|
MINK (I vill tilstand): Villminken lever alltid i nærheten av vann, langs vassdrag, ved ferskvann eller langs kysten. Minken lever alene, bortsett fra i paringstiden. Minken samler forråd på plasser innenfor reviret. Den er mest aktiv om natten. Minken skifter kontinuerlig mellom flere overnattingssteder innenfor reviret. Hiet legges midt i reviret, i hulrom mellom steiner, i murer eller under trerøtter. PÅ PELSFARM: Det typiske minkburet er på størrelse med en handlevogn - cirka 1/4 kvadratmeter. Der lever to mink. De har en liten kasse å gjemme seg i, og kanskje litt halm. Men de opplever aldri kontakt med sitt rette element - vann. Undersøkelser viser at mink har et sterkt behov for svømmevann, og tyder på at dette behovet er naturlig tilstede hos dyrene selv om de aldri har opplevd å bade. Minken er naturlig redd for mennesker, og opplever det som sterkt ubehagelig å bli holdt fast i forbindelse med veterinærundersøkelser, avliving eller utstillinger. De fleste mink må derfor håndteres med tykke hansker. I bur har minken ingen mulighet for å hevde territorium, eller opprettholde en naturlig avstand til andre dyr. Den må holde ut med fremmede mink rundt seg, hele døgnet. Mink drepes vanligvis ved at de settes i et gasskammer med CO2. Undersøkelser viser at gassen oppleves sterkt ubehagelig for minken, som prøver å komme seg unna.
RØDREV (i vill tilstand): Den lever i fjellområder, i skogsterreng og ved kysten, og i nærheten av bebyggelse. De er monogame, og et par kan leve sammen hele livet. De streifer store områder. FJELLREV (i vill tilstand): Fjellreven eller polarreven lever i de arktiske områdene rundt Nordishavet, og har vært utbredt i høyfjellsområdene i Sverige og Norge. Fjellreven kan jakte over store områder. Fjellrever kan leve i en familiegruppe slik som rødreven, og de har det meste felles når det gjelder adferd i yngletiden. Om vinteren lever fjellreven ofte alene. Den kan legge hiet i ei steinur eller under store heller, og bygger gjerne i solvendte sandbakker. Den graver alltid flere innganger til hiet, med lange ganger mellom. REV PÅ PELSFARM: Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Her kan reven knapt strekke seg ut - en rev er ca. 70 cm lang fra snute til halespiss. To rever som holdes sammen, har krav på 1,2 kvadratmeter plass, altså enda mindre areal per dyr. Buret inneholder en kasse og en liten hylle til å sitte på. Reven er naturlig redd for mennesker, og opplever det som sterkt ubehagelig å bli løftet og holdt fast i forbindelse med veterinærundersøkelser, avliving eller utstillinger. De fleste rever håndteres derfor ved hjelp av en lang tang, som knipes fast rundt halsen. Dyret bæres da med én hånd etter halen og én hånd i tangen. Undersøkelser viser at rev som forventer å bli tatt ut av buret med tang blir fysiologisk stresset. For en ung eller underdanig revetispe er det ikke alltid riktig å få valper selv, i naturen ville hun kanskje heller hjulpet til med oppdragelsen av andres ungekull. Slike revemødre opplever sterkt stress ved å ha andre, dominante rever i nærheten av seg. Dette antas å være noe av grunnen til at revemødre i bur kan reagere abnormt, og skadebite eller drepe sine egne valper. Manglende mulighet til naturlig aktivitet, som jakt, graving og lek, bidrar også til å gjøre rever i bur frustrerte. Resultatet kan bli adferdsforstyrrelser. Et eksempel er stereotyp adferd (meningsløse handlingsmønstre som gjentas), som hopping frem og tilbake i buret eller frenetiske forsøk på "graving" på nettinggulvet. Et annet eksempel er apati, som lett kan forveksles med at reven "hviler". Rev drepes vanligvis ved at de holdes fast med tang rundt halsen, og får en elektrode stukket inn i munnen og én i endetarmen. Deretter skrus strømmen på.
|