Superbikkja:

Riesen71:

Superbikkja:

Det jeg vil frem til er at positiv straff er vanlig for mennesker og dyr. Det og få en bot er en positiv straff, hadde det vært negativ straff hadde vi blitt belønnet for å kjøre fint?

 

 

Positiv forsterkning?

Er du sikker på at boten ikke er negativ forsterkning?

Bøtelegging vil vel alltid være å ta bort et gode :)  Det ligger liksom i botens natur...

Makima:

 

Pavlov:
Jeg greier fortsatt ikke slippe hvorfor *sitron*. Det må enten være fordi det svir, eller på grunn av lukten. De færreste er vel stygge nok til å ønske seg at hunden får sprøytet sitron i øynene. Men hvis det er på grunn av ubehagelig lukt vil jo ikke lukten gå vekk? Det må i tilfelle være den mest ineffektive straffen noensinne, den fortsetter og fortsetter om så bikkja redder fem barn utfra et brennende hus. Så hvorfor sitron?

 

 

Hørt om å vaske bikkja?

Tuller du med meg nå? Hvis bikkja hater sitronlukt er det straff å spraye pelsen med sitronlukt. To kilometer hjemmefra utagerer hunden og får seg en dusj. Turen hjem er eksemplarisk, men hunden blir straffet og straffet med stikkende sitronduft til man når dusjen. Jeg har sjelden hørt om noe mer ineffektiv måte å gi straff? Hvis det virkelig er lukten sitronen er til for?

Korrigering kan brukes når hunden utmerket godt vet at den oppfører seg "feil". Synes jeg, selvfølgelig da med måte og ikke hele veien:-). Dette er det nok mange som er dypt uenig med meg i men de gjør det på sin måte med hunder/og selvfølgelig da mennesker generelt. Det med mennesker tar jeg faktisk som en selvfølge fra folk som klarer bare og bruke negativ straff!

Det med gamle "sure" hunder er mer tenkt som hunder som ikke aksepterer for mye styr fra unghunder/andre hunder. Disse setter grenser og lyer ikke andre bisken så ligger den fint på rygg til slutt. Har sett utallige ganger hunder som blir satt på plass og må oppføre seg etterpå. Har en kammerat som har drevet kennel/oppdrett i 25 år og det er enkelte hunder som er flinke og dressere spesielt overtøffe unghunder.

Men å se sånn er nok forferdelig for noen. Når hunden hyler litt og det er noe knurring?

2 tøffinger bør jo ikke settes isammen da. Da kan det bli tur å sy:-( 

Det er ikke tøffingene blandt oss som tyr til straff og korrigering. Det er reddharene.

Og omtrent sånn er det i hundeflokkene også. Vi er slettes ikke så ulike.

Men du tar feil, når du skriver en HUND vet hva som er "feil" og alikevel gjør det. Skjønner du ikke at hunden er UENIG om så? at det ikke ER feil for den? men bare for deg? noe den gir totalt f. i? der og da.

Du skriver som om du er både regjeringa og tvangstrøyen i en og samme person. Og hvis du ikke har mer ærfaring enn at du tror hunder adopterer vår vilje fordi vi kan nappe ører? så har du mye ørenapping foran deg.

Hele poenget med positiv trening er at vi klarer å hjernevaske hundene til å tro de mener som oss. Poenget med korrigering og straff er å skremme hunden fra egne meninger. Og da trengs det mer enn litt ørenapping om man skal lykkes i det. Man må være både fysisk og mentalt større og sterkere enn hunden sin før man i det hele tatt har noe å stille opp. Og så må man om nødvendig vise man er villig til å bruke den "overmakten". Å nappe ører er like talentløst som å si nei hundre ganger om dagen i ti år. Altså totalt uten effekt for hundens adferd.

Skal man regjere må man ta makt. Og det er mye lettere med positive metoder. Enn med liksomstraff.

har et språk seg imellom og i visse sammenhenger er det kjekt hvis din egen hund kan spillereglende.

Hvorfor er det så mye syting hvis noen bruker positiv straff dann og vann?

Jeg har selv opplevd at en boksertispe satte valpen min på 15 uker skikkelig på plass. Hu var voldsomt bestemt etter en stunds stressing fra min. Bisken lå langflat på rygg med tispa over seg med strupetak før han roet seg. Etterpå var de gode venner bare min var rolig og ikke så pågående:-)

Stakkars dama som eide boxeren var helt fortvila mens jeg bare følgte med og ba hu slappe helt av.
Slik er dyreverden så ikke kom å fortell meg at et uhell med positiv straff/korrigering er helseskadelig.

Det kan unngåes og når det gjelder dressur ut over det vanlige. Oppnår en kjapt lite fremgang og en hund som ikke liker det den holder på med.

Riesen71:

Jeg har selv opplevd at en boksertispe satte valpen min på 15 uker skikkelig på plass. Hu var voldsomt bestemt etter en stunds stressing fra min. Bisken lå langflat på rygg med tispa over seg med strupetak før han roet seg. Etterpå var de gode venner bare min var rolig og ikke så pågående:-)

For ei sur boxertispe du har møtt på da? hehe..

Ei så sur tispe som legger i de mest kraftige tiltak for å få respekt fra en liten voffis på 15 uker må være veldig usikker, eller kanskje hun ikke er så glad i valper?

Min hanne er en oppdrager-hanne (en hanne som tar oppgaven sin som voksen svært tungt) og jeg elsker å studere han i "jobb". Du kan se at han har forskjellig atferd ovenfor alder og etterhvert kjønn på valpene.

Små valper med valpelisens blir behandlet svært pent. Han legger seg ned, lar de klatre og bite. Du ser han bruker lyd for å lære bitehemning, og han storkoser seg med oppmerksomheten. Når han er lei, reiser han seg brått - og da er det ignorering for full guff. Avledning blir også flittig brukt. En liten tass på den alderen er ingen trussel, uansett hva nå den gjør, så her lar min hanne valpen oppdage verden - skulle jo bare mangle - det er jo valp på lisens!

På eldre hannvalper, type kjønnsmodningtid og opp, da kan han sette på plass kjekkaser på strak labb. Han trenger ikke sterke virkemidler for å overbringe sitt budskap. Budskapet blir klart uten å måtte gå så langt som du her beskriver.

Men han har aldri måtte bruke så sterke virkemidler at han har truet de på livet om de ikke står stille. Det er sterke saker!!

Men så har jeg en hanne med stor trygghet, ro og en stor dæsj dominanse. Dette ligger til rasen også forsåvidt :) Så du har sannsynligvis noe å glede deg til!!

Hva ville jeg frem til? Joo, jeg hadde ikke ville utsatt valpen min for for mange slike opplevelser med sure tisper i så ung valpealder...

Ha en fin dag tilbake, forresten ;)

Riesen71:

har et språk seg imellom og i visse sammenhenger er det kjekt hvis din egen hund kan spillereglende.

Hvorfor er det så mye syting hvis noen bruker positiv straff dann og vann?

Jeg har selv opplevd at en boksertispe satte valpen min på 15 uker skikkelig på plass. Hu var voldsomt bestemt etter en stunds stressing fra min. Bisken lå langflat på rygg med tispa over seg med strupetak før han roet seg. Etterpå var de gode venner bare min var rolig og ikke så pågående:-)

Stakkars dama som eide boxeren var helt fortvila mens jeg bare følgte med og ba hu slappe helt av.
Slik er dyreverden så ikke kom å fortell meg at et uhell med positiv straff/korrigering er helseskadelig.

Det kan unngåes og når det gjelder dressur ut over det vanlige. Oppnår en kjapt lite fremgang og en hund som ikke liker det den holder på med.

Jepp, og så ser du på hvordan minst 90%, kanskje 99% av hundeeiere bruker positiv straff. Den er hverken rask eller treffsikker, og da mister man vel strengt hele poenget? Sitronlukten som angivelig skal være hele straffen, den dunster hele turen. Rutinemessig rykking i bånd hvor hunden oppfører seg finfint. Eiere som skal *markere* seg (kan de ikke bare tisse sånn som hundene de prøver å etterligne) ved å holde fast i nakkeskinnet og brøle i femten sekunder når de endelig har FÅTT TAK i den løpske bikkja. Det er bare en tur i de fleste nabolag det, så får vi virkelig se hvor udugelige mennesker er til effektiv straff. Vi er treige, og voldsomme og dumme, vi misforstår ting og menneskeliggjør hundene våre så det er vondt å se.

Når det finnes en treningsmetode som oppnår like gode resultater, og hvor man slipper å jevnlig klype hunden, ser jeg ikke hvorfor man går og mumler om alfahunder fortsatt. Jeg håper for guds skyld dette ikke får noen til å hoppe utfor kanten: Men vi er ikke hunder. Hvorfor velger vi straff når vi kan velge belønning?

Pavlov:

Eiere som skal *markere* seg (kan de ikke bare tisse sånn som hundene de prøver å etterligne)

Haha, måtte nesten le litt når jeg leste dette. Leste nemlig i en annen diskusjon på nettet at det er noen som gjør dette. Markerer over der bikkja har markert ved å urinere altså. Og de mente visstnok det fungerte, at bikkja ble mindre dominant etterpå da, at han hadde fått en liten psykisk knekk og roet seg...visstnok... Det var en mann som hadde gjort dette da, ikke at det har noen videre betydning men...Hvorvidt dette fungerer eller ikke skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har testet ut noe sånt selv, men det har jeg heller ingen tanker om å prøve.

Bare en liten avsporing, var litt moro(moro-fordi det er utrolig hva folk gjør...heh..) at folk faktisk gjør dette-om de løfter benet når de "markerer" da...det vet jeg ikke noe om :p

Riesen71:

har et språk seg imellom og i visse sammenhenger er det kjekt hvis din egen hund kan spillereglende.

Hvorfor er det så mye syting hvis noen bruker positiv straff dann og vann?

Jeg har selv opplevd at en boksertispe satte valpen min på 15 uker skikkelig på plass. Hu var voldsomt bestemt etter en stunds stressing fra min. Bisken lå langflat på rygg med tispa over seg med strupetak før han roet seg. Etterpå var de gode venner bare min var rolig og ikke så pågående:-)

Stakkars dama som eide boxeren var helt fortvila mens jeg bare følgte med og ba hu slappe helt av.
Slik er dyreverden så ikke kom å fortell meg at et uhell med positiv straff/korrigering er helseskadelig.

Det kan unngåes og når det gjelder dressur ut over det vanlige. Oppnår en kjapt lite fremgang og en hund som ikke liker det den holder på med.

velger jo ikke straff. Misfiten av en boxertispe i eksemplet opptrer jo ikke som hunder skal og hovedsakelig gjør. Og eiere som ikke forstår at de skal hindre slike underhunder i å herpe med valpene sine forherliger jo noe de missforstår helt.

Det er ikke noe galt i å straffe Riesen 71. Der har du også missforstått. Iallefall meg. Det er å liksomstraffe som er galt. Som det er galt å la en hund som ikke er normal gi seg på en valp. Ingen normale hunder gjør det. Og ingen eiere bør la mentalt ustabile fremmede hunder "oppdra" sine valper. Egentlig bør de ikke la fremmede hunder oppdra valpene sine overhodet. Det bør de klare selv.

For oss som har hundeflokker og ikke enkelthunder er det nødvendig at de voksne er med på oppdragelsen. Men dyktige sjefshunder samarbeider tett med eieren sin om dette, og avklarer stort sett med eier om eieren trenger hjelp, eller selv vil ta hånd om adferden. Når jeg er sliten av valpisene og egentlig ikke "orker" å snakke til de kommer mamman og "spør" om hun skal overta. Sier jeg ja knurrer hun de i dekk og bli og kommer stolt svinsende for å få tusen takk.

På samme måten som jeg fjerner de om jeg hører at de holder på å gå hakket for langt i leken sin med en av de voksne.

Riesen71:

Korrigering kan brukes når hunden utmerket godt vet at den oppfører seg "feil". Synes jeg, selvfølgelig da med måte og ikke hele veien:-). Dette er det nok mange som er dypt uenig med meg i men de gjør det på sin måte med hunder/og selvfølgelig da mennesker generelt. Det med mennesker tar jeg faktisk som en selvfølge fra folk som klarer bare og bruke negativ straff!

Det med gamle "sure" hunder er mer tenkt som hunder som ikke aksepterer for mye styr fra unghunder/andre hunder. Disse setter grenser og lyer ikke andre bisken så ligger den fint på rygg til slutt. Har sett utallige ganger hunder som blir satt på plass og må oppføre seg etterpå. Har en kammerat som har drevet kennel/oppdrett i 25 år og det er enkelte hunder som er flinke og dressere spesielt overtøffe unghunder.

Men å se sånn er nok forferdelig for noen. Når hunden hyler litt og det er noe knurring?

2 tøffinger bør jo ikke settes isammen da. Da kan det bli tur å sy:-( 

Hver gang det er snakk om at voksne hunder oppdrar valper så hardt som dette er det de som forsvarer bruk av straff som sier at sånn er det. De som jobber positivt har en helt annen oppfatning av dette. Kan det ha noen med måten disse hundene er blitt oppdradd på som gjør at de er så harde med valper? Det ville ikke forundre meg.

Har selv hatt bare et valpekull med kun  en valp, så stor personlig erfaring har jeg ikke, men hos oss var det aldri noe snakk om å legge valpen i bakken, og jeg ser og ellers hvor mye mer tålmodige hundene er med valper.

Mine hunder har ved noen får tilfeller blitt lagt i bakken av andre hunder, og det har utelukkende vært veldig usikre hunder som har gjort det. Tøffe hunder gjør ikke sånn.

Travel hverdag med bisk og unger som skal bringes:-)

Det som skjedde med valpen(Bob) var at han ignorerte signaler fra tispa gjentatte ganger og da var det nok:-). Det var ikke stygt men utrolig bestemt og enig med at det i de aller fleste tilfeller er det mye lyd og kroppsspråk. 

Har bare 1 gang sett virkelig alvor og da mellom 2 Rottweiler hanner. Da var jeg ikke mye høy i hatten. Det endte opp med vetrinær besøk på begge 2. Den ene som startet er ustabil og går nå med sånn "gitter dings" over snuten. Når han er ute.

Han har blitt ødelagt av virkelig straff, er redd folk, har bitt folk osv.Bob har hilst på ham og lekt litt med ham 1 gang. Da jeg prøvde å ta kontakt ble det bråk. Tragisk men noen graver sin egen grav og andres med positiv straff/mishandling (det var et ufrivillig møte med ham).

Ellers er jeg gått vekk fra ekstrem sosialisering for plutselig treffer man en ustabil hund. 

Men greia mi var jo dette med sitronspray som virket. Så bra, det verste jeg vet er hunder med en brolten adferd på folk og unger. Det var prøvd mye forut dette og jeg synes det helt greit.

Om det virker over tid vil jo tiden vise. Synes noen drar ting litt langt når det gjelder å være mot/dømme positiv straff/korrigering. Det er vel liten sjangs for at det finnes dyremishandlere og denslags folk på dette forumet?

Det finnes alltid mer enn en måte og oppnå resultater på. At folk da begynner å assosiere seg inn mot mishandling og ødelegging av hunder er en smule i overkant?

Jeg har aldri snakt med folk som tenker så mye positivt ang hund før. Alle her er snille hundeeiere som gjør så godt de kan i mine øyne. Uerfare vil der også komme men da må man rettlede ikke "kjefte".

Riesen71:Jeg har aldri snakt med folk som tenker så mye positivt ang hund før. Alle her er snille hundeeiere som gjør så godt de kan i mine øyne. Uerfare vil der også komme men da må man rettlede ikke "kjefte".

Jeg er enig med deg. Jeg hadde ikke brukt sitronspray men for noen som plutselig får til noe etter mye strev. Hvorfor ikke, eieren var kjempeglad og ville dele denne solskinns historien med "oss". Så "knekker" flere til. 

Det er jo litt morsomt også. Jeg sitter her og flirer litt:-).

Jeg personlig liker å provosere litt. Denne "damedressuren" med negativ straff er ikke for ulver som meg:-)  (bare tuller:-)).

Jeg lurer virkelig på om noen av dere er naive.....for det er så utrolig mange som er hardhendte med hunden sin...og så spruter jeg 2-3 dusjer på stressbomben min og det funker, da dere går bananas. Må da være mye bedre enn at jeg må sloss med henne.....jada jeg har gjort det.....men nei, det hjalp ikke..eller det gjorde jo for såvidt det...akkurat da.Men jeg hadde blåflekker oppover armen i mange dager etter på...fordi jeg prøvde å UNNGÅ tennene hennes.

Nå jobber jeg og Shila som ett team og vi koser oss ute på tur..og jeg er sååå GLAD!

Hadde en samtale med instruktøren i hundeklubben her i dag-om dette med å "ta" hunden som noen kaller det når man tar lett i øret og lignende. Og han sa at man må se på det rundt-ikke BARE det at man tar i øret. Forholdene, oppdragelse, alder, kjønn, situasjonen osv osv. Som han sa-og som jeg har nevnt tidligere-noen hunder trenger man ikke å være streng mot(les: fortelle dem at "hallo,hallo, nå hører du på meg"). Den ene hunden her er ei 5 år gammel Alaksan Huksky tispe. Sier man nei til henne-på en heelt normal måte-så hører hun tvert. Hun er følsom. Hun er utrolig vàr for stemmebruk. Blir det for mye ståhei og høy stemmebruk, så gjemmer hun seg. Altså: ingen straff, ingen korrigering, ingen ting av noen ting. Kun positivt og et nei i ny og ne.

Så har vi denne bulldoseren av en hund jeg har skrevet om tidligere. Vet hva nei betyr, vet hvor grensene går, er sta, egen og sterk og tøff psykisk. Han VET hva "nei" betyr. Hører han ikke, lukker han ørene, gjør som han selv syns det passer han, så syns jeg at jeg må si ifra at han nå skal høre på meg. Og jeg trenger verken å være sint eller klype han for å få han til å forstå det.

Og-en ting til som instruktøren nevnte-ved innlæring av ord/kommandoer skal det selvfølgelig ikke straffes/korrigeres. For da lærer jo tross alt hunden noe den ikke kan fra før :p Samma hvor gammel den er. Og selv om denne instruktøren ikke driver kun med positiv forsterkning-så er han faktisk utrolig flink, og har masse erfaring innen utrolig mye som har med hund å gjøre. Så ja-jeg velger å høre på han ;) Han har hjulpet meg utrolig mye med å løse diverse problemer hos hunden min-stress/utagering mot andre hunder-og alt der har selvfølgelig bare vært ros og positiv forsterkning ;) Og FOR en framgang =D

Nå skriver jeg vel masse,masse som misforstås igjen, men det får nå være. Greier ikke dy meg. Må bare skrive, hehe.

Hmm...vet vel egentlig ikke hva jeg vil fram til med dette innlegget...men bare så det er sagt: dere som driver kun med positiv forsterkning-det er jo KJEMPEFLOTT, sikkert ingenting som fungerer bedre for dere enn som så. Kanskje kommer jeg også til å begynne med dette-en gang. Jeg tilegner meg stadig mer og mer erfaring, kanskje jeg får "åpnet øynene" mer-som dere kanskje vil kalle det-senere ;) For jeg avfeier det ikke. Men akkurat nå så fungerer det jeg gjør fint for både meg og hunden min =)

Smileyvero:

Så har vi denne bulldoseren av en hund jeg har skrevet om tidligere. Vet hva nei betyr, vet hvor grensene går, er sta, egen og sterk og tøff psykisk. Han VET hva "nei" betyr. Hører han ikke, lukker han ørene, gjør som han selv syns det passer han, så syns jeg at jeg må si ifra at han nå skal høre på meg. Og jeg trenger verken å være sint eller klype han for å få han til å forstå det.

Da er ikke "nei" trent inn godt nok. Så enkelt er det faktisk.

Riesenramp:

Smileyvero:

Så har vi denne bulldoseren av en hund jeg har skrevet om tidligere. Vet hva nei betyr, vet hvor grensene går, er sta, egen og sterk og tøff psykisk. Han VET hva "nei" betyr. Hører han ikke, lukker han ørene, gjør som han selv syns det passer han, så syns jeg at jeg må si ifra at han nå skal høre på meg. Og jeg trenger verken å være sint eller klype han for å få han til å forstå det.

 

 

Da er ikke "nei" trent inn godt nok. Så enkelt er det faktisk.

Ja,du kan ha rett i det. Jeg fikk han først som 6 åring, så der skal jeg skal ikke være påståelig. Men-i de fleste tilfeller så hører han. Med en gang. Men-så har man også de få gangene han ikke hører....og når han i 9 av 10 tilfeller hører, så er min oppfattning at han kan det.

Smileyvero:

Riesenramp:

Smileyvero:

Så har vi denne bulldoseren av en hund jeg har skrevet om tidligere. Vet hva nei betyr, vet hvor grensene går, er sta, egen og sterk og tøff psykisk. Han VET hva "nei" betyr. Hører han ikke, lukker han ørene, gjør som han selv syns det passer han, så syns jeg at jeg må si ifra at han nå skal høre på meg. Og jeg trenger verken å være sint eller klype han for å få han til å forstå det.

 

 

Da er ikke "nei" trent inn godt nok. Så enkelt er det faktisk.

 

 

Ja,du kan ha rett i det. Jeg fikk han først som 6 åring, så der skal jeg skal ikke være påståelig. Men-i de fleste tilfeller så hører han. Med en gang. Men-så har man også de få gangene han ikke hører....og når han i 9 av 10 tilfeller hører, så er min oppfattning at han kan det.

Jeg tviler ikke på at du mener hunden er trent inn godt nok til alle situasjoner.

Men jeg vet av så utrolig mange hundeeiere som tror de har trent inn innkalling, nei og diverse stopp-kommandoer, og som ikke tar hensyn til forskjellige miljøforstyrrelser. Man må trene inn øvelser i alle typer miljøer, med forskjellig grad av forsterkning. Og så får bikkja kjeft fordi hunden ikke hører i den og den settingen - fordi mennesket mener hunden kan det - men egentlig så skjønner ikke bikkja bæret! Det er urettferdig så det holder! Og i tillegg må visse ting vedlikeholdes.

Fra alvor til spøk: Hunder har to typer hukommelse ;) elefanthukommelse eller teflonhukommelse. Alltid til hundens fordel ;) hehehe

Derfor jeg kommenterer dette....

Riesenramp:

 

 

Jeg tviler ikke på at du mener hunden er trent inn godt nok til alle situasjoner.

Men jeg vet av så utrolig mange hundeeiere som tror de har trent inn innkalling, nei og diverse stopp-kommandoer, og som ikke tar hensyn til forskjellige miljøforstyrrelser. Man må trene inn øvelser i alle typer miljøer, med forskjellig grad av forsterkning. Og så får bikkja kjeft fordi hunden ikke hører i den og den settingen - fordi mennesket mener hunden kan det - men egentlig så skjønner ikke bikkja bæret! Det er urettferdig så det holder! Og i tillegg må visse ting vedlikeholdes.

Fra alvor til spøk: Hunder har to typer hukommelse ;) elefanthukommelse eller teflonhukommelse. Alltid til hundens fordel ;) hehehe

Derfor jeg kommenterer dette....

Vel, miljøforstyrrelser ja-der stiller ikke vi veldig sterkt for å si det sånn. Har hatt denne hunden kun i et par , tre mnd, så har nesten såvidt begynt å bli kjent med han ;) Han bodde i en by sammen med ei dame som hadde dårlig tid til han. B.l.a derfor han ble omplassert. Så...da jeg tok han med i hundeklubben for første gang, var han helt bananas. ...Hørte ikke på noen ting. Var kun opptatt av de andre hundene, bjeffa og stressa hele tiden. I slike situasjoner bruker jeg verken "NEI" eller "FY" o.l.. Dette er noe vi har jobbet med- og jobber med-han har denne tendensen enda. Men det har uansett kun vært positiv belønning. For det er et nytt miljø-ny plass-mange nye ting osv...og det har kommet seg så utrolig bra. Selv om han har tendensene enda, så er framgangen overasskende stor på så kort tid. Jeg får han faktisk til å samarbeide med meg med hunder til stede. Det var umulig før. Jobber masse med b.l.a. kontakt. Med stort hell =D

Se der ja...når jeg først begynner å snakke om hunden min, så er det gjort. Vanskelig å stoppe, haha. Jaja, uansett...jeg skjønner hva du mener ;) For å ta kjøkkeneksempelet da(jeg pleier alltid å bruke det, for det er stort sett da jeg må bruke nei til han:p). Han vet godt at han ikke skal gå inn på kjøkkenet. Sier jeg nei, så pleier han å snu og komme tilbake til stua. En sjelden gang ikke. Og det var det jeg mente med vet hva som er lov og ikke ;) I hjemmet...i det daglige livet...

kan man i alle tilfeller høre på. De ser ann hundeeiere i mange tilfeller vil jeg tro og kommer med løsninger som virker for hver enkelt. Ingen eier eller hund er 100% like. Noen brenner for ditt andre for datt. Mitt mål er å oppnå resultater og trivs med hunden min.

Til trådstarter: kjempekjekt at du endelig fikk til noe som har gitt deg og din hund en ny hverdag!

Jeg har bestilt boka 100% positiv lydighet av han Arne ....... fra Stavanger.Denne gleder jeg meg til å lese litt i. Han har mye erfaring med nye/gamle treningsmetoder samt jobbet mye med problemhunder/hjemmebesøk.

Ut ifra dette kan det sikkert komme gode råd og vink. Da fra en med erfaring på div. raser unge som gamle hunder osv.

Kos deg masse med hunden din og prøv det du føler for. Noen er griseheldige med hundens gemytt/adferd mens andre må jobbe 20 ganger mer:-)

Riesen71:

kan man i alle tilfeller høre på. De ser ann hundeeiere i mange tilfeller vil jeg tro og kommer med løsninger som virker for hver enkelt.

Du må nok være mer kritisk enn som så iforhold til intruktører. Det er nemlig ikke lange kursingen bak den ubeskyttede tittelen "instruktør".

det kan godt være jeg har ingen erfaring akkuratt på dette pkt.:-)

Men skal jeg gå på kurser hadde jeg sjekket instruktøren litt. Jeg hadde ønsket lang erfaring med div hunder/raser osv. Alle kan lese seg til ting mens erfaring i "real life" betyr alt for meg.

Dette synes jeg er vesentlig for å bli rettledet/veiledet. Rasen vår eks.vis kan ikke gres over samme kam som flere andre. Jeg har aldri vært borti mer avbalansert, viljesterk rase:-). Småen sitter bastant utforbi døra av og til "jeg vil ikke inn". I 50% av tilfellene lar han seg ikke lokke med godbit heller:-). Da må far bære så enkelt er det bare, brukes bånd stritter han imot alt han orker:-). Kjekkest i verden å være ute. Er jeg på hytta går jeg bare inn, så lukker jeg opp 10min etterpå og roser/koser masse når han da vil inn:-)

Så kan vi sitte midt i tjukkeste Stavanger og drikke kaffi. Masse folk, mye bråk, biler som tuter osv. og en skulle tro tassen lå i stua, så utrolig avbalansert og rolig:-). Det finnes ikke antydning til stress i hunden.

Jeg har vært utrolig heldig, alt sklir av seg selv voldsomt rolig avbalansert adferd. Har faktisk lagt mye av planene mine på dressur på hylla noen mnd. Det eneste jeg klikker/belønner er innkomster ved turgåing og innkalling.

I tillegg er jo målet mitt på sikt bare kløv og spor for moro skyld.

Kjempekjekt!

Bare et lite spørsmål langt ute på sidelinjen siden du skriver du bor i Stavanger. Hvilken hundeskole/klubb pleier du gå på kurs hos?

Har selv bare brukt Siddis for jeg foretrekker det 100% positive, men jeg lurer bare på hvem som bruker sånne metoder som du foretrekker?