for hunder!"

Hvilke atferder blir dette da? Jeg stemmer for revirforsvar, jakt og flokk i den rekkefølgen. Den siste replikken var Disneyadferd etter matmors menneskelige tolkning.

Assisi:

 

BorderZorro:Så kan en begynne å trekke inn det hunden blir preget av. En hund som har en katt i familen og blir preget av den, ser ikke på katten som et byttedyr, men som en del av sin flokk. Hva da?

Tja, dersom en skal dra pregning på katter inn i denne sammenhengen ... :)

 

Jeg er i utgangspunktet enig, på den andre siden: dersom katten utfører en handling som trigger hundens jaktinstinkt vil vel instinktet overstyre pregningen... atferden ovenfor en katt innomhus er ikke nødvendigvis ikke det samme som hundens atferd ovenfor den samme katten utomhus ... omgivelsene spiller vel også en rolle i det totale bildet.

Yes! Bikkja mi er oppvokst med flere katter og går godt i lag med disse. Går godt i lag med fremmende katter også så lenge de ikke foretar seg noe dumt, som å springe:-) Da kobler jakt ("jageinstinktet") inn. ikke det at han gjør dem noe selv om han får tak i dem, men jakta er morro ja. 

Katten han kjenner best nå går han godt med utendførs også, men hun på sin side er så trygg at hun ikke stikker, selv om han kommer med et rush.

Nå skal det sies at denne hunden som jeg snakker om bor med disse kattene, 2 stk. Og det er sånn hele dagen når de er ute med ikke inne. DA får BC bare lov å være på badet, kjøkkenet og gangen, IKKE stua, men kattene når gå hvor de vil. Da sa eieren at når kvelden kom og pus gikk inn i stua stod BC"en og peset på dørstokken inn til stua hele tiden, og nistirret på kattene. Gikk ikke inn fordi den ikke fikk lov, men stod på dørstokken heletiden.. Merkelig..

Jeg skjønner meg ikke så mye på dette jakt/gjeting greine! Jeg har en hund som ikke gjør noen av delene. Bortsett fra veps og humler da! Det jakter han gjerne på

Det høres ikke ut som hunden har det godt med sin fokus på katt nei. Det høres som et voldsomt press for hunden å avstå fra både rom og sosial kontakt med familien i stuen? på bekostning av kattene, som jo ikke har samme behovet for sosial kontakt med eierne. Som hunden har. At en hund ikke skal få være sammen med flokken sin, f.eks i stuen blir feil for meg. Så her ville jeg ev. bundet hunden i sofabenet som en start. Da har kattene mulighet til å lære radiusen på båndet og holde seg utenfor hundens rekkevidde.

Som hunden har det nå er det jo nesten som en konstant "time-out" hvor den selv må kontrollere grensene hele tiden. Høres veldig veldig tøfft ut. Da har hunden det bedre lukket inne på et annet rom, hvor den i allefall får ro for dette stresset de utsetter den for?

Grunnen til å binde den er for at hunden ikke skal måtte bruke energi på å lyde en bli-kommando. Så det blir som vanlig roligtrening men her roligtrening med katter. Kattene har ingen problemer med å holde seg utenfor hundens rekkevidde om de vil. Å erter kattene hunden i stuen mens den er bundet så ville jeg rett og slett satt kattene på et annet rom en stund. Eller sluppet de ut?

Passet en kattemor med unger en juleferie mens jeg hadde en ikke-kattevennlig hund. Og det gikk på skift med vaskerommet som katterom og hunden vekk når de var i stuen en stund.

Slik du beskriver dette er det vondt for hunden. Kattene har det helt fint. Omplassere hunden er et alternativ. Faktisk. For sånn bør ikke en hund måtte ha det. 

Hedda&Armani:

De folka som eide den lurte fælt på hvorfor den holdt på sånn. Jeg visste ikke. Hva syntes du jeg skal si til dem? Hva bør de gjøre med den?

Jeg ville sagt til dem at den "gjeter" på katten og at de burde få "avlært" hunden dette, for det er helt klart ikke bra for den. Når det gjelder hva du burde si til dem hva de skal gjøre med hunden. Så hadde jeg sagt at de burde begynne å trene "lydighet", gi hunden oppgaver som hunden likte, sette rammer rundt dette "katte-hysteriet", kanskje gå et gjeterkurs eller to, slik at hunden kan få gjete på "riktig" måte, gå turer slik at hunden får "brukt seg". Det er et stort ansvar å ha en slik rase, de er ikke sofahunder.