Etter noe tid her inne har jeg deltatt i og lest alskens diskusjoner omkring hund og hundehold. Jeg blir stadig mer og mer forundret over den jevne hundeeiers trang til å grave seg ned i alskens problemer. Det kan se ut som hundeeiere ser problemer over alt, og ser de ikke noen er de raske til å konstruere noen.

"Se alltid lyst på livet" heter det i en låt med Lillebjørn Nilsen, det er ikke en innstilling majoriteten av hundeeiere har fått med seg. Det å se mulighetene isteden for alle mulige problemer er kanskje en kunst, men det er utrolig avstressende og godt for kropp og sjel. Jammen tror jeg bikkja har godt av det også.

Men tilbake til saken, hva er det som gjør at så mange hundeeiere er så pessimistiske, hvorfor henger de seg opp i alle mulig problemer, hvorfor denne "katastrofetenkningen" blant så mange hundeeiere? Hvorfor har disse menneskene hund om det er så fordømt strevsomt?

Hvor er gleden i hundeholdet blitt av, og hvordan makter disse å sove om natta? - Sannsynligvis ligger de våken og lurer på om bikkja gjør noe galt, om den har spist noe den ikke tåler, at knurringa de hørte under lek forleden kanskje kan bety at hunden er i ferd med å overta husholdet osv.

Tja, jeg er ubesluttsom. Har en tendens til å menneskeliggjøre bikkja altfor mye. Stakkars hunden som er alene hjemme osv. Har også ligget våken med øra på stilk for å høre etter om han tygger på griseører, så ser jeg for meg at han setter det i halsen og kvæles..dermed må jeg opp og rydde unna i stua. På en annen side, enig i at hundehold er blitt hysterisk. De kan ikke spise ditten eller datten, man kan ikke være streng eller behandle de "fryktelig" (eks, bikkja mi gneldret besatt på verandaen..så kom en lighter ut av "ingensteds" ved siden av ham, noe som gjorde at han skvatt litt og glemte å gneldre..). Prøver å lære meg at hund er hund og at psykologi ikke nødvendigvis trenger å være en diger del av ett hyggelig hundehold. Sånn sett, tror jeg det er noe med hvordan det var "før i tiden"..da spiste jo bikkjene det de fikk og jeg tror ikke veldig mange hylte ut om veterinær og krisetilstander hvis bikkja spiste noen nøtter eller en drue. 

Så..enig med begge sider og vet itj hva jeg skal tro :)

Mye har nok med erfarenhet å gjøre. Da jeg var helt fersk i hundeholdet var jeg bekymret for veldig mye. Gjorde hunden noe rart i mine øyne, ble jeg redd for at hunden var "ødelagt" eller ulydig og jeg hadde gjort alt galt osv osv. Men dette kommer seg med erfaring og lærdom. Ønsket om å ha en "perfekt" hund står høyt på manges liste, og med dette kommer det muligens urealistiske krav. Jeg har alltid strevd med å få så gode hunder som mulig, men det har alltid blitt noe tull og problemer, og jeg har blitt skuffet. Nå har man jo lært at en perfekt hund finnes ikke, og man må bare gjøre det beste ut av hva man har.

Men tror det bunner i at folk vil ha eller har en spesiell tanke på hvordan de vil ha en hund, og når dette skærer seg kan mange føle seg mislykket og lei.. Har vært der selv, og kan føle slik til tider. Jeg ønsker å lykkes med ulike ting, og klart blir jeg skuffet. Jeg som har dobermann føler et stort ansvar ovenfor omgivelsene om å ha en mest mulig bra hund, for å gå frem som et godt eksempel slik at man ikke faller i bås og blir - uansvarlig ung hundeeier med farlig hund-. Det er vanskelig å skal klare dette, og det er lett å kjenne de negative tankene komme. Men man prøver å jobbe med det og får det til så godt man kan. Det lærer man når man har lært seg mer om hund, adferd, oppførsel og hvilken rase man faktisk har. Tenker man over dette, blir det lettere å forstå hvorfor hunden reagerer og oppfører seg slik den gjør, og da tar man det kansje ikke såååå tungt den gangen det går rett vest..

Er vel litt med mange hundeeiere som med foreldre.... Bare å ta en titt på "barn i magen" forumet, så tør vel ingen å få barn.....

belle:
Kanskje det har noe med at på nettet så er det så lett å dele, og spørre om alt mulig. Jeg synes man skal være litt forsiktig med å spekulere åpent i hvorfor folk spør om ting. Man kan irritere seg over mye rart, men det er synd om folk skal bli redd for å legge ut bekymringer og tanker fordi de er redd for å bli latterligjort.

Kan ikke si meg annet enn enig i dette. På et forum så finnes  det uerfarene hundeeiere og de som har lest x antall kilo med hundelitteraur og publikasjoner. Om ergelsen blir for stor å bære når de "uerfarene" er rådville- så kan man jo velge å ikke lese de trådene.

Jeg tror ikke hundeglede kommer av slike gode tråder som dette...

belle:
Kanskje det har noe med at på nettet så er det så lett å dele, og spørre om alt mulig. Jeg synes man skal være litt forsiktig med å spekulere åpent i hvorfor folk spør om ting. Man kan irritere seg over mye rart, men det er synd om folk skal bli redd for å legge ut bekymringer og tanker fordi de er redd for å bli latterligjort.

Red: og ikke minst i forhold til hvilke krav og froventninger enkelte setter til seg selv og omgivelsene ift det å ha hund.... Syns egentlig det er litt trist for deres del..  men ikke latterlig.

Enig i det du nevner i innlegget ditt og denne tråden handler ikke om latterliggjøring, men en betraktning jeg har gjort meg. Jeg har mange ganger uttalt at jeg tror folk flest har godt av å forsøke å senke skuldrene av og til, gå i seg selv og tenke muligheter istedenfor problemer. Jeg tror hundene har godt av det også:)

Må også si at jeg har gått i ulike miljøer, men har etterhvert kommet fram til at hundeeiere er verstinger i forhold til det å ikke være istand til å tenke helhetlig samt det å grave seg ned i alskens ubetydeligheter.

Det er vel samme syndromet som med barn. Når jeg var barn klatret vi i treer, "ingen" gikk på adha medisin, vi drakk brus og spiste light produkter. Nå virker det som det å ha barn også er blitt veldig problemfylt. Er visst nok mye å bekymre seg over før man får barn. Men det er vel ett tegn på at vi har det for godt. Vi har ingenting annet å bekymre oss over, og da får hunder og barn lide.

Folk som virkelig sliter med andre ting, har nok ikke i nærheten så mange problemer med sine barn og hunder som folk som har lite annet å bekymre seg over i livet.

Zalto.:

 

belle:
Kanskje det har noe med at på nettet så er det så lett å dele, og spørre om alt mulig. Jeg synes man skal være litt forsiktig med å spekulere åpent i hvorfor folk spør om ting. Man kan irritere seg over mye rart, men det er synd om folk skal bli redd for å legge ut bekymringer og tanker fordi de er redd for å bli latterligjort.

 

Kan ikke si meg annet enn enig i dette. På et forum så finnes  det uerfarene hundeeiere og de som har lest x antall kilo med hundelitteraur og publikasjoner. Om ergelsen blir for stor å bære når de "uerfarene" er rådville- så kan man jo velge å ikke lese de trådene.

Jeg tror ikke hundeglede kommer av slike gode tråder som dette...

KjellÅge&Jerko:Jeg har stor forståelse av at ferske / uerfarne hundeeiere kan bli rådville. Det blir de også ofte takket være råd og innspill fra de mer erfarne. Da det er de mer erfarne som etter min mening er de som er mest problembaserte og de overfører dette gjerne til de ferske.

Snusken:

KjellÅge&Jerko:Jeg har stor forståelse av at ferske / uerfarne hundeeiere kan bli rådville. Det blir de også ofte takket være råd og innspill fra de mer erfarne. Da det er de mer erfarne som etter min mening er de som er mest problembaserte og de overfører dette gjerne til de ferske.

Det er da vitterlig ikke 1 april i dag?

Hvis de ikke kan få råd fra de erfarne hvem i all verden skal man da ta til seg kunnskap fra?

Nå er det vel ikke det tråden omhandler, men det vil jeg tro du har fått med deg;)  

KjellÅge&Jerko:

Enig i det du nevner i innlegget ditt og denne tråden handler ikke om latterliggjøring, men en betraktning jeg har gjort meg. Jeg har mange ganger uttalt at jeg tror folk flest har godt av å forsøke å senke skuldrene av og til, gå i seg selv og tenke muligheter istedenfor problemer. Jeg tror hundene har godt av det også:)

Må også si at jeg har gått i ulike miljøer, men har etterhvert kommet fram til at hundeeiere er verstinger i forhold til det å ikke være istand til å tenke helhetlig samt det å grave seg ned i alskens ubetydeligheter.

 

Nei jeg skjønner at ikke du vil latterliggjøre noen. Men om jeg hadde lurt på f.eks hvorfor hunden min står med halen mellom beina når hun spiser noe kjempegodt, så hadde jeg kanskje blitt redd for å bli stemplet som hysterisk, hvis mange henger seg på en sånn tråd, og ikke er like snille i innleggene sine. Og følgelig latt være å spurt. Derfor synes jeg det er skummelt med tråder som spekulerer i folks intensjoner med å legge ut noe. Man vet ikke hvordan folk føler seg truffet av det. Man kan tenke og mene mye i sitt stille sinn, men om man synes at noen krisemaksimerer så synes jeg det er bedre å si det i den tråden det gjelder.

belle:
Kanskje det har noe med at på nettet så er det så lett å dele, og spørre om alt mulig. Jeg synes man skal være litt forsiktig med å spekulere åpent i hvorfor folk spør om ting. Man kan irritere seg over mye rart, men det er synd om folk skal bli redd for å legge ut bekymringer og tanker fordi de er redd for å bli latterligjort.

Helt enig i dette Belle.

En annen ting er at man kan være usikker på et område samtidig som man føler man har gjør det greit på andre områder. Så når jeg leser et innlegg, prøver jeg å ikke danne meg et inntrykk av hele hundeholdet, men heller konsentrere meg om den ene tingen som blir tatt opp.

En annen ting er at man som førstegangseier kanskje har opplevd å høre ting fra andre hundeiere som fremstår som en sannhet/ som noe opp-og-avgjort. Og det kan gi utrygghet for førstegangseeier som da tror at nå kan ikke situasjonen løses...for nå er det for sent. Så jeg håper de heller spør en gang til, og ikke bare nøyer seg med ett svar. En løsning kan heldigvis finnes via mange veier ;)

Der er jeg ikke enig. Om det på ett forum ikke er mulig å diskutere enkelte emner fordi en eller annen ikke er istand til å formulere seg på folkvis kan vel forumet like gjerne legges ned. Og som jeg sa, etter min mening er det slett ikke de nye / de ferske hundeeierne som skaper dette inntrykket jeg beskriver.

Jeg skriver om hundeeiere, jeg er hundeeier selv og av den grunn beskriver jeg like mye meg selv. Det er rart vi hundeeiere ikke er istand til å gå i oss selv og reflektere over egne holdninger og atferd. Vi er jaggu så flinke til å gjøre det med bikkjene:) 

belle:

 

Nei jeg skjønner at ikke du vil latterliggjøre noen. Men om jeg hadde lurt på f.eks hvorfor hunden min står med halen mellom beina når hun spiser noe kjempegodt, så hadde jeg kanskje blitt redd for å bli stemplet som hysterisk, hvis mange henger seg på en sånn tråd, og ikke er like snille i innleggene sine. Og følgelig latt være å spurt. Derfor synes jeg det er skummelt med tråder som spekulerer i folks intensjoner med å legge ut noe. Man vet ikke hvordan folk føler seg truffet av det. Man kan tenke og mene mye i sitt stille sinn, men om man synes at noen krisemaksimerer så synes jeg det er bedre å si det i den tråden det gjelder.

KjellÅge&Jerko:

Der er jeg ikke enig. Om det på ett forum ikke er mulig å diskutere enkelte emner fordi en eller annen ikke er istand til å formulere seg på folkvis kan vel forumet like gjerne legges ned. Og som jeg sa, etter min mening er det slett ikke de nye / de ferske hundeeierne som skaper dette inntrykket jeg beskriver.

Jeg skriver om hundeeiere, jeg er hundeeier selv og av den grunn beskriver jeg like mye meg selv. Det er rart vi hundeeiere ikke er istand til å gå i oss selv og reflektere over egne holdninger og atferd. Vi er jaggu så flinke til å gjøre det med bikkjene:) 

Jeg synes nå for min del det er mye kulere å diskutere hunder, enn hundeeiere:)

Men de henger jo litt sammen de to tingene dah:)

Jeg var veldig heldig når jeg fikk min første hund, for jeg var fjortis nemlig. Og som alle vet, sååå kan fjortiser alt og er verdensmestere:) Etter som årene har gått, har jeg utviklet meg i riktig rettning, jeg har tatt til meg alt av lærdom som en svamp suger vann. Og nå vet jeg, at jeg ikke kan alt lengre:)

Så om alle var fjortiser når de fikk sin førsste hund, så tror jeg ikke det hadde blitt noe liv på canisforumet gitt:)

Alle har vel vel vært ferske hundeeier en gang. Så er det en gang sånn at er man glad i noen så følger det også med beskymringer om den hunden/personen har det bra og hva godt man kan gjøre for de. Uten erfaring=flere beskymringer.

På er forum som dette finnes det mange med erfaring som er villig til å dele sin kunnskap med oss ferskinger. Takk for det. Her finnes det svar på beskymringene.Masse svar ofte, rådene spriker veldig også inneimellom men det gjør det lettere for oss å finne vår retning på hundeholdet. Samtidig som man lærer seg flere teorier, om hundehold. Jeg må innrømme at mangelen på erfaringer med hund gjør at jeg ofte lurer på om det jeg holder på med er riktig. Da er det fint å kunne gå inn her å få svar og tanker rundt mitt spm. Kommer sikkert til å le av mine beskymringer når jeg en gang blir en erfaren hundeeier,men håper jeg kan være til hjelp for andre.

Tror det ligger mye i det Allure skriver om at mange unge tror det er noe man skaper. At hvorvidt hunden er dyktig el. ikke speiler eierens jobb og er et resultat. Noe selvlagd.

Men det er det jo ikke bare. Så for høye forventninger og for store krav, ikke bare til hunden men også til segselv tror jeg mange sliter med. Og det er litt mye fokus på "trening" og "hundeaktiviteter".  Jeg skal kanskje bruke hunden til......og så ramses det opp fire helt forskjellige aktiviteter. Og så kommer ikke hunden seg helskinnet gjennom hverdagslydighetenengang. Eierenhar muligens oversosialisert og overaktivisert OG overtrent valpen så mye at den streiker og bare oppviser såkalt "problemadferd". Som ofte ikkeer noe annet ennfor høyt stressnivå.

Men i stedetfor å bare roe hele hundeholdet sitt noen hakk begynner eierne febrilsk å "trene" for å få vekk disse problemadferdene da. Enten de egentlig heter overslagshandlinger eller overhilsing eller forventningsagering.

Og for å være litt slem så er det noe galt i den oppfatningen at alle kantrene en hund til sitt mål. Jeg trekker ofte på smilebåndet når unge førstegangseiere råder andre ditto til å skaffe VALPfremfor voksenhund. Begrunnet: for de kan man forme akkurat som man vil.

Nei, man kan ikke det. Så det er en "sannhet" man burde plukket litt mer fra hverandre. For mange av disse unge eierne ville klart seg kjempegodt med en voksen eller ung hund. Selvom valp blir for mye for mange av de. Dels fordi de ikke er modne nok til å klare omsorgsdelen. De skal bare trene og få resultater og noe å vise frem:) og dels fordi de har det for travelt.

Uten at jeg skal beskrive noen som døve og blinde, men for ente gang må jeg gjenta (og /eller dere kan lese mine tidligere innlegg) jeg snakker ikke om ferske / uerfarne hundeeiere. Problemet ligger etter min mening blant de mer erfarne.

Jeg er av de mer erfarne, og det er mulig vi ikke har så lett for å reflektere over egen atferd. Det kan til tider virke som om evnen til helhetlig tenkning svekkes jo mer erfaring en får.

KjellÅge&Jerko:

Uten at jeg skal beskrive noen som døve og blinde, men for ente gang må jeg gjenta (og /eller dere kan lese mine tidligere innlegg) jeg snakker ikke om ferske / uerfarne hundeeiere. Problemet ligger etter min mening blant de mer erfarne.

Jeg er av de mer erfarne, og det er mulig vi ikke har så lett for å reflektere over egen atferd. Det kan til tider virke som om evnen til helhetlig tenkning svekkes jo mer erfaring en får.

Dette hørtes da forrykende flott og svulstig ut. Det går da fint ann å ha både  erfaring og kunnskap (og opptil betydelige mengder) uten at DET skal redusere evnen til å se helhet. Det burde vel igrunn bare mangle