hva med å utveksle erfaringer om våre kjære små "jacker " ? Har inntrykk av at det er noen her inne som har ganske ferske jack russel. Utveksle erfaringer , gleder og sorger om denne flotte rasen. Som jeg tror mange har litt sånn elsk /hat forhold til.  Hvordan trener vi ? Hva lykkes vi med og hva er værre å få til ? Er det stemning for en slik tråd ?

Jeg personlig har hatt hund i mange år, har vært innom flere raser, collie, cocker og den siste var golden. Nå ville jeg ha en liten hund, med større motor enn golden. Leste og studerte mye, men falt tidlig for Jack Russel. Jeg greide ikke å legge denne rasen vekk, og fikk mi lille tispe i hus i April 09. Det har jeg ikke angret på, men er klar over at vi er ikke "ferdige " enda. Hun har enda mye å lære.  Men hun er en meget vennlig mot folk og andre hunder, har en tendens til å lukke ørene når det er noe hun har veldig lyst på feks. hilse på andre hunder ved passering, men håper på bedring. Vi har ikke kunnet vært mye på trening i hundeklubben i det siste, fikk først kennelhoste, så løpetid og nå litt symptomer på innbilt (tror jeg) så vi har tatt det med ro. Men skal starte opp igjen med trening med andre hunder tilstede nå så vi får håpe på bedring.  

Er det flere som melder seg på  her :-) 

Flyttet til diskuter hunderaser.

Moderator chrissie

Heisann!
Så flott at du tar initiativ til en slik tråd! Ser det er veldig mange som har fått seg JRT i det siste :)
Selv har jeg en herlig JRT gutt på 10 mnd.
Har tidligere hatt labrador og ville gjerne ha en rase med mer "futt" i. Ville også ha en mindre hund denne gangen. Undersøkte mye og synes Jack"en virket som en flott rase. Må også si at jeg har hørt mye rart om denne rasen og mange virket veldig skeptiske og negative.
Er enig i at det er mye hund i en liten kropp, men det var akkurat det jeg var ute etter.
Min lille tass er utrolig lærevillig og tar nye ting veldig fort. Han er utrolig kosete og ligger tett inntil meg hver natt :)
Tror han nå er litt pubertal og har vel sin "spøkelsesperiode" da han ofte velger å lukke ørene og protestere litt når vi trener. Har også begynt å boffe på skumle poser og steiner :)

Har vurdert å kanskje begynne med agility etterhvert, eller så er han utrolig glad og flink til å bruke nesen sin, så søk/spor hadde vært noe.

Synes alt i alt at JRT er en meget intelligent og arbeidsvillig rase, har enda ikke opplevd noe negatvit slik som alle advarte meg om, eneste måtte være at de kan være litt sta/viljesterke til tider. 
Ellers er jeg kjempefornøyd og føler jeg har fått meg en trofast venn for livet!!

SpeiderInga- Takk for det, synes selvfølgelig han er verdens vakreste :) Er utrolig nydelig din og da!
Min er lavbent, har ikke målt han enda, har prøvd et par ganger, men funker dårlig :) Han er litt høyere enn en gjennomsnitts lavbent JRT.
Høsten synes han vel er helt grei, er ikke så altfor glad i regnværet, men går tur og leker i regnet uten problemer, er vel verre med meg he,he.
Dekken skal jeg kjøpe etterhvert jeg og. Gleder meg til å se reaksjonen på det gitt, blir vel slik som du beskriver det!
Snøen derimot elsker han! Tar helt av, løper og spretter rundt, graver seg nedi med snuta og virkelig koser seg! Så vi ser frem til vinteren, heller noen kuldegrader enn regn!

Hadde vært moro om man kunne fått til et treff litt utpå vinteren, hvor de kan løpe og leke. Alltid gøy å treffe andre JRT eiere og dele litt erfaringer. Bor dere i Oslo?
Hvor gammel er din JRT?

Jeg har en JRT på snart 1 år (21 november). Jeg har vokst opp med schäfer, så vurdete den rasen lenge, men pga liten bil og leilighet ville vi ha en mindre rase men samtidig en rase som er med på det meste. Vi trener aktivt lydighet med Diego, og skal gå vårt første stevne til lørdag.

Det positive med Diego er at han er veldig (som regel) lett å jobbe med da både godbiter og lek fungerer bra som forsterkere, han er glad i alle mennesker og hunder, lite lyd i han og han har en bra avknapp når vi er inne.

Det jeg syns kan være negativt er at det ikke er en veldig førerorintert rase, så vi har brukt veldig lang tid på å få den kontakten vi har nå, han er ikke så flink til å slappe av hvis det er andre hunder i nærheten da han vil leke hele tiden og selv om han er snill med andre hunder kan han leke litt tøft.

nat83:
Gud så herlig Diego er, var og tittet på hjemmesiden deres!
Er enig med deg i at rasen kanskje ikke er så førerorientert, har sliti en del med kontakt vi og. Alt annet er vel egentlig mer interessant :) Får nok bare jobbe mer med dette.
Mickey er også slik du beskriver Diego, glad i alt og alle. Var ikke mye lyd i han før, men de siste månedene har han begynt å boffe mer og alt virker skummelt, spesielt om kvelden. Vet ikke om dette kan ha noen sammenheng med pubertet?

Takk :) Det kan kanskje være pubertet eller spøkelsesalder. Hvis Diego har gjort det ute på tur har vi gjort 2 ting. Bjeffer han på noe jeg ikke ser, går jeg bare videre og later som ingen ting. Bjeffer han på noe ting jeg ser, setter jeg meg bare rolig ved siden av det og roser når han nærmer seg. Bjeffer han på ting inne så stopper vi han bare. Tror det er viktig å stoppe bjeffinga, slik at de ikke skjønner at de får lov.

Tror kanskje det er spøkelsesalderen som har kicket inn :)
Har også gått videre når han bjeffer på "usynlige" ting, men litt flaut når han plutselig begynner å bjeffe på mennesker og hunder som han ser langt borte i horisonten..
Inne bjeffer han ikke så mye, kun når vi er på besøk hod søsteren min av en eller nnen merkelig grunn. Hva gjør du for å stoppe bjeffing inne?

hei - kaster meg med i diskusjonene selv om jeg bare er tante til en jrt eller parson russel -  hun er den lagnbeinte varianten...

hun er snart 7 år og litt av en dame... hun må ut å ta skumringsbjeffet hver kveld for å skremme bort de synlige og usynlige elgene utenfor huset også setter hun gjerne pris på å få kveldsmat 2-3 ganger... ;)

det skal helst ikke regne og alle turer bör involvere p-i-n-n-e-r eller b-a-l-l... hun er iallafall en utrolig underlig skrue for meg som er vant med en stor godmodig blandingsgutt...

nat83:

Tror kanskje det er spøkelsesalderen som har kicket inn :)
Har også gått videre når han bjeffer på "usynlige" ting, men litt flaut når han plutselig begynner å bjeffe på mennesker og hunder som han ser langt borte i horisonten..
Inne bjeffer han ikke så mye, kun når vi er på besøk hod søsteren min av en eller nnen merkelig grunn. Hva gjør du for å stoppe bjeffing inne?

Når han bjeffer inne sitter han som regel i vinduskarmen. Først sier jeg nei eller stille hvis han ikke hører ber jeg han gå ned der i fra. Så får han komme opp igjen hvis han ikke bjeffer. Han skjønner fort hva som lønner seg. Tar han aldri når bjeffer, fjerner han bare fra situasjonen.

Hei :)

Så utrolig bra med en sånn tråd. Merker jeg blir glad av å lese den.! :) Hehe

Diego: Vi har en tispe som er født 24.nov o8 :)

Vi bor 20 min fra Oslo og synes det hadde vært supert å treffe andre Jacker :)

Tispen vi har er forsåvidt en veldig rolig type. men det skal sies at jacken i henne viser seg fra tid til annen. De gangene feks hun har sneket seg ut døren og løpt rundt som et uvær og tror hun eier verden, hehe :) (ikke så morsomt når det holder på, men man har vel bare seg selv å skylde på)

Vi har også kjøpt hurtta pro varmedekken til henne, hun bukker og hopper litt og er ikke helt vandt med det enda, men det går seg til :)

Jeg også trives med det dere poengterer at det er en liten hund, men mye fart i. Er så koselig å gå tur i skog og mark og se hvordan hun koser seg. Men, hun kan også være fryktelig daff hvis det er en regnværsdag og bare kose seg og slappe av :)

Vi har gått på 3 lydighetskurs, og det har hjulpet masse, dette er første hunden for vår del.

De utfordringene vi har er passering av andre hunder, og når det blåser ute, da er hun veldig glad i å fange alle løvene, og helst alle som blåser bortover. men det kommer seg. passering av andre hunder er verre. da er det ikke alltid at godbiten frister mer, men det går også fremover :)

heisann. Slenger meg på posten jeg også :)

Har en jrt-gutt som ble 1 år i begynnelsen av måneden.
Han er min første hund, og lever opp til alle forventninger.

Han er utrolig rolig (svarer ikke nabobikkja som bjeffer hele dagen), men må ta noen boff hvis det blir litt skummelt om kvelden. Om dagen når jeg jobber går mamma tur med ham og når jeg kommer hjem sitter han i vinduskarmen i stua og speider utover innkjørselen. Der sitter han å logrer til jeg begynner å gå opp trappa. Då løper han ut i gangen for å møte meg.
Sånn ellers så driver vi med utstilling, har gått sporskurs, men lagt den på hylla forløbig og har begynt med agility.

At det er mye hund i den lille kroppen er det ingen tvil om. Og hvordan en så liten hund klarer å ta så STOR plass i senga (mi) forundrer meg hver eneste morgen når jeg våkner presset bort fra plassen min :P

Morsomt at det er så mange med JRT.

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hva dere mener med langbent? Det er en standard de skal følge, så mener dere at de som er litt høye er langbente?

Jeg har jo en Parson jeg, da, men de jo temmelig likesinnede vil jeg si:)Kjenner meg igjen i mye av de som står her. Min er snart 2,5 år, og en tøff, men sjarmerende kar. Han er min første hund, og jeg må si jeg er fornøyd med valget! Vi trener agility, noe vi begge stortrives med, og vi skal vel prøve oss på noen stevner om ikke så lenge:-)Har også gått noen lydighetskurs med han, og han jobber godt, men trenger å vite at han har en gøy leke eller godbit å jobbe for. Det holder ikke bare at jeg sier at han er flink;-) Vi har også måtte jobbe mye med kontakten, for det skjer jo så mye spennende i denne verden, men etter at vi begynte med AG, kom det nesten av seg selv..jeg ble visst mye gøyere da:-D

Ellers så haater han regn og alt som har med vann å gjøre, har noen vanntette dekken, men på kalde dager er det strikke- eller fleece genser som er tingen, for da kan han visst bevege seg. Hvis ikke er han stiv som en stokk,hehe...ser helt teit ut. Han er også litt mørkredd, og kan finne på å bjeffe på vinterkledde mennesker som "sniker" seg rundt i mørket, og når vi er på fremmede plasser må han komme med et bjeff hver gang han hører en ukjent lyd..Han vet det ikke er lov, men det ser ut som det er en slags refleks...Har ikke klart å venne han av med det, desverre..Og når vi får besøk hjemme..-da høres det også...

Han er rolig inne, og turbo ute, har aldri vært i trøbbel med andre hunder, selv om han nok kan oppleves som ganske "tøff i trynet". Han kan lage en rullende lyd i halsen når han hilser/leker med andre hunder..Andre hundeeiere kan tro han er sint og knurrer, men jeg har ikke opplevd at andre hunder har reagert negativt på lydene...Har noen av dere svar på dette? Jeg har bare gått ut ifra at det er en del av hans språk, og at det ikke ligger noe aggressivt i det.....

Har ikke møtt så mange andre Russler "live", så flott med en egen tråd om dem her:)

Jeg har lest mange og da mener jeg maaange annonser på Finn og svenske Blocket (fordi jeg har vært /er langtidssykemeldt og kjeder meg litt), og der står det ofte: høybeint JRT, eller lavbeint JRT. Og når man ser på bilder er de ganske forskjellige noen har korte kommode bein,ser nesten ut som Dachs bein.  jeg har også hilst/sett endel JRT og lengden på beina er veldig forskjellig. Ja det finnes en rase standard idealhøyde er 25-30 cm står det i min bok, men poenget mitt er at lengden på beina er så forskjellig. ikke at det betyr så mye da !

Min jack er 7 1/2 og en behagelig hund.

Rolig når han skal være og virkelig full fart når han trenger det.

Vi konkurrerer i agility (ag 2 og hopp 3) og går endel blodspor når det er mulig.

I motsetning til noen av dere andre, så syns jeg min er veldig førervennlig og vi har en god kontakt. Men han får vel lov til å gjøre som han vil stort sett vil selv.. : )

Men det kommer med alderen, for han kunne være en skikkelig umulius som valp. : )

Han er min første hund og kunne ikke vært mere fornøyd.. Det er virkelig en rase som er allsidig og med på det meste.

Får slenge meg på jeg også :)

Har hatt min 12 uker gamle valp i 3,5 uker nå, og storkoser meg!
Var fullstendig klar over hva jeg gikk til, og i mine øyne er det mer negativt enn positivt å finne om denne rasen på internett, men det skremte meg ei selvom det er min første hund.
Har alltid hatt en drøm om å bli hundeeier, og da av en stor rase. Har en forkjærlighet for boxer, newfoundland og rottweilere, men den første pelsen ble altså en JRT. :)

Dagene går med til lett trening og lek, miljøtrening og kos.
Bor for tiden i England som student og like ved et stort "jorde" i utkanten av en skog, så dit er det daglige turer. Trener på innkalling som så langt går veldig bra. Venter på at han skal bli umulig å ha med å gjøre så jeg får kjøpt langline.
Svært mange kommer fra hele byen for å lufte hundene akkurat på dette stedet, så her får han også hilst på det som skulle være av ulike raser, størrelser og aldre.

Merker godt at han er en sta liten rakker, men han lærer også ganske fort. Den første uka drev vi "selvtillitsbygging", da han var bombesikker på at engelske bratte trapper - DE klarer jeg ikke å gå i! Nå går det så fint atte.
Siste uka har han begynt å bjeffe på folk som går forbi hagen.. Litt av en vaktpels må jeg si.

Ellers er han 88% hustrent, sover fint i senga si (ved siden av min) om natta, drar i båndet som en GAL når vi er på vei hjem fra tur, og ligger strødd i vinkel i sofaen når han er trøtt, lager ufattelig morsomme lyder når han gjesper etter han har sovet. :)

Moro å se at det er så mange her som har JRT :)

Jeg er også forsovet enig i at det er en del negativ informasjon om rasen å finne på nettt. Her om dagen da vi var på trening var det en dame som kommenterte til meg at hun hadde inntrykk av at alle JR var så stressete og hyperaktive, men at min var så rolig. Jeg merker jo jacken i henne med jevne mellomrom, men jeg har ikke noe annet å sammenligne med i og med at dette er vår første hund, og litt utfordringer har man vel uansett hva slags rase man har :)

Apropos lang- eller kort bent er vår tispe langbent, målte henne nå, og kom til 26-27cm

Jeg har også veldig lyst til å starte med agility, men bortsett fra helgekurs vet jeg ikke hvor vi kan gå å trene dette jevnlig etterhvert. hadde vært kjempegøy ! :)

Jeg tror at det med stressa og hyperaktive russell terriere er et rykte de har fått på seg som det etter min mening ikke er særlig hold i. Stort sett ingen av de jackene jeg har møtt har ikke vært sånn som ryktet sier. I hvert fall ikke på en negativ måte. Noen er selvsagt veldig superaktive og som unghunder flest er mange unge jacker også masete. Med fornuftig aktivisering og trening tror jeg de aller fleste jacker blir fine hunder, men, jeg tror at du på noen raser har mindre slingringsmonn i forhold til oppdragelse. Jeg tror du kan gjøre mindre "feil" med en russell, eller terrier generelt, enn med f.eks. en retriever.

Min snart 5 år gamle frøken er, som flere andre også har skrevet, overraskende rolig. Elsker varme og ligger gjerne under vedovnen og smyger seg under dyna hver natt. På tur er hun veldig varierende. Løper litt i begynnelsen av turen, men mens naro sin jack løper rundt oss hele tiden, ender min med å trave rett bak oss. Det skjer spesielt når hun er innbilt svanger. Da er hun hormonell og alt er fælt. Hun er med overalt og utrolig grei å ha med seg.

Hun er klikkertrent og veldig på når vi trener og generelt veldig oppmerksom og kontaktsøkende på meg, men hun er ingen border collie, så det er opp til meg å klare å holde henne gira og avslutte treninga i tide. Veldig glad i mat og godbiter. Leker er gøy av og til.

Man blir også advart mot å ha russells med barn, men min blir nesten mer gira når hun møter barn på tur enn når hun møter voksne. Så vet hun også at det vanker ekstra godis når vi treffer barn.

Interessen for andre hunder er slik at jo roligere og mindre interessert den andre er, jo mer interessert blir hun. Kommer det en overaktiv ung hannhund får han klar beskjed på flere meters avstand om at SÅNN oppfører vi oss ikke. Hun er da en godt voksen dame og man skal lære seg å hilse ordentlig :-) Hun gir klar beskjed, og selv om det høres voldsomt ut, blir hun alltid respektert. Med tisper er hun greiere, men det er nok fordi de ofte er litt roligere og ikke så rett på sak.

Jeg er i hvert fall veldig begeistra for rasen og synes selvsagt min lille er fantastisk. Min samboer og svigers er like betatt. De er vant til andre små raser og jeg tror at de synes min jack er noe mer "professoraktig", egenrådig og mindre kosete enn de hundene de har hatt. Men, det kan jo også være fordi hundeholdet er forskjellig? Jeg har brukt mye tid på trening og fått en hund som er en aktiv tigger (dvs tilbyr mange atferder).

SpeiderInga:
Ang. høy eller lavbeint JRT

Jeg har lest mange og da mener jeg maaange annonser på Finn og svenske Blocket (fordi jeg har vært /er langtidssykemeldt og kjeder meg litt), og der står det ofte: høybeint JRT, eller lavbeint JRT. Og når man ser på bilder er de ganske forskjellige noen har korte kommode bein,ser nesten ut som Dachs bein.  jeg har også hilst/sett endel JRT og lengden på beina er veldig forskjellig. Ja det finnes en rase standard idealhøyde er 25-30 cm står det i min bok, men poenget mitt er at lengden på beina er så forskjellig. ikke at det betyr så mye da !

 

Jeg og har sett at lengden på bena er forskjellige, men de lang bente er vel som regel uregistrerte (ikke at det er noe galt)? I Sverige vet jeg de har en egen klubb for den langbente typen. Mener den heter JRTC of Sweden. Har sett i flere annonser også at det står de er registrert der.

Edit: Jeg tror rett og slett mange fraråder JRT som første gangs hund, fordi som JRT04 sier så kan man ikke feile så mye med en slik rase. Jeg tror en annen grunn er at det er en ganske egen rase, og hvis du først har bestemt seg for noe så sier de i fra. Er man helt uerfaren da, tror jeg man fort kan bli litt skremt. En annen ting jeg har sett, er at det er mange som vil ha JRT fordi de er små og søte og ikke er klar over hva de egentlig krever. De fleste JRT er utrolig fine hunder så lenge de får nok aktivitet i løpet av en dag.

Når det gjelder barn, så leste jeg også det. Jeg sjekket det litt nærmere opp, og grunnen til at de mener JRT ikke passer sammen med barn er fordi de kan leke på en veldig røff måte. Små barn kan derfor fort bli veltet. Vi har hatt Diego sammen med sønnen til en vennine som er 2 år flere ganger, og det går bra, men vi må hele tiden følge med da vi ser at han fort kan leke litt for ivrig.