tab:

Den forlanger at den andre "har ett kroppspråk" ved å signalisere dette ovenfor den hunden. En Rottweiler er VELDIG signalsterk ovenfor andre hunder og viser KLART OG TYDELIG hvilken intensjon den har, og hva den mener om "saker og ting".

Ett eksempel.
Min tispe forlanger ett språk av den andre hvis den har dårlig språk. Hun kan finne på å stirre litt for derigjennom å provosere frem en handling. Noen velger da å logre, noen legger seg ned, noen utagerer osv osv. På den måten får hun frem ett signal hos den andre hunden som gjør at de finner ut av ting og hvem som styrer dagsorden.

Ett annet ekspempel, ser du gjerne når en hann-rottweiler ankommer en flokk. Den har høy haleføring, er litt "brysk" i fremtoningen og hodet høyt hevet.. SE PÅ MEG... holdning hvis du skjønner. På den måten får den reaksjoner fra de andre om hvor landet ligger.

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Høres for meg ut som de truer de andre til å underkaste seg slik du forklarer det. Hva gjør den andre hunden som du kaller dårlig språk?

F.eks å late som man ikke ser en annen hund er jo og språk. Mine praktiserer av og til å gå og snuse intenst i bakken mens de går i bue rundt.

HVa gjør rottweileren hvis hunden den treffer viser avstandsøkende signaler, respekterer den det? Vil selvsagt variere mellom de ulike individene.

Å komme med høy haleføring er vel normalt en trussel f.eks.

Cavalierelsker:

 

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Høres for meg ut som de truer de andre til å underkaste seg slik du forklarer det. Hva gjør den andre hunden som du kaller dårlig språk?

F.eks å late som man ikke ser en annen hund er jo og språk. Mine praktiserer av og til å gå og snuse intenst i bakken mens de går i bue rundt.

HVa gjør rottweileren hvis hunden den treffer viser avstandsøkende signaler, respekterer den det? Vil selvsagt variere mellom de ulike individene.

Å komme med høy haleføring er vel normalt en trussel f.eks.

Jeg vil tippe at "utydelig språk" er en bedre betegnelse på det en rottweiler vil reagere på. Rottweileren selv har et tydelig språk, og vil klart og tydelig uttrykke "Dette mener jeg" samtidig som den spør "Hva mener du?" Og da er det sikkert lurt av den andre hunden å fullføre hilseritualet med korrekt språk fremfor f.eks å trekke seg unna. :)

det ble visst en diskusjon ut av dette :P hehe

tror han kameraten min heller skulle tatt en titt på noen flere raser,å kanskje ikke gått rett på rottisen..? For tror ikke han er helt inn i at de trenger såpass mye fysisk og psykist trim...han er vel heller mere på det å ha en turkamerat først og fremst.. å helt vanlig hverdagslydighet..

mange som oppfatter rottisen som en skummel og farlig hund.selvfølgelig kan de bli det,hvis de havner hos gale eiere. men hvilken som helst hund kan bli aggressiv,med feilhåndtering.

et eksempel: var hos min bestemor,og leste i blad. så sto det at ei jente var blitt angrepet av en hund,og ikke hvilken som helst,det var en ROTTWEILER.bestemora mi er redd store,ukjente hunder,og syns rottweileren er ekstra skummel. og syns ikke det var rart at rottweileren hadde angrepet,for det var jo bare det de gjorde. var aggressive og ikke til å stole på. prøvde å forklare at det er en rase med mange stygge rykter,og at de overhode ikke er så farlige som mange tror. Tror kanskje jeg nådde fram etterhvert,etter jeg fikk fortalt at jeg har hatt mange hyggelige møter med rottweilere,og har ennå ikke møtt en som har vært aggressiv..

Min mor er også skeptisk til disse,men her om dagen møtte hun på en kjempe snill rottis-hann,og hadde fått en kjempe-nuss. å kunne ikke skjønne at den hadde vært så snill,og kosete,for det var jo en rottweiler.hehe

bordercocker:

det ble visst en diskusjon ut av dette :P hehe

tror han kameraten min heller skulle tatt en titt på noen flere raser,å kanskje ikke gått rett på rottisen..? For tror ikke han er helt inn i at de trenger såpass mye fysisk og psykist trim...han er vel heller mere på det å ha en turkamerat først og fremst.. å helt vanlig hverdagslydighet..

mange som oppfatter rottisen som en skummel og farlig hund.selvfølgelig kan de bli det,hvis de havner hos gale eiere. men hvilken som helst hund kan bli aggressiv,med feilhåndtering.

et eksempel: var hos min bestemor,og leste i blad. så sto det at ei jente var blitt angrepet av en hund,og ikke hvilken som helst,det var en ROTTWEILER.bestemora mi er redd store,ukjente hunder,og syns rottweileren er ekstra skummel. og syns ikke det var rart at rottweileren hadde angrepet,for det var jo bare det de gjorde. var aggressive og ikke til å stole på. prøvde å forklare at det er en rase med mange stygge rykter,og at de overhode ikke er så farlige som mange tror. Tror kanskje jeg nådde fram etterhvert,etter jeg fikk fortalt at jeg har hatt mange hyggelige møter med rottweilere,og har ennå ikke møtt en som har vært aggressiv..

Min mor er også skeptisk til disse,men her om dagen møtte hun på en kjempe snill rottis-hann,og hadde fått en kjempe-nuss. å kunne ikke skjønne at den hadde vært så snill,og kosete,for det var jo en rottweiler.hehe

 

hehe, det er bra du fikk nåd litt igjennom da. For rottweileren vår elsker mennesker :)

De er flotte hunder med rett dressur (og mosjon, hjernetrim), men det er egentlig alle hunder :)

Thorbjørn:

Cavalierelsker:

 

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Høres for meg ut som de truer de andre til å underkaste seg slik du forklarer det. Hva gjør den andre hunden som du kaller dårlig språk?

F.eks å late som man ikke ser en annen hund er jo og språk. Mine praktiserer av og til å gå og snuse intenst i bakken mens de går i bue rundt.

HVa gjør rottweileren hvis hunden den treffer viser avstandsøkende signaler, respekterer den det? Vil selvsagt variere mellom de ulike individene.

Å komme med høy haleføring er vel normalt en trussel f.eks.

 

 

 

Jeg vil tippe at "utydelig språk" er en bedre betegnelse på det en rottweiler vil reagere på. Rottweileren selv har et tydelig språk, og vil klart og tydelig uttrykke "Dette mener jeg" samtidig som den spør "Hva mener du?" Og da er det sikkert lurt av den andre hunden å fullføre hilseritualet med korrekt språk fremfor f.eks å trekke seg unna. :)

Hva er korrekt eller tydelig språk da? Og hva mener rottweileren, hva prøver den å uttrykke? HVa prøver den å formidle til hunden den møter? Og hva skjer hvis rottweileren ikke anser svaret som korrekt? Og hvorfor skulle det være feil hvis den andre hunden trekker seg unna?

Jeg synes de hundene som kommuniserer best er de som tilpasser språket sitt til de de møter og gjerne roer situasjon ned hvis det er litt på tuppa. Jeg blir overhodet ikke imponert av sånne macho hunder som skal vise hvor tøffe de er.

Bare så det er sagt så har ikke jeg sett noe særlig til hvordan rottweilere kommuniserer, så dette blir mer min tolkning av det dere skriver overført til sånne macho hunder vi har truffet av ymse slag.

Cavalierelsker:

Hva er korrekt eller tydelig språk da? Og hva mener rottweileren, hva prøver den å uttrykke? HVa prøver den å formidle til hunden den møter? Og hva skjer hvis rottweileren ikke anser svaret som korrekt? Og hvorfor skulle det være feil hvis den andre hunden trekker seg unna?

Jeg synes de hundene som kommuniserer best er de som tilpasser språket sitt til de de møter og gjerne roer situasjon ned hvis det er litt på tuppa. Jeg blir overhodet ikke imponert av sånne macho hunder som skal vise hvor tøffe de er.

Bare så det er sagt så har ikke jeg sett noe særlig til hvordan rottweilere kommuniserer, så dette blir mer min tolkning av det dere skriver overført til sånne macho hunder vi har truffet av ymse slag.

Litt usikker på hvordan jeg skal formulere meg da du later til å ha bestemt deg for hva du synes om rottweilere og deres væremåte på forhånd.

Hva en rottweiler prøver å formidle er naturligvis helt avhengig av det enkelte individ, samt hunden den møter - og begges lynne og alder. Den kan være alt fra underdaning via leken til dominant.  Med andre ord likt de fleste andre hunder. Det er ikke forbeholdt rottweilere å foretrekke at hunder man møter skal hilse på en ordentlig måte.

Hvis den andre hunden trekker seg unna vil den sannsynligvis informere den andre hunden om at det ikke var greit, f.eks ved å spise den og eventuelt andre mindre hunder som står i nærheten.

Thorbjørn:

Cavalierelsker:

Hva er korrekt eller tydelig språk da? Og hva mener rottweileren, hva prøver den å uttrykke? HVa prøver den å formidle til hunden den møter? Og hva skjer hvis rottweileren ikke anser svaret som korrekt? Og hvorfor skulle det være feil hvis den andre hunden trekker seg unna?

Jeg synes de hundene som kommuniserer best er de som tilpasser språket sitt til de de møter og gjerne roer situasjon ned hvis det er litt på tuppa. Jeg blir overhodet ikke imponert av sånne macho hunder som skal vise hvor tøffe de er.

Bare så det er sagt så har ikke jeg sett noe særlig til hvordan rottweilere kommuniserer, så dette blir mer min tolkning av det dere skriver overført til sånne macho hunder vi har truffet av ymse slag.

 

 

 

Litt usikker på hvordan jeg skal formulere meg da du later til å ha bestemt deg for hva du synes om rottweilere og deres væremåte på forhånd.

Hva en rottweiler prøver å formidle er naturligvis helt avhengig av det enkelte individ, samt hunden den møter - og begges lynne og alder. Den kan være alt fra underdaning via leken til dominant.  Med andre ord likt de fleste andre hunder. Det er ikke forbeholdt rottweilere å foretrekke at hunder man møter skal hilse på en ordentlig måte.

Hvis den andre hunden trekker seg unna vil den sannsynligvis informere den andre hunden om at det ikke var greit, f.eks ved å spise den og eventuelt andre mindre hunder som står i nærheten.

Jeg har som sagt ikke møtt rottweilere i fri kommunikasjon, men jeg synes hundespråk er interressant. Jeg synes møter mellom ulike hunder som er fremmede for hverandre foregår på så mange ulike måter at jeg bare lurer på hva som menes med ordentlig måte i dette tilfellet? Hunder bruker vel ofte dempende signaler i sånne tilfeller for å fortelle at de er fredelige, og min erfaring er at hundene de møter forstår det og respekterer det.

Jeg har hatt cavalier siden 1995 og gått mye turer i områder hvor vi har truffet alle slags løse hunder. På disse stedene har jeg til nå aldri opplevd at noen har prøvd å dominere noen av mine hunder. De uheldige episodene vi har hatt har vært andre steder, og det har ikke vært mange. Jeg tror heller ikke at noen av disse har vært forsøk på å dominere.

Jeg synes ikke det er greit at hunder skal drive og "bosse" over fremmede hunder de tilfeldigvis treffer på (tenker ikke spesielt på rottweiler). Generelt synes jeg det er sånn at jo tryggere hunden er jo mindre føler den trang til å tøffe seg. Jeg lurer egentlig bare på hva som egentlig menes med rottweilereierne sine beskrivelser av rottweilere.

Cavalierelsker:

Jeg har som sagt ikke møtt rottweilere i fri kommunikasjon, men jeg synes hundespråk er interressant. Jeg synes møter mellom ulike hunder som er fremmede for hverandre foregår på så mange ulike måter at jeg bare lurer på hva som menes med ordentlig måte i dette tilfellet? Hunder bruker vel ofte dempende signaler i sånne tilfeller for å fortelle at de er fredelige, og min erfaring er at hundene de møter forstår det og respekterer det.

Jeg har hatt cavalier siden 1995 og gått mye turer i områder hvor vi har truffet alle slags løse hunder. På disse stedene har jeg til nå aldri opplevd at noen har prøvd å dominere noen av mine hunder. De uheldige episodene vi har hatt har vært andre steder, og det har ikke vært mange. Jeg tror heller ikke at noen av disse har vært forsøk på å dominere.

Jeg synes ikke det er greit at hunder skal drive og "bosse" over fremmede hunder de tilfeldigvis treffer på (tenker ikke spesielt på rottweiler). Generelt synes jeg det er sånn at jo tryggere hunden er jo mindre føler den trang til å tøffe seg. Jeg lurer egentlig bare på hva som egentlig menes med rottweilereierne sine beskrivelser av rottweilere.

Helt enig med deg i at språk er gøy, og jeg gjør ikke annet enn å studere hunder når jeg er på friområder for hund, kjempeinteressant. Har også vært på språkkurs med lundqvist hvor man slipper forskjellige hunder sammen en hel dag - veldig lærerikt :) 

En rottweiler som møter en hund som på normal måte viser dempende signaler vil typisk dempe tilbake, snuse seg ferdig og rusle videre. Altså ingen bossing.

Jeg har bare sett èn rottweiler hannhund som noe overdrevet viste dominante signaler mot en annen hund, og det var en annen hannhund av annen rase men tilsvarende størrelse, altså en situasjon som gjerne skaper litt gnisninger.  Store uredde raser blir vel lett litt "utadvendte" i sin oppførsel mot jevnbyrdige hunder, rottweiler er nok ikke noe unntak der. Men i møte med for eksempel en cavalier kan jeg ikke se for meg det minste problem.

I møte med min egen hund (tispe) som er liten men sannsynligvis mer "tøff i trynet" enn en rottweiler har alle eksemplarer av arten vært snille som dagen er lang.

Cavalierelsker:

Jeg synes ikke det er greit at hunder skal drive og "bosse" over fremmede hunder de tilfeldigvis treffer på (tenker ikke spesielt på rottweiler). Generelt synes jeg det er sånn at jo tryggere hunden er jo mindre føler den trang til å tøffe seg. Jeg lurer egentlig bare på hva som egentlig menes med rottweilereierne sine beskrivelser av rottweilere.

Tror alle har fått med seg at du ikke liker rottweilere nå. Ts spurte etter folks erfaringer. Du har kommet med det, samt masse meninger og synsing. Skjønner ikke helt behovet for å benytte enhver anledning til å være negativ til en rase. 

Det er både fordeler og ulemper med alle raser, og de som velger store hunder ser helt klart masse positivt med rasen sin. Rett eier til rett hund er viktig, men hundeholdet er jo mye mer omfattende en de korte møtene hvor hunden brysker seg. 

Jeg har noen rottweilere her i nabolaget og et par cavalierer. Er imponert over rottweilerne og eierne. Rolige fine hunder uten noen problemer. Desverre er min hund litt engstelig for dem, så vi hilser ikke. 

Cavalierne her i nabolaget er sånne som står i hagene og lager masse bråk og lyd og er ikke det minste sjarmerende. 

Men jeg kan altså ikke konkludere med at rottisene er "sånn" og cavalieren er "sånn" utifra min egen lille erfaring.

Amatør.:

 

Tror alle har fått med seg at du ikke liker rottweilere nå. Ts spurte etter folks erfaringer. Du har kommet med det, samt masse meninger og synsing. Skjønner ikke helt behovet for å benytte enhver anledning til å være negativ til en rase. 

Det er både fordeler og ulemper med alle raser, og de som velger store hunder ser helt klart masse positivt med rasen sin. Rett eier til rett hund er viktig, men hundeholdet er jo mye mer omfattende en de korte møtene hvor hunden brysker seg. 

Jeg har noen rottweilere her i nabolaget og et par cavalierer. Er imponert over rottweilerne og eierne. Rolige fine hunder uten noen problemer. Desverre er min hund litt engstelig for dem, så vi hilser ikke. 

Cavalierne her i nabolaget er sånne som står i hagene og lager masse bråk og lyd og er ikke det minste sjarmerende. 

Men jeg kan altså ikke konkludere med at rottisene er "sånn" og cavalieren er "sånn" utifra min egen lille erfaring.

Jeg synes bjeffende hunder i hager er en uting uansett rase. Bjeffende cavalierer høres kjent ut ja, synd å si det.

Synes ellers selv det er dumt at jeg har så negativ innstilling til rottweiler, tro det eller ei. Men det har bare blitt sånn, kanskje "morsinnstinktet" som slår til når man har små hunder som ikke har nubbesjans hvis de skulle komme i klammeri med noen som er så mye større. Har nok fått litt skrekk i meg der.

Cavalierelsker:

Synes ellers selv det er dumt at jeg har så negativ innstilling til rottweiler, tro det eller ei. Men det har bare blitt sånn, kanskje "morsinnstinktet" som slår til når man har små hunder som ikke har nubbesjans hvis de skulle komme i klammeri med noen som er så mye større. Har nok fått litt skrekk i meg der.

Jeg stusser litt over at du ikke selv har hatt noen erfaring med rottweilere, hverken negative eller positive? Du har hatt hund i 15 år, du må da ha møtt noen rottiser på din vei? Eller har du da bare ungått de slik at du ikke har fått noe inntrykk hverken den ene eller andre retningen bortsett fra at de ser skumle ut? 

Thorbjørn:

Cavalierelsker:

Synes ellers selv det er dumt at jeg har så negativ innstilling til rottweiler, tro det eller ei. Men det har bare blitt sånn, kanskje "morsinnstinktet" som slår til når man har små hunder som ikke har nubbesjans hvis de skulle komme i klammeri med noen som er så mye større. Har nok fått litt skrekk i meg der.

 

 

Jeg stusser litt over at du ikke selv har hatt noen erfaring med rottweilere, hverken negative eller positive? Du har hatt hund i 15 år, du må da ha møtt noen rottiser på din vei? Eller har du da bare ungått de slik at du ikke har fått noe inntrykk hverken den ene eller andre retningen bortsett fra at de ser skumle ut? 

Jeg har sagt tidligere i denne diskusjonen at den ene hunden min har blitt angrepet av en rottweiler.

Vi har en hyttenabo som har en hann. Han går fint overens med mine tisper, men ikke andre hanner. Det er omtrent den "nærkontakten" vi har hatt med rottweilere, bortsett fra det har bare vært rottweilere vi har passert på avstand, hvor av mange har utagert og eierne har hatt problemer med å holde dem.

I de områdene hvor vi går med hundene løse har jeg så vidt jeg kan huske aldri truffet løse rottweilere. Det hender det går noen med rottweilere i bånd der, men jeg slipper aldri hundene bort til hunder som går i bånd uansett rase, så når vi møter disse kaller jeg mine inn. Så jeg føler vel helst at det er de med rottweilerne som har unngått oss og ikke omvendt.

Thorbjørn:
ok, sorry - har ikke fått med meg det innlegget. :) Får håpe du får noen positive opplevelser etterhvert da, det er jo kjedelig å få negativt forhold til en hel hunderase.

Ja, jeg skulle gjerne få rettet opp inntrykket. Den dagen vi evt treffere en løs rottweiler på stranden så skal jeg love å lukke øynene og la det stå til, men jeg kommer nok til holde pusten. Men jeg pleier si til meg selv at når en hund er løs der hvor den kommer til å treffe andre løse hunder så er den sikkert snill, og det pleier de heldigvis.

Hadde et tilfelle for en tid tilbake hvor det kom 2 engelske mastiffer og et par halvstore spisshunder bjeffende mot oss mens eieren gaulte og skrek på dem. Det som var mest bekymringsfullt var at eieren hørtes så panisk ut. Det gikk helt fint. Men da var det noen sekunder hvor jeg ikke turde se.

Thorbjørn:
sannsynligvis informere den andre hunden om at det ikke var greit, f.eks ved å spise den og eventuelt andre mindre hunder som står i nærheten.

Cavalierelsker:

 

Thorbjørn:
ok, sorry - har ikke fått med meg det innlegget. :) Får håpe du får noen positive opplevelser etterhvert da, det er jo kjedelig å få negativt forhold til en hel hunderase.

 

Ja, jeg skulle gjerne få rettet opp inntrykket. Den dagen vi evt treffere en løs rottweiler på stranden så skal jeg love å lukke øynene og la det stå til, men jeg kommer nok til holde pusten. Men jeg pleier si til meg selv at når en hund er løs der hvor den kommer til å treffe andre løse hunder så er den sikkert snill, og det pleier de heldigvis.

Hadde et tilfelle for en tid tilbake hvor det kom 2 engelske mastiffer og et par halvstore spisshunder bjeffende mot oss mens eieren gaulte og skrek på dem. Det som var mest bekymringsfullt var at eieren hørtes så panisk ut. Det gikk helt fint. Men da var det noen sekunder hvor jeg ikke turde se.

Hehe. Ja det vil stort sett gå bra. Det beste er jo om du klarer å "vite" at det går bra, ikke bare lukke øynene og være kjemperedd. Disse hundene våre er jo flinke til å kopiere våre følelser, og hvis din hund blir usikker fordi du er det blir jo møtet fort mer komplisert enn nødvendig.  Andre eiere som forsøker å rope inn hundene sine er heller ikke spesielt gunstig, da blir den andre hunden usikker på hva den egentlig skal gjøre også. 

Thorbjørn:

Hehe. Ja det vil stort sett gå bra. Det beste er jo om du klarer å "vite" at det går bra, ikke bare lukke øynene og være kjemperedd. Disse hundene våre er jo flinke til å kopiere våre følelser, og hvis din hund blir usikker fordi du er det blir jo møtet fort mer komplisert enn nødvendig.  Andre eiere som forsøker å rope inn hundene sine er heller ikke spesielt gunstig, da blir den andre hunden usikker på hva den egentlig skal gjøre også. 

VITE at det går bra kan man jo aldri. Men jeg tror jeg greier late som. Jeg bare vandrer av gårde som før, prøver så godt jeg kan i hvert fall. Når det har gått bra i så mange år så er jeg ikke så alvorlig bekymret heller. Men jeg pleier ikke stoppe opp hvis det lukter litt trøbbel, bare går videre som før.

Jeg tror hundene ser mest på hva vi gjør og ikke hva vi føler. Jeg tror ikke det er til å unngå at det noen ganger virker litt skummelt, for meg er det særlig hvis det kommer stor flokker av hunder og gjerne av typer som er litt voldsommere i væremåten enn mine. Men det går bra da og.

^Luna^:
Jeg har møtt kun en rottweiler i mitt liv. Han var svært agressiv mot andre hannhunder. Heldigvis har jeg tispe, så jeg trengte ikke bekymre meg for min egen hund, men han angrep så å si alle hannhundene han møtte..en av dem ble nesten drept. Det gikk heldigvis bra, men jeg kommer aldri til å like den hunderasen desverre.

Dette blir jo litt søkt. Hvis du møter én neger på gata i oslo, og han er sint og opptrer truende, så er du rasist resten av livet, og tror alle negere er mannevonde? 

Cavalierelsker:

Jeg synes de hundene som kommuniserer best er de som tilpasser språket sitt til de de møter og gjerne roer situasjon ned hvis det er litt på tuppa. Jeg blir overhodet ikke imponert av sånne macho hunder som skal vise hvor tøffe de er.

Rotweiler må være en av de hunderasene jeg er mest trygg på i forhold til min egen hund, nå skal det jo sies at jeg har en rase som er kjent for å klare å forsvare seg også da:) mulig jeg hadde vært noe mer skeptisk om jeg hadde hatt noe lite snacs-aktig noe;)

Har en smule grinete frøken, og en av de få hundene hun rett og slett liker er en rottis, tror det har mye med det tydelige språket hans å gjøre, hun vet hva hun har å forholde seg til da... Møter denne jevnlig og den er suveren med andre hunder, spesiellt med min!

Har møtt flere av dette slaget som hun også responderer positivt på, likegjerne tisper som hannhunder, hadde vært mer skeptisk til store hunder med dårlig språk, uansett rase! Men klart, kjedelig med dårlige erfaringer..

Thorbjørn:

 

^Luna^:
Jeg har møtt kun en rottweiler i mitt liv. Han var svært agressiv mot andre hannhunder. Heldigvis har jeg tispe, så jeg trengte ikke bekymre meg for min egen hund, men han angrep så å si alle hannhundene han møtte..en av dem ble nesten drept. Det gikk heldigvis bra, men jeg kommer aldri til å like den hunderasen desverre.

 

Dette blir jo litt søkt. Hvis du møter én neger på gata i oslo, og han er sint og opptrer truende, så er du rasist resten av livet, og tror alle negere er mannevonde? 

Er jo en kjent sak at førsteinntrykket har alt å si. Dette er min erfaring med rottweilere...mine følelser for rasen kan ikke endres før jeg har positive erfaringer med dem. Men pr dags dato er dette hva jeg føler..

Normanna:

 Jeg tror du misforstår. Rottweilere er TYDELIGE. Eksempel. Et kjent dempende signal er å se vekk, mange snur i tillegg litt på hodet. Rottisen dreier demonstrativt og saaakte hodet 90 grader til siden. De beveger ørene med en demonstrativ tydelighet. Osv. På kurs viste instruktøren en video der en godt voksen rottistispe ble brukt til å demonstrere språki møte med unge-duste-pubertets hunder. De  var som de fleste i den alderen helt gaga, mens hun var ett oppkomme av TYDELIGE både dempende signaler, men også truende i betydningen "ro deg litt ned nå kompis". Det ble understreket fra instruktørens side (som verken har eller noensinne har hatt rottweiler) at nettopp denne rasen på sitt beste var "verdensmestere" i tydelige kommunikasjon og svært gode  lærermestere for pubertetsidiotene. Men så har man også den andre biten, og det er det at de ikke finner  seg i mangler på den fronten hos andre. De går ikke rundt og truer i hytt og pine. Men kommer det en hund bort og vil hilse, så skal den altså ikke sette snuta fast i rompa på en rottistispe og regne med at det går upåaktet hen. Og en ung ypling skal ikke brase inn i et møte med en voksen hanne og plutselig ombestemme seg og brase bort igjen. Osv. Disse vil få beskjed om at de har overtrådt seksjon 1,2 og 3 i dannelseshåndboken for hunder.

 

Til slutt vil jeg gjerne nevne at jeg faktisk er overrasket over hvor lite fordommer jeg opplever blant andre hundeiere. Jeg møter faktisk stadig både små hunder og valper hvis eiere spør MEG om de kan hilse. I går  hilste hun på en chihuahua-hanne på 17 mnd og en boxergutt på 3,5 mnd. Vi har hilst på bichon frisee, på en liten dachs-valp, vi er kompis med en podengo (de er små de!!) osv osv. Vi bor jo midt i Oslo og treffer så mange raser hver eneste dag. Og jeg vil si at 99% av eierne virker som om de ikke er usikre på min overhodet. Og det er jo veldig hyggelig, og ikke minst bidrar det jo til at min får hilst på og bli tilvent alle mulige varianter av pels på fire bein :)

Alt det du skriver der høres helt greit ut. Det har jeg ingen problemer med. Men det kommer selvsagt an på hva som er reaksjonen hvis de overtrår som du sier en av reglene. Og om de reglene er "kurante" for å si det sånn. Det er mange måter å roe ned unge jyplinger på. Mine bruker stort sett "sitte som en saltstøtte" prinsippet. Det pleier faktisk å fungere fint det.

Men nå er det vel ikke alle rottweilere som møter hunder så rolig? Jeg synes ofte det kan være en del brumming og at de blåser seg litt opp. Da er jeg redd for at min yngste, som er litt usikker kunne begynt å hyle, noe hun ikke pleier å gjøre ellers. Og hva da? Akkurat den der hylingen er det ikke alle som liker, og da kan de bruke litt ufine metoder for å få slutt på det. Det er vel kanskje sånt jeg frykter litt siden je gikke har så gode erfaringer med rasen.

Det er flott at folk i Oslo stort sett ikke er redd for rottweiler, for det betyr selvsagt at det er mange flotte representanter for rasen der. Det er det sannsynligvis her og, bare synd at de ikke er der hvor vi ferdes.

^Luna^:< Er jo en kjent sak at førsteinntrykket har alt å si. Dette er min erfaring med rottweilere...mine følelser for rasen kan ikke endres før jeg har positive erfaringer med dem. Men pr dags dato er dette hva jeg føler..

Går jeg på brygga og blir plaget av sjømenn, da kommer jeg automatisk til å mislike sjømenn til det motsatte er bevist. Blir jeg dengt i huet av en gammel dame med stokk, kommer jeg til å skygge banen for eldre..til det motsatte er bevist. Sånn er det bare, og slik fungerer jeg. Selvforsvar heter det

Normanna:

Ja, førsteinntrykket har alt å si hvis man er den typen som ikke gidder bruke ørlite energi på å forholde seg rasjonelt til slike inntrykk. Vi andre, som ikke er tilfredse med å gå rundt å mislike alle svarte menn/brune boxere/damer med stokk eller hva man nå har hatt en ubehagelig opplevelse med, vi jobber litt med oss selv. Vi bruker fornuften og forteller oss selv at "nå er du en smule hysterisk her, selvfølgelig er det ikke slik at selv om den brune boxeren var sinna, så er det slik at alle andre boxere er det." Det du snakker om er ikke selvforsvar. Fordi det er helt irrasjonelt. Du lever ikke tryggere ved å gå rundt å være redd for alle sjømenn om du har blitt slått ned av en. Tvert i mot, fordi den redselen kan gjøre deg dumdristig i forhold til andre ting som er farlig. Et annet ord man også kan sette på det du hevder er selvforsvar er "diskriminering" eller "rasisme". (Avhengig av hvilken gruppe mennesker du retter all din frykt mot). At dine følelser for rasen ikke kan endres er mao ditt valg. Det finnes andre som tar andre valg.

Jeg er teoretisk enig i det du skriver der, samtidig er det ikke alltid lett å kontollere følelsene sine. Så dårlige erfaringer kan henge i selv om man skulle ønske det var annerledes. Jeg er f.eks. etter 25 år fortsatt redd fulle folk etter at en gammel alkis gav meg en knytteneve midt i fjeset midt på dagen i ungdommen. Ikk ene veldig fornuftig reaksjon kanskje, men sånn er det.