Liten men hissig!:

Hei igjen!

 Jeg leser innleggene deres og ser at endel av dere skriver at her har jeg mye arbeid som selv må gjøres - at jeg må lese de andre trådene om adferdsproblemer og se på løsninger som fungerer for andre.

Nå er ikke jeg psykolog eller psykoterapeut, men er vi ikke alle sammen individuelle? Både mennesker og dyr? Hvis jeg som menneske har ett adferdsproblem som er så stort at min familie søker råd, hvor ville de gått? Skulle de selv forsøke med terapi på meg utifra hva andre skriver om på internett eller burde de søke profesjonell hjelp? Det er klart at de må søke profesjonell hjelp og det er nettopp det JEG gjør her i denne tråden.

Jeg VET at jeg har mye jobb foran meg med hunden, men hvor skal jeg begynne? Hva / hvor er veien fremover? Dette er det en "terapeut" kan hjelpe meg med - vise meg veien fremover for MIN hund. Ikke for puddelen Brutus som gjør mot fremmede eller Dobermannen Rex som er truende mot barn - men for MIN hund! 

 Belle har truffet spikeren i sitt innlegg: " Jeg oppfatter trådstarter som en som spør etter en flink person til hjelp med hunden sin, og bruker Milan som et eksempel på en som hjelper hund og eier i praksis og ikke i en skriftlig rapport. TS nevner ingenting om metoder og annet som tilsier at h*n ikke vil ha hjelp via positive metoder. Hundehvisker er vel ikke et begrep som den godeste cesar har enerett på? Etter mitt hode er hvisking veldig langt ifra det jeg oppfatter av den karen.

Assosiasjoner til navnet dyrehvisker gir meg et signal om at det er noen som forstår og hjelper dyr og menneskene i deres nærhet med å bli på samme nett. Derfor synes jeg Siddis kan være ett fint valg. Ifølge deres kursplan er det både hjemmebøsøk, trening og oppfølging i samme pakka, og altså ikke bare en skriftlig rapport."

Så vidt meg er bekjent så er Siddis hundeskole = Arne Aarrestad og der har jeg som sagt gjort mine forsøk.

Hilsen Liten men hissig

 

RRene:

StineMariåsen:og jeg følger rådene til CM, noe som fungerer veldig bra.

Men du er tydeligvis helt ute av stand til å følge CM´s råd om å ikke prøve metodene hjemme.

CanisMinor:

Liten men hissig!:Så vidt meg er bekjent så er Siddis hundeskole = Arne Aarrestad og der har jeg som sagt gjort mine forsøk.

Jeg er så langt fra noen ekspert som man kan komme, men jeg ville gått tilbake til Aarrestad og bedt om praktisk oppfølging og rettledning. Det vil nok koste kroner - og er heller ingen garanti for at det har effekt på din hund, men istedet for å løpe fram og tilbake mellom ulike terapeuter ville jeg nok prøvd en gang til hos en med ry som en god problemløser.

Hvis du har vært der og følt at du ikke fikk skikkelig hjelp i forhold til hva som var avtalt etter pris og slikt. Så ta kontakt med dem og fortell det. Hvis du har brukt flere tusen kroner på kun ett besøk og ikke fått tilbud om den oppfølgingen som de markedsfører med, så klag til rette vedkommende. Jeg har ikke personlig erfaring med Aarrestad eller siddis, men jeg har hørt mye bra om de ifra andre hold.

Ellers så er en av mine kjepphester for å få bukt med problemadferd og se på helheten i hundeholdet. Og der er faktisk slike ting som sitt, ligg og kom m.m. ganske vesentlig. For å lykkes med trening, må viljen til samarbeid være tilstede hos både hund og eier. Den jobbes best med hjemme uten forstyrrelser. For når hunden har lært på enkleste vis, at det beste for meg i hele verden er å samarbeide med tobeiningen min, så er det automatisk lettere å nå inn til den i andre situasjoner og settinger også.

StineMariåsen:

 

Blandt annet fordi man blir sett på som slem om man ikke gir 5kg godbiter daglig ;)

Største tullpratet jeg har hørt i dag.........

Enig med canisminor og belle her.

Det er slik at en god terapeut vil tilpasse opplegget ikke bare jf. hunden men også eiers ståsted, erfaringer etc. Så ta kontakt med dem igjen og vær konkret på at du har behov for en tettere oppfølging, ihvertfall i startfasen.

Svært enig med belle forøvrig ang. det å se på helheten, gode terapeuter går sjelden rett på problematferden. De ser på hele atfredsmønstret til individet og vurderer alle forhold som har innvirkning i så måte. Generelt også da det daglige samspillet mellom hund og eier.

Så anbefaler jeg Terje Østlie på Østlies hundesenter.

Normanna:

 ingen quick fix der en person kan komme, ta en titt på bikkja di og så gi deg løsningen. Det ER faktisk slik at en dyktig adferdsspesialist ikke behøver å SE hunden din utøve den adferden du ikke ønsker. Det er tilstrekkelig å oppleve hunden under normale forhold, samt få beskrevet av deg hva som skjer. De er ikke SÅ unike disse firbeinte vennene våre. Det er jo ikke vi mennesker heller. Det er jo som regel temmelig like historier bak våre adferdsproblemer også.

Syns du har noen viktige poeng her Normanna. Det å oppleve hunden under normale forhold (når den utviser fin atferd) er ett poeng i seg selv. Hvilke stimuli foreligger når den viser fin atferd i motsetning til når den viser problematferd. Hva er det som tilføres situasjonene av konkrete stimuli i de situasjonene det "klikker". Det handler om det helhetlige hundeholdet og det er noe av dette en må kartlegge for å finne årsaker og lage ett treningsopplegg til den enkelte hund. Usikkerhet i seg selv vil ofte kunne gi seg utslag i ulike situasjoner og derfor vil det i seg selv eksemplevis kunne være viktig å jobbe med det.

Ofte historier / årsaker som er "like" ja, men en må likevel tilpasse / tilrettelegge både ut fra den enkelte hund og eiers ståsted. viktig at eier får en forståelse av opplegget, og bakgrunnen for dette. En skal ikke bare fikse ett problem, men bidra til ett godt hundhold, der en også kan bidra til å forebygge problematferd. Legge tilrette for at hundeholdet blir positivt for begge parter.

Normanna: Det ER faktisk slik at en dyktig adferdsspesialist ikke behøver å SE hunden din utøve den adferden du ikke ønsker. Det er tilstrekkelig å oppleve hunden under normale forhold, samt få beskrevet av deg hva som skjer. De er ikke SÅ unike disse firbeinte vennene våre. Det er jo ikke vi mennesker heller. Det er jo som regel temmelig like historier bak våre adferdsproblemer også.

Mvh
--

CanisMinor aka CM på canis :)

Annafrallera:

RRene:

 

StineMariåsen:og jeg følger rådene til CM, noe som fungerer veldig bra.

 

Men du er tydeligvis helt ute av stand til å følge CM´s råd om å ikke prøve metodene hjemme.

Ja, jeg ser med frykt på hundeeiere der ute som skal prøve CMs metoder selv. Og det er IKKE bra :( Sier ikke Stine er like hard som han, en kan jo velge ut de mildere metodene hans, men kan tenke med det andre der ute som tar han på kornet og vrenger hundene i bakken og røsker i båndene så nakkenvirvlene står til alle kanter (satt på spissen) Fordi det faktisk vises på tv. Og det er ikke alle som kan tenke selv der ut!

Nåvel...jeg har nå mine egne tanker om CM fans" evner til å tenke selv i utgangspunktet, jeg

RRene:

Annafrallera:

RRene:

 

StineMariåsen:og jeg følger rådene til CM, noe som fungerer veldig bra.

 

Men du er tydeligvis helt ute av stand til å følge CM´s råd om å ikke prøve metodene hjemme.

Ja, jeg ser med frykt på hundeeiere der ute som skal prøve CMs metoder selv. Og det er IKKE bra :( Sier ikke Stine er like hard som han, en kan jo velge ut de mildere metodene hans, men kan tenke med det andre der ute som tar han på kornet og vrenger hundene i bakken og røsker i båndene så nakkenvirvlene står til alle kanter (satt på spissen) Fordi det faktisk vises på tv. Og det er ikke alle som kan tenke selv der ut!

 

Nåvel...jeg har nå mine egne tanker om CM fans" evner til å tenke selv i utgangspunktet, jeg

Signerer og applauderer!

CanisMinor:

 

Normanna: Det ER faktisk slik at en dyktig adferdsspesialist ikke behøver å SE hunden din utøve den adferden du ikke ønsker. Det er tilstrekkelig å oppleve hunden under normale forhold, samt få beskrevet av deg hva som skjer. De er ikke SÅ unike disse firbeinte vennene våre. Det er jo ikke vi mennesker heller. Det er jo som regel temmelig like historier bak våre adferdsproblemer også.

For en gangs skyld, kjære :) er jeg ikke helt på linje med deg. Ja en spesialist behøver nødvendigvis ikke ha pasienten tilstede for å stille diagnosen, men jeg synes det er et "must" at hjelpepleiren er kvalifisert til å sortere og beregne de riktige dosene med medisin :)

 

Mvh
--

CanisMinor aka CM på canis :)

KjellÅge&Jerko:

CanisMinor:

 

Normanna: Det ER faktisk slik at en dyktig adferdsspesialist ikke behøver å SE hunden din utøve den adferden du ikke ønsker. Det er tilstrekkelig å oppleve hunden under normale forhold, samt få beskrevet av deg hva som skjer. De er ikke SÅ unike disse firbeinte vennene våre. Det er jo ikke vi mennesker heller. Det er jo som regel temmelig like historier bak våre adferdsproblemer også.

For en gangs skyld, kjære :) er jeg ikke helt på linje med deg. Ja en spesialist behøver nødvendigvis ikke ha pasienten tilstede for å stille diagnosen, men jeg synes det er et "must" at hjelpepleiren er kvalifisert til å sortere og beregne de riktige dosene med medisin :)

 

Mvh
--

CanisMinor aka CM på canis :)

Tja der er jeg nok litt uenig men:) Mulig vi som jobber med mennesker stiller andre krav, men å lage ett treningsopplegg uten å ha truffet individet, sett det både med "fin" og "dårlig" atferd, kartlagt situasjonen omkring vedkommende osv., hadde jeg ikke villet vært med på:) Men det spørst selvsagt hva det det handler om, hva er problemet. Kompetente og seriøse spesialister stiller heller ikke diagnosen over telefonen:)

--

CM

Liten men hissig.

Ja du har virkelig et stort problem, dersom din hund reagerere aggresivt i så mange settinger. Du har fått mange anbefalinger her inne men jeg synes det er merkelig at ingen har anbefalt deg å ta kontakt med Canis sine egne instruktører, du finner oversikt her på Canis, selvfølgelig :-)

KjellÅge&Jerko:
Det er jeg enig i ja:) Ofte er det jo ikke "feil" ved i individet det handler om heller, men "feil" ved eier;) Men for å forutse / forebygge og takle når det ev. skjer må en i alle tilfeller ha en smule opplæring. Hvordan den skjer er noe annet.

Normanna:

KjellÅge&Jerko:
Det er jeg enig i ja:) Ofte er det jo ikke "feil" ved i individet det handler om heller, men "feil" ved eier;) Men for å forutse / forebygge og takle når det ev. skjer må en i alle tilfeller ha en smule opplæring. Hvordan den skjer er noe annet.

Jeg er IKKE enig at det nødvendigvis er en "feil" ved eier. Dvs man kan jo godt si at manglende "rehabilitering" er en "feil" ved eier, men samtidig forstår vel de fleste av oss at det er en ekstremt krevende oppgave å få bukt med endel problemadferder. . .

Ja forsåvidt enig i det, men det jeg mener er at i de fleste tilfeller (også med mennesker faktisk) slik at omgivelsene ikke er tilrettelagt ut fra individets behov og krav, en må tilpasse samhandling ut fra individets funkjsonsnivå. Som du sier kan dette være sammansatt og andre årskar kan også ligge bak, men de må en kartlegge. 

Og så er det slik at du uansett hva du mener er du ingen "vanlig" hundeeier:) Ser en på majoriteten av hundeiere og deres kunnskap om hund generelt og trening (læring) spesielt, er det ofte ikke så rart at enkelte former for utfordrende atferd vil kunne utvikle seg og få næring til i enkelte situasjoner å kunne føre til store problemer. Det ser jeg ofte også jf. mennesker i helsevesenet, personell som i beste mening og ubevist bidrar til å framtvinge ulike former for vanskelig atferd og via sin samhandling bidrar til å forsterke denne.

KjellÅge&Jerko:

Normanna:

KjellÅge&Jerko:
Det er jeg enig i ja:) Ofte er det jo ikke "feil" ved i individet det handler om heller, men "feil" ved eier;) Men for å forutse / forebygge og takle når det ev. skjer må en i alle tilfeller ha en smule opplæring. Hvordan den skjer er noe annet.

Jeg er IKKE enig at det nødvendigvis er en "feil" ved eier. Dvs man kan jo godt si at manglende "rehabilitering" er en "feil" ved eier, men samtidig forstår vel de fleste av oss at det er en ekstremt krevende oppgave å få bukt med endel problemadferder. . .

Ja forsåvidt enig i det, men det jeg mener er at i de fleste tilfeller (også med mennesker faktisk) slik at omgivelsene ikke er tilrettelagt ut fra individets behov og krav, en må tilpasse samhandling ut fra individets funkjsonsnivå. Som du sier kan dette være sammansatt og andre årskar kan også ligge bak, men de må en kartlegge.

 

Og så er det slik at du uansett hva du mener er du ingen "vanlig" hundeeier:)

Ser en på majoriteten av hundeiere og deres kunnskap om hund generelt og trening (læring) spesielt, er det ofte ikke så rart at enkelte former for utfordrende atferd vil kunne utvikle seg og få næring til i enkelte situasjoner å kunne føre til store problemer. Det ser jeg ofte også jf. mennesker i helsevesenet, personell som i beste mening og ubevist bidrar til å framtvinge ulike former for vanskelig atferd og via sin samhandling bidrar til å forsterke denne.

snarthundeeier...:

Cavalierelsker:

HVis trådstarter er interessert har eg klippet ut en helsides avisartikkel om Arne Aarrestad som jobber med en cairn terrier som har hatt en dårlig "valpdom" som det stod i artikkelen. Kan evt skanne den og sende på mail.

 

 

 

Om du har lyst å sende dem på PM til meg også hadde det vært kjekt å lese....

Jeg har skannet inn artikkelen nå, men for at jeg skal kunne sende deg den du sende meg en pm med mailadressen din, for så vidt meg bekjent kan man ikke sende vedlegg her på Canis. Den var over 2 hele sider i avisen, som jeg har klippet og laget en powerpointfil av.

Liten men hissig!:

Hei!

Jeg ser at mitt innlegg engasjerer - det er jo bra :-)

 

Jeg har ikke forsøkt Trianglen, men skal ta kontakt iløpet av dagen.

Vi har som sagt en Kleinspitz med adferdsproblemer - den oppfører seg truende ovenfor andre mennesker og aggressivt ovenfor andre hannhunder.

Har vært i kontakt med Arne Aarrestad - han var hjemme hos oss og møtte hunden vår. Vi fikk i hauger og lass med ferdigkopierte sider av ham om hvordan vi kan få hunden vår til å sitte, ligge, bli etc.... Dette er ikke det jeg kaller hjelp av adferd - jeg har ikke ett lydighetsproblem med hunden! Han sitter når jeg sier "sitt", ligger når jeg sier "ligg" osv.... Jeg leste også stykket i Stavanger Aftenblad om Cairn Terrieren og kjente meg ikke igjen i det hele tatt i det som stod i artikkelen! Her har jo Arne gitt oppfølging til eieren i tillegg så ser det ut i artikkelen som om Arne faktisk har hjulpet eieren også på det mer praktiske - gått tur sammen med hund og eier for å kunne gi rettledning hvis noen kom forbi på sykkel eller rullebrett osv.

Har i tillegg vært i kontakt med en annen "terapeut" som forøvrig også er veterinær - her fikk jeg en "rapport" tilsendt etter konsultasjon. Her slår det ene poenget det andre ihjel! F.eks: "Sosialisering med andre hunder er meget viktig for å kunne lettere identifisere seg med dem samt å innfinne seg i flokken" - 2 sider senere står dette å lese: "Unngå enhver kontakt med andre hunder så sant det er mulig"........

Grunnen til at jeg brukte nettopp CM som eksempel er at jeg har en hund som har adferdsproblemer ovenfor andre mennesker og hannhunder - CM lar "problemhunden" komme inn i flokken sin med hunder slik at den kan finne sin plass og identifisere seg med andre hunder som den tilslutt blir trygg på - det gjør jo at hunden overkommer en barriere og vil da kunne forbinde andre hunder som noe positivt.

Nå skriker sikkert mange andre opp her i forsamlingen og sier at jeg kunne jo bare tatt med hunden på "hundesamlinger" i distriktet hvor småhunder får løpe fritt og sosialisere. NEI! Jeg har prøvd dette - og gjør det ikke igjen uten at noen er tilstede og kan observere hunden min og komme med praktiske råd og vink til meg som eier underveis. Dessuten kan ikke denne typen sosialtrening gjøres på denne måten med mindre "terapeuten" kjenner hundene som er tilstede. Og her er vi i kjernen av mitt innlegg: Ingen her i distriktet har disse ressursene.

Hvor går jeg da? 

 

Hilsen Liten men hissig!

Hæ? Jeg antar at du og fikk tilbud om oppfølging etter en stund, det er i hvert fall det som er vanlig prosedyre. Jeg har vært med Arne Aarrestad på en konsultasjon en gang. Da ble hundeholdet generelt kartlagt og hunden ble observert i problemsituasjonene.

Metodene som brukes for å gjøre noe med problemet ble grundig forklart og så ble eieren både vist og forklart hva de skulle jobbe med. Så ble det avtalt et tidspunkt frem i tid for nytt møte og gjennomgang av hvordan fremskrittet var.

Hundeskolen har og egne treningsgrupper hvor de trener på situasjonene selv men med kyndig hjelp og under kontrollerte forhold. Hunden som artikkelen omhandlet hadde begynt på trening i oktober og gjort store fremskritt til artikkelen var skrevet i mars.

Det opplegget du skisserer er helt annerledes enn det vanlige opplegget, så jeg skjønner ikke helt dette. Sakser inn beskrivelsen fra hjemmesiden til Siddis Hundeskole:

HVA HJELP KAN JEG TILBY?
Ved problematferd kommer jeg hjem til hund og eier(e). Vi går igjennom problemet. Du/dere får forklare problemet, stille spørsmål og jeg må finne årsakene og løsninger for dette spesielle tilfellet.
Det er helt nødvendig for et godt resultat at du/dere får en god forståelse for årsaker og løsninger.
Jeg vil også danne meg et bilde av hunden hvordan dens mentale tilstand er og hvor lett den er å trene. 
Første møte tar vanligvis ca. 2 timer og innbefatter også den grunnleggende treningen som er nødvendig før problemtreningen.  For enkelte problemer kan en konsultasjon være tilstrekkelig, mens for de fleste vil det være nødvendig med en oppfølging og deltakelse på treningsgruppen, eller videre oppfølging.
Du/dere får den praktiske veiledning som er nødvendig. 
Hvor mange timer som er nødvendig vil variere og det er umulig å gi et fast timetall på forhånd. Ingen tilfeller er like..

KONSULTASJON OG OPPFØLGING.
Dette tilbudet inneholder en konsultasjon ca. 2 timer, en oppfølging på 1 time og fem kurskvelder med treningsgruppen. Det blir tett oppfølging og treningsoppgaver mellom kurskveldene.
Pris kr. 2.500,- + kjøring
5 treningskvelder etter de første 5: Kr. 1.000,-

Sitat slutt. Her er jo både oppfølgingstime og trening i gruppen en del av opplegget, så det høres litt rart ut.

Hvis du er misfornøyd bør du ta det opp, men ingen kan selvsagt nekte deg å gå over til et straffebasert opplegg hvis det er det du ønsker.

Siddis sitt opplegg går ut på å gjøre hunden så trygg at den kan takle situasjonene selvstendig, og det må du nok regne med kan ta litt tid.

Liten men hissig!:

 - CM lar "problemhunden" komme inn i flokken sin med hunder slik at den kan finne sin plass og identifisere seg med andre hunder som den tilslutt blir trygg på - det gjør jo at hunden overkommer en barriere og vil da kunne forbinde andre hunder som noe positivt.

Fornuftig.

WK:

Liten men hissig!:

 - CM lar "problemhunden" komme inn i flokken sin med hunder slik at den kan finne sin plass og identifisere seg med andre hunder som den tilslutt blir trygg på - det gjør jo at hunden overkommer en barriere og vil da kunne forbinde andre hunder som noe positivt.

 

Fornuftig.

Normanna:

WK:

Liten men hissig!:

 - CM lar "problemhunden" komme inn i flokken sin med hunder slik at den kan finne sin plass og identifisere seg med andre hunder som den tilslutt blir trygg på - det gjør jo at hunden overkommer en barriere og vil da kunne forbinde andre hunder som noe positivt.

 

 

 

Fornuftig.

Tja, men det er altså slik at de aller, aller fleste med den type problemadferd veldig raskt innordner seg i en flokk. De har "kompiser" og enkelte utvlagte hunder de går utmerket sammen med. Det er mot ALLE andre det er et problem. Det er i PASSERING av fremmede hunder det er et problem. Osv. Å tilpasse seg en gitt, fast flokk byr sjeldent på problemer for noen hunder.

Normanna:

WK:

Liten men hissig!:

 - CM lar "problemhunden" komme inn i flokken sin med hunder slik at den kan finne sin plass og identifisere seg med andre hunder som den tilslutt blir trygg på - det gjør jo at hunden overkommer en barriere og vil da kunne forbinde andre hunder som noe positivt.

 

 

 

Fornuftig.

Tja, men det er altså slik at de aller, aller fleste med den type problemadferd veldig raskt innordner seg i en flokk. De har "kompiser" og enkelte utvlagte hunder de går utmerket sammen med. Det er mot ALLE andre det er et problem. Det er i PASSERING av fremmede hunder det er et problem. Osv. Å tilpasse seg en gitt, fast flokk byr sjeldent på problemer for noen hunder.

Å komme inn i en velfungerende flokk, gir ballast til å takle andre sider ved livet.