Hundepasseren som slapp sin hund løs da hun trodde hunden jeg passet var løs, skulle nok ønsket hun hadde spurt før pelsdottene lå på plena ja. Hanhunden jeg passet liker nemlig ikke hanhunder noe særlig. Jeg satt på bakken i en park med båndet ved siden av meg, og hun trodde det var greit fordi hun trodde min var løs. 

Selv ser jeg veldig an om folk har lyst til å hilse eller ikke, også spør jeg hvilket skjønn det er. Men om jeg da slipper han løs sammen med den andre hunden, så finner folk ut at det ser jo trygt ut, og slipper Sin hund løs uten å spørre. Det sier seg vel selv hvor dårlig det fungerer om den hunden tilfeldigvis er en hanhund.

Skal ærlig inrømme at jeg ikke har tenkt på denne problemstillingen, for jeg trodde det var vanlig folkevett og skjønne at man IKKE slippersin egen hund bort til en annen hund man IKKE kjenner uten å høre med eieren først.

Må si det overasker meg at så mange har dette problemet. :o Jeg hadde hund når jeg bodde hjemme, vi fikk hun fra omplasering som 6mnd gammel, hun kom ifra alkoholikere, så hun var veldig dårlig sosialisert. Om hun likte andre hunder kom helt ann på sin egen dagsform, men stort sett likte hun de ikke. Og jeg hadde da ikke problemer med at folk slapp hundene sine bort til min. Dette er jo mange år siden nå da...

Men greit og være advart ser jeg... Jøesses er så mye rart :s

Jeg har først forstått etter at jeg begynte å kikke på hundesider på nettet at det ikke er alle som vil at hunden skal få hilse når den er i bånd. Rundt her er det helt selvfølgelig at hundene skal få leke litt når de møtes ute, hvis noen i nabolaget hadde sagt nei til det så tror jeg folk hadde blitt veldig forbauset. Jeg kan jo forstå tankegangen, at det kan være irriterende å bli avbrutt hvis man vil lære hunden noe. Men som sagt, virker ikke som om noen i denne bygda tenker sånn. Hvis jeg går en vanlig tur med Max her i 30 min til en time så møter vi gjerne 4, 5 hunder i løpet av turen (bare i det aller nærmeste nabolaget bor det sikkert 10 stykker) og alle de slipper hundene sine bort til ham.

Det er bare sånn vi gjør det her, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Betyr jo ikke at det nødvendigvis er rett, da, men.

Men nå er nok ikke min vofs et problem for andre som evt. ikke vil hilse, da, for han holder seg inntil meg og tar ikke mye initiativ til noe hilsing selv (hvis det ikke er hunden til foreldrene mine, da, da blir han veldig glad for å se henne). Så han holder seg tett inntil og lar de andre hundene ta første skritt.

Maxenmin:

Jeg kan jo forstå tankegangen, at det kan være irriterende å bli avbrutt hvis man vil lære hunden noe.

Det er ikke bare under trening det er frustrerende, for min del er det mest at dersom hunden min får hilse på alle og enhver, forventer den også å hilse på alle og enhver. Ergo vil den begynne å gire seg opp med en gang den ser en annen hund (hurra, nå får jeg hilse!), gjerne på laaaang avstand. Dette fører til at hun drar i båndet for å komme fortest mulig bort (gøygøygøygøøøøøy!). Slik oppfører hun seg f.eks når vi treffer (veldig) kjente på tur, kjæresten, foreldrene mine o.l, og det er greit nok. Jeg har kontroll, tross alt, og hun skal jo hilse uansett. 

Det hender vi hilser på andre hunder i bånd, men kun om det blir spurt først, slik at jeg kan oppnå kontakt med min, og gi "hversågod." Dermed er det ikke draingen som fører frem.

Maxenmin:

Jeg har først forstått etter at jeg begynte å kikke på hundesider på nettet at det ikke er alle som vil at hunden skal få hilse når den er i bånd. Rundt her er det helt selvfølgelig at hundene skal få leke litt når de møtes ute, hvis noen i nabolaget hadde sagt nei til det så tror jeg folk hadde blitt veldig forbauset. Jeg kan jo forstå tankegangen, at det kan være irriterende å bli avbrutt hvis man vil lære hunden noe. Men som sagt, virker ikke som om noen i denne bygda tenker sånn. Hvis jeg går en vanlig tur med Max her i 30 min til en time så møter vi gjerne 4, 5 hunder i løpet av turen (bare i det aller nærmeste nabolaget bor det sikkert 10 stykker) og alle de slipper hundene sine bort til ham.

Det er bare sånn vi gjør det her, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Betyr jo ikke at det nødvendigvis er rett, da, men.

Men nå er nok ikke min vofs et problem for andre som evt. ikke vil hilse, da, for han holder seg inntil meg og tar ikke mye initiativ til noe hilsing selv (hvis det ikke er hunden til foreldrene mine, da, da blir han veldig glad for å se henne). Så han holder seg tett inntil og lar de andre hundene ta første skritt.

-Kaia:
Hver gang noen slipper hunden sin bort uten å spørre, vil denne draingen, hvor lite det enn er, bli belønnet. Altså blir det litt værre neste gang. Og neste gang. Når bikkja veier like mye som meg, skal det ikke mange sånne "litter" til før venstrehånda mi får det veldig slitsomt ute på tur! Er det i tillegg glatt ute, bli det hele enda morsommere... ;)

 

Kan forstå det hvis man har en stor og tung hund som blir litt giret når den ser andre. Ingen av mine har pleid å bli det. De forholder seg nokså rolig.

Cav:


Om man kjenner folk/hunder kan det jo være litt anerledes. 

Nå kjenner ikke jeg de fleste vi møter på tur, da, det var liksom mer normen i bygda jeg beskrev, men klart, noen av dem kjenner jeg jo eller vet hvertfall hvor de bor og sånn. 

Maxenmin:

Cav:


Om man kjenner folk/hunder kan det jo være litt anerledes. 

Nå kjenner ikke jeg de fleste vi møter på tur, da, det var liksom mer normen i bygda jeg beskrev, men klart, noen av dem kjenner jeg jo eller vet hvertfall hvor de bor og sånn. 

Normanna:Alle forstyrrelser er noe man kan bruke til noe positivt. 

Eh...nei.

RRene:

 

Normanna:Alle forstyrrelser er noe man kan bruke til noe positivt. 

 

Eh...nei.

I prinsippet kan man ja, men makter man det? tvilsomt:)

KjellÅge&Jerko:

RRene:

 

Normanna:Alle forstyrrelser er noe man kan bruke til noe positivt. 

 

Eh...nei.

I prinsippet kan man ja, men makter man det? tvilsomt:)

Normanna:

KjellÅge&Jerko:

RRene:

 

Normanna:Alle forstyrrelser er noe man kan bruke til noe positivt. 

 

Eh...nei.

 

 

I prinsippet kan man ja, men makter man det? tvilsomt:)

Vel, det er jo mange måter å gjøre dette på. Det er mye jeg vil at min hund skal lære, men der vi ikke alltid kan få til at kriteriene stemmer og vi kan trene med suksess. Da gir jeg en "fri" kommando og så får hun gjøre som hun vil. Ev. dette med at vi veksler mellom sele og halsbånd, så har jeg ikke tid eller lyst til å forlange at hun går pent, så går hun i sele. Trener vi kontakt og det kommer en som lar hunden sin svisje ut i flexilina si bort til oss, så forter jeg med å belønne og hunden min er fri. Om man har som målsetning at ens egen hund ALLTID skal ignorere andre hunder inntil de får et "værsågod", så forstår jeg at det er litt verre (jeg forventer kun av min at hun skal la være å hilse hvis jeg ber henne la være). Men skal slike "frihilsere" ødelegge måsetningen med treningen så må det vel jaggu være mange av dem? Vi sier vel ellers at vi skal legge mestringslista på 80%? Min erfaring er i hvert fall at det er langt færre enn 20% av alle hunder vi møter som hilser uten å spørre?

Min erfaring, mens jeg fortsatt prøvde å trene på møtesituasjoner i og rundt en liten småby var at minst halvparten bare slapp borttil, med totalt ødelagt trening og forstyrrelser som det ALDRI kom noe positivt ut av. 

Noen ganger var det nesten så jeg syntes det var synd at hunden jeg har lager masse bråk og ingen eller minimalt med skade.  De fleste slapp bare selv når jeg ba dem holde seg unna - til jeg lærte meg å være sint i stemmen når jeg sa det (noe hunden selvfølgelig dessverre også oppfatter). 

KjellÅge&Jerko:
Mye enig med deg at det ikke er så voldsomt mange, og jeg er avslappet i forhold til dette med egen hund når jeg er på tur / trener osv. Jeg har aldri egentlig lagt opp til at bikkja skal ignorere noe som helst, bare at den gjennom læring skal være istand til å takle på en hensiktsmessig måte.

Normanna:
 Jeg har da greid å lære pelsen at det ikke er lov å hilse på andre hunder uten videre selv om det har kommet løshunder bort til oss. 

Hvordan i all verden har du klart det??? En løshund stopper som regel ikke en meter fra hunden min og ser på den, den hilser ivrig og intentst på ham (om aldri så vennlig), så min hund er pent nødt til å forholde seg til løshunden enten han vil eller ikke. Hvordan kan du mene det skal gå an at "min hund ikke hilser selv om det kommer en løshund bort til oss"??? Står den med lukkede øyne og snuten i været og stråler "jeg er ikke her", mens den andre hunden ivrig snuser på ham?

Normanna:
 Alle forstyrrelser er noe man kan bruke til noe positivt.

At min hund går med nydelig kontakt, og plutselig får en vilter løshund dunkende i siden, som ingen av oss har oppdaget, hvordan kan dette brukes til noe positivt? Jeg oppfatter det ikke som en særlig god forsterkning av at det lønner seg å se på meg når jeg ber om det, i stedet for å følge med på om det kommer andre hunder...

Normanna:
Trener jeg kontakt og det kommer en løs hund, vel så er det jo bare å passe på å si "værsågod" på riktig tidspunkt slik at jeg rekker å belønne en god kontakt før den ev. brytes av den andre hunden. 

Er det vanlig prosedyre for det at du rekker a) å oppdage den andre hunden og b) å belønne for god kontakt - uten at hunden din merker at du har sett en hund - før hunden din oppdager en løshund som kommer løpende mot dere? Ikke for meg. (Mener selvsagt ikke møtende hund i bånd, de kan jeg oppdage før vovven, men en løshund i full fart kommer fort og brått!)

Normanna:
Men skal slike "frihilsere" ødelegge måsetningen med treningen så må det vel jaggu være mange av dem? Vi sier vel ellers at vi skal legge mestringslista på 80%? Min erfaring er i hvert fall at det er langt færre enn 20% av alle hunder vi møter som hilser uten å spørre?

Det holder vel ikke alltid å regne kvantitativt på det, kvaliteten på belønningen teller også med. Tror du hunden lar være å stjele skinken på kjøkkenbenken dersom han lykkes i å la være 80% av tilfellene? Eller er en erfaring nok til å forsterke? Eller samme scenario med en ubehagelig opplevelse - tåler hunden at det skumle skjer 20% av gangene, så lenge det ikke skjer 80% av gangene?

Å hilse på en hund er en sterk forsterker for å drite i eierens kommando, vil jeg tro.

Vår beste hittil var en som var i ferd med å ta oss igjen bakfra, og vi gikk raskt og jobbet med hunden for å komme oss bort, men så snur hunden vår seg plutselig, og når jeg gjør det samme ser jeg en smilende dame fem meter bak meg, og en ivrig hund 20cm bak min egen som ligger i enden av flexilina og snuser min hund i rompa.  

Jeg ber henne relativt irritert om å trekke til seg bikkja si, og får den klassiske "den er snill altså!"

Det faller tydeligvis ikke folk inn at DEN ANDRE hunden kanskje ikke er snill?

Thorbjørn:

Vår beste hittil var en som var i ferd med å ta oss igjen bakfra, og vi gikk raskt og jobbet med hunden for å komme oss bort, men så snur hunden vår seg plutselig, og når jeg gjør det samme ser jeg en smilende dame fem meter bak meg, og en ivrig hund 20cm bak min egen som ligger i enden av flexilina og snuser min hund i rompa.  

Jeg ber henne relativt irritert om å trekke til seg bikkja si, og får den klassiske "den er snill altså!"

Det faller tydeligvis ikke folk inn at DEN ANDRE hunden kanskje ikke er snill?

Det er akkurat dette som er problemet her også, at min hund kan faktisk finne på å oppføre seg, selv når avstanden blir kortere. Men hvis han "må" hilse eller den andre hunden kommer for nær, så blir det ALLTID til at han utagerer. Når løse hunder kommer bort, så går det greit så lenge de er snille, siden han her virker som han bare ønsker å skape avstand og ikke påføre skade, men han gjør jo utfall da også. Det at andre hundeeiere ikke synes det gjør noe, siden deres hund ikke blir skadet, er jo ikke det eneste som teller. Jeg ønsker jo at min hund skal kunne øve på å oppføre seg "normalt" og ikke prøve å ta andre hunder. Dess flere ganger vi klarer passering eller å være i nærheten av andre hunder uten at han utagerer, dess mer får jeg tro på at vi kan bli bedre. Og jeg er hellig overbevist over at det i hvert fall ikke hjelper når han blir presset til å reagere så ofte. Og det er temmelig unødvendig.

Jeg er helt enig. Jeg har flere ganger vært ute og syklet med den eldste tispa mi, og folk slipper hunden bort mens hun er festet til en springer i fart. Hun har aldri vist aggresjon ovenfor andre hunder, tvert i mot - hun er skeptisk og vil bare hilse hvis hun er løs slik at hun har sjans til å løpe unna. Dette respekterer jeg og setter henne aldri i situasjoner hvor hun må hilse når hun føler seg utrygg. Men hva hjelper det når andre bare gjør det som passer dem?

I tillegg hadde jeg en grusom opplevelse med hannhunden min da han var ung (om lag 8 mndr) hvor vi trente innkalling i skogen. Han satt i "bli sittende" og så intenst på meg som gikk unna da det kom en schäfer hannhund og gikk på min hund bakfra. Han lå på ryggen og hylte mens den andre hunden ristet han skikkelig. Eieren var ikke å se. Min hun fikk en flenge i halsen (på str med et egg), magen full av rifter og pelsen føyk. Eieren tok hunden da hun kom, men sa ingenting. Jeg var så redd for min hund, at jeg bar han bare hjem da han blødde en del. Jeg har aldri sett denne hunden igjen, men jeg hørte at den var observert på tur (i bånd heldigvis).

Min hun ble selvsagt redd andre hannhunder etterpå, og han er spesielt redd hunder med stående ører. Han reagerte heldigvis ikke med å tenkte "angrep er det beste forsvar", men heller ved å stille seg bak beina mine når vi treffer andre hunder. Vi har jobbet en god del med at han skal få tillit til at jeg ikke setter han i vanskelige situasjoner og jeg blir kjempesinna dersom noen slipper en løs hannhund bort til min. Dersom min går løs, går han aldri bort til andre hunder utenom andre settere og mynder (når han får lov, han er nå 12 år). Problemet er som beskrevet tidligere at andre synes mine hunder ser så snille og søte ut, noe som tydeligvis gjør dem til "fritt vilt" for å sosialisere egen hund med!

Maxenmin:

-Kaia:
Hver gang noen slipper hunden sin bort uten å spørre, vil denne draingen, hvor lite det enn er, bli belønnet. Altså blir det litt værre neste gang. Og neste gang. Når bikkja veier like mye som meg, skal det ikke mange sånne "litter" til før venstrehånda mi får det veldig slitsomt ute på tur! Er det i tillegg glatt ute, bli det hele enda morsommere... ;)

 

 

 

Kan forstå det hvis man har en stor og tung hund som blir litt giret når den ser andre. Ingen av mine har pleid å bli det. De forholder seg nokså rolig.

Fint om din holder seg rolig, men du aner jo ikke om en fremmed hund kommer til å gjøre det. Og som sagt, den fremmede hunden (både liten og stor) kan ha en skade som gjør at den må holde seg i ro, og da nytter det jo lite om din er rolig og den andre pleier å gire seg opp når den møter nye hunder.

RedDubliner:

Min hun ble selvsagt redd andre hannhunder etterpå, og han er spesielt redd hunder med stående ører.

Huff de stående ørene vet jeg alt om.. nytter liksom ikke å forklare vovven at de er født slik og at de ikke går rundt og er superoppmerksome forde om ørene står rett til værs... :)

Cav:

Maxenmin:

-Kaia:
Hver gang noen slipper hunden sin bort uten å spørre, vil denne draingen, hvor lite det enn er, bli belønnet. Altså blir det litt værre neste gang. Og neste gang. Når bikkja veier like mye som meg, skal det ikke mange sånne "litter" til før venstrehånda mi får det veldig slitsomt ute på tur! Er det i tillegg glatt ute, bli det hele enda morsommere... ;)

 

 

 

Kan forstå det hvis man har en stor og tung hund som blir litt giret når den ser andre. Ingen av mine har pleid å bli det. De forholder seg nokså rolig.

 

 

Fint om din holder seg rolig, men du aner jo ikke om en fremmed hund kommer til å gjøre det. Og som sagt, den fremmede hunden (både liten og stor) kan ha en skade som gjør at den må holde seg i ro, og da nytter det jo lite om din er rolig og den andre pleier å gire seg opp når den møter nye hunder.

Da er det jo i så fall den andre eieren som har et problem så lenge jeg ikke slipper min bort til deres? Skjønte ikke helt den der. Jeg prøvde bare å forklare at jeg ikke har tenkt på det som et problem (før jeg leste om det på nettet) at andre slipper sine hunder bort til meg, ettersom mine ikke blir giret og drar i båndet av den grunn. Og at jeg skjønner at andre kan slite hvis deres hunder blir veldig giret når noen vil hilse på dem.

Skjønner ikke helt det med "da nytter de lite om din er rolig" for så lenge min er rolig og går fint ved siden av meg og ikke stresser med å få hilse på andre hunder så kan jo ikke noen klandre den for noe, liksom? 

Maxenmin:

 

Da er det jo i så fall den andre eieren som har et problem så lenge jeg ikke slipper min bort til deres? Skjønte ikke helt den der. Jeg prøvde bare å forklare at jeg ikke har tenkt på det som et problem (før jeg leste om det på nettet) at andre slipper sine hunder bort til meg, ettersom mine ikke blir giret og drar i båndet av den grunn. Og at jeg skjønner at andre kan slite hvis deres hunder blir veldig giret når noen vil hilse på dem.

Fint for deg maxenmin, at det ikke er et problem for deg, men håper du har forstått av denne tråden at svært mange hundeeiere setter stor pris på å bli spurt før du slipper vovven din frem til deres - sånn i tilfelle du virkelig ikke har tenkt på det før. Det skader i alle fall ikke å spørre, sier folk ja til å hilse er jo alt greit, sier de nei så får du stole på å at de har sine grunner, og så får du respektere det.

Jeg sier bare at mange gjør det rundt her, men at det heldigvis ikke plager mine hunder. Må da være greit å dele erfaringer? Da synes jeg det blir litt tåpelig at folk skriver sånt som

"Fint om din holder seg rolig, men du aner jo ikke om en fremmed hund kommer til å gjøre det."

og

"Fint for deg maxenmin, at det ikke er et problem for deg, men håper du har forstått av denne tråden at svært mange hundeeiere setter stor pris på å bli spurt før du slipper vovven din frem til deres - sånn i tilfelle du virkelig ikke har tenkt på det før." 

når jeg og hundene mine, som jeg har skrevet gjentatte ganger nå ikke plager andre når vi går tur, og, som jeg også har skrevet flere ganger, jeg forstår at noen ser på dette som et problem.

Maxenmin:

 Da er det jo i så fall den andre eieren som har et problem så lenge jeg ikke slipper min bort til deres?

 

Det var jo akkurat det problemstillingen handlet om: å slippe sin hund bort tli andre hunder uten å høre om det er greit. Dette denne diskusjonen dreier seg om jo .. :)