gracie:

Bare nysgjerrig.

Har du valgt "feil" noen ganger og hvor vanskelig var det for deg? Hva gjorde du i så fall i denne situasjonen?

JA jeg har tidligere valgt feil rase (eller var det hunden?), og det var ingen heldig kombinasjon. En vanskelig tid.

I tenårene var jeg aktiv i brukshundklubbene og trente lydighet og spor med hundene mine. Jeg ville ha en ny brukshunderase, og syntes selv jeg var veldig nøye med å finne ut mest mulig, spurte ulike oppdrettere om rasen, snakket med andre i klubben med slike hunder, og leste alt jeg kom over. Jeg fikk vite utelukkende positive ting om rasen helt frem til jeg skaffet meg en selv, da fikk jeg vite baksiden av medaljen. Viktig lærdom å ta med seg!!

Jeg er middels bedagelig anlagt med forkjærlighet for lange turer og aktiviteter med hund, og hunden jeg fikk var veldig hyper og passet ikke overens i det hele tatt. Jeg prøvde alt jeg kunne, men kjemien mellom oss klikket aldri helt på plass, og det var ikke den beste tiden som hundeeier, kjente hele tiden på følelsen av ikke å mestre situasjonen, ikke noe gøy :(

For å prøve å få ting til å fungere,1) økte jeg aktiviteten, miljøtrente masse, brukte hunden i spor, gikk ettersøkskurs, trente lydighet 2)tok kontakt med oppdretter for råd, fikk ha hunden på for der i en periode 3)Når hunden etterhvert ble mer og mer stressa og aggressiv, tok kontakt med profesjonelle hundeskoler/adferdsinstruktører, mentaltestet, etc -en veldig dyr erfaring-

Jeg synes det er vanskelig med bruk- og kast hundehold, så jeg beholdt hunden frem til den ble syk og måtte avlives, hun ble 6 år gammel.

Nå har jeg en familile med flere middels aktive turfolk, og en hund må kunne passe inn i familien for at vi skal fungere godt sammen. Vi valgte oss ut et par mulige raser, og så lånte vi noen hunder i en måneds tid, for å få et mer realistisk inntrykk av hvordan rasen(e) fungerer.  Denne gangen fant vi en oppdretter som ligner litt på oss i aktivitetsnivå, vi tankte at hvis h*n kunne bo med en hel flokk slike hunder, klarer vi sikkert en :) Hunden er tryggere og fungerer supert med ungene når vi er litt mer "like". 

første hunden jeg skaffet meg, var ikke helt som rasestandaren sa den heller. Men jeg kan ikke si alt var hennes feil heller; selv om jeg gjorde så godt jeg kunne så feilet jeg en del ganger jeg og. Grunnen til at hun til slutt ble omplassert, var dessverre at jeg syntes hun ikke trivdes hos meg. Klart, hun var overlykkelig for å se meg, og vi hadde det ofte supert sammen. Vi lekte mye, gikk lange turer i skogen hver dag hvor hun fikk være løs, dro på badeturer - noe som hun elsket, og vi trente mye. Men hun likte ikke å være inne, og heller ikke i hundegården alene da hun dessverre hadde separasjonsangst. Og da jeg flyttet til leilighet med henne ble ikke saken bedre. Hun bad bare om å få ut hele tiden, og jeg hadde ikke hjerte til å tvinge henne til å være innehund. Derfor ble hun omplassert.

Jeg klarte ikke være lenge uten hund, for det ble et voldsomt tomrom og savn da den forrige dro. Jeg fant en annonse om en hund som var rolig, kunne trives i leilighet og som det bare var positive ting ved. Det ble til at jeg kjøpte henne, min Franske Bulldog. Slet litt med midd og andre plager hun hadde i starten, så jeg ble vel litt svindlet, men det brydde jeg meg ikke om, for hun var en så herlig hund. Nå har jeg hatt henne i litt over et år, og begynner å savne de lange skogsturene med min forrige hund, da bulldoggen min ikke liker så godt å gå tur, hvertfall er det dèt hun gir inntrykk av ettersom hun stadig stopper opp og nekter å gå videre. Har vi vært på besøk hos faren min, for eksempel, så nekter hun å gå hjem (men veien bort til faren min nesten traver hun på, hehe). Så hun er litt slik at hun skal gå når hun vil og hvor hun vil, og det kan ikke jeg bestemme noe på.Da vi passet på en annen hund i påsken derimot, gikk hun kjempefort og LANGT, for da fikk hun litt konkurranse ;) så jeg tror vi begge hadde hatt godt av en hund til i huset, en som er litt mer aktiv.

Men jeg valgte altså hunden jeg har nå etter om hunden ville trives hos meg eller ikke. Jeg ville ikke ha en hund jeg kom til å ha dårlig samvittighet for å eie, for å si det sånn.

jeg hadde tenkt å skrive at du får den hunden du ber om - helt til jeg leste om bulldoggen - hehe - den er vel ikke så lett å gire opp nei..... men ellers så mener jeg at en såkalt aktiv hund fint kan leve som en vanlig familiehund så lenge dette er normen fra den er valp. men er man overivrig en periode og trener masse, så vil man få en hund som "forventer" masse aktivitetet og som vil sture når det ordinære familielivet setter inn.

Thorbjørn: Alle hunder kan gå tur både i skog og fjell så lenge de er høye nok til å se over lyngen. :)

La mye arbeid i å finne en rase som passet med med min energi, og lykkes godt i det.

Avatar:

Vet ikke om du regner min lille 3kg Pappilon kvalifiserer til å se over lyngen, men fjellet taklet hun som bare det i påsken likevel så lenge hun hadde vinterjakka si på. Satt i sekken litt oppimellom, spesielt våt snø var trasig for snuppa mi, men hun koste seg i nedoverbakkene når det ble ordentlig  tempo og hun fikk tatt seg helt ut.

 

La mye arbeid i å finne en rase som passet med med min energi, og lykkes godt i det.

Nei, det var ikke ment som noe negativt om små raser, men antar det kanskje ikke var så mye lyng i påskefjellet? :) Kommentaren var mest med tanke på min egen hund som heller ikke er så høy. I fjor vår var vi på fjellet og gikk i et område hvor det var tett og høy lyng, slik at hun i praksis måtte gå gjennom lyngen og kontinuerlig fikk lyng og buskas i ansiktet. Det tror jeg ikke var så kjempemorsomt. Så skal man ha en turhund eller jakthund som skal gå mye i tett underskog så er det jo greit at den i det miste har hodet over buskene. :) 

Hvis vi har konkludert med at "alle" raser er gode nok til å være normal familieturhund, er det noen som har forslag til raser hvis man virkelig vil ha en skikkelig sofapotet, i den grad det eksisterer? Hvilke hunder trenger minst fysisk og/eller mental stimuli for å være fornøyd? :)

Gkk inn på rasevelgeren og krysset for å bruke hunden til utstilling, lite aktivitet, resten irrelevant. 

Rasevelger

På bakgrunn av opplysningene du har gitt, vil vi anbefale deg følgende raser:

Bichon frisé
Bichon havanais
Chihuahua korthåret
Chihuahua langhåret
Chinese crested
Dogo Canario
Engelsk bulldog
Fox terrier glatthåret
Fransk bulldog
Italiensk mynde
Japanese chin
Malteser
Mittelspitz
Mops
Napolitansk Mastiff
Norfolk terrier
Norwich terrier
Pekingeser
Pomeranian
Sealyham terrier
Shar pei
Shih tzu
Sussex spaniel
Tsjekkisk rottehund
West highland white terrier
Whippet

Jeg tror ikke alle disse ville trives som sofapotet....

Thorbjørn:

Hvis vi har konkludert med at "alle" raser er gode nok til å være normal familieturhund, er det noen som har forslag til raser hvis man virkelig vil ha en skikkelig sofapotet, i den grad det eksisterer? Hvilke hunder trenger minst fysisk og/eller mental stimuli for å være fornøyd? :)

 

Colliene hjemme er de mest late og sløve hundene jeg har møtt noen sinne...