Satt og tenkte på noe:)

Hvordan har dere tenkt når dere valgte dere den hunden/hundene dere har+

Tenkte dere at dere måtte ha en hund som hadde sånn ca samme energinivå som dere?

Tenkte dere på hva dere skulle bruke den til? og i såfall har dere fått brukt den til det dere ville?

Er det noen av dere som har valgt helt "feil" noen gang og kanskje sliter i dag eller har dessverre måtte omplassere?Hva er i så fall grunnen til omplassering?

Har en jack russel på 11 mnd. Et høyt energinivå, må jeg trygt kunne si. Jo vi ville ha ei jente  som kunne gå lange turer.

 Vi liker å være ute  å gå tur og det er midt i blinken å velge en jack russell da. Men dette er ikke en hund for sofa griser som  nesten ikke vil gå på tur i all slags vær og føre. 

en skal tenke seg godt om før en kjøper hund og hvilken rase som kan passe til deg. 

Energinivået til mine er ganske passende til meg. De er sånn middels når det gjelder dette. 

Jeg var bevisst på å få en hund som passet til meg sånn sett, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med det.

Likevel føler jeg at jeg av og til ikke strekker helt til, det har ikke med energinivå å gjøre, men heller det at Otto er inne i en vanskelig periode, og det medfører endel merjobbing på flere plan.

ung og dum er det jo noe som heter. Der har du definitivt meg med min første hund. 

Jeg var desperat etter hund, hunder er stor del av livet mitt, etter vi mista schäferen har ønsket om hund steget og steget til et nivå der du tar det første og beste. hund på impuls er IKKE lurt!

Det var en venninne av meg som hadde en papillon. han var omplassert til dem, og de kunne ikke ha han mer pga. hans aggresivitet og venninna mi hadde 3 små søsken. desperat som jeg var skulle jeg overta hunden. fikk ikke lov å ha den hjemme (du vet, vi skulle hvertfall ikke ha hund liksom) så ble enig med en kamerat om at han skulle bo der, men det var jeg som hadde ansvaret for den. jeg som var vant med snille hunder som gjorde det de fikk beskjed om, ble papillonen en håndfull. Heldigvis begynte jeg å lese masse om hvordan jeg kunne få bort noe av aggresiviteten (ikke noe for en nybegynner akkuratt) helt bort fikk jeg den ikke..men han ble mye bedre. bare det at det ikke løp unger å hylte og bråkte rundt han hjalp veldig. så ble jeg 16, skulle begynne på vgs. og vips hadde jeg 3 timer mindre til hund. hunden måtte være alene hjemme 10-12 timer og det kunne jeg ikke la fortsette. jeg klarte ikke være så egoistisk...så jeg omplasserte han. det var grusomt. 

jeg ser tilbake på det, men klarer ikke å angre på at jeg tok han til meg. de 8 mnd. jeg hadde han, hadde han det godt. 

Jeg har lært masse av det, og vil ikke gjenta seg. dyrebar lærdom jeg ikke vil være foruten.

Jeg tror de fleste førstegangseiere fint kan kjøpe en hund som ligger et par-tre hakk lavere på energinivå enn det de tror de trenger. 

De fleste raser synes både tur i skog og mark og øvrig aktivitetstrening er gøy lenge etter at du selv er lei.

Det er ikke slik at man må kjøpe en spesiell rase fordi man "liker å gå lange turer". Alle hunder kan gå tur både i skog og fjell så lenge de er høye nok til å se over lyngen. :)

aktivitetsnivå brukes alt for bredt. Man har de hundene som krever mye fysisk aktivitet. Og så har man de som krever mye MENTAL aktivitet. Så er det noen som trenger en goddel av begge deler.

Og når vi velger hund, så velger vi etter det POTENSIALET vi ønsker oss. Når vi ønsker oss en hund som er lettlært, har høy kontaktbarhet og kapasitet til å oppfylle i div. "grener" så er mange av disse i høyaktivitetsgruppen. Dvs. den mentale.

Og det er alt for mange som totalt missforstås sitt behov for potensiale. Som tror man må ha BC om man vli drive med lp. eller agility på hobbynivå. Eller Schæfer eller Rottweiler om de skal drive med lp. og bruks på hobbynivå.

Og det er selvfølgelig feil. De fleste raser innfrir godt nok til hobbybruk i alle grener.

Det rareste spørsmålet som dukker opp på forumet i blandt om rasevalg er: hvilken rase skal jeg velge når jeg vil gå spor?

Alle raser egner seg utmerket til det. De har samme nesekapasiteten liksom. Og sånn er det egentlig med litt lp til hobbybruk også. Om ikke absolutt alle, så egner de fleste raser seg godt nok til det.

Og så er det alle førstegangseierne som skaffer seg høyaktivitetsrase og tror den må aktiviseres masse fordi dener det. Fra første uken. Mens sannheten er det motsatte. Desto aktivere rase (mentalt) desto mindre skal den aktiviseres fra valp. For å bli en brukbar hund.

Høyaktivitetsrasene er høydisponert for stress. Lavaktivitetsrasene er ikke det. Og tåler derfor mye mer av alt.

Og så er det alle de unge som tror at hunder må være av de aller mest mosjonskrevende for å være med på påskeferie på fjellket. Som ikke vet at alle hunder går "rundt" oss på tur og at nesten ingen raser ikke har nok for en alminnelig turglad eier. Den er også nokså utbredt.

Så det er mange missforståelser rundt hva aktivitetsbehov er. Og hunders potensiale. Ikke minst.  Og det er synd. For alle de hundene som får alt for lite av det meste. I forhold til sine behov.

Bare nysgjerrig.

Har du valgt "feil" noen ganger og hvor vanskelig var det for deg? Hva gjorde du i så fall i denne situasjonen?

Fått feil ja, utifra riktig valg:)

Etter å ha hatt krevende hunder i mange år skulle jeg ha NY rase med middels til lavt aktivitetsnivå. En såkalt selskapsrase. Og den første var en hyper, overpotent brukshund som krevde mer enn"bruksere" flest.......så det var feil i forhold til at jeg liksom skulle ha noe enkelt. I stedet måtte jeg fly rundt på lp og brukstrening og forsøksvis tilfredstille hunden da:)

Så feil rase har jeg aldri hatt. Men absolutt hunder med feil innhold for rasebeskrivelsen. Senere har jeg skaffet meg fler av samme sorten. Og de spriker i alle retninger på aktivitetsbehovet sitt.

Jeg har også hatt en såkalt bruksrase som ikke var brukendes til noe som helst. Utover å være en trivelig familiehund.

Så individet er ikke alltid i nærheten av rasebeskrivelsene. Så man må bare ta det man får:) og legge opp hundeholdet etter hunden. Omvendt lykkes ikke alltid. Tror jeg.

Når jeg skaffet med boxer var jeg skikkelig redd det kom til å bli for mye. Står jo såå mye på nett om at de trenger så mye aktivitet og er så hypre og ville og ja..

Men min er ikke slik. Han ligger inne og sover hele dagen og er med når det skjer noe. Nå venter jeg nr to. Kunne tenkt meg å prøvd meg på en kelpie eller malle, men det tørs jeg ikke enda. Men hadde vært skikkelig gøy å hatt en hund med større forutsetninger for å klatre i klassene i LP. Folk lurer på hvorfor jeg gjør det vanskelig for meg selv ved å skaffe med boxer:-p

Jeg er ei frøken som alltid har hatt brukshunder rundt meg.. Min første hund var en dahcs, fordi jeg skulle bruke den til jakt og ettersøk.. Skulle kanskje ha valgt meg annen rase, men jeg og han levde i et greit kompremiss i mange år.. Deretter ville jeg ha en hund jeg kunne bruke innenfor redningshund, lp osv., og hanvet på schäfer.. han var virkelig ikke egnet til noe annet enn å være sofagris, han var selv ikke interessert i å være me på noe.. så noen mnd senere sa jeg ja til å passe på en rottis og hun har blitt værende.. 

Så kort sagt; alle mine rasevalg har vært helt tilfeldig, følger hjertet osv.. men jeg går i utgangspunkt for hva hunden trenger, ikke utfra hvilken rase den er.. 

Thorbjørn:

Jeg tror de fleste førstegangseiere fint kan kjøpe en hund som ligger et par-tre hakk lavere på energinivå enn det de tror de trenger. 

De fleste raser synes både tur i skog og mark og øvrig aktivitetstrening er gøy lenge etter at du selv er lei.

Det er ikke slik at man må kjøpe en spesiell rase fordi man "liker å gå lange turer". Alle hunder kan gå tur både i skog og fjell så lenge de er høye nok til å se over lyngen. :)

 

Du, den var så fin at jeg gjentok den en gang til. Blir alltid lettere fnisete når noen insisterer på å ha høyaktivitetsraser fordi de går turer "minst to timer om dagen". Velkommen til en lykkelig lat bulldog liksom.

Ville ha en liten hund som var passe flink til å lære, som jeg kunne bruke til agillity, som kunne bli med på et par timer i skogen 2 dager i uka, men takle mindre tur i hverdagen og når jeg skulle(og skal) oppereres, Og som gikk overens med det meste. 

Så da blei det en Japse-gutt, og jeg er kjempefornøyd :)  Ble aldri noe agillity pga Patella, men sånt skjer. Er kjempefornøyd med han, og han er helt fantastisk. Er stolt av han hver dag, og han er så fin atte :D

Jeg ønsket meg en hund som var sprek og klar til jobb når jeg er det.

Jeg valgte da pumi og jeg har aldri angret på det valget. Jeg er jo heldig siden foreldrene mine tar henne også med seg når de går tur med den eldste. Som regel da. Siden vi har tre hunder i huset så klarer de å slite hverandre også ut slik at de fint klarer at vi har noen litt rolige dager med litt trening og et par korte turer. Jeg hadde studert rasen i et år før jeg fikk meg pumi slik at jeg var forberedt på hva jeg fikk. Jeg er kjempefornøyd.

gracie:

Satt og tenkte på noe:)

Hvordan har dere tenkt når dere valgte dere den hunden/hundene dere har+

Tenkte dere at dere måtte ha en hund som hadde sånn ca samme energinivå som dere?

Tenkte dere på hva dere skulle bruke den til? og i såfall har dere fått brukt den til det dere ville?

Er det noen av dere som har valgt helt "feil" noen gang og kanskje sliter i dag eller har dessverre måtte omplassere?Hva er i så fall grunnen til omplassering?

 

Jeg ville ha en hund som var allsidig siden jeg ikke helt har funnet ut hva jeg vil med hundeholdet : ) LP, bruks, agility...... noe gøy : ) Jeg er også aktiv, går mye og vil ha en hund som kan være med på joggeturer, sykkel og bære kløv.

Jeg var også bevisst på at hunden ikke skulle være for glad i mennesker. Jeg har barn og har mye unger som springer inn og ut av huset. Ikke kjekt om hunden hadde overfalt alle i glede : ) Vi har mange barn som kommer her som er redd hund.

 Valget falt på Hvit gjeter. Egentlig var det Schæfer vi hadde bestemt oss for, men sjebnen ville det annerldes.... det er en annen historie : )

Jeg er utrolig fornøyd til nå. Hun er bare 8 mnd, så mye kan skje enda, men hun har hatt en indre ro fra vi fikk henne som ligger i hennne enda. Da hun var valp var jeg til tider ganske frustrert. Hun beit og beit og beit.... ikke bare på oss, men på allt og alle :o)

Vi har jobbet mye med ro. Ikke giret henne opp med unødvendig masing og gitt ungene og besøkende streng beskjed om å ikke leke og herje!

Nå er hun rolig inne, sprek ute, blir giret når jeg tar frem klikkeren :P og vi har jobbet frem en bra lek. (håper jeg) Hun er rolig og grei i forhold til barn. Kan stå midt i en flokk med barnehagebarn og bli klappet. Hun hviler i seg selv. Jeg er virkelig fornøyd med valget av rase! Men jeg føler også at vi har vært med på å bygge videre på hennes selvtillidt og selvstendighet.

Mannen min og jeg trodde vi kunne ha hund med stort aktivitetsbehov. Vi har hele tiden tenkt at vi vil kombinere mosjon og hjernetrim, og da kan vi tilby ganske mye aktivitet totalt sett. For å være sikker på at vi ikke gapte over for mye valgte vi å søke på raser med middels aktivitets behov. En hund lever jo ganske lenge.

Vi ville ha en hund som kan brukes til tur og kløv. Foreløpig blir det bare tur uten kløv. Vi vil trene lydighet, stille ut, og ellers leke litt med spor og agility. Hum er bare seks md enda, så vi har bare så vidt begynt. Vi har verdens mest behagelige valp, hun passer oss glimrende, og det ser ut som at vi passer for henne også. 

Første hunden vi hadde var en Cocker Spaniel med energinivå som en hyper Jack Russel, på grunn av litt impulsiv handling og ekstremt feil valg av valp så endte dette med omplassering dessverre. 

Da jeg gikk til anskaffelse av Labrador derimot hadde jeg i laaang til sett meg rundt om forskjellige raser og vurderte mange oppdrettere og endte opp med en flott lab som har mitt energinivå ; )