Thorbjørn:

Hvis hunder flest ikke lærer grensesetting før de er 1.5 år så har vi hvertfall en over snittet smart hund. Jeg tror nok fint man kan lære en hund hva som er tillatt å ikke fra den er 5-6 måneder i allefall.

Hva gjelder å gå tur så kan man selvsagt gå på rusletur med valpen i bånd så lenge den får utforske og bestemme eget tempo. Rask marsj hvor hunden må trave avgårde er noe annet. Uansett er det greit å ikke overdrive noen av delene, for mye inntrykk gir en hund som sliter med å roe seg ned.
Her gjelder jo ganske enkelt og greit sunn fornuft. Tror jeg skal klare å gå tur med bikkja uten at hun dør av utmattelse... (:

Og hva gjelder trådstarters opprinnelige innlegg så har nok valpen en forståelse av at du er morsk og stjeler skoen hans. Han skjønner ikke at det er din sko og at det ikke er lov å ta den. Så om noen hadde kjeftet på deg og tatt fra deg din sko hadde sikkert du blitt sint også :)   Knurring og drakamp kan forøvrig like gjerne være lek. :)
Hva kan jeg da si/gjøre for å få valpen til å forstå "beklager lille venn, men dette er skoen min. du kan gå å leke med bitebeinet dit i stedet for"?

juliajonette:

Hva kan jeg da si/gjøre for å få valpen til å forstå "beklager lille venn, men dette er skoen min. du kan gå å leke med bitebeinet dit i stedet for"?

Idealløsningen er naturligvis at det ikke er noe ulovlig tilgjengelig - men dette kan man jo ikke følge 100%.

Det høres ut som om første steget er å lære en slippkommando. Så når hun kan dette bruker du den, fjerner skoen og gir henne noe annet i bytte uten noe mer om og men. 

Hmm, svaret er at hunden ikke skal "gå og leke med beinet sitt". Du skal ha beinet i hånden, og bytte til deg skoen med det! :) Gjør beinet/leken kjempespennende og morsomt, skoen er derimot dørgende kjedelig. Ingen oppmerksomhet for sko, den blir bare fjernet når hunden slipper. Masse fjoll og lek med leker.

Ta aldri, aldri, aldri noe fra hunden hvis ikke du absolutt må. Hunden eier det den har i munnen, og kan utvikle ressursforsvar hvis dere gjør det. Bytt til dere det den har, og lær den en god slipp-kommando som alltid resulterer i belønning i form av godbit eller leking.

PS: Dette blir ikke oppfattet som belønning for å hente seg en sko, så lenge valpen også får oppmerksomhet når den leker med sine egne leker uten å ha hentet en sko først. Og slippkommando kan man like gjerne trene på med leker som hunden får tilbake når den slipper. Moro! :)

vi er uenig fordi vi ikke snakker om samme greia her tror jeg, at hunden hele tiden blir forsterket (med at det er gøy) å leke med andre ting så vil den velge de andre tingene. men den vil ikke lære at den ikke skal ta det med mindre du kjefter på den så den forbinder den "leken" gjør mor/far farlig. jeg snakker om grensesetting hvor man stopper hunden i det sekundet den er på vei til å gjøre noe (hoppe opp i sengen for eksempel) med å si et kontakt ord, når man har gjort det to ganger (kanskje tre iblant) etterhverandre, vil hunden ikke forsøke igjen fordi "den døren var låst", dette er det man kaller grensesetting når man trener 100%positivt. om du gjør det samme med en valp, vil den forsøke igjen, kanskje på kvelden, eller dagen etter. men med grensesetting kan du lære en hund på 10 år som har fått sove i sengen din hele livet, at den ikke får love lenger, kun ved å hindre den i å oppnå det. den alderen man ser at grensesetting fungerer er 1.5 år og oppover, og det her de testet med et utallige valper/unghunder og kommet frem til. jeg har ikke alt det jeg sier direkte utifra boken, men fra den personen som har vært med og skrevet boken og har jobbet med arne hele veien. men jeg skal la dere få diskutere grensesetting videre uten meg for vi snakker ikke helt om det samme.

ang mosjon og bevegelse så leker valpen min med andre hunder og den er mer våken og ute enn dere trodde av det jeg skrev, men det er faktisk slik at valper skal ikke mosjoneres, de er valper og får ut nok energi av korte turer, det er inntrykkene som gjør en valp sliten, den kan gå 3 timer også den når den er blitt 3-4 mnd gammel og virker nok ikke sliten heller iblant, men det betyr ikke at det ikke var en belastning for den voksende kroppen. å gå tur over en time i helgene med en valp på 12 uker syns jeg er helt forferdelig. men det er helt opp til en selv hva en ønsker å gjøre, jeg har nå valgt å ikke gå lange turer og begrense hvor mye fysisk hunden min har fått være ute og gå og leke (ja den har fått leke med mange hunder og vi har fremdeles treff og går korte turer sammen) og hun er da hverken full av energi eller misfornøyd, hun er en rolig og avbalansert valp som ikke har mye stress, så hvorfor skulle jeg da begynne å mosjonere henne og risikere å belaste henne for mye?

det å ha bånd på og gå tur begynte jeg jo med fra jeg fikk henne 8 uker gammel så det er jo svaret mitt til ts, at jeg legger til mer info fordi jeg tenkte hun kanskje ikke visste det heller siden hun spurte om det med bånd og tur er jo mitt valg fordi jeg liker å skrive.

siljemar:

vi er uenig fordi vi ikke snakker om samme greia her tror jeg, at hunden hele tiden blir forsterket (med at det er gøy) å leke med andre ting så vil den velge de andre tingene. men den vil ikke lære at den ikke skal ta det med mindre du kjefter på den så den forbinder den "leken" gjør mor/far farlig. jeg snakker om grensesetting hvor man stopper hunden i det sekundet den er på vei til å gjøre noe (hoppe opp i sengen for eksempel) med å si et kontakt ord, når man har gjort det to ganger (kanskje tre iblant) etterhverandre, vil hunden ikke forsøke igjen fordi "den døren var låst", dette er det man kaller grensesetting når man trener 100%positivt. om du gjør det samme med en valp, vil den forsøke igjen, kanskje på kvelden, eller dagen etter. men med grensesetting kan du lære en hund på 10 år som har fått sove i sengen din hele livet, at den ikke får love lenger, kun ved å hindre den i å oppnå det. den alderen man ser at grensesetting fungerer er 1.5 år og oppover, og det her de testet med et utallige valper/unghunder og kommet frem til. jeg har ikke alt det jeg sier direkte utifra boken, men fra den personen som har vært med og skrevet boken og har jobbet med arne hele veien. men jeg skal la dere få diskutere grensesetting videre uten meg for vi snakker ikke helt om det samme.

Så du kan ikke lære en hund å ikke hoppe opp i sengen / sofaen før den er 1.5 år? Tøys. Høres ut som et treningsregime for folk med ekstremt god tid i så fall.

Caroline:):

Hmm, svaret er at hunden ikke skal "gå og leke med beinet sitt". Du skal ha beinet i hånden, og bytte til deg skoen med det! :) Gjør beinet/leken kjempespennende og morsomt, skoen er derimot dørgende kjedelig. Ingen oppmerksomhet for sko, den blir bare fjernet når hunden slipper. Masse fjoll og lek med leker.

Ta aldri, aldri, aldri noe fra hunden hvis ikke du absolutt må. Hunden eier det den har i munnen, og kan utvikle ressursforsvar hvis dere gjør det. Bytt til dere det den har, og lær den en god slipp-kommando som alltid resulterer i belønning i form av godbit eller leking.

PS: Dette blir ikke oppfattet som belønning for å hente seg en sko, så lenge valpen også får oppmerksomhet når den leker med sine egne leker uten å ha hentet en sko først. Og slippkommando kan man like gjerne trene på med leker som hunden får tilbake når den slipper. Moro! :)

Takk for konkret svar! Nå håper jeg ledninger, sko og garnnøster får være i fred om ikke så altfor lenge. Selv om jeg kan forstå at garnnøster er forferdelig morsomme... : p

Siljemar: Det er jo fornuft i det du skriver. Takk for utfyllende svar! (:

Leter nå etter valpekurs/lydighetskurs her i Rørosområdet, men finner ikke noe særlig.

thorbjørn, jeg tror ikke du forstår hva jeg sier ennå, klart du kan forsøke lære hunden det, men den vil fremdeles forsøke det i løpet av det 1,5 året. såklart om den ikke blir forsterket så vil det kanskje skje litt sjeldnere med tiden, men det handler om læringsprosesser, om forsterkning av atferder (en atferd som blir forsterket på et eller annet plan har større sannsynlighet for å bli gjentatt), ikke at hunden FORSTÅR at den ikke KAN gjøre det. men men, du får jo ta ytterpunktene i det jeg sier og si deg uenig, jeg har et vanlig hundehold men jeg har endel grunnlag jeg bygger det på, og det er enklere å handle med problemer som valper og unghunder kommer med om man er klar over disse begrensningene som finns på grunnlag av biologi og utvikling.

ts: du kan jo gå på et helgekurs et annet sted imens om du har mulighet, det er bedre enn ingenting :) også får du lese litt mer hjemme og trene selv, men kurs er veldig kjekke for sosialiseringen og for å få vist ting og forklart ting. alt blir bedre og bedre og det er nok deilig når de endelig er voksne også ;)

lykke til

Jeg hadde valgt å bytte til meg tingen, slik som foreslått tidligere. Det å si nei og fy, funker ikke uten at nei og fy betyr noe. Og da kan man heller lære hunden at å bite på ting ikke er kult. Det er kjedelig, sammenlignet med alt som kommer med å tygge på riktig ting.

Jeg har alltid byttet til meg ting. Og jeg har nå en 30 kg blanding, som kan gi fra seg selv det mest fristende kjøttbeinet, fordi hun vet at hun får noe annet godt, eller kjøttbeinet rett tilbake igjen etterpå. Vi har aldri en krangel om noe som helst hun har fått tak i, siden hun vet at hun ikke trenger å forsvare det.

Og da må dere huske å forsterke den riktige tyggeleken hver eneste gang, ikke bare når dere bytter. For da vil jo hunden gå til en sko, for å få bytte, og ha det moro. Men hunden skal forstå at den kan hoppe over delen med skoen, og få moro fordiom. Det skal være jubel, kanskje noen godbiter underveis og masse lek ved valg av riktig tyggeobjekt. Oppfør dere 10 ganger så glade som dere egentlig blir for å se at hunden gjør riktig.

Jeg personlig ville også valgt èn tyggeleke i begynnelsen, for å ikke skape forvirring. Den er lov, den er gøy, resten er ugreit. Hvis du bytter mellom 5 forskjellige leker, vil det jo ta en del lenger tid for å hunden å forstå hva som er lov og ikke lov, da en hund ikke har samme forståelse som oss ovenfor objekter. En leke er ikke en leke. Det er en blå rund ting, en gul lang ting osv. Så å holde seg til en spesifikk tyggeleke hver gang, er greit frem til hunden vet at det er den som skal tygges på. Da kan dere jo presentere flere lovlige leker etterhvert.

siljemar:

thorbjørn, jeg tror ikke du forstår hva jeg sier ennå, klart du kan forsøke lære hunden det, men den vil fremdeles forsøke det i løpet av det 1,5 året. såklart om den ikke blir forsterket så vil det kanskje skje litt sjeldnere med tiden, men det handler om læringsprosesser, om forsterkning av atferder (en atferd som blir forsterket på et eller annet plan har større sannsynlighet for å bli gjentatt), ikke at hunden FORSTÅR at den ikke KAN gjøre det. men men, du får jo ta ytterpunktene i det jeg sier og si deg uenig, jeg har et vanlig hundehold men jeg har endel grunnlag jeg bygger det på, og det er enklere å handle med problemer som valper og unghunder kommer med om man er klar over disse begrensningene som finns på grunnlag av biologi og utvikling.

Godt mulig du har rett i dette en eller annen læringsprosessforbindelse, jeg er bare litt usikker på relevansen. I min verden blir det helt feil å si til en fersk valpeeier at hunden ikke kan lære grensesetting før den er 1.5-2 år.

For det første er det ikke direkte motiverende, og for andre så er det direkte feil i praksis. Det er ikke noe problem å få en hund til å oppføre seg mye tidligere enn dette. Litt usikker på hva du mener med at hunden forstår at den ikke "kan" gjøre en ting.  Kan som i får lov til? En hund på ett år har ikke noe problem med å få et "nei" eller en annen "det du gjør / skal til å gjøre nå er ikke lov"-kommando og koble dette f.eks til at den er på vei opp i en sofa. Dette er jo grensesetting i praksis. At den på et eller annet nivå egentlig ikke forstår dette fullt ut før den er 2 år har vel kun akademisk interesse.

Thorbjørn:

siljemar:

thorbjørn, jeg tror ikke du forstår hva jeg sier ennå, klart du kan forsøke lære hunden det, men den vil fremdeles forsøke det i løpet av det 1,5 året. såklart om den ikke blir forsterket så vil det kanskje skje litt sjeldnere med tiden, men det handler om læringsprosesser, om forsterkning av atferder (en atferd som blir forsterket på et eller annet plan har større sannsynlighet for å bli gjentatt), ikke at hunden FORSTÅR at den ikke KAN gjøre det. men men, du får jo ta ytterpunktene i det jeg sier og si deg uenig, jeg har et vanlig hundehold men jeg har endel grunnlag jeg bygger det på, og det er enklere å handle med problemer som valper og unghunder kommer med om man er klar over disse begrensningene som finns på grunnlag av biologi og utvikling.

 

 

Godt mulig du har rett i dette en eller annen læringsprosessforbindelse, jeg er bare litt usikker på relevansen. I min verden blir det helt feil å si til en fersk valpeeier at hunden ikke kan lære grensesetting før den er 1.5-2 år.

For det første er det ikke direkte motiverende, og for andre så er det direkte feil i praksis. Det er ikke noe problem å få en hund til å oppføre seg mye tidligere enn dette. Litt usikker på hva du mener med at hunden forstår at den ikke "kan" gjøre en ting.  Kan som i får lov til? En hund på ett år har ikke noe problem med å få et "nei" eller en annen "det du gjør / skal til å gjøre nå er ikke lov"-kommando og koble dette f.eks til at den er på vei opp i en sofa. Dette er jo grensesetting i praksis. At den på et eller annet nivå egentlig ikke forstår dette fullt ut før den er 2 år har vel kun akademisk interesse.

 

Nå har siljemar nevnt opptil flere ganger at hun(?) tar utgangspunkt i boken 100% positiv hverdagslydighet, og metodene bak denne boken, i sin trening. Og ved 100% positiv trening, er det vel de fleste bekjent at man ikke bruker ett ord i negativ forstand, som at du ikke får lov til noe. Man fokuserer på det hunden får lov til, istedenfor hva som ikke skal være lov. Så hvorfor folk diskuterer på det hun sier, forstår jeg ikke. For i hennes situasjon, er ikke grensesetting på din måte aktuelt. Det finnes som hun også har forklart, en annen måte å sette grenser for hunden, som blir brukt ved positiv trening. Det er å lære hunden at det ikke går an. Hvis hunden alltid blir avbrutt, på en god måte, når den er på vei opp i senga, vil den etterhvert (godt mulig 1,5-2 års alder) forstå at det går ikke an å gå opp i senga, og dermed gi opp.

Har ikke hunden tilgang på f.eks sko i sin verste biteperiode, vil ikke sko være en aktuell tyggeleke. Dette fungerte for oss, da vi skaffet oss skoskap og ryddet bort alle sko ved valp i hus. Nå er hun 2 år, og har hatt sko tilgjengelig en stund, men aldri vist interesse for dem. På den måten har jeg sluppet opptygde sko, og slipper det i all fremtid. (regner jeg med selvfølgelig.) For det er ikke noe som er logisk i hennes hode. Mens når de er valp/unghund og bare mååå tygge, tar de det som er tilgjengelig og nytt. Etterhvert blir de vel voksne vanedyr, og man kan trygt finne frem skoene uten at de er spennende.

Det er som thorbjørn sier en smule demotiverende for en valpeeier å få høre at det ikke går an å lære grensesetting før hunden er 1,5-2 år gammel og dette er ikke den første tråden siljemar slenger ut med dette, og det refereres slettes ikke til boka i de andre trådene.

Akademisk sett så har hun kanskje riktig som thorbjørn sier men det er for meg uinteresant i en valpediskusjon, men i realitetet så kan man lære grensesetting leeenge før den alderen.

Wanagi:

Det er som thorbjørn sier en smule demotiverende for en valpeeier å få høre at det ikke går an å lære grensesetting før hunden er 1,5-2 år gammel og dette er ikke den første tråden siljemar slenger ut med dette, og det refereres slettes ikke til boka i de andre trådene.

Akademisk sett så har hun kanskje riktig som thorbjørn sier men det er for meg uinteresant i en valpediskusjon, men i realitetet så kan man lære grensesetting leeenge før den alderen.

For deg uinteressant, ja kanskje. Men om valpeeier spør om råd, burde hun ikke da kunne få alle muligheter lagt på bordet? Og ikke bare din måte å sette grenser på? Det finnes ingen rett og gal måte å gjøre ting på, det er jo opp til personen som tar valget å avgjøre.

Jeg er enig i at hun kanskje var litt dårlig til å legge frem grunnlaget, og forslag til å trene bort adferden. Jeg hadde tatt hensyn til å forklare nettopp hvorfor og hvilken treningsmåte som gjorde dette utsagnet riktig, slik at eieren selv kunne få ta valget om treningsmetode. Istedenfor å bare fokusere på denne ene faktasetningen. Men å si at det hun sier bare er tull og tøv, det blir feil.

Med metoden jeg forslår nå sist, vil hunden ikke ved det første forstå at sko er off limits. Hadde jeg satt ut skoene etter 1 uke, hadde det jo ikke hjulpet noe som helst. Men etterhvert vil det stå i hodet til hunden at det ikke er mulig å tygge på enkelte ting, for den har ikke hatt det som en mulighet når den "lærte seg å tygge". Og da vil du ha en sikker adferd, uten å være redd for at hunden tyr til skoene i første sekund du ikke er tilstede for å korrigere.

Og det med 1,5-2 år er riktig etter hva jeg har erfart, i vår sammenheng med trening. Hunden min lærte seg hvilken sofa som ikke var lov, ved å ha bordet foran den i 5 netter, slik at det ikke var mulig for henne å gå opp. Siden har jeg aldri oppdaget ett hår i den sofaen. Dette var når hun var rundt 1,5 år, siden vi flyttet. Men hadde jeg prøvd denne metoden når hun var valp, ville bordet måtte stå foran sofaen veeeldig mange netter før det hadde gitt mening i hodet hennes, og at hun aldri hadde prøvd seg igjen. Antakeligvis frem til hun var rundt 1,5-2 år.

Men hadde jeg spurt, som trener 100% positivt, er siljemar nesten det eneste svaret jeg hadde hatt utbytte av, til tross for dårlig forklaring rundt svaret. Så det går nok veldig på øyet som ser, og hvor god ts er til å forklare hvilke metoder de ønsker å trene med.

Maya&Netti:

Wanagi:

Det er som thorbjørn sier en smule demotiverende for en valpeeier å få høre at det ikke går an å lære grensesetting før hunden er 1,5-2 år gammel og dette er ikke den første tråden siljemar slenger ut med dette, og det refereres slettes ikke til boka i de andre trådene.

Akademisk sett så har hun kanskje riktig som thorbjørn sier men det er for meg uinteresant i en valpediskusjon, men i realitetet så kan man lære grensesetting leeenge før den alderen.

 

 

 

For deg uinteressant, ja kanskje. Men om valpeeier spør om råd, burde hun ikke da kunne få alle muligheter lagt på bordet? Og ikke bare din måte å sette grenser på? Det finnes ingen rett og gal måte å gjøre ting på, det er jo opp til personen som tar valget å avgjøre.

Selvfølgelig finnes det flere måter og sette grenser på, men hvor relevant er den opplysningen om at hunder ikke kan lære grensesetting før 1,5-2 år for en ny hundeeier? Og ja legg for all del alle muligheter på bordet, men dette er ikke en mulighet eller en metode, men et utsagn om at valper/unghunder ikke kan lære visse ting før en viss alder.

Jeg tror de fleste ville blitt både skremt og lei seg om de sitter igjen med et inntrykk om at bikkja ikke kan lære rett og galt før den er såpass gammel, tror ikke du?

Maya&Netti:

Med metoden jeg forslår nå sist, vil hunden ikke ved det første forstå at sko er off limits. Hadde jeg satt ut skoene etter 1 uke, hadde det jo ikke hjulpet noe som helst. Men etterhvert vil det stå i hodet til hunden at det ikke er mulig å tygge på enkelte ting, for den har ikke hatt det som en mulighet når den "lærte seg å tygge". Og da vil du ha en sikker adferd, uten å være redd for at hunden tyr til skoene i første sekund du ikke er tilstede for å korrigere.

Og det med 1,5-2 år er riktig etter hva jeg har erfart, i vår sammenheng med trening. Hunden min lærte seg hvilken sofa som ikke var lov, ved å ha bordet foran den i 5 netter, slik at det ikke var mulig for henne å gå opp. Siden har jeg aldri oppdaget ett hår i den sofaen. Dette var når hun var rundt 1,5 år, siden vi flyttet. Men hadde jeg prøvd denne metoden når hun var valp, ville bordet måtte stå foran sofaen veeeldig mange netter før det hadde gitt mening i hodet hennes, og at hun aldri hadde prøvd seg igjen. Antakeligvis frem til hun var rundt 1,5-2 år.

Dette er jo heller ikke riktig for alle. Jeg valpesikra hjemmet mitt for det meste da siste kom i hus, men jeg satte gradvis fram ting igjen til hun ble eldre og ikke var så valpete for å si det på en måte, men hun er da ikke året enda, men vet allikevel hva som er tillatt og ikke.

Hunder er individer så å påstå at dette gjelder for alle hunder blir uansett feil.

Flatten trengte ikke grensesetting i det hele tatt. Betyr det at hun gikk å vurderte å tygge på ting til hun var 2 år det da eller?

For meg så blir det helt feil å komme med slike utsagn.

Wanagi:

Maya&Netti:

Wanagi:

Det er som thorbjørn sier en smule demotiverende for en valpeeier å få høre at det ikke går an å lære grensesetting før hunden er 1,5-2 år gammel og dette er ikke den første tråden siljemar slenger ut med dette, og det refereres slettes ikke til boka i de andre trådene.

Akademisk sett så har hun kanskje riktig som thorbjørn sier men det er for meg uinteresant i en valpediskusjon, men i realitetet så kan man lære grensesetting leeenge før den alderen.

 

 

 

For deg uinteressant, ja kanskje. Men om valpeeier spør om råd, burde hun ikke da kunne få alle muligheter lagt på bordet? Og ikke bare din måte å sette grenser på? Det finnes ingen rett og gal måte å gjøre ting på, det er jo opp til personen som tar valget å avgjøre.

 

 

Selvfølgelig finnes det flere måter og sette grenser på, men hvor relevant er den opplysningen om at hunder ikke kan lære grensesetting før 1,5-2 år for en ny hundeeier? Og ja legg for all del alle muligheter på bordet, men dette er ikke en mulighet eller en metode, men et utsagn om at valper/unghunder ikke kan lære visse ting før en viss alder.

Jeg tror de fleste ville blitt både skremt og lei seg om de sitter igjen med et inntrykk om at bikkja ikke kan lære rett og galt før den er såpass gammel, tror ikke du?

Med min måte er det ikke mulig at hunden ser grensene som settes tydelig før den tid. Så det er jo sant, og dermed relevant hvis personen ønsker å trene 100% positivt. Men ja, en treningsmetode og forklaring burde vært vedlagt, og det har jeg sørget for nå.

Hunden kan fint lære "Nei!"-grensa lenge før den tid, det skal jeg ikke diskutere på, og det gjør sikkert ikke siljemar heller. Tror bare det er litt kommunikasjonproblemer, og at jeg leser det siljemar har skrevet på en annen måte enn andre, siden jeg forstår hva hun mener og skal frem til, til tross for dårlig måte å legge det frem på. Hun mener at ved positiv trening, og vår type grensesetting, vil ikke hunden forstå det før 1,5-2års alder.

Jeg er enig i at vi tolker ting forskjellig av det som skrives og at når man kommer med slike uttallelser bør forklare bedre.

Jeg trener også utelukkende 100% positivt og kan enda ikke se at dette stemmer for mine eller andre hunder jeg kjenner som trenes slik.

Wanagi:

Maya&Netti:

Med metoden jeg forslår nå sist, vil hunden ikke ved det første forstå at sko er off limits. Hadde jeg satt ut skoene etter 1 uke, hadde det jo ikke hjulpet noe som helst. Men etterhvert vil det stå i hodet til hunden at det ikke er mulig å tygge på enkelte ting, for den har ikke hatt det som en mulighet når den "lærte seg å tygge". Og da vil du ha en sikker adferd, uten å være redd for at hunden tyr til skoene i første sekund du ikke er tilstede for å korrigere.

Og det med 1,5-2 år er riktig etter hva jeg har erfart, i vår sammenheng med trening. Hunden min lærte seg hvilken sofa som ikke var lov, ved å ha bordet foran den i 5 netter, slik at det ikke var mulig for henne å gå opp. Siden har jeg aldri oppdaget ett hår i den sofaen. Dette var når hun var rundt 1,5 år, siden vi flyttet. Men hadde jeg prøvd denne metoden når hun var valp, ville bordet måtte stå foran sofaen veeeldig mange netter før det hadde gitt mening i hodet hennes, og at hun aldri hadde prøvd seg igjen. Antakeligvis frem til hun var rundt 1,5-2 år.

 

 

Dette er jo heller ikke riktig for alle. Jeg valpesikra hjemmet mitt for det meste da siste kom i hus, men jeg satte gradvis fram ting igjen til hun ble eldre og ikke var så valpete for å si det på en måte, men hun er da ikke året enda, men vet allikevel hva som er tillatt og ikke.

Hunder er individer så å påstå at dette gjelder for alle hunder blir uansett feil.

Flatten trengte ikke grensesetting i det hele tatt. Betyr det at hun gikk å vurderte å tygge på ting til hun var 2 år det da eller?

For meg så blir det helt feil å komme med slike utsagn.

At hunden ikke trengte grensesetting, har jo ingenting med saken å gjøre. Da er jo ikke grensesetting ett tema en gang.

Dette gjelder jo å trene bort ting som er interessant. Har valpen null interesse for sko, trenger du jo ikke å gjemme bort skoene. Og hvis du gradvis tok frem ting, uten å behøve å avbryte/fjerne/korrigere èn eneste gang etterpå, vil jeg si du var heldig. For det har i hvertfall jeg ikke hørt om. Og jeg snakket om hva som stemte i vårt tilfelle. Se understreket tekst.

Maya&Netti:

At hunden ikke trengte grensesetting, har jo ingenting med saken å gjøre. Da er jo ikke grensesetting ett tema en gang.

Dette gjelder jo å trene bort ting som er interessant. Har valpen null interesse for sko, trenger du jo ikke å gjemme bort skoene. Og hvis du gradvis tok frem ting, uten å behøve å avbryte/fjerne/korrigere èn eneste gang etterpå, vil jeg si du var heldig. For det har i hvertfall jeg ikke hørt om. Og jeg snakket om hva som stemte i vårt tilfelle. Se understreket tekst.

Å hvorfor ikke?

Hun hadde interesse for det meste, men et godt innlært nei holdt og har holdt siden.

Og den andre...joda hun hadde interesse for ALT! Men ved å fjerne tingene og belønne riktig adferd så forsvant interessen og nå lar hun alt være. Dette var gjort innen hun var 6 måneder og alt som trengtes var en godt innlært nei kommando.

Der ser du kanskje at det er store individuelle forskjeller på hvor lang tid ting tar, og at det som gjelder for deg kanskje ikke gjelder for andre. En av grunnene til at jeg reagerer på slike påstander som siljemar kom med fordi de virker avskrekkende og demotiverende på en ny valpeeier og husk ikke alle trener 100% positivt fordi de er på canis da :)

Wanagi:

Maya&Netti:

At hunden ikke trengte grensesetting, har jo ingenting med saken å gjøre. Da er jo ikke grensesetting ett tema en gang.

Dette gjelder jo å trene bort ting som er interessant. Har valpen null interesse for sko, trenger du jo ikke å gjemme bort skoene. Og hvis du gradvis tok frem ting, uten å behøve å avbryte/fjerne/korrigere èn eneste gang etterpå, vil jeg si du var heldig. For det har i hvertfall jeg ikke hørt om. Og jeg snakket om hva som stemte i vårt tilfelle. Se understreket tekst.

 

 

Å hvorfor ikke?

Hun hadde interesse for det meste, men et godt innlært nei holdt og har holdt siden.

Og den andre...joda hun hadde interesse for ALT! Men ved å fjerne tingene og belønne riktig adferd så forsvant interessen og nå lar hun alt være. Dette var gjort innen hun var 6 måneder og alt som trengtes var en godt innlært nei kommando.

Der ser du kanskje at det er store individuelle forskjeller på hvor lang tid ting tar, og at det som gjelder for deg kanskje ikke gjelder for andre. En av grunnene til at jeg reagerer på slike påstander som siljemar kom med fordi de virker avskrekkende og demotiverende på en ny valpeeier og husk ikke alle trener 100% positivt fordi de er på canis da :)

 

Hvorfor ikke? Da regner jeg med at du snakker om hunden din som ikke trengte grensesetting. Fordi jeg snakker om en måte å lære grensesetting. Og da er vel en hund som ikke trenger det, ganske lite relevant. Det er som å dra inn en barnevennlig hund i en diskusjon om barneagressiv hund. Jeg snakker om tilfeller der grensesetting er nødvendig, og det varierer fra hund til hund hvor behovet ligger

100% positivt er etter boka og slik jeg har lært, ikke ved å bruke nei. Så da har vi bare forskjellige forståelser av betydningen 100% positivt. Jeg snakker om der du skal slippe nei, og korrigering. Der hunden forstår helt på egenhånd. Da må man snakke om 1,5-2 år. Jeg kan ta frem sko uten å ha sagt nei, eller noe som helst for å komme dit. Hun har det bare ikke som en mulighet, og det faller henne ikke inn å gå på gangen for å tygge sko. Og jeg har nevnt at "Nei!"-grensa selvfølgelig kan læres inn mye tidligere, så hvorfor du diskuterer med meg, forstår jeg nå ikke. Grensesetting ved bruk av nei og korrigering, er noe heelt annet enn den typen grensesetting jeg og siljemar snakker om.

"Hunden kan fint lære "Nei!"-grensa lenge før den tid, det skal jeg ikke diskutere på, og det gjør sikkert ikke siljemar heller." skrev jeg i tidligere innlegg.

Jeg snakker heller ikke om at alle trener 100% positivt, men om at muligheten for ett forslag som innebærer 100% positiv retning kan være inkludert, så er det opp til ts selv å velge hvilken metode hun ønsker å bruke.

Har man 100% positiv hverdagslydighet så bruker man vel ikke grensesetting, så da skjønner jeg ikke helt hva siljemar snakker om. At man har hjernevasket hunden i løpet av 2 år til å tro at det ikke er fysisk mulig å hoppe opp på kjøkkenbenken er ikke grensesetting.

Det er heller ikke min definisjon av praktisk hundehold, men det er jo en annen sak.

Maya&Netti:
 

Hvorfor ikke? Da regner jeg med at du snakker om hunden din som ikke trengte grensesetting. Fordi jeg snakker om en måte å lære grensesetting.

Jo hun trengte grensesettig, men i mindre grad, mye mindre grad. 

 100% positivt er etter boka og slik jeg har lært, ikke ved å bruke nei. Så da har vi bare forskjellige forståelser av betydningen 100% positivt.

Så man kan ikke si nei til en hund som trenes 100% positivt? Hva er galt med å lære en hund forskjellen på nei og værsegod? Eller sitt eller ligg for den saks skyld?

Du må være en vaskekte pølsetante du...

Det jeg reagerer på her er at trådstarter får et i beste fall ufullstendig svar, men på grensen til direkte misvisende. 

Man får inntrykk av at man ikke kan få hunden til å holde opp med noe som helst før den er 1.5 år. Nå er jeg av den oppfatning at enhver normal hund tåler å høre et nei, men det går også an å lære inn et avlednings/stopp-det-du-gjør ord ved hjelp av positiv forsterkning også, hvis man tviholder på de 100%. Slutt behøver da ikke bety noe ubehagelig, det betyr nettopp det, slutt med det du driver med. Hunden må naturligvis lære ordet først, men det tar ikke halvannet år.

Eller skal ikke hunden få være på kjøkkenet før den er 1.5 år, og skal man ha valpegrind rundt sofa og seng i 1.5 år? Og skal man ikke ha sko stående fremme 1.5 år? Dette høres ut som unødvendig komplisert hundehold spør du meg.

Jeg tror nok man har skumlest og / eller misforstått 100% positiv hverdagslydighet hvis man tror det eneste hjelpemiddelet man har er valpesikring de første 1.5 årene av hundens liv.  

la meg gi et eksempel på grensesetting i positiv forstand for de som ikke skjønner hva jeg snakker om:

hundene er 10 år gamle og har bodd i samme huset og ligget i sofaen hele livet, sofaen er nesten senga deres og du finner de allltid der. kona vil kjøpe ny sofa og ønsker at hundene ikke skal ligge i denne. den gamle kastes og den nye er på plass. hvordan skal du nå lære hunden å ikke ligge i sofaen? GRENSESETTING heter det :) idet hunden er påvei mot sofaen, bruker du et innlært kontakt ord (vi bruker heidu) og hunden stopper automatisk og snur seg og kommer til deg. i løpet av de neste minuttet går hunden mot sofaen igjen og du gjør det samme. Nå vil hunden (noen trenger 3 forsøk men ikke fler) gå og legge seg i hundesengen ved siden av sofaen. 

disse hundene forsøkte aldri sofaen igjen. det er et år siden.

dette hadde ikke funket med en valp, før de er fyllt rundt 1,5 år, noen 2 år, noen kanskje tidligere.

 hadde det funket like fort med dine hunder? et par minutter også har de lært det for godt?

såklart vi bruker grensesetting i positive treningsmetoder, det er bare mye enklere og hunden ser ikke på deg som den store stygge ulven som eier sofan. Hvordan det funker? du kan sammenligne det med at du har jobbet på samme kontoret i 10 år men en dag du kommer til jobb er døren låst. en dør 10 meter til venstre er åpen. hvor mange morgener forsøker du den låste døren før du begynner å gå rett til den andre? to ganger. kanskje tre men ikke særlig fler enn det.