|
Spennende diskusjon dette, bra noen tar det opp! Jeg er dessverre for lat til å lese hele diskusjonen, men skal kommentere noe av det jeg har lest.. Når det gjelder ku og kalv adskillelse hos melkekyr er dette et veldig vanskelig tema. Min mening er at alle kyr, uansett oppstallingsform, bør kalve i egen kalvingsbinge/ ute. Dette først og fremst av hensyn til at kua skal få en best mulig fødselsopplevelse. Kuas naturlige instinkt er å gjemme seg vekk i forkant av kalvingen. Det er sannsynlig at det vil være stressende for kua å kalve på båsen med alle de andre kyrne like ved, uten mulighet til å bevege seg rundt og på den måten få en lettere fødsel. Hvis kalven er ute og man ikke er tilstede kan den begynne å vandre omkring og bli stanget av andre kyr. Nyfødte kalver er heller ikke så stødige på beina. Og kua som har kalvet kan bli stresset over å ikke få kommet bort til kalven sin. Kalven kan også begynne å suge fremmede kyr, som ikke har råmelk i juret sitt. Da blir kalvens motstansdyktighet dårlig. Vi hadde to kalver som ikke fikk råmelk, de overlevde men strevde med diare og andre sykdommer de første ukene. Kua skjønner, selv om kua blir tatt fra kalven med en gang, at den har fått en kalv. Man kan ikke "lure" en ku ved å skynde seg å ta den vekk. Båndet som bygges opp mellom ku og kalv er sterkest i følge forskere, ved ca 2 uker. Rådet for dyreetikk slår fast at de positive delene ved å la kua og kalven gå sammen oppveier de negative fram til 4-5 dager, og anbefaler bruk av fødebinge. Går de lengre sammen, blir båndet for nært og kalven kan bli skyere mot mennesker, noe som igrunnen ikke er ønskelig. Kravet i økolandbruk er at de går sammen i 3 døgn. Vi har latt kuene få ha kalven sin et døgn. Da får iallefall kua slappet av etter fødselen sammen med kalven sin istedenfor å stå og raute og dra i båndet rett etter fødselen. Den får slikket kalven og være litt alene med den. Det er sikkert andre meninger om dette, og det respekteterer jeg, men dette føles riktig for meg. Å se ku og nyfødt kalv slappe av sammen etter fødselen er det vakreste synet som finnes. Det optimale ville være en løsdrift der kyr og kalver kan gå sammen. Jeg håper dette kan bli realiteten her også. Problemet er at å bygge nye fjøs er en million-invistering, eller rettere sagt en 7-8 millioner-investering. Det burde helt klart gis mer støtte til dyrevelferdstiltak som løsdriftfjøs. At ammekyr har det bedre? Ja, såklart. Men det er et etisk paradoks her og. Ammekuproduksjonen har to sluttprodukt: kjøtt og huder. Melkeproduksjonen har 3 produkter: mjølkeprodukt, kjøtt og huder. Å kjøpe kjøtt fra ammekyr blir feil. Disse produsentene har spesialisert seg på tunge kjøttraser som har bedre kjøttfylde enn melkekuene. I værste fall kan vi få en situasjon som i mange EU-land der ammekyrnes kalver blir satt til kjøttprodusjon, mens de spinklere melkedyrenes oksekalver blir avlivet rett etter fødselen, fordi de er verdiløse. De tyngre dyrene lønner seg bedre å produsere kjøtt på. Tragisk. Min mening er at vi må ha en kombirase for kjøtt og melk, f.eks. Norsk Rødt Fe. Og at kjøttproduksjonen og melkeproduksjonen kombineres. Men dyrevelferden MÅ bli bedre. Å lufte båskyr om vinteren, er en god måte å løfte dyrevelferden til melkekyrne. Dette må imidlertid være enkelt gjennomførbart med høvelig brøyet inngjerding og at det er enkelt å ta de inn og ut. At oksene ikke får gått ute er også forferdelig. Alternativet er kastrering, som også gir roligere dyr og bedre kjøttkvalitet. Men de trenger litt lengre tid for å bli slaktemodne. Min mening er at alle okser burde kastreres og vært på beite. Løsdrift (ikke binge) er uten tvil bedre enn bås. Men får jeg velge mellom binger med spaltegolv i hele bingen og bås, da tror jeg jammen bås er best, av 3 grunner: kontakten med mennesker er lettere og bedre på bås, mange har for mange dyr i for liten binge (ingen privat sfære for det enkelte dyr som blir til stress) , og liggeunderlaget er vondt å ligge på. Liggetiden på tett gulv med strø er det dobbelte av liggetiden på spaltegulv. I tillegg har vi slakteritransportene og slakteriene. Det optimale hadde vært mobilslakterier som kjører rundt på gårdene og slakter. Det finnes et slikt i Hordaland, og det hadde vært optimalt om dette hadde vært den vanlige slakteformen. Det er uten tvil mindre effektivt enn slakterier, og da vil kjøttet bli dyrere, noe forbrukerene må kunne betale for. Jeg har en fryktelig opplevelse som jeg tenker fryktelig mye på. Skulle selge noen kalver til en annen bonde for en stund siden. Av en grunn var det bare den ene av de som skulle hentes, alene. Dette ble en fryktelig opplevelse for alle parter. Kalven ble fryktelig stresset, den nektet og gå og ingen greide å leie den. Den la seg ned og nektet. Til slutt fikk vi dratt den med en minilaster i grima opp til bilen. Den nektet å gå på og det ble brukt strøm får å få den til å sringe opp rampa. Jeg merker at jeg får tårer i øynene av å skrive dette. Og jeg har lovet meg selv at noe slikt aldri aldri ALDRI skal skje igjen. Nå temmer jeg alle kalver med grimetrening og bruker med tid på temming, og jeg kommer aldri til å levere kalver hverken til liv eller slakt alene igjen. Dette ville uten tvil ha gått bedre om de hadde vært to. Når det gjelder andre dyreslag er jeg ikke i tvil om at de som har det best er sauen og geita. De som har det mindre bra er grisen og storfeet, og de som har det forferdelig er fjørfeet. Det industrielle fjørfeholdet kan bare beskrives med et ord: forferdelig. Slaktekyllingene som går tusenvis i en diger hall uten å ha noen rangordning, fast flokk eller "personelig" tilsyn. Å gå og plukke opp døde dyr er helt dagligdags der. Og levende kyllinger blir samlet sammen av en slags "tresker" som behandler dyrene maskinelt. Dyrene kan transporteres opp til 12 timer i strekk, og hvis noen lurer på hvordan høner blir transportert så skal jeg fortelle det nå. De blir stablet tett i tett i kasser. Om vingene er iklem eller foten sitter fast spiller ingen rolle. Titusener av fjørfe dør på transport hvert år. Og hønene blir gasset ihjel og kastet. Ingen vil ha hønsekjøtt, bare kyllingkjøtt. Hadde et menneskebarn vokst med samme hastighet som en broiler, hadde det nådd 100 kg innen sitt første leveår. Forskningen viser at høner er like intelligente som hunder. Når det gjelder sauer er det den heldigste av hudyrene. Den går i ca 3 mnd på utmarksbeite med sine avkom. Den får utøve sin naturlige atferd i MYE større grad enn andre husdyr. Den får oppdra lammene sine, har som regel rene binger i strekkmetall eller tregulv i bingene sine og får som regel kun grovfor og minst mulig kraftfor. Kontrasten til den industrielle fjørfe, gris og tildels storfeproduksjonen er enorm. Ja, jeg bor på gård da. Jeg har litt blandede følelser ang. dette med kjøttproduksjon. Jeg synes det er forferdelig å sende dyr til slakt. Og jeg har mye dårlig samvittighet for dem, for dyrene er fantastiske. De er så snille, tillitsfulle og gode. For mitt eget forsvar kan jeg vel si at jeg var 17 år da jeg flyttet hit, mest av en romantisk forestilling om det å jobbe med dyr. Hadde gått på økoskole der dyrene hadde det flott. Jeg spiser selv ikke kjøtt. Det høres sikkert latterlig ut at jeg som sender dyrene våre til slakt ikke klarer å spise det, og det er sikkert hyklersk. Men det er til syvende og sist forbrukerne som bestemmer. Vil de ha kjøtt, så blir det prosusert, en eller annen plass. Om jeg jobber her eller ikke, avgjør ikke om det blir opprettholdt kjøttproduksjon her eller ikke. Og jeg prøver så godt jeg kan å behandle mine dyr med respekt. De børstes daglig, leietemmes, er på beite om sommeren og jeg jager de aldri. Likevel gnager samvittigheten meg veldig. Spesielt for slike episoder som den oksekalven. Jeg synes hvis jeg skal være ærlig at folk bør spise mindre kjøtt. Og avstå fra fjørfekjøtt så lenge forholdene er slik som i dag. Litt pussig at jeg reklamerer for det sikkert, men men.. Dette ble fryktelig langt og de færreste leste vel dette innlegget, men men... -kubonde og tidl. sauebonde=)
|