Tror som sagt problemet kan være at du har prøvd for MANGE ulike metoder i for kort periode om gangen. Det er som sagt ikke alltid et fasitsvar - alle hunder er ulike og må håndteres ut fra deres individuelle personlighet og utvikling. Spør en instruktør, som evt kommer hjem til deg en gang, og følg denne metoden konsekvent.

Det kan ta litt tid før han lærer, men som du sier, det er ikke umulig. Trolig blir han mindre vill med årene, men dette kan jo ta 2-3 år (det hadde i alle fall ikke jeg holdt ut), så det er klart at manmå finne en god metode for din hund som virker før det har gått så lang tid. Og ikke gi deg i forhold til å binde han, selv om han stikker av eller biter. Han må oppleve å vinne "kampen" mellom dere, for det er det jo tydelig at det har blitt en kamp etterhvert. Han må få respekt for deg som leder, enten det er belønningsbasert, grensesetting eller hva du til slutt velger...Og det er du som skal bestemme når dere skal leke og kose, ikke han...

Du har fått utrolig mange gode tips her. Overse hunden når den biter går ikke, fordi det å bite i beina dine er selvforsterkende, som du sikkert merker. eneste løsningen er å binde hunden. At alderen når du fikk han har mye å si, er det ingen tvil om. Dette er er klassisk adferd for hunder hentet før 8 uker.

Siden den stikker av, har du prøvd å ha en taustump hengende i halsbåndet? Dermed blir detingen kamp å få tak i rakkeren, du går bare rolig tak i båndet og binder den så. Du fikk råd om pinning over, det ville jeg droppet. Erfaringsmessig vil det bare bli bitelek ut av det i en slik ekstrem situasjon.

Det slå meg er at du sier at han aldri er rolig og bare biter hele tiden i våken tisltand. Dette høres veldig ekstremt ut. Mine tanker rundt det er at det kan være 2 årsaker: Stress eller belønnet adferd. Enten har du fått belønnet adferden hans veldig på en eller annen måte, eller så har valpen veldig høyt stressnivå: Jeg vil ikke tro at den får for mye/lite treningen, høres bra ut, men har den blitt grundig sjekket av vetrinær? For å utelukke om det kan være noe som plager den i tillegg (obs obs, alle vetrinærer er ikke gode på adferd, så det kan hende du får endel ville tips om trening, snakker av erfaring).

Ellers så er det veldig lurt det med å fjerne alle leker. Ev. ha fremme et skikkelig godt margbein som den kan jobbe med. Enten ett du kjøper i dyrebutikken eller i matbutikken. Og selvsagt, bruke lenger tid på å binde han. Det som nemlig kan ha skjedd er at du har fått forsterket adferden hans innimellom, slik at det vil ta litt tid før du får effekt av bindingen. F.eks. når du bare har ignorert og han har bitt deg i bena. Da har det vært forsterkende,og gjort at adferden sitter bedre. Hvis dette også skjer innimellom, så er du på variabel forsterkning, og da kan adferden sitte veldig sterkt. Så 100% konsekvent på å binde den vekk.

Ha i bakhodet at det er DU som styrer belønningene den skal få, ikke den. Jo nøyere du er på det fremmover, jo raskere går det forhåpentligvis.

ElisaX: Selv om han er verdens vakreste vidunder så skal han overses. DU skal gå bort til ham når du vil ha kontakt med ham. Og det vil du bare ha når han er rolig. Kommer han til deg bare avviser du ved å ignorere. Begynner han å bite så binder du ham rolig.

Problemet her er at jeg ikke klarer å binde ham *rolig* - så snart jeg tar etter ham, gjør bevegelser til å reise meg e.l. så stikker han av og blir helt spinnvill - han vet godt at jeg kommer til å prøve å feste båndet på ham. Og da har (til nå) valget vært å fyke etter ham til jeg får halt ham bort til der båndet er festet (og DA biter han hardt, da...), eller bare overse og ha ham over meg med kvasse tenner igjen 5 sekunder etter.

Heisan,

Masse gode råd. Har ikke lest gjennom alt så grundig. Men min var utrolig vilter når han var liten. Ikke så mye biting, men svært vanskelig for å roe seg, og veldig mye lyd! Synes du er heldig som faktisk kan binde han, da ble min et lite monster :-)

Hva med en valpegrind? Den har hjulpet meg så utrolig mye. Den hjalp mye for å roe ned hunden, og også gi meg noen minutter "fri". Om han vandrer mye hvileløst inne og "angriper" tilgjengelige ben, så ville jeg forsøkt dette. Den jeg fortsatt har oppe er ca 3kvm. Hunden vil etter hvert forbinde denne plassen med ro og soving. Som det har blitt sagt, om hunden får nok tur og hjernetrim så bør målet være at den skal sove og være rolig inne. Valpen skal jo ikke isoleres selv om den er i valpegrinden. Jeg satte opp to, en på hjemmekontor og en i stuen. Når hunden så var utenfor valpegrinden var den under konstant "overvåking", og "trening". De lærer jo hele tiden, og når vi ikke konsentrerer oss har de lett for å lære uønskede ting. Valpegrinden vil gi deg litt fri og avstand, så er du mer motivert til å jobbe med hunden når du tar den ut. Jeg ville gjort som de andre, velg en metode. Men jeg tror kanskje at om hunden er meget giret så vil ikke den negative straffen virke så godt. Jobb masse med ro. Bruk gjerne all mat som belønning. Belønn ro, lær en enkel øvelse som feks nesetarget mot håndflaten. Da kan du be om dette og belønne.

Med systematisk trening og tålmodighet er det utrolig hva du kan oppnå. Skriv gjerne en liten dagbok med oversikt over hvor mye han biter. Da vil du lettere se små bedringer selv om det tar lang tid - lykke til!

Enig med Normanna. Ha på hunden bånd hele tiden så du slipper å begynne å styre med det og lage masse oppstyr før du har fått bundet hunden. Og enig i det hun skriver på slutten av innlegget om de gangene man mister tålmodigheten og ikke greier å være konsekvent. Det er søren ikke lett å være konsekvent alltid, samme hvor mye man ønsker å være det.

Ellers er det viktig å huske at valpebiting er en helt naturlig ting fra naturens side, når valper leker med hverandre så biter de, hvis de biter for hardt vil leken stoppe og dermed lærer de etter hvert bitehemming. Den lærer altså at hvis den skal få lov til å leke videre så må den ikke bite for hardt. Denne bitehemmingen er viktig når de blir voksne, og hvis hundene er flinke til dette så blir det lite skader om de skulle komme i slåsskamp når de er voksne. Sikkert ikke noen trøst for deg, men mer at dette er en naturlig greie for valpen, deres måte å utforske verden på.

Du skriver i et tidligere innlegg at valpen har vanskelig for å roe seg, så da er det ikkert uansett viktig å lære den å være i ro, små valper trenger jo det. Jeg har en liten dilter her i huset selv, dvs hun er 4 år, men er fortsatt som regel i nærheten. Men hun har allikevel ikke holdt på sånn som du beskriver, enda hun er en liten villgeit. Men hun har bare diltet etter og lagt seg rolig ned, jeg kan ikke huske at hun noen gang har herjet sånn, så derfor har jeg ikke brydd meg når det gjelder henne.

I mitt tilfelle er nok det fordi jeg og har moren hennes og jeg hadde en hund til da vi fikk henne, så her var det de andre hundene som fikk gjennomgå og som oppdro henne på en eksemplarisk måte når det jgaldt biting, så jeg har vært heldig sånn.

Elisa X spør om hunder virkelig er så tandre og fintfølende at man ikke kan sette grenser. Et interessant spørsmål, for man kan få et inntrykk av dette med dagens belønningsfokuserte dressur (operant betinging). Men det er forskjell på et bestemt nei (og så evt å snu seg/avvise) og det å rundjule hunden. Jeg mener man kan si et bestemt nei, så lenge hunden oppfatter dette somdet det er, nemlig et nei, og en korreksjon av uakseptabel atferd. MEN oppfatter den det som invitasjon til bølleleking, så forsterker denne "motstanden" valpebitingen. Og dette kommer helt an på hver enkelt hund. Neon tar det, andre ikke.

Det høres ærlig talt ut som du har fått en valp med store atferdsproblemer, i alle fall overaktiv, om ikke aggressiv. Hva årsakene er, blir mest spekualasjoner, men mange er jo allerede foreslått. Men hunden din ser ut til å være i hundre HELE tiden. Kan den ha en slags "hundeform" av ADHD? Det kan sikkert både være biologisk/genetisk og ervervet, som regel er det en kombinasjon. Helt sikkert også genetisk i dette tilfellet.  Tror dere trenger profesjonell veiledning i alle fall, siden det har skalert så langt.

Har en 12 uker gammel valp selv (boxer), og selv om den også har hatt noe valpebiting, er det langt fra sååå ekstremt - og jeg har ikke vært så konsekvent og flink som ma sikkert burde, men som de fleste andre her, så har jeg erfart at det ikke er så lett å være perfekt i praksis - men som regel er det GODT NOK om hunden er noenlunde "normal".

Har kombinert nei og avvisning, noen ganger det ene, noen ganger det andre, og prøvd meg frem med hva som funker. Det kommer faktisk an på hvor mye hun har stresset seg opp. Er hun helt i hundre, funker avledning med annen leke best, er hun rolig og bare biter litt, holder det med et nei. Men i ditt tilfelle holder nok ikke et bestemt nei.

Elisee:

Elisa X spør om hunder virkelig er så tandre og fintfølende at man ikke kan sette grenser. Et interessant spørsmål, for man kan få et inntrykk av dette med dagens belønningsfokuserte dressur (operant betinging). Men det er forskjell på et bestemt nei (og så evt å snu seg/avvise) og det å rundjule hunden. Jeg mener man kan si et bestemt nei, så lenge hunden oppfatter dette somdet det er, nemlig et nei, og en korreksjon av uakseptabel atferd. MEN oppfatter den det som invitasjon til bølleleking, så forsterker denne "motstanden" valpebitingen. Og dette kommer helt an på hver enkelt hund. Noen tar det, andre ikke.

Det høres ærlig talt ut som du har fått en valp med store atferdsproblemer, i alle fall overaktiv, om ikke aggressiv. Hva årsakene er, blir mest spekualasjoner, men mange er jo allerede foreslått. Men hunden din ser ut til å være i hundre HELE tiden. Kan den ha en slags "hundeform" av ADHD? Det kan sikkert både være biologisk/genetisk og ervervet, som regel er det en kombinasjon. Helt sikkert også genetisk i dette tilfellet.  Tror dere trenger profesjonell veiledning i alle fall, siden det har skalert så langt.

Har en 12 uker gammel valp selv (boxer), og selv om den også har hatt noe valpebiting, er det langt fra sååå ekstremt - og jeg har ikke vært så konsekvent og flink som ma sikkert burde, men som de fleste andre her, så har jeg erfart at det ikke er så lett å være perfekt i praksis - men som regel er det GODT NOK om hunden er noenlunde "normal".

Har kombinert nei og avvisning, noen ganger det ene, noen ganger det andre, og prøvd meg frem med hva som funker. Det kommer faktisk an på hvor mye hun har stresset seg opp. Er hun helt i hundre, funker avledning med annen leke best, er hun rolig og bare biter litt, holder det med et nei. Men i ditt tilfelle holder nok ikke et bestemt nei.

Takk igjen for mange svar! Jeg har vært på besøk hos foreldrene mine med Lukas i noen timer, og det var et endeløst styr med tullete hund og biting med påfølgende opprevede armer og istykkerslitt genser og (nok et par...) sokker. Han har vært rolig på besøk før, fordi han i bunn og grunn er skeptisk og forsiktig med fremmede, men nå er han blitt husvarm der og da var det samme kjøret som hjemme. Og jeg følte meg som verdens dårligste hundeeier fordi jeg ikke klarte å "temme" villdyret...

Først må jeg bare påpeke til Elisee at jeg med "konsekvens" selvsagt ikke mener rundjuling! Men det skjønte du sikkert. Jeg tenkte mer på å dra hunden med bort til der den skal bindes når den har bitt meg, selv om den kjemper imot og ikke vil - når alternativet er at den bare "slipper unna" og går løs på meg igjen ved første mulighet. Jeg gjør ikke hunden vondt, jeg verken roper eller skriker eller skjenner, jeg mener det bare er en ganske bestemt beskjed om at dette tullet får du ikke lov til å holde på med. Men jeg får altså inntrykk av at gjengs oppfatning er at dette oppleves som et overgrep av hunden, noe jeg selvsagt ikke ønsker. Jeg bare stiller noen spørsmålstegn ved om dette virkelig stemmer - er hunder virkelig så "utilgivende" om de må gjøre noe de ikke vil. Men nok om det, jeg prøver uansett å unngå dette fremover om mulig.

Og om dette med å være konsekvent: Neida, jeg har selvsagt heller ikke vært 100% konsekvent til enhver tid, jeg har absolutt mistet besinnelsen av og til når blodet renner fra hender og føtter og villdyret bare ikke VIL slutte. Det var ikke meningen å påstå at jeg aldri gjør feil, så langt derifra - jeg er førstegangs hundeier også, for all del. :-) Så det poenget tar jeg til meg. Men som noen sier, det går ikke an å bare overse et overfall av den typen jeg opplever med Lukas; om man har aldri så høy smertegrense er det helt umulig å ikke reagere instinktivt når du påføres sånn smerte at man hyler enten man vil eller ei. Poenget mitt var vel at jeg har prøvd alle metodene uten hell, enten fordi jeg ikke har sett så mye som en antydning til forbedring eller at jeg blir påført så mye skade og smerte i forsøket at det rett og slett ikke lar seg gjøre å gjennomføre i måneder i strekk.

Jeg begynner nå å bli litt bekymret for at det ligger noen dypere adferdsproblemer til grunn her, selv om jeg kvier meg litt for å på den måten liksom fraskrive meg ansvar for situasjonen. Jeg lurer iallfall på om jeg skal forsøke å få festet noe av dette på film og vise til en adferdsterapeut på hundeskolen, og se hva han/hun mener. Men "på veien" skal jeg ta til meg mange andre råd her, både når det gjelder å rydde bort leker og alle andre ting som kan knabbes og dermed bli selvbelønnende oppførsel og andre ting. Prøve å gjøre omgivelsene så rolige som mulig, fortsette med aktiviseringen sånn som nå, og fremfor alt være konsekvent med det jeg gjør. Jeg takker igjen for mange uvurderlige råd og synspunkter! :-)

ElisaX:

Takk igjen for mange svar! Jeg har vært på besøk hos foreldrene mine med Lukas i noen timer, og det var et endeløst styr med tullete hund og biting med påfølgende opprevede armer og istykkerslitt genser og (nok et par...) sokker. Han har vært rolig på besøk før, fordi han i bunn og grunn er skeptisk og forsiktig med fremmede, men nå er han blitt husvarm der og da var det samme kjøret som hjemme. Og jeg følte meg som verdens dårligste hundeeier fordi jeg ikke klarte å "temme" villdyret...

Først må jeg bare påpeke til Elisee at jeg med "konsekvens" selvsagt ikke mener rundjuling! Men det skjønte du sikkert. Jeg tenkte mer på å dra hunden med bort til der den skal bindes når den har bitt meg, selv om den kjemper imot og ikke vil - når alternativet er at den bare "slipper unna" og går løs på meg igjen ved første mulighet. Jeg gjør ikke hunden vondt, jeg verken roper eller skriker eller skjenner, jeg mener det bare er en ganske bestemt beskjed om at dette tullet får du ikke lov til å holde på med. Men jeg får altså inntrykk av at gjengs oppfatning er at dette oppleves som et overgrep av hunden, noe jeg selvsagt ikke ønsker. Jeg bare stiller noen spørsmålstegn ved om dette virkelig stemmer - er hunder virkelig så "utilgivende" om de må gjøre noe de ikke vil. Men nok om det, jeg prøver uansett å unngå dette fremover om mulig.

Og om dette med å være konsekvent: Neida, jeg har selvsagt heller ikke vært 100% konsekvent til enhver tid, jeg har absolutt mistet besinnelsen av og til når blodet renner fra hender og føtter og villdyret bare ikke VIL slutte. Det var ikke meningen å påstå at jeg aldri gjør feil, så langt derifra - jeg er førstegangs hundeier også, for all del. :-) Så det poenget tar jeg til meg. Men som noen sier, det går ikke an å bare overse et overfall av den typen jeg opplever med Lukas; om man har aldri så høy smertegrense er det helt umulig å ikke reagere instinktivt når du påføres sånn smerte at man hyler enten man vil eller ei. Poenget mitt var vel at jeg har prøvd alle metodene uten hell, enten fordi jeg ikke har sett så mye som en antydning til forbedring eller at jeg blir påført så mye skade og smerte i forsøket at det rett og slett ikke lar seg gjøre å gjennomføre i måneder i strekk.

Jeg begynner nå å bli litt bekymret for at det ligger noen dypere adferdsproblemer til grunn her, selv om jeg kvier meg litt for å på den måten liksom fraskrive meg ansvar for situasjonen. Jeg lurer iallfall på om jeg skal forsøke å få festet noe av dette på film og vise til en adferdsterapeut på hundeskolen, og se hva han/hun mener. Men "på veien" skal jeg ta til meg mange andre råd her, både når det gjelder å rydde bort leker og alle andre ting som kan knabbes og dermed bli selvbelønnende oppførsel og andre ting. Prøve å gjøre omgivelsene så rolige som mulig, fortsette med aktiviseringen sånn som nå, og fremfor alt være konsekvent med det jeg gjør. Jeg takker igjen for mange uvurderlige råd og synspunkter! :-)

Slik du beskriver situasjonen hos foreldrene dine tro jeg valpegrind hadde vært lurt, det og masse tyggepinner, evt en kong. Jeg har egentlig mer sans for en innhegning enn for binding, og da har de heller ingenting i nærheten som de kan gå løs på og få oppmerksomhet.

I og med at valpene du ble tatt alt for tidlig fra moren, så er det vel ikke usannsynlig at roten til problemet ligger der. En flink adferdsterapeut hadde nok vært genialt, men det må da være en som er flink på adferd og ikke bare en som er flink på lydighet for å si det sånn. Det burde være selvsagt at en som kaller seg adferdsterapeut er det, men det stemmer dessverre ikke alltid.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er fortvilende slik dere har det, men det er jo tydeligvis andre i denne diskusjonen som har hatt det like ille, hvis det er noen trøst.

Hei igjen.

Valpegrind var faktisk det aller første jeg prøvde, den var innkjøpt og klar til bruk da vi fikk Lukas hjem. Men den bød på følgende 2 problemer:

1. Lukas vil (selvsagt) ikke være i grinden, og klatret rett og slett ut av den. Men før han kom så langt at han klarte å klatre ut, hendte det flere ganger at han hang fast beina i "nettet" (bruker kompostgrinder fra BilTema) under klatringen, og/eller falt bakover tilbake i grinda på ryggen - sånn jeg ser det var det bare griseflaks at ingen bein ble brukket under disse rømningsforsøkene. Jeg syns rett og slett grinden utgjorde en fare for valpen, og fjernet den.
2. For at det skal være noe poeng med en grind, må den jo nærmest boltes fast på alle kanter...å bare sette en grind på gulvet er jo ingen hindring...valpen vil enten velte hele greia så snart han reiser seg mot en av sidene, eller rett og slett bare dra grinden med seg rundt omkring i rommet! Hvordan er det dere som bruker valpegrind forhindrer slikt? Jeg kan jo nevne at Lukas nå er over 13 kilo og når meg (1.74) til godt opp på brystet når den står på bakbeina oppover meg - så det er ikke akkurat noe fjærlett, lite nøste dette her. :-)

Jeg er svært mottakelig for tips om hvordan jeg kan sikre meg mot problemene i disse to punktene, slik at jeg også kan ta i bruk valpegrind! :-)

Tips:

Det står en artikkel i hundebladet "vi med hund", som går akuratt på det med valpebiting ! :-) kan være verdt å lese.

R.I.P:

Tips:

Det står en artikkel i hundebladet "vi med hund", som går akuratt på det med valpebiting ! :-) kan være verdt å lese.

Jeg kjøpte dette bladet nettopp p.g.a. den artikkelen, men siden jeg har undersøkt og lest så mye om dette på egen hånd ble det dessverre mest "gammelt nytt" som ikke hjalp meg stort. :-)

ElisaX:

Hei igjen.

Valpegrind var faktisk det aller første jeg prøvde, den var innkjøpt og klar til bruk da vi fikk Lukas hjem. Men den bød på følgende 2 problemer:

1. Lukas vil (selvsagt) ikke være i grinden, og klatret rett og slett ut av den. Men før han kom så langt at han klarte å klatre ut, hendte det flere ganger at han hang fast beina i "nettet" (bruker kompostgrinder fra BilTema) under klatringen, og/eller falt bakover tilbake i grinda på ryggen - sånn jeg ser det var det bare griseflaks at ingen bein ble brukket under disse rømningsforsøkene. Jeg syns rett og slett grinden utgjorde en fare for valpen, og fjernet den.
2. For at det skal være noe poeng med en grind, må den jo nærmest boltes fast på alle kanter...å bare sette en grind på gulvet er jo ingen hindring...valpen vil enten velte hele greia så snart han reiser seg mot en av sidene, eller rett og slett bare dra grinden med seg rundt omkring i rommet! Hvordan er det dere som bruker valpegrind forhindrer slikt? Jeg kan jo nevne at Lukas nå er over 13 kilo og når meg (1.74) til godt opp på brystet når den står på bakbeina oppover meg - så det er ikke akkurat noe fjærlett, lite nøste dette her. :-)

Jeg er svært mottakelig for tips om hvordan jeg kan sikre meg mot problemene i disse to punktene, slik at jeg også kan ta i bruk valpegrind! :-)

Au da. Kompostgrindene er vel best egnet til sånne små hunder som jeg har. Jeg vet ikke akkurat hva som kan egne seg til din hund, men det vet de sikkert i en dyrebutikk. Du må sikkert ha en som det er bunn i i hvert fall. Og ikke en som har rutemønster, men bare stående stenger. Jeg vet ikke hvem som har godt utvalg av sånne ting, men noen av de som har store hunder selv har sikkert noen tips der.

Han kommer nok til å prøve å komme seg ut om du kjøper en rømningssikker grind, men han vil sikker gi opp etter en stund hvis han ser det ikk egår.

Huff, må bare kondolere aller først:)

Jeg har babygrind her hjemme-i tre, sånn som henger av seg selv når du slår den opp og som har barnesikker lås. Den kostet meg 300(?) kr, men vel verdt det. Hvis du kjøper to av disse, og skrur dem opp over hverandre skal det veeeldig mye til at selv en rabiat unghund kommer seg over:) De er vel ca 120cm brede ferdig, men man bare sager til riktig str. Oj, kanskje du ikke mente grind mellom dører?

Såh, reis på FK eller liknende, og kjøp deg et par solide råhudshandsker- du kan da ikke holde på med denne årelatingen hele dagen:)

Masse masse lykke til, håper du oppdaterer oss:) 

Kada:

Oj, kanskje du ikke mente grind mellom dører?

Nei, jeg tenkte nå mest på valpegrind a"la barnegrind - altså en liten innhegning hvor valpen faktisk kan bevege seg litt rundt. Men nå når du nevner det, så er det mulig jeg har misforstått hele begrepet - er det typ trappegrind dere mener når dere anbefaler "valpegrind"? Jeg har alltid tenkt innhegning...

Såh, reis på FK eller liknende, og kjøp deg et par solide råhudshandsker- du kan da ikke holde på med denne årelatingen hele dagen:)

Ha, fantastisk godt sagt! Det er faktisk omtrent sånn det oppleves. :-)

Masse masse lykke til, håper du oppdaterer oss:) 

Takk takk, det skal jeg gjøre. :)

Cavalierelsker:

 Au da. Kompostgrindene er vel best egnet til sånne små hunder som jeg har. Jeg vet ikke akkurat hva som kan egne seg til din hund, men det vet de sikkert i en dyrebutikk. Du må sikkert ha en som det er bunn i i hvert fall. Og ikke en som har rutemønster, men bare stående stenger. Jeg vet ikke hvem som har godt utvalg av sånne ting, men noen av de som har store hunder selv har sikkert noen tips der.

Han kommer nok til å prøve å komme seg ut om du kjøper en rømningssikker grind, men han vil sikker gi opp etter en stund hvis han ser det ikk egår.

Jeg skal undersøke med dyrebutikker, eventuelt litt rundt på nettet etter slik grind - takk for tipset. Og at han prøver å komme ut er helt ok, så lenge han ikke kan klare det - eller skade seg i forsøket. :-)

tips til grind:

Gå på fretex - eller hør med noen som hadde barn på 70-80 tallet - for da ble vi nemlig puttet opp i lekegrinder av tre. Vi hadde en slik hjemme som jeg hadde valp i. Den hadde bunn av plate, og fire vegger med lodrette sprinkler i - UMULIG å klatre opp, garantert. Kunne skru den sammen i hlørnene, og den kunne slås sammen

:-)  Denne kan han ikke skyve rundt, og heller ikke klatre ut av .

:-

R.I.P:

tips til grind:

Gå på fretex - eller hør med noen som hadde barn på 70-80 tallet - for da ble vi nemlig puttet opp i lekegrinder av tre. Vi hadde en slik hjemme som jeg hadde valp i. Den hadde bunn av plate, og fire vegger med lodrette sprinkler i - UMULIG å klatre opp, garantert. Kunne skru den sammen i hlørnene, og den kunne slås sammen

:-)  Denne kan han ikke skyve rundt, og heller ikke klatre ut av .

:-

Kjenner en som gav valpen sin kallenavnet krokodillen. Passer kanskje på denne lille skjønnasen og, eller? Jeg er ikke så sikker på om en tregrind ville holde ham inne. Jeg ser ham for meg knaske seg gjennom stengene med krokodilletennene sine.

Han der kunne vært filmet og sendte med stor suksess på America"s funniest home videos høres det ut som. Han ser jo ut som en nydelig liten bamse den lille rakkeren. Håper du om et par år kan trekke på smilebåndet av sånne morsomme/forferdelige episoder med ham ElisaX

Men de er vel ikke høye nok? Da må du til å snekre.. Men hvorfor kjøper du ikke det største buret på markedet? En kjempehøy binge versus bur? Ikke noen forskjell bortsett fra at buret har tak.. De aller største dogmanburene(enkle svarte stålbur som kan slås sammen) Koster rundt totusen, her lønner det seg og sjekke de forskjellige. Denne butikken her er forøvrig en av de billigste jeg har sett så langt, og burene er kjempebra. OBS, prisen er feil på siden, det mangler en tusenlapp der..:)

Da har du nok en villere krabat en meg. Min er nå en 22 kg høyreist BC, men er nok "hjernevasket" til å tro at han ikke kan rømme ut av en kompostgrind. Jeg bruker grinden fortsatt noen ganger når han er hjemme alene, han roer seg raskt der.

Jeg har dem på høykant, overlapper så de blir stive festet med strips. Øverst er det  festet en trelist som gjør det stivt. I to ender er grinden festet i veggen med små metall plater og skruer. Det går nok også an å bygge i høyden og stive av mer. Men hadde han ønsket å rømme hadde han hoppet over glatt. Min var litt som Normanna skrev. Gikk raskt opp i stress og da er de ikke særlig trenbar uansett metode. Mitt problem var svært mye bjeffing, og da gjalt det å ignorere. Ikke så mye som et blikk, det ga han fornyet håp om at om han bjeffet lenge nok så kom det noe ut av det. Men om du er redd for skader så er kanskje ikke kompostgrindene et godt alternativ.

Du kan jo også kanskje forsøke å øke verdien til valpegrinden på samme måte som å trene inn bur. Sitte med han inne i valpegrinden, gi godbiter etc. Eller sitte like utenfor grinden, men så langt at han ikke når å bite. Mitt mål med all trening og aktivisering var at hunden så skulle roe seg ned når han kom inn. Den beste balansen fant jeg med gjentatte små treningsøkter gjennom dagen. Gjerne bare et par minutter klikkertrening på gulvteppet. Så la han seg til "lading". Men ikke så mye at han ble oversliten. Det ligger vel litt i gjeterhundrasene.

Det er slitsomt med en slik valp, men om du søker råd, leser en god del hundebøker så får du en meget rask læringskurve :-).

En annen ting jeg har erfart er at om et råd og metode ikke fungerer på hunden på et tidspunkt, kan den fungere på hunden senere i utviklingen, det er jo mye modning i den lille hundehjernen. "Valpehyl" for å slutte å bite fungerte ikke på min i begynnelsen, men senere så det ut til at han skjønte hva dette betydde. Slik har jeg sette det på mange ting, båndtrening feks. Videre han viste ikke respons på dempende signaler til å begynne med, men plutselig så det ut til å gi mening - gjesping feks.

Hypre valper må dempes fra morgen til kveld og gis muligheten til nok søvn og vile. Gi hele familien lekeforbud og miniser på utetid i haven og aktivisering. Desto mer drastisk dere går til værks med roligtrening? Desto srørre sjans for å få normalisert valpen. Bitingen er ikke hovedproblemet her. Det går over. Det gjør ikke stresset det kommer av. Så det må dere få gjort noe med. Så dempes bitingen i takt med reduksjonen av stresset.

ElisaX:For at det skal være noe poeng med en grind, må den jo nærmest boltes fast på alle kanter...å bare sette en grind på gulvet er jo ingen hindring...valpen vil enten velte hele greia så snart han reiser seg mot en av sidene, eller rett og slett bare dra grinden med seg rundt omkring i rommet! Hvordan er det dere som bruker valpegrind forhindrer slikt? Jeg kan jo nevne at Lukas nå er over 13 kilo og når meg (1.74) til godt opp på brystet når den står på bakbeina oppover meg - så det er ikke akkurat noe fjærlett, lite nøste dette her. :-)

Han begynner nok å bli litt for stor for sånn grind, men da min hadde det, så brukte jeg brei sølvtape fra biltema og festa hver eneste lem til gulvet (den satte ikke merker i laminaten da jeg fjernet den) med tapen utover.  I tillegg brukte jeg tapen til å feste lemmene til hverandre i tillegg til de metalldingsene som følger med (fordi de sklei nedover etter hvert, og vi hadde et uhell med en fastklemt pote mellom to lemmer).

Tror du det kan hjelpe å bruke et middel mot neglebiting (Go"negl eller likenede) på hendene? Det smaker helt forferdelig. I tillegg til hansker som foreslås tidligere her...

Men det du beskriver er nesten så jeg tenker at EN skikkelig "god" gammaldags omgang fysisk straff (som gjør vondt uten å skade den fysisk, men som skal sette psykiske spor), så den skjønner hvem som bestemmer og slik at den ikke tør bite deg igjen, er det eneste som gjenstår å prøve - selv om jeg i utgangspunktet er helt i mot fysisk straff.

Bare se på hundemoren. Hun tar valpene ganske så hardt, både ved å knurre og glefse relativt voldsomt når de biter henne. Slik lærer de hvordan de kan omgås andre, både dyr og mennesker. Det er vel dette din valp ikke fikk lært ordentlig. Hun sitter ikke med pattene klare og sier, bare kom og hent godbitene (melken), jeg er rolig og overser bitingen. Setter det bare litt på spissen, for det er grenser for hvor mild man kan være. Det handler om grensesetting og å vise hva som er akseptabel atferd og hva som IKKE er det. Og grensen er langt overskredet når man blør fra diverse bitesår (har du husket stivkrampesprøyte, forresten?)

Tror faktisk den kunne lært at det ikke lønte seg å bite slik, selv om den ikke lærer noe nytt i seg selv. Det er jo ikke sitt og dekk den skal lære her, kun at det ikke lønner seg å bite deg. Det er jo tydelig at den har null respekt, og ikke har et spesielt godt gemytt (sorry to say, bare kaller en spade for en spade...). Det er ikke gitt at den ledende hundepedagogikken i dag (belønning og fravær av belønning) gir resultater for ALLE hunder, selv om den gir det for det store flertall (samt den del andre dyr). Det finnes alltid unntak, og man har da tidligere gått bort fra rådende teorier. Det er kulturendringer stadig vekk. Bruk litt sunn fornuft.

Kanskje hindrer det den i å bite like ivrig neste gang. I tillegg til aktivisering ute, slik at den blir sliten. Jeg er vanligvis for positiv forsterkning, men ekstreme tilfeller krever ekstreme tiltak.

Jeg synes du virker veldig utholdende (!!!), men kanskje litt for "snill" og mild med den.