Har hatt verdens deiligste ettermiddag sammen med ALLE hundene! Hannhunden har lagt rolig ved min høyre for og slappet av, min 5 år gamle tispe i heteste løpetid har lagt ved min venstre fot og sovet, mens min ettårige tispe - også med løpetid har hoppet rundtomkring her. Hannen har i dag lekt og spist og kost, snust litt på damene men det har stoppet der. Vi har alle både to - og firbente hatt det mye bedre enn vi har hatt på lang tid - for skrikinga og den hektiske jaginga etter tispene har dominert hele hverdagen her siste ukene. Gubben vil nå selge han - han har fått nok - noe jeg absolutt ikke kan tenke meg så knyttet som jeg er til alle hundene mine, så uroen har gått på familieidyllen løs.

Så da må gjerne andre mene at vi kunne ha "trent" eller "dressert" dette bort - vi har vært tålmodige i et halvt år, så vi vet at dette ikke var en rask og enkel avgjørelse. Og sett utenfra så ser det ut som om gogutten min har det mye bedre i dag enn for fire dager siden. Dette blir nok en varig løsning for oss.

Åh så godt å høre!:) Jeg kan faktisk meddele at jeg også har en roligere hund i huset. Som tidligere skrevet har han stressa mye de siste to månedene, men dette har roa seg veldig mye ned de siste dagene. Har passerte 2 år på lørdag, så kanskje hørte han at jeg sa: "Nå må du begynne å oppføre deg," eller så har han rett og slett oppdaget at det ikke gir han noe å stresse rundt. Dette beviser bare at det finns flere metoder og ikke alle fungerer på alle hunder.

liker_hunden_min:):

 

 

her griper du tak i en liten del av det som er skrevet. det står også teknisk styring av indivdet. derfor er det minnimale korrigeringer som skal til.

videre ser vi også at de som trimmer hundene mye og holder dem i god fysisk form har mindre plager og eller ikke innbilt svangerskap på sine tisper. de tispene vi vet om med dette har faktisk blitt friske med mosjon. kanskje på tide og finne frem ski og sykkel i stede for vetrinær..

linker legges ut i kveld/natt til relevant stoff når jeg kommer hjem.

Nå vet jeg ikke hvor mange hunder du bruker som referanse når det gjelder innbilt svangerskap og mosjon, men kjenner til flere tisper som har fått temmelig mye mosjon og trening og som har vært fullstendig satt ut to måneder etter løpetid i en sånn grad at de ike har klart å fungere.

Det kan nok hannhunder som sikkert responderer greit nok på korreksjon når det gjelder akkurat dette temaet, men jeg vet om flere eksempler på hanner hvor det strengt tatt ikke ville fungert. Du referer hele tiden til tjenestehunder. Hunder som er avlet opp til å jobbe med mennesker, og som nok finner seg i mye mer korreksjon enn mange andre raser. Men hva så om du har en selvstendig rase som faktisk virkelig er hyperseksuell (og ikke bare er meget ivrig på damer og ikke har fåttgod trening). Du kunne jo forsøkt å korrigert min hannhund når han var på sitt verste, slik at han skulle ta seg sammen...

Tror nok det hadde mislykkes med lette korreksjoner der i gården (og den gangen brukte vi slikt i treningen her i gården). Han gir blaffen, han er en meget smart type som vet at han kan holde ut korreksjon hvis han vil nå målet sitt (mat, damer, rømme osv). En måtte ha brukt så hard lut at det virkelig ville vært snakk om mishandling.

Nei, til alle som føler at de må være såpass matcho at man ikke kan hjelpe hunden sin på andre måter enn å demonstrere makt, så vær så god. Vi er ganske mange som ikke har sansen for slikt, og som har sett at det finnes andre måter,både ved bruk av andre måter å trene på, og ved inngrep som kastrering o.ol. når det er behov for det. Jeg synes at det er ren og skjær egoisme å skulle beholde hunden "intakt", hvis hunden faktisk lider. Hormoner kan ingen styre, det er en prosess i kroppen som ikke er viljestyrt (og som mange andre her har forklart mye bedre enn jeg kan). Man kan virkelig ikke straffe bort hormoner, man kan ikke kontrollere dem når kroppen pøser ut for mye.

CanisMinor:
Du kan godt spørre uten å være ekkel, jeg oppfatter i hvert fall ikke folk som det når de spør :) I noen tilfeller synes jeg det er langt fra å være ekkel å spørre om dokumentasjon når noen framsetter en påstand som jeg ikke er kjent med :) Jeg har selv hatt en monorkid hund som m h t utaggering og aggresjon typisk falt inn i mønstret for hva jeg har lest om mono/kryptorkisme. Broren hans (samme mor og far) som jeg fikk senere, var helt "normal" for rasen sin. Gry Løberg skriver om atferdsendringer om hund i denne artikkelen på hjemmesiden til kennel Laugtun, og har gjentatt det i en artikkel på Canis. Første artikkel har henvisninger til ytterligere dokumentasjon, og dersom du "googler" etter "hormoner og kryptorkisme" finner du stoff relatert til emnet.

Takk for linker:) Jeg syns dette er veldig interressant å lese om,da jeg tydeligvis har "unntaket til reglen" ;)

Encephalon:

Har hatt verdens deiligste ettermiddag sammen med ALLE hundene! Hannhunden har lagt rolig ved min høyre for og slappet av, min 5 år gamle tispe i heteste løpetid har lagt ved min venstre fot og sovet, mens min ettårige tispe - også med løpetid har hoppet rundtomkring her. Hannen har i dag lekt og spist og kost, snust litt på damene men det har stoppet der. Vi har alle både to - og firbente hatt det mye bedre enn vi har hatt på lang tid - for skrikinga og den hektiske jaginga etter tispene har dominert hele hverdagen her siste ukene. Gubben vil nå selge han - han har fått nok - noe jeg absolutt ikke kan tenke meg så knyttet som jeg er til alle hundene mine, så uroen har gått på familieidyllen løs.

Så da må gjerne andre mene at vi kunne ha "trent" eller "dressert" dette bort - vi har vært tålmodige i et halvt år, så vi vet at dette ikke var en rask og enkel avgjørelse. Og sett utenfra så ser det ut som om gogutten min har det mye bedre i dag enn for fire dager siden. Dette blir nok en varig løsning for oss.

Normanna:

Encephalon:

Har hatt verdens deiligste ettermiddag sammen med ALLE hundene! Hannhunden har lagt rolig ved min høyre for og slappet av, min 5 år gamle tispe i heteste løpetid har lagt ved min venstre fot og sovet, mens min ettårige tispe - også med løpetid har hoppet rundtomkring her. Hannen har i dag lekt og spist og kost, snust litt på damene men det har stoppet der. Vi har alle både to - og firbente hatt det mye bedre enn vi har hatt på lang tid - for skrikinga og den hektiske jaginga etter tispene har dominert hele hverdagen her siste ukene. Gubben vil nå selge han - han har fått nok - noe jeg absolutt ikke kan tenke meg så knyttet som jeg er til alle hundene mine, så uroen har gått på familieidyllen løs.

Så da må gjerne andre mene at vi kunne ha "trent" eller "dressert" dette bort - vi har vært tålmodige i et halvt år, så vi vet at dette ikke var en rask og enkel avgjørelse. Og sett utenfra så ser det ut som om gogutten min har det mye bedre i dag enn for fire dager siden. Dette blir nok en varig løsning for oss.

Jeg har vel sjeldent hørt om en bedre grunn for å kastrere en hanne enn dette. Så fremt han ikke lider av fryktaggresjon kan jeg ikke se mange gode grunner for ikke å kastrere ham. Lykke til!

Takk! nei han eier verken frykt eller aggresjon. Han er den hund alle med angst for hunder burde treffe - sosial, vennlig. leken og lydig. Ikke snev av aggresjon ovenfor noen som helst eller noe som helst, og ingen frykt (bortsett fra kjøretøy i fart - han liker ikke å krysse veien når det kommer biler mot - men DET er jeg bare glad for). Vant til barn i alle aldre med alle "energi-nivåer" og lydnivåer. En nabo som har hatt skrekk for hunder i alle år, vurderer nå å låne han i perioder....