Bergljot: Og min hund har hele tiden frivillig gått i buret(hun stilte seg faktisk etter hvert i buret når jeg begynte å pusse tennene, selv om jeg fortsatt ikke hadde begynt å ta på meg klærne og skoene eller funnet frem snackset hun fikk i buret).

Dette handler alldeles ikke om å gå frivillig i buret, det handler bare om vaner. Mine to eldste kommer ruslende med lav haleføring og stiller seg opp når jeg tar frem klotanga. Ikke fordi de elsker å klippe klør eller gjør det "frivillig", men fordi det at jeg tar frem klotanga er en kommando for dem (a la "kom hit, stå stille og pent, ikke protester når jeg klipper klørne dine"). Akkurat som at din tannpuss er et signal for bikkja at nå skal den i buret. 

Hvis hunden din derimot løper til buret og vil inn i det ellers også (når alternativet er f.eks sofakos med familien, sløving foran peisen etc), kan jeg være mer tilbøyelig til å lure på om det er frivillig (alternativet er hjernevasking, kanske?).

Siiri:

 

Bergljot: Og min hund har hele tiden frivillig gått i buret(hun stilte seg faktisk etter hvert i buret når jeg begynte å pusse tennene, selv om jeg fortsatt ikke hadde begynt å ta på meg klærne og skoene eller funnet frem snackset hun fikk i buret).

 

Dette handler alldeles ikke om å gå frivillig i buret, det handler bare om vaner.

Her peker du på noe veldig viktig Siiri. Flere snakker om hvordan hunden trives i buret og frivillig går inn i buret, uten å ha fattet det du skriver her. Jeg vil ta et annet eksempel som kanskje gjør dette mer åpenbart: En hundekjører fortalte meg om valper på omkring 10 måneder som frivillig løp til sin plass på kjettingen for deretter å bli bundet i en ca. meterlang kjettingstump. Valpene sto normalt bundet slik kanskje 20-22 timer i døgnet. Siden de gikk frivillig til kjettingen mente hundekjøreren at dette var helt greit og noe valpene synes var ok.

Men hva kunne disse valpene gjøre, hvilket alternativ hadde de, eller hvilke alternativer kjente de til? Dette handlet selvfølgelig om en vane som var innarbeidet fra de var 2-3 måneder, og de hadde erfaring med at protester ikke hjalp og at de ikke hadde noe valg annet enn å innfinne seg med situasjonen. Når jeg ser en bindekjetting eller et lukket bur er det åpenbart for meg at det er tvangsmidler vi snakker om, og ikke noe hunden ville velge frivillig. Zapp beskriver utmerket om sammenhengen mellom "tvang" og tilvenning. Dette er årsaken til at burbruken må holdes på et minimum og aldri bør bli en del av det daglige og rutinemessige hundeholdet.

Nå må jeg stille spørsmål ved hvorvidt dere faktisk kan uttale dere om hva min hund mener og føler når hun stiller seg opp i buret. Akkurat nå virker det mer som det er behov for å være uenig med meg enn å lese det jeg skriver. Jeg har faktisk aldri påstått at hunden min synes det er bedre å være i buret enn utenfor, jeg har påpekt at siden jeg i ulike sammenhenger trenger å benytte bur i mitt hundehold så har jeg valgt å legge inn tilvenning på det å befinne seg der inne. Det skal være en helt ok plass å oppholde seg på. At min hund velger å løpe inn i buret og stå der og vente til jeg har gått ut er helt opp til henne. Men i og med at det er snakk om naturlig baklengskjeding, så er det rimelig trygt å anta at det er en positiv forsterker som opprettholder kjeden, eller hva? Jeg har tydeligvis klart å opparbeide en større forventning til de goder som forbindes med buret, enn det å måtte oppholde seg der. Hjernevasking, godt mulig. Men det benytter jeg meg av i stor grad på mange andre ting jeg har behov for også; håndtering, innkalling, passeringstrening osv.

Bergljot:

Nå må jeg stille spørsmål ved hvorvidt dere faktisk kan uttale dere om hva min hund mener og føler når hun stiller seg opp i buret. 

Jeg har ikke diskutert deg eller din hund i det ehle tatt jeg. Det er en uinteressant og alt for snever begrensning av denne viktige debatten. Jeg diskuterer burbruk på generell basis. Ikke din burbruk.

Bergljot:

... At min hund velger å løpe inn i buret og stå der og vente til jeg har gått ut er helt opp til henne. Men i og med at det er snakk om naturlig baklengskjeding, så er det rimelig trygt å anta at det er en positiv forsterker som opprettholder kjeden, eller hva? Jeg har tydeligvis klart å opparbeide en større forventning til de goder som forbindes med buret, enn det å måtte oppholde seg der. Hjernevasking, godt mulig. Men det benytter jeg meg av i stor grad på mange andre ting jeg har behov for også; håndtering, innkalling, passeringstrening osv.

Ja, det er manipulering eller "hjernevasking" vi vi driver med alle sammen, både i barne- og hundeoppdragelse. Jeg synes likevel det er et viktig poeng og ta hensyn til hundens naturlige behov i størst mulig grad, selv om veldig mye av "treningen" handler om at hunden må styre sine naturlige lyster og atferder - på bekostning av at vi skal få et behagelig og lettvint hundehold. Tilvenning til bur for at hunden skal kunne oppbevares der daglig og rutinemessig er et eksempel på unødvendig manipulering. Dette gjelder selv om vi manipulerer på andre områder....

Og nå snakker jeg ikke om deg og din hund, Bergljot, men om hunder og hundehold på generell basis...

er noe hunder sjelden står ovenfor. Og for hunder er situasjonen avgjørende for valget. Får en hund velge mellom tur og bur vil det være avgjørende om den er turlysten eller nettopp innkommet fra en syvtimers fjelltur? da kan det jo være godt å legge seg? og mer tur kan være det siste den ønsker. Men ingen hunder velger et bur fremfor gulvet om hunden ikke er "inndrillet" på at buret er noe den må ligge i. Og der har eierne nytte av hunders reviropplevelse. Som unghundene som gikk til SIn kjettingplass. Som bilburet er SIn plass i bilen. Og som stueburet blir SIn plass i heimen.

Jeg har gitt en av hundene mine et vanskelig valg.

Flyttet sammen med samboer da han var 3,5 år og tispen min var 2,5. Hun var en typisk enmannshund så da vi noen år senere flyttet fra hverandre måtte hannen velge hvem av oss han skulle bo hos. Han valgte typen. Og resten av hva det innebar. Men det var under noe tvil. Og hver gang han var på besøk hos meg ble tvilen sterkere. Så han begynte etterhvert å ville bli.........litt lenger(?) og da ble typen stort sett også......litt lenger. Og etter en stund hadde jeg de mer eller mindre boende. Begge to. Så vel. Vi flyttet sammen igjen og hannhunden min fikk altså viljen sin. Tilslutt:)

Hadde han valgt meg i første runden ville det neppe skjedd.

Zapp:

Generellt mentalt sterke hunder tar stort sett ubehaget på strakere arm enn hunder med dårligere nærver. Noe vi lett ser f.eks hos veterinæren. Det er veldig kjekt med hunden som stormer inn og selv bykser opp på bordet: her er jeg, hallo hallo....klar for sprøyter eller øresjekk eller hva.

Normanna:

Zapp:

Generellt mentalt sterke hunder tar stort sett ubehaget på strakere arm enn hunder med dårligere nærver. Noe vi lett ser f.eks hos veterinæren. Det er veldig kjekt med hunden som stormer inn og selv bykser opp på bordet: her er jeg, hallo hallo....klar for sprøyter eller øresjekk eller hva.

Et nylig eksempel fra vår hverdag: pelsen har aldri vært særlig begeistret for å dusje. Vi har dusj i badekar, og så langt har det foregått slik: lokke pelsen inn på badet -  som  forstår hva som er i gjære og prøver å gå så  langt unna som mulig. Men må kapitulere på strenge kommandoer og går inn på badet. Så må baderomsdøren lukkes så hun ikke rømmer, deretter to stykker løfte henne opp i badekaret. Der står hun resignert og rolig og venter  på at vi skal bli ferdige. Dette har vel skjedd 5-6 ganger så langt i hennes 1,5 år gamle liv. Så her en dag var hun blitt så møkkete i gjørma at hun måtte skylles. Jeg stiller meg opp med godbit rett ved baderomsdøra og lokker på henne. Pelsen kommer rolig, går FORBI meg og godbiten, rett inn på  badet og hopper opp med  forlabbene  på badekaret, ser  seg bakover og lurer  på om jeg ikke skal hjelpe henne oppi. Jeg kan på ingen måte påstå at hun liker å dusje noe bedre  nå enn før. Men nå vet hun hva som venter, hun vet at det blir som jeg vil, så hun kan  like gjerne være med på det helt frivillig. Liksom. For vi forstår jo det at hadde det VIRKELIG vært opp til henne, så ville hun aldri ha dusjet mer noensinne.

OT, eller ikke?  Det er fint mulig å trene inn håndtering, klipp, vask, bur osv på en slik måte at hunden er helt med på notene. Fra begynnelsen av. Når man må innom en slik kravfase som her beskrives har frivilligheten helt og holdent forsvunnet fra situasjonen. Det er ingen positiv forsterker som opprettholder adferd.

belle:
I hundens verden så vel som i vår egen, så er det enkelte ting som er slik at må man så må man. Og da er det ingen vei utenom. Selv om man ikke liker det. Men man skal hele tiden stille seg spørsmålet: Er det nødvendig? Og det er nettopp dette jeg savner blandt burtilhengerne, også artikkelforfatterens. Bur skal ikke være bare en enkel vei, det skal være en god grunn for å bruke det. Er det det så synes jeg det er greit også. Men ikke sånn i alminnelighet.

Angelcharm:

belle:
I hundens verden så vel som i vår egen, så er det enkelte ting som er slik at må man så må man. Og da er det ingen vei utenom. Selv om man ikke liker det. Men man skal hele tiden stille seg spørsmålet: Er det nødvendig? Og det er nettopp dette jeg savner blandt burtilhengerne, også artikkelforfatterens. Bur skal ikke være bare en enkel vei, det skal være en god grunn for å bruke det. Er det det så synes jeg det er greit også. Men ikke sånn i alminnelighet.

Ja, man skal stille spørsmål om nødvendighet. Men jeg vil tro, at for mange som bruker bur, så gjør de jo det fordi de oppfatter det som nødvendig. Og derfor bør man i tillegg stille spørsmålene: Hvorfor er det nødvendig, for hvem er det nødvendig, og hva er alternativene! Og det er jo noe av poenget i mitt hode. At man er ærlig på disse tingene, og ikke minst at man har ganske klart for seg om det finnes alternativer :)

Jeg sier jo det:)  Det skal være en god grunn for å bruke bur. Ihvertfall for at jeg skal synes det er greit. Og selvfølgelig for alt man må gjøre bør det skje så positivt som mulig. Som i Normannas tilfelle med dusjingen. En godbit eller to kan være med på å gjøre det fæle mindre fælt, og til slutt ganske greit også.:)

Angelcharm:

belle:
I hundens verden så vel som i vår egen, så er det enkelte ting som er slik at må man så må man. Og da er det ingen vei utenom. Selv om man ikke liker det. Men man skal hele tiden stille seg spørsmålet: Er det nødvendig? Og det er nettopp dette jeg savner blandt burtilhengerne, også artikkelforfatterens. Bur skal ikke være bare en enkel vei, det skal være en god grunn for å bruke det. Er det det så synes jeg det er greit også. Men ikke sånn i alminnelighet.

Ja, man skal stille spørsmål om nødvendighet. Men jeg vil tro, at for mange som bruker bur, så gjør de jo det fordi de oppfatter det som nødvendig. Og derfor bør man i tillegg stille spørsmålene: Hvorfor er det nødvendig, for hvem er det nødvendig, og hva er alternativene! Og det er jo noe av poenget i mitt hode. At man er ærlig på disse tingene, og ikke minst at man har ganske klart for seg om det finnes alternativer :)

Ja, og jeg tror at de som benytter seg av bur, gjerne har tenkt gjennom dette. Deretter så stoler jeg på hundeeiernes vurdering av hva de har kommet frem til. Så får man heller diskutere vurderingsevne.

Angelcharm:

belle:
I hundens verden så vel som i vår egen, så er det enkelte ting som er slik at må man så må man. Og da er det ingen vei utenom. Selv om man ikke liker det. Men man skal hele tiden stille seg spørsmålet: Er det nødvendig? Og det er nettopp dette jeg savner blandt burtilhengerne, også artikkelforfatterens. Bur skal ikke være bare en enkel vei, det skal være en god grunn for å bruke det. Er det det så synes jeg det er greit også. Men ikke sånn i alminnelighet.

Ja, man skal stille spørsmål om nødvendighet. Men jeg vil tro, at for mange som bruker bur, så gjør de jo det fordi de oppfatter det som nødvendig. Og derfor bør man i tillegg stille spørsmålene: Hvorfor er det nødvendig, for hvem er det nødvendig, og hva er alternativene! Og det er jo noe av poenget i mitt hode. At man er ærlig på disse tingene, og ikke minst at man har ganske klart for seg om det finnes alternativer :)

For meg er det helt absurd at noen skulle ønske å oppbevare hunden sin i et bur uten at det var et reelt, uttalt behov. Men jeg vet jo at dette ikke stemmer for alle. Har opplevd folk som sier at de må ha bur, ellers kunne man ikke fått seg hund. Hmm, da er det kanskje ikke nødvendig å få seg hund da? Nå er det ikke et alternativ å gi uttrykk for en slik mening, ei heller hjelper det å sette inn et frontalangrep på holdningene til vedkommende. Men noen små drypp av tankevekkere kan faktisk føre noe godt med seg.

Men i hvert fall, jeg skiller mellom ulike typer burbruk. Være i bur fordi vi er på kurs, bil osv. Og å ha hunden i bur hjemme. Når jeg begynte tilvenning til bur var det med tanke på kurs og bil og den typen bruk. Hadde ingen intensjoner om å benytte meg av bur hjemme. Men så går ikke alt som planlagt og man må bite i det sure eplet og finne frem buret også hjemme når man er ute. Men da er det alfa omega at man ikke bare blir vant til det bekvemme ved å sette hunden i bur, men også arbeider med å gjøre noe med det opprinnelig problemet. Sånn at buret er brannslukkingen man må ty til, mens løsningen er arbeidet man legger inn utenom.

Og å da få trengt nedover seg sammenligninger om eldre som ligger 16t i senga, trist holdning og jeg vet ikke hva, så blir jeg et snev oppgitt. Det virker som om det antas at alle som benytter seg av bur i sitt hundehold ikke har etiske standpunkt i saken. Og det skinner igjennom at flere mener at man ikke har prøvde hardt nok før buret ble funnet frem. Personlig ventet jeg for lenge før jeg innførte det, nettopp fordi jeg diskuterte den etiske siden av dette med meg selv. Snuppa fikk etablert seg svært uheldige adferdsmønster(for henne selv og meg) som var vanskelig å få bort. Hadde jeg begynt med bur før, så hadde jeg sannsynligvis sluppet å ha henne inni der over en så lang periode som jeg endte opp med.

Jeg må bare hoppe inn her litt...:)

Jeg har ei venninde som har en schæferhanne som er tilvendt bur fra valpetiden. Den bor nå sammen med henne og en JRT. Hun bruker ikke buret annet enn i bilen nå, men syns det var greit å venne han til det inne likevel. Han elsker buret sitt :) Hun har ved et par anledninger satt buret inne når hun skal støvsuge bilen. Han har da med en gang lagt seg i buret. Han har flotte hundesenger han kan velge rundt om i huset, men hvis han ser buret inne så vil han inn i det. Hvorfor det hvis dette er så ille????

Jeg brukte bur på Shanti fra hun kom i hus. Det var fordi jeg hadde en hanne på 7 år som trengte ro og hun sov i det om natten med åpen dør. Ikke noe problem. Jeg sov selvsagt ved siden av buret den første tiden.

Jeg får nå valp ved juletider og skal bruke burløsning til hun blir trygg her. Har diskutert dette med oppdretter, og vi var enig i det. Hun får med seg en teppebit med lukten av mor og søsken. Vi legger den i en pappeske som jeg setter i buret. Det gir henne trygghet og kjente lukter når hun skal sove. Det er greit syns jeg for både henne og Shanti.

Jeg tror at hvis man venner valpen på en skånsom måte til bur, og ikke bruker dette til en metode for å få fred selv å er det helt ok. Derimot ser jeg ikke noe som helst rett i det å bruke bur som oppbevaring i timesvis mens man er på jobb.

Hvis man har en hund som er til skade for seg selv, så kanskje. Dersom man ikke har mulighet til å skjerme en valp mot ledninger eller annet som kan være farlig for den...mulig..men jeg hadde ikke hatt samvittighet til å la en hund ligge i bur en hel arbeidsdag.

Men før dere burmotstandere hyler for høyt....ting blir noen ganger litt annerledes enn forventet og derfor kan man komme i en situasjon hvor man trenger å bruke bur da.

Har ikke lest hele tråden for den er laang så mulig jeg skriver om ting som allerede er nevnt....Men dette er min mening da.....

forskjell på om en øvelse er belønnet frem eller straffet frem i foehold til lært og kapitulert for. Og det er ingen forskjell på om vi har satt et kommando-ord på øvelsen eller ikke.

Det er akkurat det samme kravet/ forventningen fra OSS som styrer hundens kapitulasjon for ubehaget, enten vi har lært inn kapitulasjonen med pølse eller trussel om straff.

Om vi lokker en hund i et bur med pølsebit er det ingen forskjell i det eller om vi sier gå å legg deg i buret.

Den ene pølsebiten utgjør ingen forskjell på hverken buret eller tiden i buret. Så hvordan hunden er TILVENDT buret har betydning for eieren. Og eierens samvittighet. Ikke for hunden, så lenge vi snakker om forskjellen på pølse og kommando. Og unnlater å tenke at den er puttet inn med fysisk vold.

Å tro hunder er så dumme at de gjør noe av vesentlig betydning for en pølsebit vitner om totalt manglende forståelse for både læringsprinsipper og dyr. Tror man det er "belønningen" som gjør buret dritkult, kjempekoselig og høyt ELSKET for hunder bør man få igjen skolepengene sine.

Zapp:

 

forskjell på om en øvelse er belønnet frem eller straffet frem i foehold til lært og kapitulert for. Og det er ingen forskjell på om vi har satt et kommando-ord på øvelsen eller ikke.

Det er akkurat det samme kravet/ forventningen fra OSS som styrer hundens kapitulasjon for ubehaget, enten vi har lært inn kapitulasjonen med pølse eller trussel om straff.

Om vi lokker en hund i et bur med pølsebit er det ingen forskjell i det eller om vi sier gå å legg deg i buret.

Den ene pølsebiten utgjør ingen forskjell på hverken buret eller tiden i buret. Så hvordan hunden er TILVENDT buret har betydning for eieren. Og eierens samvittighet. Ikke for hunden, så lenge vi snakker om forskjellen på pølse og kommando. Og unnlater å tenke at den er puttet inn med fysisk vold.

Å tro hunder er så dumme at de gjør noe av vesentlig betydning for en pølsebit vitner om totalt manglende forståelse for både læringsprinsipper og dyr. Tror man det er "belønningen" som gjør buret dritkult, kjempekoselig og høyt ELSKET for hunder bør man få igjen skolepengene sine.

Zapp:

 

forskjell på om en øvelse er belønnet frem eller straffet frem i foehold til lært og kapitulert for. Og det er ingen forskjell på om vi har satt et kommando-ord på øvelsen eller ikke.

Det er akkurat det samme kravet/ forventningen fra OSS som styrer hundens kapitulasjon for ubehaget, enten vi har lært inn kapitulasjonen med pølse eller trussel om straff.

Om vi lokker en hund i et bur med pølsebit er det ingen forskjell i det eller om vi sier gå å legg deg i buret.

Den ene pølsebiten utgjør ingen forskjell på hverken buret eller tiden i buret. Så hvordan hunden er TILVENDT buret har betydning for eieren. Og eierens samvittighet. Ikke for hunden, så lenge vi snakker om forskjellen på pølse og kommando. Og unnlater å tenke at den er puttet inn med fysisk vold.

Å tro hunder er så dumme at de gjør noe av vesentlig betydning for en pølsebit vitner om totalt manglende forståelse for både læringsprinsipper og dyr. Tror man det er "belønningen" som gjør buret dritkult, kjempekoselig og høyt ELSKET for hunder bør man få igjen skolepengene sine.

En godbit? Det er da ingen som forventer at hunden skal bli tilvendt buret på en skarve liten tåpelig pølsebit. Vi snakker om mengder av godbiter og gradvis tilvenning. Bildet som her beskrives er av en sånn art at det selvsagt aldri kan bli noen gode assosiasjoner knyttet til buret.

Hunder assosierer bredt. Dvs. på situasjon og ikke gjenstander. Om du gir en eller hundre godbiter for å gå inn i buret er forskjellen bare en eller hundre "kommandoer". Buret blir ingenting annet enn den fysiske hindringen det er. Uansett hva du forsøker å lulle deg selv inn i av livsløgner. Om buret har blå fløyelsgardiner med gulldusker på og har inneholdt biffbiter eller om det har et ullteppe og har blitt stappet med tørrforkuler har ingen assosiasjonsbetydning for hunden. Buret er og blir bare et stengsel. Det blir hverken himmelseng eller hule selvom matmor stafferer det som. For det mennesklige øyet. Hunden ser ikke forskjell på blå fløyel med gull og utvaska grå ull og opplever uansett ethvert underlag som en ekstra belastning. I og mewd den fratas muligheten til å regulere sin egen kroppstemeratur ved at det er et underlag. Og ingen mulighet til å skifte romtemperatur. Som gulv kontra teppe eller seng har som praktisk funksjon for hunder. De velger ikke underlag etter "kosefaktoren" bløtt og behagelig eller hardt og vondt. Underlaget er hundens måte å slå av og på varmeovnen på.

Det du beskriver her er som ordtaket: det er forskjell på å be folk dra til helvete. Og få de til å glede seg til reisen!

Zapp:

Hunder assosierer bredt. Dvs. på situasjon og ikke gjenstander. Om du gir en eller hundre godbiter for å gå inn i buret er forskjellen bare en eller hundre "kommandoer". Buret blir ingenting annet enn den fysiske hindringen det er. Uansett hva du forsøker å lulle deg selv inn i av livsløgner. Om buret har blå fløyelsgardiner med gulldusker på og har inneholdt biffbiter eller om det har et ullteppe og har blitt stappet med tørrforkuler har ingen assosiasjonsbetydning for hunden. Buret er og blir bare et stengsel. Det blir hverken himmelseng eller hule selvom matmor stafferer det som. For det mennesklige øyet. Hunden ser ikke forskjell på blå fløyel med gull og utvaska grå ull og opplever uansett ethvert underlag som en ekstra belastning. I og mewd den fratas muligheten til å regulere sin egen kroppstemeratur ved at det er et underlag. Og ingen mulighet til å skifte romtemperatur. Som gulv kontra teppe eller seng har som praktisk funksjon for hunder. De velger ikke underlag etter "kosefaktoren" bløtt og behagelig eller hardt og vondt. Underlaget er hundens måte å slå av og på varmeovnen på.

Det du beskriver her er som ordtaket: det er forskjell på å be folk dra til helvete. Og få de til å glede seg til reisen!

Beklager, men jeg datt av langt opp i svingen! Hvordan i all verden kan du bestemme hva og hvordan hunden assosierer? Er det satt opp en sperre i hundens hjerne på å assosiere et bur med godbiter? At en hund ikke skal kunne oppleve forventninger om at det å befinne seg i et bur fører til noe den har lyst på må du rett og slett dokumentere, for ellers blir dette en påstand helt uten rot i virkeligheten for min del. At selve stengselet er et stengsel har jeg aldri hatt problemer med å se. Ikke har jeg påstått noe annet heller.

Du virker å ha et noe snevert syn av hva et bur er. Et bur kan være så mangt, det kan være svært. Med mulighet til å ligge på teppe eller utenfor teppet. Med vannskål innenfor. Med plass til å strekke ut alle sine fire bein i hvilken retning hunden ønsker. Selv en dobermann.

Kanskje du skal se på egne livsløgner før du begynner å fortelle meg hvilke jeg er i besittelse av, du kjenner meg strengt tatt ikke. Det hadde faktisk vært ganske greit om du hadde lest det jeg til nå har skrevet. Har ikke nevnt et ord om gardiner, himmelseng, hule eller noe slikt jeg. Er bare ufattelig lei av å få trykket oppi trynet påstander om hvordan ting er, har vært og alltid vil være(tydeligvis), når dette er meninger og ikke faktakunnskap.

Bergljot:

 

OT, eller ikke?  Det er fint mulig å trene inn håndtering, klipp, vask, bur osv på en slik måte at hunden er helt med på notene. Fra begynnelsen av. Når man må innom en slik kravfase som her beskrives har frivilligheten helt og holdent forsvunnet fra situasjonen. Det er ingen positiv forsterker som opprettholder adferd.

Shanti69:

Men før dere burmotstandere hyler for høyt....ting blir noen ganger litt annerledes enn forventet og derfor kan man komme i en situasjon hvor man trenger å bruke bur da.

Har ikke lest hele tråden for den er laang så mulig jeg skriver om ting som allerede er nevnt....Men dette er min mening da.....

Normanna:

Bergljot:

 

OT, eller ikke?  Det er fint mulig å trene inn håndtering, klipp, vask, bur osv på en slik måte at hunden er helt med på notene. Fra begynnelsen av. Når man må innom en slik kravfase som her beskrives har frivilligheten helt og holdent forsvunnet fra situasjonen. Det er ingen positiv forsterker som opprettholder adferd.

Det er jeg enig  i.  Og må innrømme at jeg altså ikke er den flinkeste i klassen der. Håndtering  går helt fint, kloklipp er derimot noe hun ikke er vilt begeistret for.  Jeg vet det er noen som får til at hunden LIKER kloklipp, men det gjør ikke min. Hun finner seg helt greit i det, ligger pent til vi er ferdige, men tøyser litt med å trekke til seg poten eller legge den under haken  osv. Samme med dusjingen,  den er  lært inn med godbiter og smil, men vi kom ikke dit at hun  LIKTE det. Og siden hun  jo ikke er  dum, så har hun prøvd ut forskjellige måter å UNNGÅ det på, f.eks rømme ut av badet eller late som om det var noe  veldig viktig på balkongen. Siden  hun er trygg og grei så tillater jeg meg noen ganger en "vil du ikke  så skal  du"- tilnærming, ETTER at jeg har forsøkt med  det gode. Det handler  om en form for tvang, men  ikke mer enn at jeg forventer at hun lystrer ordre. "HIT" skal lystres også når dusjingen  inne  står for tur, så da blir  jeg  streng i stemmen om hun tøyser. Du ser forøvrig  helt bort fra mitt poeng,  nemlig at hunder  vet hva som forventes av  dem  og  GJØR  det,  enten det er å hoppe i dusjen eller gå inn i buret. Det er ikke  det samme som at de LIKER  det, og i hvert  fall ikke  det samme som at de LIKER å være innesperret i det buret i 8 timer.

Vel, antok at du klarte å skille det selv også ja.

Men altså, jeg synes fremdeles at det er gradsforskjell på at hunden misliker å være i buret, men resignerer, har det ok i buret over litt lengre perioder fordi det er et snev hjernevasking med i bildet og liker å være i buret fordi det blir korte opphold som fører til store goder for hunden. Jeg har aldri lurt meg selv til å tro at hunden gjerne vil være i bur. Men den hadde det ok der pga god tilvenning.

Bergljot:

 

 

Beklager, men jeg datt av langt opp i svingen! Hvordan i all verden kan du bestemme hva og hvordan hunden assosierer? Er det satt opp en sperre i hundens hjerne på å assosiere et bur med godbiter? At en hund ikke skal kunne oppleve forventninger om at det å befinne seg i et bur fører til noe den har lyst på må du rett og slett dokumentere, for ellers blir dette en påstand helt uten rot i virkeligheten for min del. At selve stengselet er et stengsel har jeg aldri hatt problemer med å se. Ikke har jeg påstått noe annet heller.

Du virker å ha et noe snevert syn av hva et bur er. Et bur kan være så mangt, det kan være svært. Med mulighet til å ligge på teppe eller utenfor teppet. Med vannskål innenfor. Med plass til å strekke ut alle sine fire bein i hvilken retning hunden ønsker. Selv en dobermann.

 

Normanna:

Shanti69:

Men før dere burmotstandere hyler for høyt....ting blir noen ganger litt annerledes enn forventet og derfor kan man komme i en situasjon hvor man trenger å bruke bur da.

Har ikke lest hele tråden for den er laang så mulig jeg skriver om ting som allerede er nevnt....Men dette er min mening da.....

Det vi "burmotstandere" er i mot er  ikke selve innreteningen BUR. Bur kan fungere kjempefint som  hundeseng. Det er i det du  stenger døren, med  hunden  inni, at min misnøye starter.  Og jo lenger  hunden er  stengt inni buret, jo mindre  for denne  burbruken er jeg. Det kan finnes  gode grunner at  en hund, i en kortere  periode, må tilbringe tid stengt i et bur. Sykdom, ev. at man har hunder av begge kjønn og tispa  har  løpetid osv  osv. Det er ikke  dette vi er i mot. Det vi er i mot  er at man har hund  i  bur om natten og/eller om  dagen, fordi man har fått for seg at det er så PRAKTISK, at hunden  ellers  tisser overalt, biter på ledninger osv osv. Og så fortsetter man  bare med  denne burbruken resten av hundens liv. Fordi man  er  så overbevist om at det er hundens "trygge hule" og den bare  ELSKER  buret sitt  og alt er så fint. 

Ja men da er jeg med :) Jeg er heller ikke FOR å holde hund på den måten. Jeg tenker det jeg skrev over er ok jeg da....Men ingen har svart på det jeg spurte om når det gjelder hunder som frivillig går og legger seg i buret sitt....Må legge til.på eget initiativ kanskje :)