Snusken:
Er du redd hunden din har du tapt, omplassering neste med mindre du virkelig tar tak i ting tørr jeg påstå.

Helt enig der!

Bare - som alltid - veldig nyskjerrig på om noen faktisk har hund som de noen gang - en eller flere ganger - har blitt redd av.

har opplevd å være litt redd for at forige hunden min skulle skade meg ja. ikke noe enkel situasjon å være i og var nokså krevende å leve slik.

lupi:

har opplevd å være litt redd for at forige hunden min skulle skade meg ja. ikke noe enkel situasjon å være i og var nokså krevende å leve slik.

 

Hva gjorde du DA?

Barko:

lupi:

har opplevd å være litt redd for at forige hunden min skulle skade meg ja. ikke noe enkel situasjon å være i og var nokså krevende å leve slik.

 

 

 

Hva gjorde du DA?

trente på alternativ adferd slik at jeg kunne gi han en komando som fikk han til å bryte hoppe bite glæfse adferden og heller sette seg.

ellers så var det bare å utruste seg med den dypeste form for tolmodighet:/

lupi:

Barko:

lupi:

har opplevd å være litt redd for at forige hunden min skulle skade meg ja. ikke noe enkel situasjon å være i og var nokså krevende å leve slik.

 

 

 

Hva gjorde du DA?

 

 

trente på alternativ adferd slik at jeg kunne gi han en komando som fikk han til å bryte hoppe bite glæfse adferden og heller sette seg.

ellers så var det bare å utruste seg med den dypeste form for tolmodighet:/

Og gikk det bra? Kom du i mål?

Nei, aldri.

Men har vært redd for andres hunder ja!

Barko:

 

Og gikk det bra? Kom du i mål?

det funket utrolig bra, han ble adskillig enklere å ha med å gjøre.

Har aldri vært redd hverken egen eller andres hunder... 

jeg var litt redd papillonen jeg tok til meg fra omplassering. jeg fikk vite at denne hunden var skikkelig snill og hadde ingen adferdsproblemer. var bare litt usikker i begynnelsen.

men sånn var det ikke.

han knurra å beit for den minste ting. jeg torde ikke sette på han båndet, fordi han beit om jeg tok i halsbåndet. når jeg skulle lufte han måtte jeg bare slippe han løs ute. brukte pinner til å lokke han inn i gjen siden han var helt vill etter pinner. tror jeg hadde gitt opp om hunden hadde vært større, men siden dette var en liten hund bestemte jeg meg for å gjøre noe med det, eller hvertfall forsøke. jeg begynte å klikkertrene han. etter en stund ble han mer og mer sikker på meg og torde å stole på meg. men det tok lang tid å bygge opp et bånd mellom oss. jeg klarte det heldigvis til slutt da! det er jeg kjempegla for. verdens herligste hund nå=) er ikke redd han lenger=) 

uten om det har jeg ikke vært redd andre sine hunder untatt en. det var en diger grand danois som knurra å flekka tenner til meg en gang jeg var på besøk hos noen. hadde ikke gjort hunden noe som helst.

Jeg har kun blitt skeptisk på en av hundene jeg har trent. I et svakt øyeblikk ifra min side. Men han lever enda, selv om han fikk dødstrusler hvis han fortsatte, og er nå 10 år.

Det som skjedde var at jeg skulle ha ut tre av hundene vi har hjemme, to bc"er og min berømte dachs. Ene bc"n, Leo, klarte å terge på seg Luke, dachsen, og Luke svarte. Men Leo trekte seg unna, men vår kjære Led, andre bc"n, var lei og gikk inn i kampen istedenfor. De to, Led og Luke, smalt fint i hop og mens jeg kjefta og drev på å skilte de, så beit Leo meg i leggen. Ikke hardt så det ble blod, men slik at jeg faktisk fikk et merke. Akkurat da dette skjedde, så ble jeg veldig passiv. Men så kom jeg på at jeg hadde faktisk andre ting å tenke på, så jeg tok tak i Leo og fortalte at slik gjorde han ikke. Sendte min lillesøster på da 6 år (som selvfølgelig var me) inn til mamma slik at hun ikke skulle få noen hunder bort til seg, og så begynte jeg å skille de to kamphanene igjen. Fikk fort tak i en dachshale og løftet den opp, mens jeg jaget unna bc"ene.. Og dermed roet alt seg..

Når alt roet seg så begynte nervene å komme litt me tanke på Leo. Han ble jo selvfølgelig litt opphisset av slåssinga og skulle være me, men turte ikke å hoppe i kampen. Var nok høyst sannsynlig derfor han beit meg. Dette skjedde i sommer, så han er gammel og mentalt ikke 100% riktig. Han har aldri tidligere eller senere gjort noe slikt imot et menneske. Så jeg fant ut at jeg skulle bare la det passere.. Leo ble dessuten veldig spak da jeg jaget etter han og gjorde klart uttrykk at slikt var ikke lov, og ikke minst da han oppdaget at det faktisk var meg han hadde bitt..

Ellers så har jeg vært borti en del kamper (helvettes hannhunder :P ) slik at hundene har vært borti armer og slikt, men har aldri brydd meg eller merket at jeg har blitt redd eller skeptisk tidligere..

Men fremmende hunder har min respekt.. Spesielt hvis jeg synes hundene ikke har noe godt kroppsspråk..

Husker når jeg var på skole (hundekjøring)så hadde vi alle 30 bikkjene løse. Pleide gjøre det sånn at dem fikk strekt på beine litt. Så var det en hannhund som hadde gått rundt å yppa seg noe helt hinsides de siste dagene. Plutselig på et brøkdels av sekund fikk en av de andre nok og fløy rett på han. Og i løpet av de 2 neste sekundene var alle bikkjene i samme hunden. Tisper såvel som hann hunder. Det ble KAOS uten like. Jyplingen som lå i midten hold på å bli revet i 2. Mens vi fjerna hundene fra hver andre (noe som ikke var helt enkelt..) Ble jeg bitt flere ganger. Men ene hunden fikk et skikkelig godt tak og jeg kjente det godt gjennom ull, halsgenser, genser, tjukk genser og boble dress. DET var vondt det. Fikk et saftig blåmerke etter tanngarden hans.

Poenget iallefall..Jeg var ikke redd akkurat i det det skjedde, men må innrømme at jeg kjente det kom litt frykt sigende i etterkant når det hele var over.