sivva:

 

Jeg bodde i en 35 kvm leilighet med en bullmastiff og en newfoundlandshund. Det eneste jeg merket av hundene inne var at jeg kunne snuble i en stor brun skinnfell i yttergangen, eller en beige litt mindre skinnfell foran salongbordet hvis jeg ikke løftet bena høyt nok når jeg skulle skreve over de. Ja + at den bullmastiffen jeg hadde da var en reser til å slippe noen durable stinkbomber sånn av og til. Geisha (bullmastiffen) pleide også å ligge bak sofaen. Og en veninne av meg som var innom nesten hver dag pleide å spørre etter henne når hun lå der, og det slo nesten aldri feil, hver gang hun hadde spurt så kom det en sånn stinkbombe og da fikk hun jo svaret hehe. 

Hehehe!:-D Ser det for meg! (eller lukter det;-))

Sollei:

sivva:

 

Jeg bodde i en 35 kvm leilighet med en bullmastiff og en newfoundlandshund. Det eneste jeg merket av hundene inne var at jeg kunne snuble i en stor brun skinnfell i yttergangen, eller en beige litt mindre skinnfell foran salongbordet hvis jeg ikke løftet bena høyt nok når jeg skulle skreve over de. Ja + at den bullmastiffen jeg hadde da var en reser til å slippe noen durable stinkbomber sånn av og til. Geisha (bullmastiffen) pleide også å ligge bak sofaen. Og en veninne av meg som var innom nesten hver dag pleide å spørre etter henne når hun lå der, og det slo nesten aldri feil, hver gang hun hadde spurt så kom det en sånn stinkbombe og da fikk hun jo svaret hehe. 

 

 

Hehehe!:-D Ser det for meg! (eller lukter det;-))

Det værste med den leiligheta var at det var i en kjeller, og det var nesten ikke luftemuligheter bortsett fra ytterdøra, eneste vinduet som kunne åpnes var soveromsvinduet, og hundefis kombinert med liten leilighet blottet for luftemuligheter er ingen god kombinasjon.. for fy fader som det stinker. Lukta av våt newfoundlandshund er grusomt, men jeg foretrekker det fremfor hundefis. Men den hunden var litt komisk når hun slapp disse bombene sine, for hun kunne slippe skikkelige brak-bomber med både lyd og lukt, og med det samme hun hadde sluppet en så luktet hun seg bak før hun reiste seg og gikk en annen plass og la seg.

Zapp:

Hvis du samler alle de rasene som egentlig er brukshunder av noe slag inkludert alle jakthunder, trekkhunder, gjeterhunder og (tilogmed) gårdshunder og vokterhunder. Så er det ikke så mange raser som IKKE er bruksraser.

 

 

Og siden det drives veldig lite bruksavl på f.eks Rottweileren blir det vel feil å si at den RASETYPISKE Rottweileren er en brukshund. Dagens rasetypiske Rottweiler er en familiehund. Først og fremst. Dvs. det er disse nedtonete variantene som er i flertall.

Jeg er oppvokst på en kant av byen hvor Setteren er den langt vanligste hunderasen. Og hvor det er høy hundetetthet. De færreste av disse har noensinne vært på jakt. Det er bare den mest populære familiehunden på stedet. Og det kryr av de.

Dagens hunder holdes i noenognitti prosent for IMAGENS skyld og det er avlen innrettet på. Det er nesten ingen Norske hundeeiere som driver aktivt med bruks. Så derfor lages det heller ikke så mange hunder egnet for bruks. Helt uavhengig av hvilken klasse hunden er oppført i på FCI-inndelingen.

Så skulle man sagt at alle forhenværende brukshunder er brukshunder i forhold til sine behov ville det gått dårlig med salget for de fleste populære raser. Som jo selges som familiehunder. Hverken mer eller mindre. Uansett hvilken gruppe de tilhører på papiret.

Dagens gjennomsnittsrottweiler krever ikke mer aktivitet enn andre gode familiehunder. Hverken fysisk eller mentalt.

Så noen høyaktivitetsrase er det ikke. Uansett om den proffiterer på mer enn. DET gjør omtrent 100 andre raser også:)

Zapp: For å begynne: Er nerd så det holder, men har fremdelse ikke helt skjønt siteringsknappen. Herlig:-) Blir derfor litt oppramsing:-)

Jeg ser for all del poenget i fht samling av raser som kan regnes som bruksraser. Jeg forstår at bruksegenskaper blir avlet bort for å skape en "familiehund" som "alle og enhver" kan håndtere og eie. Jeg leser det du skriver, og må nok dessverre si meg enig i mye av det du poengterer. Jeg syns det er trist at man oppfatter rottweileren som "familiehund for alle". Slik JEG oppfatter en rasetypisk rottweiler og hvordan den gjengse oppfatning av rasen er spriker nok en del. Som du sier, nedtonede varianter er i flertall, men jeg syns alikevel at det er viktig å poengtere at rottweileren ikke er en selskapshund i den forståelsen av begrepet som jeg antar at de fleste har. Mulig at jeg er naiv, men får fremdeles lyst til å rive meg i håret og rope nei! når naboen sier at "rottiser er så søte og snille, passer kjempefint med en litt sånn stor og bøff hund som kan passe på familien når jeg er på jobb"

Ja rottis, er jo en flott familie hund. Hvorfor skal du da rive deg i håret? Når jeg passer amstaffen til søsteren min, så føler jeg meg iallefall trygg når jeg går runt i Oslo og i leiligheten min:)

Men har ikke nå særlig vakt-hund jeg da;) hehe

Chilly:

 

Ja rottis, er jo en flott familie hund. Hvorfor skal du da rive deg i håret? Når jeg passer amstaffen til søsteren min, så føler jeg meg iallefall trygg når jeg går runt i Oslo og i leiligheten min:)

Men har ikke nå særlig vakt-hund jeg da;) hehe

ja, ikke sant;-)

sivva:

Sollei:

sivva:

 

Jeg bodde i en 35 kvm leilighet med en bullmastiff og en newfoundlandshund. Det eneste jeg merket av hundene inne var at jeg kunne snuble i en stor brun skinnfell i yttergangen, eller en beige litt mindre skinnfell foran salongbordet hvis jeg ikke løftet bena høyt nok når jeg skulle skreve over de. Ja + at den bullmastiffen jeg hadde da var en reser til å slippe noen durable stinkbomber sånn av og til. Geisha (bullmastiffen) pleide også å ligge bak sofaen. Og en veninne av meg som var innom nesten hver dag pleide å spørre etter henne når hun lå der, og det slo nesten aldri feil, hver gang hun hadde spurt så kom det en sånn stinkbombe og da fikk hun jo svaret hehe. 

 

 

Hehehe!:-D Ser det for meg! (eller lukter det;-))

Det værste med den leiligheta var at det var i en kjeller, og det var nesten ikke luftemuligheter bortsett fra ytterdøra, eneste vinduet som kunne åpnes var soveromsvinduet, og hundefis kombinert med liten leilighet blottet for luftemuligheter er ingen god kombinasjon.. for fy fader som det stinker. Lukta av våt newfoundlandshund er grusomt, men jeg foretrekker det fremfor hundefis. Men den hunden var litt komisk når hun slapp disse bombene sine, for hun kunne slippe skikkelige brak-bomber med både lyd og lukt, og med det samme hun hadde sluppet en så luktet hun seg bak før hun reiste seg og gikk en annen plass og la seg.

HAHA! Har ei frøken her som gjerne promper, påfulgt av å sende DET blikket - som i "hva har du gjort"-  og så reiser seg går. 

Jeg har en rase som er omklassifisert fra bruks til selskaps. Og mange er selskaps. Men noen ordentlige bruksemner popper opp innimellom. Særlig ved utavl. I Sverige, hvor rasen er tre ganger større enn her og mentalbeskrivelse eller FA er påkrevd før avl er det enkelte som har tatt til ordet for å klassifisere den tilbake. For gemyttets skyld.

Jeg har hatt en skikkelig potent en, og måttet trene bruks selvom jeg egentlig ikke hadde lyst:) hunden trengte det. Hadde hun ikke fått jobbet litt ville hun vært et avlivingsobjekt. Og desværre er det DET de ender som. De potente som popper opp i rasen. Pr. i dag er det EN eneste hund i rasen som brukes til det den egentlig er ment til. I Norge. Mange har potensiale til å gølve andre raser i flere grener:) men det er ikke det de SELGES som.

 Det er på den ene siden trist. Og på den andre siden forståelig.

Jeg satt og strigrein på vei hjem fra min første 9 timersdag på brukskurs med gjennomvåte skoletter og varmeapparatet i bilen på fullt! Det var en lørdag. Neste morgen tredde jeg plastikkposer utenpå sokkene inni mine tørre skoletter og tok termosen typen rakte meg klokken 7.30 om morgenen. Klar til neste økt på kurs:) han ristet på hodet og sa: du er jo ikke nødt til å dra?

Jo. Jeg var nødt! Hunden krevde det. Skulle hun få et akseptabelt liv med sitt potensiale hadde jeg ikke noe valg.

Og når en sånn hund havner i en uærfaren barnefamilie som tror de har kjøpt seg en sedat gigant er veien til avliving kort.

Poenget er at hun var akkurat som rasen EGENTLIG skal være. Sånn den er lagd i urgangspunktet. Før omklassifisering, før populasjonen ble innavlet til intetsigende nærvøse naller.

Det var ikke det jeg kjøpte. Men det var det jeg fikk.

Og det blir en take it or leave it situasjon. Som langt de færreste tar. Eller er forberedt på å måtte ta?

Så "vi" gjør hundene kraftig urett ved å stappe de alle inn i familiehundsekken og avle de så myke og håndterbare som bare mulig. For å konkurrere på det eneste kjøpermarkedet som er å regne med. Familiehundmarkedet.

Hadde det vært opp til meg hadde alle hunder fått mer enn. Inklusive mine egne:)

Ja, det er sikkert og visst at de aller fleste hundene/rasene er brukshunder, eller de var det. Men mange er blitt asfalthunder, men slik blir det gjerne når nesten "alle" vil ha hund.

Til trådstarter, så morro da at du vil lese mer om australsk terrier. Det er en flott brukshund, og verdens beste kompis om de får trim og riktig trening :-) Det er vel å en av terrierrasene som trenger minst pelsstell. Om du kunne tenkt deg litt mer børsting osv er tibetansk terrier en flott rase. Men det som er greit med den rasen er at den kan klippes dersom en ikke skal drive med utstilling :-) Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte Thea, hun er en av de morsomste hundene jeg noensinne har hatt :-)

Får vel bare være med å nyansere dette med stri terriere litt og komme med litt lovprisning av disse små djevlene. Ja de er stri, men ikke i den forstand at de er sta og vanskelig å ha med å gjøre i forhold til å trene. 

Vår lille norfolk oppfatter jeg som en veldig typisk terrier, og hun ELSKER å trene. Lydighet og agility hadde nok vært midt i blinken for henne. Når man tar frem klikkeren er hun helt i hundre. Tar alt kjemperaskt og man må stadig finne på nye ting for å henge med, hun kjeder seg lett. Veldig ivrig etter å prestere og gjøre riktig under trening.

Det "strie" dukker snarere opp når hun har bestemt seg for å være døv, eller når jaktinnstinktet slår inn,- men dette er hovedsaklig i hverdagssettinger, ikke under aktivitetstrening. :)  

Alternativt hvis man prøver seg med negative treningsmetoder eller skal lekesloss / knuffe,  eller i møte med andre hunder som tror de har noe de skulle ha sagt - Da er hun staere enn godstog med motorstopp uansett om motparten er en voksen mann eller en ti ganger større hund. Så her gjelder det å trene med det gode. :)

Masse personlighet i allefall, lett å forelske seg i på tross av mye jobb det første 1.5 årene - "det blir aldri terrier igjen, det er hvertfall helt sikkert" sa vi den gangen -  men nå  er visa snarere "det skulle ikke forundre meg om det blir en norfolk til". :)

Jeg har en cairn terrier og syns ikke han er sta og vanskelig å ha med å gjøre. Han er så kvikk, lærevillig og utrolig lettlært at det er en fryd å ha han med på treninger. Halen holder på å gå av enkelte ganger. Eneste staheten jeg har opplevd er denne: Han hopper opp i sofaen selv om han vet han ikke får lov, legger seg ned og der ligger han som klistret til puta, og jeg må nærmest dytte han ut, selv om han også vet hva "ned" betyr. Dette er veldig robuste hunder, de tåler mye.

De er lette å ha med over alt, holder lett ut en lang tur i skog og mark, er med på alt som skjer, foruten nappingen noen ganger i året, drar jeg frem kammens mens han koser seg på fanget mitt, altså er det lite pelsstell. Røyting er det heller ikke. Mange sier at cairnpelsen er stri, min er myk og har et par strie hår enkelte plasser. Kanksje jeg bare har vært "heldig"? Samtidig som han er med på alt og trener i det uendelige om han kunne, så klarer han fint en liten uke uten noe særlig annet enn tisseturer om det skulle bli sykdom e.l. Han går godt overens med andre hunder, i hvertfall de vi har møtt i hans 16 mnd lange liv. Jeg har inntrykk av at han gir mye mer enn han krever:)

Men her også kan det være lurt å se litt på oppdretter, ikke pga. sykdom, men pga. gemytt og størrelsen. Det har i det siste blitt avlet fram noen riktig store bamser som jeg har inntrykk av er litt mer bedagelig av seg og er litt "tregere", men jeg kan ta feil.

Jeg har startet med agility og kommer til å fortsette med det. Lydighet blir det også nå. Jeg er veldig fornøyd med min og kunne ikke ønsket meg bedre førstegangshund:)

sivva:

Der er det sånn at hvis man er uheldig å komme for nær de hvis de er i det lunet så sitter de i leggen på en. Hun måtte kutte ut å ha flere tisper samtidig, for de føyk sammen for et godt ord. Det er faktisk de eneste hundene som ikke får komme inn her, hvem som helst kan ta med seg hundene hit uten at det skjer noe, men ikke hun. Det er litt galt når vi er på tur sammen og hadde funnet en fin plass hvor vi slo oss ned, Balou la seg til å sove vedsiden av meg, og der kommer den ene tispa hennes og flyr rett på han. Tika har faktisk ikke fått hilse på de hundene der, for jeg ønsker ikke at hun skal få noen dårlig erfaring med noen slags hunder, i tillegg så kan hun finne på å svare (noe balou er helt blottet for) og da er det plutselig min hund som er farlig fordi hun er stor og det kan få fatale følger. 

Tja, er vel ikke akkurat typisk for rasen det da, for å si det sånn. Selv om jeg har opplevd at en del cavaliers (faktisk!) i nabolaget har angrepet min hund (og gjort henne skeptisk til en del andre hunder) tror jeg jo ikke at alle er slik, eller sier at rasen er sånn. Vet at dårlige erfaringer fort kan føre til at man ikke liker en rase, dessverre.

Ang størrelsen til MT vil jeg si den er rimelig perfekt! Folk tror ofte min er mindre enn hun er, så det fører til noen fordeler innimellom, hehe. Dessuten er de likevel såpass store at de tåler en del. Inne sover hun for det meste, turbo med sprett i ute :)

Zapp:

Jeg har en rase som er omklassifisert fra bruks til selskaps. Og mange er selskaps. Men noen ordentlige bruksemner popper opp innimellom. Særlig ved utavl. I Sverige, hvor rasen er tre ganger større enn her og mentalbeskrivelse eller FA er påkrevd før avl er det enkelte som har tatt til ordet for å klassifisere den tilbake. For gemyttets skyld.

*klipp klipp klipp*

Hvorfor skrive et langt, detaljert innlegg når du absolutt skal utelate hvilken rase det er du snakker om? Det blir jo bare irriterende å lese. Grrr

Den første rasen jeg tenkte på, og som jeg så klart for meg igjennom hele innlegget ditt var Alaska Husky. Ser det ikke er en av rasene du har vurdert, men tror den ville trivdes veldig godt med det tempoet der i all slags vær :)

Ellers er jeg utrolig fan av Norsk Buhund, de er utrolig allsidige, lettlærte og fantastiske hunder synes jeg! Vil tro den kan passe godt til den typen variert bruk du ønsker :)