|
Jeg har hatt noen kull i løpet av årene. Min erfaring baserer seg derfor på mange forskjellige familiers henting av valper. Om jeg også legger sammen diverse venners valpekull, kommer jeg opp i godt over 100 valpehentinger som referanse. Et av mine krav til valpekjøpere er at jeg vil ha hele familien på besøk i valpekassa. Med hele familien menes også eventuelle hunder. Det har hendt at folk har fått beskjed om at de ikke får valp hos meg før de har kvittet seg med den gamle, da den ikke alltid er egnet for å få en ny valp i huset. Jeg har alltid sørget for at valpene er bilvante før levering. Alle får beskjed om at valpen skal i bur når de forlater vår eiendom. Samt at de skal ringe og fortelle hvordan det har gått når de kommer hjem. De fleste forteller at valpen var litt urolig i starten, men roet seg i løpet av et par kilometer. Etter dette er bilkjøring problemfritt. Så er det enkelte som forteller at de tok valpen ut av buret, og satte den på fanget etter en kilometer. Videre forteller disse at valpen var urolig hele bilturen, og at den spøy. Dette er ikke noe rart, da en liten valp ikke har godt nok utviklet syn til å se ut av vinduet, og takle inntrykket av alle trær som farer forbi. At det kommer litt spy i bil eller på klær er ikke noe problem i mine øyne. Det som er et større problem, er valpens erfaring, og hva dette gjør i fremtiden. Historier om en hund som dreper en valp i et bur, forteller meg mere om hundens manglende selvkontroll og redsel overfor valper, enn om transporten. Dette ville ganske sikkert ha skjedd noen dager senere, i hundegården. Dette er en hund som jeg ikke ville solgt valp til. Som deltaker på blandt annet jaktprøver, hender det at vi kjører en bit for å forflytte oss fra opprop og ut i terrenget. Da enkelte samkjører til disse arrangementene, men havner på forskjellige partier, er det ikke uvanlig at folk sitter på med fremmede. Vanlig rutine da er at man tar den hunden som tilhører i bilen ut av sitt bur, og setter inn gjesten først. Så sender man eier av buret etter. Da er det aldri noe problem. Om man gjør omvendt, hender det at bureiende hund ønsker å forsvare sitt bur. Grunnen til dette er at man som leder først tar hunden bort fra sitt revir, og viser at gjesten skal være i buret. Gjesten har ikke noe forhold til buret, og vil ikke forsvare dette. Så sender man den bureiende hunden etter, problemfritt. Dette er helt vanlig prosedyre for normalt utrustede hunder som er vant til å forholde seg til sin eier.
|