KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

Enig. Det Normanna sier om sin forrige hund passer ikke inn i min beskrivelse av språksterk  siden hun stort sett syntes det meste andre gjorde var uhøflig og dermed skulle de knøvles. Dvs hun er kanskje språksterk i betydning SNAKKER I STORE BOKSTAVER.

Jeg syntes egentlig alle mine 3 cavalierer har vært/er språksterke, men hos oss har det i hvert fall ikke vært tvil om at det var hun som var den tryggeste som aldri følte behov for å snakke med store bokstaver. Allikevel var hun den som kommuniserte best med andre.

KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

Cavalierelsker:

KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

Enig. Det Normanna sier om sin forrige hund passer ikke inn i min beskrivelse av språksterk  siden hun stort sett syntes det meste andre gjorde var uhøflig og dermed skulle de knøvles. Dvs hun er kanskje språksterk i betydning SNAKKER I STORE BOKSTAVER.

Jeg syntes egentlig alle mine 3 cavalierer har vært/er språksterke, men hos oss har det i hvert fall ikke vært tvil om at det var hun som var den tryggeste som aldri følte behov for å snakke med store bokstaver. Allikevel var hun den som kommuniserte best med andre.

Ja jo ikke uenig i det du skriver her, men i mitt hode og ut fra mitt øsnke er en "språksterk" hund, en hund som også takler / tilpasser seg ulike situasjoner / hunder. Det betyr ikke at de ikke er istand til å si fra om grensene er overskrides, men også da på en hensiktmessig måte.

Det at en hund kommuniserer det en øsnker behøver heller ikke bety at andre hunder oppfatter det på en hensiktsmessig måte. så jeg foretrekker en hund som har "diplomatiske" evner:)

Normanna:Igjen, språksterk betyr verken "sympatisk" eller "trygg". Det betyr at du vet godt hvordan du skal kommunisere det du ØNSKER å kommunisere. At du oppnår det du vil når du benytter språket ditt, slik at det ikke oppstår misforståelser.

CanisMinor:

Normanna:Igjen, språksterk betyr verken "sympatisk" eller "trygg". Det betyr at du vet godt hvordan du skal kommunisere det du ØNSKER å kommunisere. At du oppnår det du vil når du benytter språket ditt, slik at det ikke oppstår misforståelser.

Er på linje med Normanna. Etter min mening har ikke alltid "språkforståelse" sammenheng med atferd. At manglende språkforståelse kan gi uforutsigbare resultater er jeg med på :) - men jeg kan god høre på motparten og gi h*n en på tygga likevel :)

Snakker vi samme språk?:)det er vel desverre ikke slik verken med hunder eller mennesker at selv om en vet hvordan en skal kommunisere det en ønsker å kommunisere så vil en unngå misforståelser. Det hele avhenger jo hvilket "nivå" den du kommuniserer med ligger på:)

En kan jo med en viss tyngde påstå at språkforståelse er atferd også.

KjellÅge&Jerko:En kan jo med en viss tyngde påstå at språkforståelse er atferd også.

CanisMinor:

KjellÅge&Jerko:En kan jo med en viss tyngde påstå at språkforståelse er atferd også.

Vel, står du i drosjekøenen lørdagskveld forventer man ikke en springskalle selv om språkforståelsen er tilstede hos begge parter :)

Hehe lørdagskvelden har vel mange en svekket språksforståelse, forstår kanskje hva som blir sagt men tolker det feil:)

Men men vi er nok ikke så uenig. Har den store vriompeisdagen min i dag, så jeg vil helst ikke være enig med noen;)

Normanna:

Cavalierelsker:

 

KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

 

Enig. Det Normanna sier om sin forrige hund passer ikke inn i min beskrivelse av språksterk  siden hun stort sett syntes det meste andre gjorde var uhøflig og dermed skulle de knøvles. Dvs hun er kanskje språksterk i betydning SNAKKER I STORE BOKSTAVER.

Jeg syntes egentlig alle mine 3 cavalierer har vært/er språksterke, men hos oss har det i hvert fall ikke vært tvil om at det var hun som var den tryggeste som aldri følte behov for å snakke med store bokstaver. Allikevel var hun den som kommuniserte best med andre.

Igjen, språksterk betyr verken "sympatisk" eller "trygg". Det betyr at du vet godt hvordan du skal kommunisere det du ØNSKER å kommunisere. At du oppnår det du vil når du benytter språket ditt, slik at det ikke oppstår misforståelser. Min nåværende er også språklig sterk. Hun misforstår heller ikke andre eller blir misforstått. Og siden det hun ØNSKER er å være kompis med de aller, aller fleste, vel så oppnår hun det. Men det var det altså ikke som var formålet til min forrige.

Mulig vi har en ulik definisjon av det ordet. La meg si det slik da at jeg vil aldri synes at en hund som til stadighet skal knøvle andre har et godt språk. Hvilket også blir min definisjon fordi jeg i det legger at hunden bruker språket slik at de verken lager trøbbel eller kommer oppi trøbbel.

Det finnes jo og de som skal ta de som er svakere enn seg men oppfører seg fint og veldig dempet hvis de ser det ikke går. Men de er etter min mening ikke de tryggeste hundene. Da er etter min mening fredsmeglerne mye tryggere, de som prøver å roe situasjonene ned og få de de møter til å føle seg trygge slik at det ikke blir behov for å bråke.

Og nå snakker jeg om ute i verden og ikke inni gårdsrommet.

KjellÅge&Jerko:Men men vi er nok ikke så uenig. Har den store vriompeisdagen min i dag, så jeg vil helst ikke være enig med noen;)

Cavalierelsker:Det finnes jo og de som skal ta de som er svakere enn seg men oppfører seg fint og veldig dempet hvis de ser det ikke går.

Og nå snakker jeg om ute i verden og ikke inni gårdsrommet.

Normanna:
KJenner igjen noe av det hos min forrige. Riktignok var hun lett-stressa. Men usikker vil jeg ikke si. Mer sånn hele tiden på "alerten", og gikk alt for raskt fra 0 til 100 og opptrådte dermed ofte lite rasjonelt. Jeg vet at mange vil påstå alle det kun handler om usikkerhet. Personlig synes jeg det blir feil begrep på en hund som har utnevnt seg selv til vaktmester, politi og despot i samme åndedrag. "It´s my way or the highway" så ut til å være hennes motto. De hundene som ikke oppførte seg slik hun mente var korrekt, fikk så hatten passet. Hun hadde dessuten territoriel aggresjon (reiv nesten bilen i filler hver gang en hund passerte, og voktet vår lille gressflekk med liv og lyst mot passerende hunder) og hun hadde statusrelatert aggresjon (tålte sjeldent trynet på tisper, og i hvert fall ikke de som var frekke nok til å hilse på Hennes hannhund-kompiser). Men jeg fikk det aldri helt til å stemme at det liksom skulle være fryktaggresjon det hun drev med. Bl.a. fordi det var ikke hunden i seg selv hun reagerte på, men hva de GJORDE. Å løpe fort forbi en hund er i hundespråket ganske så frekt. Så min hatet bla. alle som ble slept løpende forbi av sin joggende eller syklende eier. (Hunden ville antagelig selv ha oppført seg korrekt om den var løs og fikk anledning til å "snakke" med min). Hun mislikte hunder som har en virrete og "nervøs" adferd, f.eks særlig engelske settere, og hun ble meget oppbrakt over alle former for uhøfflighet som å snuse for mye i baken, å komme bort og hilse og så gå før hilse-ritualet var over osv osv. En despot som ikke tåle det minste avvik fra "hundespråk-håndboken". Selv ble hun omtalt av flere instruktører som svært språksterk. Er det først og fremst usikkerhet som ligger i bunnen her? Jeg vet ikke, men det var vanskelig for meg å se det.

Var det min hund du beskrev der? :)

Forøvrig enig i at det å være språksterk ikke nødvendigvis må bety at man er fredsmegler.

KjellÅge&Jerko:Det at en hund kommuniserer det en øsnker behøver heller ikke bety at andre hunder oppfatter det på en hensiktsmessig måte. så jeg foretrekker en hund som har "diplomatiske" evner:)

Cavalierelsker:

Normanna:

Cavalierelsker:

 

KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

 

Enig. Det Normanna sier om sin forrige hund passer ikke inn i min beskrivelse av språksterk  siden hun stort sett syntes det meste andre gjorde var uhøflig og dermed skulle de knøvles. Dvs hun er kanskje språksterk i betydning SNAKKER I STORE BOKSTAVER.

Jeg syntes egentlig alle mine 3 cavalierer har vært/er språksterke, men hos oss har det i hvert fall ikke vært tvil om at det var hun som var den tryggeste som aldri følte behov for å snakke med store bokstaver. Allikevel var hun den som kommuniserte best med andre.

Igjen, språksterk betyr verken "sympatisk" eller "trygg". Det betyr at du vet godt hvordan du skal kommunisere det du ØNSKER å kommunisere. At du oppnår det du vil når du benytter språket ditt, slik at det ikke oppstår misforståelser. Min nåværende er også språklig sterk. Hun misforstår heller ikke andre eller blir misforstått. Og siden det hun ØNSKER er å være kompis med de aller, aller fleste, vel så oppnår hun det. Men det var det altså ikke som var formålet til min forrige.

Mulig vi har en ulik definisjon av det ordet. La meg si det slik da at jeg vil aldri synes at en hund som til stadighet skal knøvle andre har et godt språk. Hvilket også blir min definisjon fordi jeg i det legger at hunden bruker språket slik at de verken lager trøbbel eller kommer oppi trøbbel.

Det finnes jo og de som skal ta de som er svakere enn seg men oppfører seg fint og veldig dempet hvis de ser det ikke går. Men de er etter min mening ikke de tryggeste hundene. Da er etter min mening fredsmeglerne mye tryggere, de som prøver å roe situasjonene ned og få de de møter til å føle seg trygge slik at det ikke blir behov for å bråke.

Og nå snakker jeg om ute i verden og ikke inni gårdsrommet.

Normanna:

KjellÅge&Jerko:Det at en hund kommuniserer det en øsnker behøver heller ikke bety at andre hunder oppfatter det på en hensiktsmessig måte. så jeg foretrekker en hund som har "diplomatiske" evner:)

 

Jeg foretrekker da også - selvfølgelig - en hund som har diplomatiske evner. Jeg har nå en hund som på mange vis er min forriges rake motsetning, og er selvfølgelig ikke i tvil om hvem av dem som er greist å ha med å gjøre! DET forandrer ikke mitt ståsted, at en hund som vet å uttrykke seg presist, er språksterk. Fordi jeg i det begrepet legger evnen til å kommunisere. HVA du ønsker å kommunisere er en helt annen skål.

Ja enig i det, jeg har en hund med mye "gjeterblod" slik at den på en del områder uttrykker seg svært presist og tydelig. Ikke alle han møter som nødvendigvis takler det like greit. Det er også såpass sterke instinkter med i bildet at det i seg selv former språket i betydelig grad. Det betyr jo i enkelte tilfeller at min hund på mange måter snakker ett "annet språk" en noen av de han møter.

Med språksterk slik du mener det, å utrykke seg presist er jeg enig med deg. Å uttrykke seg er imidlertid bare en del av en kommunikasjon, slik at den generelle kommunikajsonsevnen for å kalle det for det behøver ikke være "sterk", godt utviklet for den del. Men mulig vi snakker litt forbi hverandre her? Tror egentlig ikke vi er så uenige når det kommer til stykket:)

KjellÅge&Jerko:

Normanna:

KjellÅge&Jerko:Det at en hund kommuniserer det en øsnker behøver heller ikke bety at andre hunder oppfatter det på en hensiktsmessig måte. så jeg foretrekker en hund som har "diplomatiske" evner:)

 

Jeg foretrekker da også - selvfølgelig - en hund som har diplomatiske evner. Jeg har nå en hund som på mange vis er min forriges rake motsetning, og er selvfølgelig ikke i tvil om hvem av dem som er greist å ha med å gjøre! DET forandrer ikke mitt ståsted, at en hund som vet å uttrykke seg presist, er språksterk. Fordi jeg i det begrepet legger evnen til å kommunisere. HVA du ønsker å kommunisere er en helt annen skål.

Ja enig i det, jeg har en hund med mye "gjeterblod" slik at den på en del områder uttrykker seg svært presist og tydelig. Ikke alle han møter som nødvendigvis takler det like greit. Det er også såpass sterke instinkter med i bildet at det i seg selv former språket i betydelig grad. Det betyr jo i enkelte tilfeller at min hund på mange måter snakker ett "annet språk" en noen av de han møter.

Med språksterk slik du mener det, å utrykke seg presist er jeg enig med deg. Å uttrykke seg er imidlertid bare en del av en kommunikasjon, slik at den generelle kommunikajsonsevnen for å kalle det for det behøver ikke være "sterk", godt utviklet for den del. Men mulig vi snakker litt forbi hverandre her? Tror egentlig ikke vi er så uenige når det kommer til stykket:)

Normanna:

Cavalierelsker:

Normanna:

Cavalierelsker:

 

KjellÅge&Jerko:
Tja vet ikke helt om jeg vill beskrevet hunden som svært språksterk slik du beskriver det. En ting er å forstå språk, noe annet å konversere:) Ellers er det jo forskjell på tolleranseterskelen til hunder og det kan vel være flere ulike årsaker til det. Noe ligger medfødt i individet, andre forhold kan rette og slett komme av læring osv.

 

Enig. Det Normanna sier om sin forrige hund passer ikke inn i min beskrivelse av språksterk  siden hun stort sett syntes det meste andre gjorde var uhøflig og dermed skulle de knøvles. Dvs hun er kanskje språksterk i betydning SNAKKER I STORE BOKSTAVER.

Jeg syntes egentlig alle mine 3 cavalierer har vært/er språksterke, men hos oss har det i hvert fall ikke vært tvil om at det var hun som var den tryggeste som aldri følte behov for å snakke med store bokstaver. Allikevel var hun den som kommuniserte best med andre.

Igjen, språksterk betyr verken "sympatisk" eller "trygg". Det betyr at du vet godt hvordan du skal kommunisere det du ØNSKER å kommunisere. At du oppnår det du vil når du benytter språket ditt, slik at det ikke oppstår misforståelser. Min nåværende er også språklig sterk. Hun misforstår heller ikke andre eller blir misforstått. Og siden det hun ØNSKER er å være kompis med de aller, aller fleste, vel så oppnår hun det. Men det var det altså ikke som var formålet til min forrige.

 

Mulig vi har en ulik definisjon av det ordet. La meg si det slik da at jeg vil aldri synes at en hund som til stadighet skal knøvle andre har et godt språk. Hvilket også blir min definisjon fordi jeg i det legger at hunden bruker språket slik at de verken lager trøbbel eller kommer oppi trøbbel.

Ja da har vi forskjellig definisjon. Jeg kan synes at en despotisk drittsekk har et godt språk. Og jeg kan synes at en velmenende fredsmelger er upresis og famlende. Jeg er ikke i tvil om hvem som er mest sympatisk av dem, og sistnevne er sikkert også den klokeste. Men DET er altså en annen skål.

 

Det finnes jo og de som skal ta de som er svakere enn seg men oppfører seg fint og veldig dempet hvis de ser det ikke går. Men de er etter min mening ikke de tryggeste hundene. Da er etter min mening fredsmeglerne mye tryggere, de som prøver å roe situasjonene ned og få de de møter til å føle seg trygge slik at det ikke blir behov for å bråke.

Og nå snakker jeg om ute i verden og ikke inni gårdsrommet.

Men hvem i all verden har snakket om trygghet her? Det er som om du tror at jeg mener at fordi om min forrige var språksterk så synes jeg at hun oppførte seg slik hun skulle, at jeg synes det var ok? For det synes jeg altså ikke. Men jeg kan likevel skille skitt og kanel. Jeg har aldri sagt at min var spesielt trygg, eller klok for den saks skyld. Hun var en bråkebøtte, en buseberte, en hund som sammen med andre hunder ofte oppførte seg meget usympatisk, hun overreagerte og oppførte seg på en måte man kan si var svært lite rasjonelt. Men uansett hvor ille man måtte mene at hun var, så var hun altså også språksterk, i betydningen at hun ikke sendte "blandede" signaler, at hun ikke var til å misforstå, at hun var meget tydelig osv. En hund som ikke er språksterk får f.eks juling fordi andre hunder misforstår den. En hund som ikke er språksterk kommer seg ikke ut av situasjoner den VIL ut av ved å benytte språket riktig.

Jeg vet veldig godt at du ikke syntes din forrige hund oppførte seg greit, og jeg vet at du gjorde en kjempeinnsats for at hun skulle begynne å gjøre det.

Ja snevrere på noen områder ja uten tvil, men akkurat hvor mye snevrere er jeg usikker på:) Men ellers er jeg enig med deg ja.

En ser eks. på mennesker at de med svekkete kommuniksjonsevner kompanserer på andre områder, det gir seg ofte utslag i ulike typer atferd. Vi prøver alle å få det som vi vil, vi prøver å oppnå ett eller annet.

Så har en de som er god med ord men ikke i innhold og /eller relasjonsforståelse. De kan ofte komme langt en stund, men så rakner det til slutt. Eller så er de så lure at de velger seg ett område der dette gir full gevinst:)

CanisMinor:

 

Cavalierelsker:Det finnes jo og de som skal ta de som er svakere enn seg men oppfører seg fint og veldig dempet hvis de ser det ikke går.

 

Og nå snakker jeg om ute i verden og ikke inni gårdsrommet.

:) - Min erfaring er at de minste er verst. Og de gir seg aldri. Og da mener jeg ikke i verden men hele universet :)

 

Vi treffer ikke så mange av de bråkete små vi. Det tror jeg nok skyldes at mine og er små i kombinasjon med at mine signaliserer veldig tydelig at de ikke vil ha bråk og noen ganger har finurlige måter å få den andre hunden til å føle seg trygg på.

Må kanskje tilføye at vi treffer ikke så mange bråkete store heller, sannsynligvis av samme grunn som over.  

Cavalierelsker:

Normanna: Men hvem i all verden har snakket om trygghet her? Det er som om du tror at jeg mener at fordi om min forrige var språksterk så synes jeg at hun oppførte seg slik hun skulle, at jeg synes det var ok? For det synes jeg altså ikke. Men jeg kan likevel skille skitt og kanel. Jeg har aldri sagt at min var spesielt trygg, eller klok for den saks skyld. Hun var en bråkebøtte, en buseberte, en hund som sammen med andre hunder ofte oppførte seg meget usympatisk, hun overreagerte og oppførte seg på en måte man kan si var svært lite rasjonelt. Men uansett hvor ille man måtte mene at hun var, så var hun altså også språksterk, i betydningen at hun ikke sendte "blandede" signaler, at hun ikke var til å misforstå, at hun var meget tydelig osv. En hund som ikke er språksterk får f.eks juling fordi andre hunder misforstår den. En hund som ikke er språksterk kommer seg ikke ut av situasjoner den VIL ut av ved å benytte språket riktig.

Jeg vet veldig godt at du ikke syntes din forrige hund oppførte seg greit, og jeg vet at du gjorde en kjempeinnsats for at hun skulle begynne å gjøre det.

Normanna:
Jo takk, men nå var det ikke det som var poenget mitt. Jeg vil gjerne diskutere sak her jeg :). Altså hvorvidt en språksterk hund kan utøve adferd vi anser som uønsket. For det er egentlig det det koker ned til her. Kan en språksterk hund utagerer og knøvle, eller er det bare de med dårlig språk som kan det?

Begge kategoriene du nevner kan det etter min mening, men årsaken til at de går til det skrittet er da ulik.

KjellÅge&Jerko: Så har en de som er god med ord men ikke i innhold og /eller relasjonsforståelse. De kan ofte komme langt en stund, men så rakner det til slutt. Eller så er de så lure at de velger seg ett område der dette gir full gevinst:)

KjellÅge&Jerko:

Normanna:
Jo takk, men nå var det ikke det som var poenget mitt. Jeg vil gjerne diskutere sak her jeg :). Altså hvorvidt en språksterk hund kan utøve adferd vi anser som uønsket. For det er egentlig det det koker ned til her. Kan en språksterk hund utagerer og knøvle, eller er det bare de med dårlig språk som kan det?

Begge kategoriene du nevner kan det etter min mening, men årsaken til at de går til det skrittet er da ulik.