Heisann folkens!

Kom til å tenke på noe - hva mener dere om at hvis man er en god og hengiven "hundemamma og pappa" så kan det være en indikasjon på at man blir gode foreldre?  

Jeg tenker litt sånn at hvis man er snill, kjærlig og tålmodig med hunden sin så er jo det gode trekk som vil gå igjen når man får barn? Mest trolig i sterkere grad? Som hundeeier er man i hvert fall klar over hva ansvar er!

Hadde vært interessant med noen sysnpunkt...

Tror nok det kan være noe der... ;-)

Forskjellen er vel at barn kan man "forhandle" med og diskutere med etterhvert, og de får med alderen evnen til å gjøre rasjonelle og fornuftige vurderinger (avhenger litt fra individ til individ...sukk....)

Men TÅLMODIG må man være med både hund og barn.

Pappa var MYE mer tolmodig med bikkja enn han var med meg.

 Faren min var en helt grei hundeeier med gamle dressur-metoder, men han var/er overhode ingen god far. "

Jeg mener det spørs helt på personen. Noen er hundemennesker, andre er familiemennesker. Noen har teken med barn, andre har teken med hunder :) 

Shock:

Pappa var MYE mer tolmodig med bikkja enn han var med meg.

 Faren min var en helt grei hundeeier med gamle dressur-metoder, men han var/er overhode ingen god far. "

 

Jeg mener det spørs helt på personen. Noen er hundemennesker, andre er familiemennesker. Noen har teken med barn, andre har teken med hunder :) 

Kanskje faren din følte at han forstod hundene bedre enn han forstod deg? Og kanskje han følte at han kom til kort i forhold til deg?

Ikke lett å  være "gode foreldre", har jeg innsett. Jeg har MYE å klandre mine egne foreldre for, samtidig håper jeg mine egne barn vil være overbærende med de feil jeg eventuelt har begått som mor....

Jeg tror det er noe i det, og jeg tror absolutt at det er noe i måten man oppdrar på. Faren min er veldig tilhenger av tradisjonell trening, og bestemt på at jeg skal da ikke få noe for å gjøre noe ekstra. Der er det mer gjøre ting for å unngå et ubehag (kjeft, aldri vold selvfølgelig). 

Hørte også en historie om en som virkelig "trente" ungene sine positivt og stod og heiet på dem "så fliiiiiiink!" med lys og glad stemme.

Jeg tror nok at hvis jeg får unger, vil jeg oppdra dem positivt. Fordelen med unger, er jo selvfølgelig som nevnt ovenfor, at man kan kommunisere bedre med dem når de blir eldre. Da kan man også bruke "for ditt eget beste" argumentet.

 

Kanskje faren din følte at han forstod hundene bedre enn han forstod deg? Og kanskje han følte at han kom til kort i forhold til deg?

Ikke lett å  være "gode foreldre", har jeg innsett. Jeg har MYE å klandre mine egne foreldre for, samtidig håper jeg mine egne barn vil være overbærende med de feil jeg eventuelt har begått som mor....

Hva faren min følte eller ikke er totalt urelevant og jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å si det en gang. 

Da jeg vokste opp var det litt sånn fri oppdragelse (Kardemommeloven) som gjaldt for både unger og bikkje i huset hjemme. Og det fungere da rimelig bra på både bikkjer og unger.

Vi har et airedalegutt og venter baby om ikke lenge, så blir interessant å se hvor like eller ulike de blir etterhvert. Omtrent samme prinsippene skal uansett brukes; belønne god oppførsel og ignorere/avlede dårlig oppførsel. Det er jo ingen prinsipiell forskjell på folk og dyr mht hvordan de lærer, det er bare type motivasjon/belønning og straff som blir forskjellig.

Red en masse skrivefeil - nå blir det for sent for meg snart...

Shock:

 

Kanskje faren din følte at han forstod hundene bedre enn han forstod deg? Og kanskje han følte at han kom til kort i forhold til deg?

Ikke lett å  være "gode foreldre", har jeg innsett. Jeg har MYE å klandre mine egne foreldre for, samtidig håper jeg mine egne barn vil være overbærende med de feil jeg eventuelt har begått som mor....

 

 

Hva faren min følte eller ikke er totalt urelevant og jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å si det en gang. 

Fordi jeg er mor selv, og fordi jeg har innsett at det også er vanskelig å være foreldre.

Haha=D Barna blir hundeliggjort ja ;)

Samboeren min snakker til ei lita jente vi passer i blandt på samme måte som bikkjene... hehe=) ! Høres helt teit ut når han sier "sitte bamse".... =)

red; svar til Nata...

Kan nok sammenlignes til en viss grad vill jeg tro.

unger utvikler seg hele tiden.stadig nye utfordringer for oss voksne også.

Kort sagt:når bikkja er ferdig dressert så kan man ta det litt mer med ro å slappe av mye mer.med unger så vokser ansvaret bare mer og mer.engstlig er vell det rette ordet å bruke ;-)

Lollipop:

 

Fordi jeg er mor selv, og fordi jeg har innsett at det også er vanskelig å være foreldre.

Hva så?  :p  Selvfølgelig er det vannskelig å være mamma og pappa. Men det har ingenting med saken å gjøre hva faren min følte eller ei.. Og jeg skrev bare hvordan jeg har opplevd det da jeg ikke har barn selv, og jeg kan da kun bruke faren min som eksempel. 

Shock:

Lollipop:

 

Fordi jeg er mor selv, og fordi jeg har innsett at det også er vanskelig å være foreldre.

 

 

Hva så?  :p  Selvfølgelig er det vannskelig å være mamma og pappa. Men det har ingenting med saken å gjøre hva faren min følte eller ei, for det driter jeg i. Og jeg skrev bare hvordan jeg har opplevd det da jeg ikke har barn. 

jeg betviler ikke din opplevelse av din egen far eller egen barndom. Og beklager hvis jeg gjorde deg opprørt, det var overhodet ikke meningen.

Jaja;):

Haha=D Barna blir hundeliggjort ja ;)

Samboeren min snakker til ei lita jente vi passer i blandt på samme måte som bikkjene... hehe=) ! Høres helt teit ut når han sier "sitte bamse".... =)

red; svar til Nata...

Må innrømme at jeg gjør det med min lillesøster, som er en god del yngre enn meg. Er ikke få ganger jeg tar meg i å si "sitt" til henne når vi skal spise etc. Heldigvis sier hun ifra, da;)

Definitivt ikke.

Å være en god hundeeier kan på langt nær sammenlignes med å ha et barn. Barna har man det totale ansvar for døgnet rundt i mange, mange år fra de blir født. De klarer seg ikke alene en arbeidsdag og ikke kan de omplasseres om man finner ut at tidsklemma tar over.

Synes ikke det går å sammenligne i det hele tatt, og selv om man er en god omsorgsperson for en hund så er man nødvendigvis ikke det for et barn eller to :)

Wanagi:

Definitivt ikke.

Å være en god hundeeier kan på langt nær sammenlignes med å ha et barn. Barna har man det totale ansvar for døgnet rundt i mange, mange år fra de blir født. De klarer seg ikke alene en arbeidsdag og ikke kan de omplasseres om man finner ut at tidsklemma tar over.

Synes ikke det går å sammenligne i det hele tatt, og selv om man er en god omsorgsperson for en hund så er man nødvendigvis ikke det for et barn eller to :)

Delvis enig, men jeg tror at de grunnleggende verdiene man har kommer like tydelig til uttrykk i både barne- og hundeoppdragelse. Kjører man en "hard linje" med hundene, tror jeg det er stor sjanse for at barna blir behandlet på samme måte. Og er man en rolig og mild person innerst inne er man nok det uansett om det er barn eller hunder som skal læres opp. =)

dette får meg til å tenke på hvorfor jeg liker hunder så utrolig mye bedre enn barn:P

Ser så mange unger som jeg skulle likt å sette i et bånd, og nekte adgang i butikken der jeg jobber hehehe.

Det skulle vært egne barnerom i fly, og egne borettslag som var helt barnefrie:P

Bare vent til jeg blir president!

Av hundefolk jeg kjenner merker jeg en viss forskjell. De som trener hunder med positive metoder, er ofte veldig positive og tolmodige i oppdragelsen med sine barn. De som trener tradisjonelt er ofte strengere. Ofte tolmodige de også, men generellt setter de hardere krav og er strengere på en måte. De som hyler til bikkjene sine, gjør ofte det til ungene sine også..

Men dette er såklart bare erfaringer av folk jeg kjenner og har møtt på / sett.

Kan nok ikke bruke det som statistikk ;)

Shock:

 

Kanskje faren din følte at han forstod hundene bedre enn han forstod deg? Og kanskje han følte at han kom til kort i forhold til deg?

Ikke lett å  være "gode foreldre", har jeg innsett. Jeg har MYE å klandre mine egne foreldre for, samtidig håper jeg mine egne barn vil være overbærende med de feil jeg eventuelt har begått som mor....

 

 

Hva faren min følte eller ikke er totalt urelevant og jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å si det en gang. 

Hvis du, Shock, lurer på hvorfor folk GIDDER å respondere på noe du skulle komme til å skrive på et nettforum, da kan du jo vurdere å ikke skrive noe om det?

Jeg tror ikke man skal sammenligne hund og barn på denne måten i det hele tatt på generell basis. Se på hundehold rundtom, så forstår man fort at ditt hundehold kanskje er litt mer helhjerta enn det som vanlig er..

Tenkte på noe lignende en gang..

De sier at barn som har vokst opp med hund ender opp mer ... "snille". Hengiven. De har lært seg å ta vare på noen, og være der for noen. Kommer ikke på ordet for det akkurat nå. Uansett tror jeg nok de blir flinke foreldre, siden de da bruker det de lærer gjennom å ha hund senere i livet. 

Iallefall sånn jeg tenker om det...

Nata:
morsom tanke!
Har ikke barn, men dersom det er en link der, så lurer jeg på hvordan det blir med barn, med tanke på at jeg er fæl til å menneskeliggjøre hunden. Blir barna hundeliggjort, da?

Stor sjanse for at barna blir litt hundliggjort ja:)

Jeg hadde små barn da jeg hadde hunder, og husker jeg tenkte at hundeoppdragelse funket fint på unger også. Hadde jeg sagt det høyt, hadde det nok ikke vært populært!