Sitter å kikker på Animal Planet hvor de nå sender ett program fra Animal Humane Center, Dyrepolitiet-isj. Jeg reagerer med avsky på hvor enkelt de bestemmer seg for om hundene kan omplasseres eller må avlives. Ta feks en hund som nettopp var med. Denne hadde vært lenket fast ute uten sosial omgang med noen, til det punkt at lenken hadde grodd seg inn i halsen dens. Den ble reddet og operert og var på bedringens vei. 

Den har rekonvalesens på senteret i 3 uker.

Så har senteret agressjonstester, blandt annet foodprotection. De har en plasthånd som de beveger mot hunden som spiser. Denne hunden er IKKE vant til folk eller forstyrrelser i det hele tatt og viser stor agressjon mot denne plasthånden. De prøver to (TO) ganger før de bestemmer seg for at hunden ikke er skikket for adopsjon og må avlives.

Lar det seg ikke gjøre å trene bort dette? Finnes der ikke mennesker som kan adoptere hunder som VET hva som må gjøres? Mener denne hunden hadde masse potensiale og var snill og leken ellers. GGir de opp for kjapt?

Sjøl om det kanskje både ser og høres enkelt ut til tider, så er ikke avlivning noe de gjør for ofte tror jeg. Jeg har sett stort sett alt av slike serier på Animal Planet, og prosentandelen av hunder (og andre dyr) de må avlive er ikke akkurat høy.

Tenk bare på hvor mye vi IKKE får se på tv`n... Å ikke minst hvor mange episoder disse behandler daglig.

Jeg er helt sikker på at de har lang erfaring og vet hva de driver med.

Jeg har aldrig fått inntrykk av at de gir opp for lett. Jeg har heller erfart å sitte å gråte og håpa at de hadde latt hunden slippe.

Det er viktig å tenke på at dette er en organisasjon som ikke mottar noe form for støtte fra myndighetene i USA, men kun lever av donasjoner gitt av enkeltmennesker i USA. Så ut ifra dette må de nok ta tøffe beslutninger om hvilke dyr de kan bruke økonomiske midler på, dessverre. Dersom de hadde hatt ubegrenset med penger ville nok langt flere dyr blitt trent og omplassert, men virkeligheten er ikke slik. Jeg synes at de gjør en god jobb ut ifra de forutsetninger de har - skulle gjerne sette at Norge fikk et slikt senter eller flere også, men da også med statlig støtte, det burde vel oljenasjonen Norge ha råd til, finanskrise eller ikke.

Man må huske på at det ikke bare er økonomi som er et hinder i noen tilfeller som dette. Men de har også hundrevis av hunder inne til enhver tid. En viss prosentandel vil det alltid være atferdsproblemer med. De kan ikke anledning eller tid (eller penger) til å trene bort alle problemene. Derfor velger de ut de hundene som er lettest å trene vekk problemer. Man kan ikke trene bort mat-og objektaggresjon på 30-40 (uvitende gjetning) hunder.

Trist som det er at flotte og ellers snille hunder blir avlivet av slike årsaker, så støtter jeg de i så og si alle tilfellene jeg har sett. Med en liten datter i hus, mp jeg være 100% sikker på at hunden min tillater og respekterer at maten skal kunne tas av alle. Inkl datteren min. Dersom hunden har en fortid med slik aggresjon, er jeg ikke litt uinteressert engang i å ta til meg en slik hund. Ganle vaner er vonde å vende, og det er alltid en risiko for at hunden faller tilbake til gamle vaner. Det er vel også slik de tenker, vil jeg tro. Nett som med hunder trent for kamp. Det går ann å trene de til å akseptere andre hunder, men det er alltid en sjanse for at de møter hunder de ikke tolererer. Slik er det nok også med "vanlige" hunder, men en hund som er trent til å sloss, vil jeg tørre å påstå at er farligere enn "vanlige" familiehunder.

Jeg er enig i at de av og til setter terskelen litt for høyt for hunder som er alvorlig skadet, og hvor den må igjennom en lang og smertefull tid hvor sårene gror. Jeg vil med mine egne dyr alltid prøve i det lengste å beholde de (kanskje noen husker saken hvor valpen min blei slått og torturert, hvor jeg brukte lang tid på rehabilitering, og den tilslutt blei drept av eksen min?), men jeg vil fortsatt ikke utsette et dyr for voldsomme smerter over lang tid.

Selv om det i en del tilfeller kan være mulig å trene/rehabilitere en slik hund, så blir det jo et spørsmål om ressurser. Ja, det finnes folk som nok kan trene bort sånt før hunden omplasseres, men det tar tid og hvem skal betale for det? Ja, det finnes også folk som er villige til å ta til seg en omplasseringshund med problemer, men det blir vanskelig å stadig finne nye eiere som er villige og kompetente til å ta på seg et slikt ansvar? Det er drøssevis av omplasserings- og hittehunder som blir avlivet årlig i USA (og andre steder i verden). Mange av dem er friske og har ikke nevneverdige problemer, men det er ikke mulig å finne nye hjem til alle sammen. Det er tragisk at alle disse hundene må avlives, men hvor mye valg har de egentlig?

nå er vel kanskje jeg litt ekkel her, men en død hund føler ikke noe, en død hund slipper å stå på kennel i en evighet,en død hund slipper å skifte hjem ofte(hvis den ikke fungerer i det første hjemmet) ja generelt så slipper en død hund mye av det levende hunder må slite med.

og jeg skjønner godt hvorfor man avliver dem med adferdsproblemer, det finnes tusenvis av omplasseringshunder i amerika, så man kan desverre ikke finne gode hjem til alle. så jeg synes det er greit dem avliver endel av dem. stygt,men sant. man kan ikke redde alle desverre.

Det er jo flere tusen hunder i mnd som blir levert inn til sentere i USA. Noen avliver alle etter en viss tid, mens noen avliver ingen. Uansett, det er ikke eiere til alle!!

Flere av hundene som blir henta, havner jo akkurat samme sted igjen etter en stund...
Det ser så rosenrødt ut hver gang en hund kommer til ett nytt hjem. Sannheten er vel at de fleste blir bundet bak i hagen. Få får være hund slik vi er vant til i Norge.. Der nede trenger de bare "food, water and shelter".

Nei heller død og begravet, enn ett langt miserabelt liv.

Nå har ikke jeg sett den bestemte episoden. Men det at de ga hunden (medisinsk) pleie i 3 uker viser vel at de ikke gir opp sånn uten vidre? mange hadde kanskje bare avlivet med en gang siden hunden ikke var vant til sosial kontakt i det hele tatt og med tanke på skadene?

Ikke vet jeg, men jeg tror ikke de er de første til å kaste inn håndkleet.

I dette tilfellet, så var det ikke bare en liten reaksjon - hunden beit seg fast i handa flere ganger, og den var skikkelig sinna ! Og i slike tilfeller, så er det skummelt å la noen overta den . for de kan ikke omplassere hunder som det er stor sjanse kan skade eierene/barna.

I tilfeller hvor hunden stivner til, eller murrer litt, kan man antagelig trene masse, åg så venne den til å ikke forsvare maten.

men de har mange andre hunder som de også skal ta vare på, og prøve å få omplassert , så det spørs om de har resurser til å bruke på hunder med SÅ stor  matagressjon.  De kan heller ikke få rykte på seg at de omplasserer farlige hunder.

Men i enkelte tilfeller er problemet lite, og da kunne de nok prøve å trene det bort. Det er jeg ening i,

bull-lina:
ja, hvorfor er det i8kke flere slike sentere i Norge???

Er det noen slike sentere i norge? Og hvor er mattilsynet når dyr har det vondt og blir mishandlet? Vi skulle hatt slik politi i norge også... Er vel litt av poenge at noe slik fins ikke her..

*Tez*:

Hva er det minste onde? En hund som blir avlivet med en gang de oppdager problemet, hunden slipper mye stress og det som følger med slike problemer? Eller å prøve å trene det bort, omplassere til en familie hvor hunden ender opp med å bite barn og blir avlivet uansett, og hvor hunden da har gjennomgått masse stress og py?

De kunne jo kanskje heller prøvd å si at hvis dette gjentar seg x antall ganger selv etter trening, så kan den avlives, eller evt etter noen forsøk bestemt at denne hunden må adopteres av noen som KAN hund og denslags trening og som ikke har småbarn.

Må man virkelige redde alt som går på fire ben?! En død hund lider ingen nød. Tror jeg har sett den episoden før, hvertfall sett flere andre. Og det er ikke alle dyr som burde reddes. Jeg syns det de gjør er fantastisk, veldig flott at de redder så mange hunder og gir dem et nytt hjem. Men det er ikke alt som passer seg å omplassere eller måtte redde for enhver pris.

Tenk på hvor mye skade en slik kan gjøre om den skulle være så uheldig at den havner i feil hender igjen? Vet de har streng kontroll på hvem som får adoptere, men de kan aldri være 100% på at dette er riktig.

Bedre at de bruker tid på de hundene som ikke har atferdsproblemer og prøver å få omplasert dem.De har ikke ubegrenset med penger og kapasitet til å hjelpe alle.Derfor må dem sortere.Bedre at de hundene som er 100% stabile får hjelp.Ingen er tjent med å få en hund man ikke kan stole  helt på.

De gjør en kjempejobb.