Anette&Seriina:

 

Froya:
Hva gjør man da hvis man går for å hente hunden, og hunden finner ut at "Oi, nå kan vi leke!"? Altså begynner å løpe vekk og tulle rundt. Eller hunden begynner å komme i mot deg fordi hun er ferdig med det hun gjorde, før du rekker frem? Too late?

 

Litt OT muligens, men jeg må bare spørre.. Dette kan min frøken få for seg en gang innimellom, når øynene lyser ramp. Så nesten aldri kan jeg gå (verken rolig eller bestemt) bort til henne etter et feilet innkallinsforsøk. Da gjør hun slik. Dvs da er hun i litt rampeodus til å begynne med siden hun ikke kom på innkalling. For det gjør hun virkelig stort sett ellers, ihvertfall med forstyrrelser som mennesker og hunder:D Er helst med tisseflekker eller gode lukter oppover i skogen lengre vekk fra meg at hun velger ikke komme innimellom. Så har dere noen tips til meg? :)

Da blir jeg litt morsk og stram, sier "nå GÅR jeg!", snur ryggen til og går min vei. Egentlig. Noen ganger har jeg mentalt holdt meg for ører og øyne, latt det stå til og nervøst bedt til høyere makter mens jeg har kjempet med meg selv for å ikke snu meg for å se om hun kommer - men det virker på henne! :-) Ellers er en god "stå" til god hjelp for mange i sånne situasjoner...

Så var det min mangel på konsekvens (og jeg tror dette er den eneste når det gjelder henne ;o):

De eneste gangene jeg har opplevd dette de siste par årene er når hun en sjelden gang har fått springe villmann med søsken og familie, i yr glede. At det har gjentatt seg er bare min feil, for da har det i grunnen vært "deilig" med litt ramping siden hun er så lydig og ekstremt vár på alle mine signaler til alle tider, så jeg har tillatt det og hun har lært at i den situasjonen er det greit... Jeg har løst dette med å slutte å kalle inn før jeg ser hun har "sprunget fra seg" (og livssituasjonen er p.t. slik at det har hun sjelden anledning til). I disse situasjonene har det vært greit.

Jeg har forøvrig en tanke ang. Hundebankerens tidligere innlegg om korrigering i forbindelse med innkalling (burde nok sitert, unnskyld!): normalt ville jeg STEILET (med store bokstaver, ja) hvis noen snakket om å straffe ved innkomst, men det han skrev var jo at han hadde gått ut til hunden og straffet? For meg virker dette som en vesentlig forskjell? Jeg hevder jo til stadighet selv i andre fora at jeg er mot straff, men kremter jo til stadighet selv - og for min er det stort sett nok...

Stemmer forøvrig høylytt for belønning ved enhver frivillig og kommandert kontakt på tur - ikke nødvendigvis godbit. :)

scottsmor

Da har du forstått hundebankeren riktig..

Det jeg mener er viktig å henge seg opp i med hans "metode" er at han rett etter å ha "fortalt" hunden at den gjør noe som ikke aksepteres gir hunden en ny sjans til å etterkomme komandoen å skryter han opp når han da gjør det riktig..

dogangel:

scottsmor

Da har du forstått hundebankeren riktig..

Det jeg mener er viktig å henge seg opp i med hans "metode" er at han rett etter å ha "fortalt" hunden at den gjør noe som ikke aksepteres gir hunden en ny sjans til å etterkomme komandoen å skryter han opp når han da gjør det riktig..

Hundebankeren:

dogangel:

scottsmor

Da har du forstått hundebankeren riktig..

Det jeg mener er viktig å henge seg opp i med hans "metode" er at han rett etter å ha "fortalt" hunden at den gjør noe som ikke aksepteres gir hunden en ny sjans til å etterkomme komandoen å skryter han opp når han da gjør det riktig..

JA!
TAKK dogangel!!

Og mange synder mot NETTOPP det! De går kanskje ut og KJEFTER opp bikkja som ikke kommer på innkalling, MEN DE FØLGER IKKE OPP MED EN NY MULIGHET FOR HUNDEN Å ETTERKOMME DEN OPPRINNELIGE KOMMANDOEN!!

Hvorfor? Fordi vi er mennesker og fordi vi tenker som et.
Når vi mennesker har en krangel, kan du være sikker på at vi går i minutter, timer, dager eller UKER etterpå og skuler eller surmuler.

Hva gjør hunder i den samme settingen?
Ta feks en valp som går og smånapper i halen til en voksen hannhund. På ett eller annet tisdpunkt PLASSERER HANNHUNDEN SKAPET, snur seg mot valpen og sier at NÅ ER DET NOK!!!
Så FORT valpen piper og med det sier "OK! Jeg skjønner tegninga", er hannhunden tilbake til sitt normale jeg som om ingenting er skjedd.

Det er urettferdig å forvente at en hund skal lære seg menneskespråk, men jeg FORVENTER av en hundeeier at h*n lærer seg hundespråk!

Jeg tror vi er veldig enige, faktisk.  :-o  Og det kommer fra en pølsetante! ;o)

Selv er jeg i prinsippet mot å bruke straff (se tidligere innlegg), men vil heller legge til rette for at hunden lykkes og kan belønnes. Folk tror visst jeg går rundt med godbiter i lommen alltid, men selv om jeg er særdeles opptatt av å belønne det som er bra, kan det like godt være ved å juble og klappe i hendene, "dulteleke" eller bare et "FLINK!" eller "DYKTIG!". Heldigvis har jeg en hund som faktisk også tilsynelatende forstår "skal vi gå hjem og finne nammis?" når hun har gjort noe eksepsjonelt bra på tur! ;-) Beklager avsporingen og ha en flott dag!

Hundebankeren:

JA!
TAKK dogangel!!

Og mange synder mot NETTOPP det! De går kanskje ut og KJEFTER opp bikkja som ikke kommer på innkalling, MEN DE FØLGER IKKE OPP MED EN NY MULIGHET FOR HUNDEN Å ETTERKOMME DEN OPPRINNELIGE KOMMANDOEN!!

Hvorfor? Fordi vi er mennesker og fordi vi tenker som et.
Når vi mennesker har en krangel, kan du være sikker på at vi går i minutter, timer, dager eller UKER etterpå og skuler eller surmuler.

Hva gjør hunder i den samme settingen?
Ta feks en valp som går og smånapper i halen til en voksen hannhund. På ett eller annet tisdpunkt PLASSERER HANNHUNDEN SKAPET, snur seg mot valpen og sier at NÅ ER DET NOK!!!
Så FORT valpen piper og med det sier "OK! Jeg skjønner tegninga", er hannhunden tilbake til sitt normale jeg som om ingenting er skjedd.

Det er urettferdig å forvente at en hund skal lære seg menneskespråk, men jeg FORVENTER av en hundeeier at h*n lærer seg hundespråk!

Det er jo vi som vil ha hund, hunden har ikke bedt om å komme til oss så seff er det bare rett og rimelig at vi setter oss inn i hvordan vi kan  gi hundene ett best mulig liv..

Og en hund som blir forstått og forstår er en lykkelig hund :D

Teit skrevet.. men du vet hva jeg mener...

Forståelse begge veier er viktig. Og det finnes vel ikke større glede enn når hunden klarer kommunisere sin vilje på sitt språk til oss og forstår seg forstått?

Men dette har jo ingenting med straff eller grensesetting å gjøre. Forståelsen er avhengig av viljen til å kommunisere. Og alle klarer få en hund til å forstå oss og gjøre som vi ber om. Uavhengig av metoder. Men alle klarer ikke få hundene til å (ville) kommunisere tilbake. Og det kanskje litt mer avhengig av nettopp metodene?

Zapp:

Forståelse begge veier er viktig. Og det finnes vel ikke større glede enn når hunden klarer kommunisere sin vilje på sitt språk til oss og forstår seg forstått?

Men dette har jo ingenting med straff eller grensesetting å gjøre. Forståelsen er avhengig av viljen til å kommunisere. Og alle klarer få en hund til å forstå oss og gjøre som vi ber om. Uavhengig av metoder. Men alle klarer ikke få hundene til å (ville) kommunisere tilbake. Og det kanskje litt mer avhengig av nettopp metodene?

Kan jeg få gå kurs hos deg, Hundebankeren?

-Bea-:

Kan jeg få gå kurs hos deg, Hundebankeren?

 

Advarsel: Langt svar og ingen quote! ;p

Zapp: Glemte å nevne sånne vesentlige ting, heh, hun er 11 måneder og omplasseringshund ja, sannsynligvis blanding av papillon og terrier. Jeg har brukt det tidligere innkallingsordet på henne og det sitter veldig godt bortsett fra i de to situasjonene. Utover det så har vi ingen problemer, annet enn at hun er nervøs for store hunder, men det jobbes med. Mye innkalling hvor hun slippes rett ut igjen, kan rope henne inn om hun så står 20 cm unna to andre hunder og hun bråsnur og kommer. Samme hvis hun jages av en hund på en ikke-leken måte, kan jeg rope henne inn, så får jeg stoppet den andre hunden når de kommer. Hun er veldig tillitsfull for mennesker og vil heller hilse på de enn andre hunder, og det er vel her det hender at en blemme kommer. Hun er også lett å stoppe når hun gjør noe hun ikke skal, bortsett fra i de to situasjonene. Ellers kommer hun alltid.

Grunnen til at jeg skriver "foreløpig" er vel fordi jeg fortsatt er usikker, kanskje jeg overtolker de tingene hun gjør osv. Eller at hun blir tøffere som hun blir "varmere i trøya" og da må jeg jo være på plass og sette grenser selvsagt. Jeg holder fortsatt på å bli kjent med henne hvis du skjønner. Uten å gå inn på om hun er myk eller ikke, så har jeg i hvertfall klart å observere at hun er veldig oppmerksom og veldig smart. F.eks. belønnet jeg henne for å gå ved foten min uten bånd (siden hun uansett holdt seg inntil meg) og siden det har hun gjort det nesten hele tiden, bortsett fra noen avstikkere og jeg sier "fri". Og jo, her har det vært nyttårsaften hver gang hun har kommet inn frivillig og når jeg har ropt. Kan også nevne at hvis vi er innendørs og hun har noe jeg ikke er sikker på hva er, bare jeg står avslappet og ser på tingen, slipper hun den, setter seg, ser på meg igjen, går i dekk (det siste vi har øvd på), litt som å si "greit nå? jeg har ikke gjort noe altså".

Graving har egentlig ikke vært et problem, men jeg har blitt redd for at hun finner noe å spise som hun ikke skal spise. Vanligvis graver hun og finner en pinne, bærer rundt på den en stund og graver den ned et annet sted. Jeg har også forstått at hun ikke hører meg, siden hun ikke reagerer i det hele tatt, så derfor har jeg gått mot henne for å ta på båndet sånn at jeg unngår at hun finner mer å spise, når det har skjedd at hun har funnet noe. Så her har jeg ikke vært særlig streng eller noe. Men siden jeg har vært usikker på hva jeg burde gjøre, så har jeg ikke gjort så mye, og det er vel kanskje tabbe nr 1... Du nevner napping i båndet, det hender at hun gjør det når vi skal ut, da stopper jeg bare opp til hun stopper, maks 3-4 napp, så går vi videre. Det ser ut til å fungere greit. Men om hun gjør dette i løpet av tur, kan det da være et tegn på at vi har vært ute for lenge? 

Jeg har unngått å bruke innkallingsordet når hun graver, men har brukt andre kontakt-lyder hun vanligvis reagerer på. Jeg har faktisk unngått å løpe etter henne og lagd noe styr, fordi jeg vet hun kan plutselig bli veldig leken og jeg har sett resultatet av å prøve å jage hund før. Og hun er veldig smart, så dén tviler jeg ikke et sekund på at hun hadde lært seg med en gang.

Du har kanskje et poeng i at hun ikke helt vet, men hvorfor akkurat bare i situasjonen hvor hun løper mot et annet menneske? Det skjer ikke med alle mennesker, bare en eller to i uka, hvis ikke folk lokker på henne da, da blir hun helt i hundre og nyter oppmerksomheten fra dem. Mulig jeg må sette en stopper her et sted også, for jeg vil ikke at hun skal stole så blindt på fremmede (Eh, selv om det er fint at hun ikke akkurat er redd de altså...). I starten hadde jeg en langline på henne for å se om jeg kunne stole på henne løs, jeg brukte innkallelsesord/lyder og hun kom øyeblikkelig. Det jeg ubevisst gjorde, var å la henne løpe en viss lengde, så etter et par omganger løp hun den lengden, snudde seg og ventet på at jeg skulle rope. Er det mulig hun har lært seg noe sånt nå? Og nei, jeg vil ikke straffe hunden min, men jeg er litt forvirret akkurat hva jeg burde gjøre. F.eks. hvis jeg skulle trene med figuranter, så må de i så fall fremprovosere at hun vil bort til dem, for det er ikke alle hun er interessert i. Eller kunne det holde å lære henne "stopp"-signal som betyr at hun må stoppe med hva nå enn hun holder på med?

Sånn i tillegg, jeg er veldig bevisst på å ikke oppføre meg nervøs, stresset eller sint rundt hunden. Veldig viktig å late som om jeg har kontroll selv om jeg tror jeg ikke har det, tenker jeg. 

Håper forresten ikke at det gjør noe for TS at jeg tar det opp her, har prøvd i egen tråd, men da var responsen heller laber.

Hundebankeren: Jeg tror jeg skjønner absolutt hva du mener! Jeg har allerede gjort en del av det du beskriver, som å gå en annen vei enn den hun tror vi skal gå. Samme når hun blir stående igjen og graver (før jeg anså det som muligens problematisk at hun gjør det) kommer hun stormende når hun ser at jeg slettes ikke står der og bare ser på .Synes det er fint å høre at du gir ros når han kommer stormende, for det ville jeg også. Hun har også vært i situasjoner innendørs hvor jeg har satt grenser for hva hun får røre og ikke røre, uten å bytte ut med en leke. Men da har jeg ikke vært nødt til å gjøre annet enn en "ey" og evnt gå i mellom gjenstanden og henne. Så tar vi en "sitt" eller "dekk" rett etterpå, når det ser ut som om hun har forstått det. Da er hun mye kjappere til å gjøre det jeg sier, enn når jeg står der med godbiter.

Det med gjemsel har jeg tenkt på, men jeg tror jeg må ha med meg en medhjelper, for hun vil ikke la meg forsvinne ut av synet, Hun har gjort mye bra, som jeg har forsterket når hun har gjort det, med både kos, lek med hender og godbiter. Nå når jeg tenker meg om, så kan jeg jo begynne med gjemsel innendørs, etter at jeg har lært henne "bli". 

"(og en FOLLOWER er i støpeskjeen)." Jeg skjønte ikke helt hva dette betyr.

Det har hendt at hun begynner å lekebjeffe eller "kjefte" mot andre hunder i forbipasseringer, men jeg har vært bevisst på å gå i mellom henne og den andre hunden, og ha henne på siden av meg med båndet på. Ikke alle hunder skal hilses på eller lekes med.

Jeg må le litt av hvordan du beskriver hvordan det hadde vært med foreldre som ikke setter grenser for deg. Jeg har vokst opp med slike som ikke setter klare grenser, men som plutselig "eksploderte" når vi hadde tøyd ting for langt. Men vi visste jo ikke hvordan vi skulle gjøre hva, så det hadde jo hjulpet bare å bli inkludert fra starten av med litt guiding. Jeg ser det fort kan overføres til hund at de må vite hva de skal gjøre, før de kan korrigeres for at de ikke gjør det. Men jeg har utsatt meg selv for mye ubehag for å bli sterkere selv, så det tror jeg også kan overføres til hunder, jeg kan jo SE på henne hvor mye tryggere hun blir når hun har turt å gjøre noe, som å gå over sprinkler på bakken med oppmuntring fra meg selvsagt. Som du sier, det er viktig å se an hvordan hunden har det før man korrigerer.

Det skulle ikke forundre meg om jeg er en av de som har gått over gata når jeg har sett deg, med hunden jeg pleier å passe. En hanhund som er utagrerende i bånd mot andre hanhunder. Men det lite jeg kan gjøre med det så lenge det ikke er min hund, hvis du føler at jeg kan gjøre noe så må du gjerne bare si det ja, tar i mot tips! Men jeg gjør ikke noen med den hunden som ikke hundeeieren vet at jeg gjør, eller som har blitt godkjent av henne. Og ja, jeg kan bekrefte at hunden lærer absolutt ingenting av det, men noen situasjoner vil jeg ikke sette en hund som ikke er min i altså. Høres ut som kona di også har skjønt det ja!

En ting til som jeg er usikker på når det gjelder Frøya, er vel det at hun ikke alltid setter seg når jeg sier det. F.eks. ville jeg prøve å få henne til å sitte før vi går ut døra, uten at det er noe stress om hun ikke gjør det, men det virker ikke som om hun forstår at å sitte kan gjøre at jeg åpner døra. Tar gjerne i mot tips på den der. Fikk et tips om at jeg kunne lokke det frem med godbit, men den er hun ikke interessert i, siden hun bare vil ut.

Illiya:

 

Problemet mitt er jo at Otto har MER lyst til noe annet enn å komme noen ganger.....og jeg tror en kommer til en grense når det gjelder å være mer lystbetont enn forstyrrelsen. Så spørsmålet er jo hva en gjør da, når ingenting morsomt virker.

Da mener jeg du tenker litt feil ;) Du skal ikke gå å konkurrere med miljøet i belønning, da har du gått for raskt frem i kravfasen - og trener ikke god innkalling lenger.

Innkalling må gradvis bygges opp, og deretter generaliseres med forskjellige forstyrrelser - for så å friske dette innimellom for all tid :)

En innkalling skal sitte som en refleks - ikke en vurdering hunden tar for hva som er "kulest"

Hundebankeren:

-Bea-:

Kan jeg få gå kurs hos deg, Hundebankeren?

 

Nå må du ikke sette griller i hodet mitt, lille venn ;o)

Neida :) Synes bare det er hyggelig at noen tør å innrømme at de tar tak i bikkja avogtil, og i tillegg har gode argumenter for hvorfor. Tror bikkja mi er typen som ville lært mer av den måten enn som du nevner, å stappe godis i kjeften hans hver gang vi passerer en annen hann.

-Bea-:

Hundebankeren:

-Bea-:

Kan jeg få gå kurs hos deg, Hundebankeren?

 

Nå må du ikke sette griller i hodet mitt, lille venn ;o)

 

Neida :) Synes bare det er hyggelig at noen tør å innrømme at de tar tak i bikkja avogtil, og i tillegg har gode argumenter for hvorfor. Tror bikkja mi er typen som ville lært mer av den måten enn som du nevner, å stappe godis i kjeften hans hver gang vi passerer en annen hann.

Jeg er generelt enig i hvordan det tenkes Hund med stor H. Selv om hans metoder for å "ta" ikke ville fungert på min hund. Hun blir jo smiskete bare jeg sier "ey" eller kremter. Uansett er jo konseptet det samme.

Riesenramp:

Illiya:

 

Problemet mitt er jo at Otto har MER lyst til noe annet enn å komme noen ganger.....og jeg tror en kommer til en grense når det gjelder å være mer lystbetont enn forstyrrelsen. Så spørsmålet er jo hva en gjør da, når ingenting morsomt virker.

 

Da mener jeg du tenker litt feil ;) Du skal ikke gå å konkurrere med miljøet i belønning, da har du gått for raskt frem i kravfasen - og trener ikke god innkalling lenger.

Innkalling må gradvis bygges opp, og deretter generaliseres med forskjellige forstyrrelser - for så å friske dette innimellom for all tid :)

En innkalling skal sitte som en refleks - ikke en vurdering hunden tar for hva som er "kulest"

 

Ja, det er sant! Vet det jo så godt. Har ikke trent ofte nok, og heller ikke generalisert nok. Særlig ikke Otto, som vi fikk for 3 mnd siden. Han hadde god innkalling, men det må trenes mer på. Han er mer voksen nå, og bedriver mer vokting også, så det er viktig å få ting på plass nå.

Fikk testet begge på tur hver for seg i dag, trente på innkalling med og uten forstyrrelser. Begge kommer som et lyn, også med noe forstyrrelse, men Otto har en tendens til å komme inn, for deretter å løpe ut igjen hvis det er noe han er opptatt av. 

Illiya:

 

Ja, det er sant! Vet det jo så godt. Har ikke trent ofte nok, og heller ikke generalisert nok. Særlig ikke Otto, som vi fikk for 3 mnd siden. Han hadde god innkalling, men det må trenes mer på. Han er mer voksen nå, og bedriver mer vokting også, så det er viktig å få ting på plass nå.

Fikk testet begge på tur hver for seg i dag, trente på innkalling med og uten forstyrrelser. Begge kommer som et lyn, også med noe forstyrrelse, men Otto har en tendens til å komme inn, for deretter å løpe ut igjen hvis det er noe han er opptatt av. 

Det kan tolkes som at Otto har da fått god erfaring i selvbelønning ;) Han har altså fått feillært seg, rett og slett. For hver gang han løper tilbake for å sjekke forholdene, mot din kommando, ødelegger dere innkallingen :( Der kommer den kjipe langlina inn..

Ikke alle forstår hva jeg mener når jeg sier minien min ikke kan innkalling? fordi han kommer hver gang jeg roper:)

Men altså. Han blir ikke. Og han har egentlig aldri lært innkalling. Han er bare en smart fyr som skjønner hva jeg mener, når jeg roper på han. Så der skulle det vært lagt på en innkomst med f.eks sitt på plass. Så han kan det ikke, har aldri lært det på ordentlig men relativt grei som han er så kan det tilsynelatende SE ut som han kan. For de som ikke selv kan dette. Og ingenting er farligere enn sånne liksomkommandoer som hundene bare legger seg til. Men egentlig ikke helt forstår.

Så var jeg deg hadde jeg trent innkalling og også innkalling med innkomst på plass og sitt på han. Det er litt enklere med de store enn med en mini, som fort nok skvetter avgårde igjen når de ser bøyebevegelsen ned mot seg.

Zapp:

Så var jeg deg hadde jeg trent innkalling og også innkalling med innkomst på plass og sitt på han. Det er litt enklere med de store enn med en mini, som fort nok skvetter avgårde igjen når de ser bøyebevegelsen ned mot seg.

Er det da de skal lære seg at bøyebevegelsen like fort kan bety ros og ikke nødvendigvis båndet på? Hehe. Innkalling med "på plass" ser unektelig mer imponerende ut ja.

Riesenramp:

Illiya:

 

Ja, det er sant! Vet det jo så godt. Har ikke trent ofte nok, og heller ikke generalisert nok. Særlig ikke Otto, som vi fikk for 3 mnd siden. Han hadde god innkalling, men det må trenes mer på. Han er mer voksen nå, og bedriver mer vokting også, så det er viktig å få ting på plass nå.

Fikk testet begge på tur hver for seg i dag, trente på innkalling med og uten forstyrrelser. Begge kommer som et lyn, også med noe forstyrrelse, men Otto har en tendens til å komme inn, for deretter å løpe ut igjen hvis det er noe han er opptatt av. 

 

Det kan tolkes som at Otto har da fått god erfaring i selvbelønning ;) Han har altså fått feillært seg, rett og slett. For hver gang han løper tilbake for å sjekke forholdene, mot din kommando, ødelegger dere innkallingen :( Der kommer den kjipe langlina inn..

Han har heldigvis ikke fått så mye erfaring med selvbelønning på dette, han har kun gjort det to ganger. Men jeg tenkte jeg måtte få bukt med problemet  før det setter seg, så jeg spør heller tidlig her inne:)

Når vi trente i dag, løp han ikke ut igjen. Fikk skikkelig belønning da han kom, mye lek og moro. Fikk testet han litt da det kom en skiløper....han hadde tenkt å løpe ut da, men kom inn til meg likevel. Han kom IKKE da jeg ropte vanlig, heller ikke da jeg brukte litt morsk stemme, men han kom da jeg brukte lekestemmen:)

Zapp:

Ikke alle forstår hva jeg mener når jeg sier minien min ikke kan innkalling? fordi han kommer hver gang jeg roper:)

Men altså. Han blir ikke. Og han har egentlig aldri lært innkalling. Han er bare en smart fyr som skjønner hva jeg mener, når jeg roper på han. Så der skulle det vært lagt på en innkomst med f.eks sitt på plass. Så han kan det ikke, har aldri lært det på ordentlig men relativt grei som han er så kan det tilsynelatende SE ut som han kan. For de som ikke selv kan dette. Og ingenting er farligere enn sånne liksomkommandoer som hundene bare legger seg til. Men egentlig ikke helt forstår.

Så var jeg deg hadde jeg trent innkalling og også innkalling med innkomst på plass og sitt på han. Det er litt enklere med de store enn med en mini, som fort nok skvetter avgårde igjen når de ser bøyebevegelsen ned mot seg.

Hehehe, du forklarer så morsomt, og derfor blir man aldri lei av å lese innlegg som du har skrevet, og en forstår akkurat hva du mener:)

Ja, jeg tror det er lurt å få mer struktur på dette med innkalling, og også trene med innkalling til på plass. Har liksom ikke hatt dette problemet før nå, så jeg har trodd alt var i sin skjønneste orden med innkalling, det har jo alltid funket...

Jeg har samme problemet når jeg bøyer meg fort ned for å belønne. Innen jeg er nede er han på vei opp. Så mye er litt "ekkelt" med de aller minste. Når man er vant til å jobbe med hånden i albuhøyden da.

Men til ditt lille problem?

Syns det høres som du har vært veldig heldig med hunden din jeg? og at den har kommet lagt, både for alderen og i forhold til omplassert.

Men en lite flue føk i hodet mitt av det du skrev: kan det være noe med hundens hørsel? altså som i at den kan være litt dårlig?

Zapp:

Jeg har samme problemet når jeg bøyer meg fort ned for å belønne. Innen jeg er nede er han på vei opp. Så mye er litt "ekkelt" med de aller minste. Når man er vant til å jobbe med hånden i albuhøyden da.

 

Men til ditt lille problem?

Syns det høres som du har vært veldig heldig med hunden din jeg? og at den har kommet lagt, både for alderen og i forhold til omplassert.

Men en lite flue føk i hodet mitt av det du skrev: kan det være noe med hundens hørsel? altså som i at den kan være litt dårlig?

Hehe huffda, hun stikker heldigvis ikke av når jeg bøyer meg. Hun blir vanligvis hos meg når jeg har ropt henne inn. For hvis jeg følger med, følger hun med på meg og hvordan jeg reagerer. Og ja, jeg har vært ekstremt heldig som bare har problemer de to nevnte situasjonene. Så var jeg også veldig nøye på hvordan jeg fikk hund og hvordan de som hadde henne før meg var. Jeg venter fortsatt på "frekkheten" hennes, som de sa hun hadde. Men jo, siden jeg har vært så heldig, så venter jeg vel nesten på at det skal skje noe, høhø. Derfor jeg ikke tør å beskrive henne som myk eller hard. Men herlig er hun uansett! Hun ble jo også kastrert før jeg fikk henne, mulig det har noe å si på at hun er så rolig. Har gitt henne mye tillit i at hun får være mye løs, med begrensninger vei og der jeg vet det er fuglemating.

Jeg tror hun rett og slett går inn i jakt-innstilling enkelte ganger når hun graver i snøen. Alt ettersom hva som er i den tenker jeg. Tror ikke hun hører dårlig, for hun har reagert selv om jeg har snakket lavt. Hva gjør du helst når hun ikke merker at du går engang? Som jeg opplevde i dag, hun merket ikke at jeg forsvant og hadde funnet noe veldig spennende i snøen... Så måtte gå tilbake og hente henne, litt dumt. :( Eneste gangen jeg har gjort det. Andre ganger hun graver er hun fortsatt oppmerksom på hvor jeg er og kommer løpende når hun føler jeg er for langt unna. Er mye fart i de små beina!

Jeg går. Om det er trygt nok for trafikk ol. da. Så får hunden en fin mulighet til å måtte gå spor for å finne meg igjen, og passe på å ikke miste meg så lett:)

Men det er avhengig av at hunden er stø som fjell. Og kanskje ikke å anbefale de første tre mnd. etter omplassering.

Zapp:

Jeg går. Om det er trygt nok for trafikk ol. da. Så får hunden en fin mulighet til å måtte gå spor for å finne meg igjen, og passe på å ikke miste meg så lett:)

Men det er avhengig av at hunden er stø som fjell. Og kanskje ikke å anbefale de første tre mnd. etter omplassering.

Ja, ser den. Det var ikke trafikk der hvor hun var, men jeg var redd hun skulle få panikk av at jeg var helt borte at hun skulle fyke forbi hvor jeg var og bort til trafikken. Worsth case senario vetu :p Men du gjør det uavhengig av at hunden finner ting å spise?

Zapp:

Jeg går. Om det er trygt nok for trafikk ol. da. Så får hunden en fin mulighet til å måtte gå spor for å finne meg igjen, og passe på å ikke miste meg så lett:)

Men det er avhengig av at hunden er stø som fjell. Og kanskje ikke å anbefale de første tre mnd. etter omplassering.

Så når jeg tror at min kommer (kom...) etter når jeg går vekk eller gjemmer meg fordi hun er redd for å miste meg, så er det feil å bruke den metoden?

(-og hvis hun ER redd for å miste meg så er det jo fordi jeg har gjemt meg hvis hun ikke har fulgt med, helt fra hun var liten. Er jeg helt mislykket? Har forresten fått beskjed fra oppdretter som hun har vært hos i en uke at hun overhodet ikke har reagert på innkallinger, men "det var ikke så farlig, for de andre kom jo, så da kom jo hun også etterhvert. Ingen reaksjon whatsoever. gøy.)

Froya:

Kan også nevne at hvis vi er innendørs og hun har noe jeg ikke er sikker på hva er, bare jeg står avslappet og ser på tingen, slipper hun den, setter seg, ser på meg igjen, går i dekk.

Hun har også vært i situasjoner innendørs hvor jeg har satt grenser for hva hun får røre og ikke røre, uten å bytte ut med en leke.

Men da har jeg ikke vært nødt til å gjøre annet enn en "ey" og evnt gå i mellom gjenstanden og henne.

(og en FOLLOWER er i støpeskjeen)." Jeg skjønte ikke helt hva dette betyr.

Jeg har vokst opp med slike som ikke setter klare grenser, men som plutselig "eksploderte" når vi hadde tøyd ting for langt.

En ting til som jeg er usikker på når det gjelder Frøya, er vel det at hun ikke alltid setter seg når jeg sier det. F.eks. ville jeg prøve å få henne til å sitte før vi går ut døra, uten at det er noe stress om hun ikke gjør det, men det virker ikke som om hun forstår at å sitte kan gjøre at jeg åpner døra. Tar gjerne i mot tips på den der. Fikk et tips om at jeg kunne lokke det frem med godbit, men den er hun ikke interessert i, siden hun bare vil ut.

Utover det så har vi ingen problemer, annet enn at hun er nervøs for store hunder, men det jobbes med.