Heisann :) Jeg er ei jente på snart 18 år, jeg bor sammen med kjæresten min som er 22, blir 23 i år. Vi har veldig lyst på hund, en dobermann. Men vi er redd vi kommer til å få problemer med å få skaffet oss en pga alderen vår.
Jeg går jo på videregående skole og han jobber i kommunen, så vi er jo borte på dagtid. Men det er vell også mennesker med hunder? det er vell normalt å ha jobb selv om man har hund..? Jeg har ikke hatt hund selv enda, men alltid ønsket meg en dobermann, for jeg har passet hundene til noen i familien min, og de har dobermanner, og de er så sykt herlige. Samboeren min har heller aldri hatt hund selv,men passet dem. Mange sier at dobermann ikke er den beste å starte med som første hund.. men det er jo den hunden vi vil ha.
Vi er også veldig glad i å trene, så dobermannen kommer til å få være med på det. hele tiden.
Det viktigste jeg gjorde, når jeg bestemte meg for rase var å sette meg ned å skrive et "tankeark" Hva kan jeg gi hunden:) Om Dobermann er drømmeraser, go for it! Let NØYE gjennom oppdretter, og spør gjerne her inne om råd/tips. Spør om sykdommer, skjekk bakover i stamtavlen, se på kullsøsken tidligere osv.
Mange mener at dette ikke er en førstegangshund, fordi den krever. Jeg mener at en førstegangshund er hva man selv skal bruke den til:) jeg ksal selv få bruksschäfer og har hørt opp og ned i mente om dette, men om jeg vil drive lydighet,spor og agility er det ikke alle raser som passer. Man skla jo trives med den også:)
Skjekk hva som er viktig. Er rasen aggressiv mot dyr/mennesker/barn? Vokterinstinkt?Så vidt jeg har forstått bør dette dempes en del ned.. men kan ikke så mye om rasen,så skal ikke si for mye. Kurs kurs kurs, kjempe lurt for førstegangseiere(som meg selv) og for å sosialisere:)
Det viktigste er at dere vet dere har masse tid, at hunden er en del av familien og får være med:)
Jeg for min del mener at det kommer helt an på.. Skal dere bruke den, gå på kurs, være aktiv i en klubb o.l. eller er det bare tur/familiehund? Gennerelt sett så mener jeg at om man går inn for det og setter seg inn i ting før man annskaffer hund og dermed er klar over hva som trengs og beredt på å gjøre det så går det meste. Er dere seriøse og viser til evt oppdretter at dere har satt dere inn i ting og forklarer hva dere vil med deres hundehold så bør ikke alder være et problem, dere kan nok få noen avslag, men umulig tror jeg ikke det er. Jeg har vært dær selv da jeg ville anskaffe meg Alaskan Malamute som førstegangshund i en alder av 18 år og jeg bodde i leilighet uten utemuligheter. Jeg fikk ikke hund slengt etter meg, men jeg ga ikke opp og holdt kontakt med oppdretter helt til valpene var 8 uker, og det ble da valp :)
Så om dere setter dere godt inn i hva rasen krever både fysisk og psykisk og hvordan den oppfører seg i forskjellige situasjoner og vet at dere har tid, penger og mulighet til og gi den det den trenger så ser ikke jeg problemet. Og finn en seriøs oppdretter med skikkelige hunder som også kan være behjelpelig, om dere lurer på noe. Lykke til :)
Er det ikke bedre å finne ut hva man skal ha hunden til, og hvilke egenkaper og aktivitetsnivå den bør ha (i forhold til deres eget aktivitetsnivå), og deretter velge rase ut fra det?
Jeg tror en får et greiere hundehold, og ikke minst et enklere, hvis en velger ut fra det. Det er ihvertfall ikke noe særlig å finne ut at en har tatt på seg for mye, og ikke greier å møte hundens krav.
Er det Dobermann som passer inn sånn sett hos dere, så er det jo vel og bra. Personlig ville jeg nok valgt en mindre krevende hund som førstegangs.
I forhold til alder så er det absolutt ikke det viktigste når det gjelder min vurdering av valpekjøpere (så lenge man er voksen og har eget sted å bo ol.) , men jeg vet av erfaring at livet endrer seg mye for mange unge mennesker fra de er 18 til de er 30, og at sjansen for at man får hunder tilbake når dette skjer er større enn ved godt voksne etablerte mennesker så det teller litt... For min del er det viktigste hvor besvisste, ansvarsfulle og seriøse valpekjøperne er, og hva de skal bruke en Dobermann til. Rasen er en brukshund og skal brukes til noe, ikke bare selges til de som ønsker en "pen" familehund. Dermed blir alder litt i annen rekke i seg om du forstår..
Om Dobermann som førstegangshund: Både ja og nei. Rasen er krevende, både fordi den trenger masse sosialisering og miljøtrening, fysisk trim og mentaltrening, den er stor fysisk og lærer svært fort- også det man ikke vil at den skal lære..Man må være veldig flink å forebygge, og samtidig være god på å lære hunden alt den skal takle i hverdagen. Det er største problemet for førstegangseiere: de har vanskelig for å se at det som skjer i dag, får alvolge konsekvenser om 6 mnd eller 1 år. Men det finnes de som takler denne rasen svært godt, sev om de ikke så mye har sett på en hund før, men det er nok den delen av valpekjøpere som er veldig interessert i lære og bruke mye tid på hunden, har en "god" hund og en opdretter de får hjelp av.
Dobermann som rase er heller ikke en "jevn" genetisk rase når det kommer til mentalitet og bruksegenskaper (som mange andre raser), og det kan være stort skille på hva man får..avhengig av linjer og oppdretter. Rasen er blitt mye bedre mht mentalitet og fått bedre "peopleskills" , men noen sliter med bristende tilgjengelighet. Så man skal være svært nøye hvor man kjøper hund og at oppdrettere legger ut MH/FA/Korninger på hunder, i tilegg til bruksmertitter mm. Hunder som har 1 eller 2 på håndtering på MH feks skal man styre laaaangt unna, da man ikke vil ha så store hunder med vakt som ikke tåler at fremmede tar på dem..Så hvordan man lykkes som førstegangseier på Dobermann har mye med hunden man får.
For min del er det en ting som veier tung om noen som er ung og skal ha Dobermann som førstehund: Hvor langt unna bor de meg (evnt en av mine egne oppdrettere)?? For bor de slik at de kan være med på mine kurs, kennelsamlinger, få hjelp og støtte med hunden når det trengs, så er har det mye å si. Jeg er nok mindre villig til å selge valper langt unna i en slik situasjon. Men til syvende å sist så kommer det ann på hvordan man oppfatter at valpekjøperne er og hvor bevisste de er på å jobbe for å få å lykkes, også når det blir myyyyye jobb og kanskje vanskeligheter, ofte mye mer en de kunne forestille seg når de så det lille nøstet første gang:)
Dobermann er en svært knyttet til og opptatt av sine eiere, og de må læres på rett måte å være alene hjemme en hel dag. Ikke alle takler dette likegodt, og man kan bare glemme å ta seg 1 mnd ferie og så tro at valpen skal levnes en skoledag eller arbeidsdag. 6 timer går ofte greit, men noen får problemer de 2-3 neste timene..særlig som unghunder. Så man må ha mulighet det første havle året å være fleksibel eller ha hjelp for å være sikker på at dette læres skikkelig:)
Hva ønsker dere egentlig en Dobermann til? Det kan være lurt å tenke svært nøye gjennom.
Heisann :) Jeg er ei jente på snart 18 år, jeg bor sammen med kjæresten min som er 22, blir 23 i år. Vi har veldig lyst på hund, en dobermann. Men vi er redd vi kommer til å få problemer med å få skaffet oss en pga alderen vår.
Jeg går jo på videregående skole og han jobber i kommunen, så vi er jo borte på dagtid. Men det er vell også mennesker med hunder? det er vell normalt å ha jobb selv om man har hund..? Jeg har ikke hatt hund selv enda, men alltid ønsket meg en dobermann, for jeg har passet hundene til noen i familien min, og de har dobermanner, og de er så sykt herlige. Samboeren min har heller aldri hatt hund selv,men passet dem. Mange sier at dobermann ikke er den beste å starte med som første hund.. men det er jo den hunden vi vil ha.
Vi er også veldig glad i å trene, så dobermannen kommer til å få være med på det. hele tiden.
Har dere noen råd? :)
Alder er slettes ikke det viktigste;)
Mye annet som er viktigere! Det er viktigere at dere er ansvarsfulle... Det finnes jo folk i 40-årene som er mindre ansvarsfull enn en på 18 liksom, folk er forskjellige uavhengig av alder:)
Dobermann er slettes ikke umulig å ha som førstegangseier, men man bør jo ha et mål med hundeholdet sitt og sjekke at rasen passer til dere og får dekket sine behov... Hva skal dere bruke hunden til? Dette er jo en brukshund så den trenger både fysisk og mental stimulering, og er dere klar over det og skal bruke den til noe så er det jo en grei rase:)
Vil også anbefale å dra på noen utstillinger å møte flere dobbere live og snakk med eiere og oppdrettere som er der, da får dere et lite innblikk i rasen og dere får høre personlige erfaringer fra forskjellig hold:) Da kan dere jo stille spørsmål dere lurer på og få forskjellige svar...
Jeg kjøpte Dobermann som førstegangshund, og har ikke angret på det. Jeg ble frarådet det på det sterkeste av mange hundefolk, men det var Dobermann jeg VILLE ha. Jeg ville ikke ha en annen mindre krevende rase i x-antall år, før jeg var "kvalifisert" til å ha min drømmerase. Jeg satte meg grundig inn i hva hva slags hund Dobermann var, snakket med folk som hadde rasen, og leste bøker osv. Jeg ble rådet til å kjøpe tispe, noe jeg er glad for nå. For uansett hvor mye man leser og snakker med andre eiere, er det MYE MER jobb enn man tror på forhånd. Dobermann krever MYE av sin eier. Dette er ikke en hund som får sin daglige tur, og så ligger i sengen sin resten av dagen.
Noe som også er viktig er valg av oppdretter, da det er mye avel som ikke er helt gjennomtenkt der ute. Det er utrolig viktig å velge en oppdretter som har fokus på det mentale, for der er det mye rart. Som Marita-H sier, så er tilgjengelighet viktig. Men en Dobermann blir aldri en supersosial hund som f.eks en Retriver. De trives best sammen med sin eier. Dobermann sliter også med endel helseproblemer etterhvert, så det er ikke den friskeste rasen du kan ha, desverre. Hannhunder har en sterk tendens til å være hannhundaggresive, noe som er fryktelig slitsomt.
Jeg har min 3. Dobbis nå, det også tispe, og vil ikke byttet rase med noen. Det er en fantastisk lojal, leken, morsom og aktiv hund, og vi har det utrolig gøy sammen. Men det er noen ganger jeg kan sitte utslitt i sofaen etter tur og trening, og tenke på hvor hun får all energien fra. Men det er aldri en kjedelig stund med en Dobermann i hus da... ;o)
Signerer de fleste andre her. Og særlig understreke at de må brukes til noe.
Hvis det er doberman du virkelig vil ha, og det av de rett grunnene, vel og merke, syns jeg du bare skal suuuuge til deg all infoen du kan få fra oppdrettere, forum, personer som har rasen, etc og instille deg på at det blir 10 ganger mer krevende - nettopp fordi det er vanskelig å forestille seg hvordan det kommer til å bli.
Lykke til! Her blir det også doberman en vakker dag.
Det er vel og bra å ha en drømmehund. Men det bør en heller ikke se seg blind på. Det viktigste er å sette seg ned å tenke over hva en kan gi hunden av tid; til tur, trening, mental stimuli, sosialisering etc. Deretter må en finne ut hvilken rase som passer til dette. Hvis Dobermannen faller innenfor denne kategorien er det supert. Men det er noe annet å passe naboens hund, og ha ansvar selv. Du bør velge rase etter hva du kan gi den, ikke etter hva som er din favoritt per i dag. Om du ender på en annen rase kommer du til å elske hunden uansett. Det er verre å ende opp med mer hund enn det en noensinne hadde ønsket seg.
Jeg kan bare snakke utifra min egen erfaring som fersk hundeeier. Da jeg og samboeren min (som ingen av oss har eid hund før) snakket om å skaffe oss hund, så hadde jeg veldig lyst på en dobermann. Men valget falt tilslutt på dalmatiner siden vi har hørt og lest at dette kan være en fin hund for førstegangseiere, og som i tillegg passet godt til vår livsstil.
Selv om dette er en fin hund for "nybegynnere", så ble det nok mye mer krevende enn jeg hadde trodd. Den skal luftes, sosialiseres, trenes både fysisk og psykisk osv hver dag. Men jeg har ikke angret et sekund på valget. Noen ganger er jeg glad for at vi ikke valgte en mer krevende rase som førstegangshund. Og personlig synes jeg dalmatinere kan vere veldig krevende til tider (i hvertfall vår). De er jo så sta :P
Og nå som jeg vet hva en aktiv hund krever av meg, kan det jo være at jeg ønsker å skaffe meg evt en dobermann senere? Men foreløbig blir det lenge til :)
Det ville i hvertfall vært utrolig synd å måtte kvitte seg med en hund fordi den ikke sto til forventningene.
Jeg ønsker dere masse lykke til med valget. :) Uansett så blir man glad i dyret, samme hva slags hund og rase det blir!
Ikke kjøp hund om dere er usikre, gjelder alle raser. Dobberman er en flott rase, men dere må vite hva dere gjør, være trygge på dere selv. Ellers kommer den, i likhet med andre raser, til å overta hjemmet deres :-) Det å være hundeeier er å utvise trygghet, jeg kan dette, her i huset er det jeg som bestemmer osv osv. Det er usikre, utrygge hunder som gjør dem farlige, uansett rase :-)
Dersom dere er sikre i deres sak, at dere kan oppfylle det en dobermann krever. Ser jeg ingenting i veien med å ha dette som førstegangshund. Dog må dere vurdere hvorfor dette er drømmehunden, er det fordi den passer så ypperlig til det dere kan tilby, eller er det fordi dere synes den er pen, smart osv osv.
Jeg selv drømmer om en dobermann en dag, og i utgangspunktet har jeg gjort det siden dag en. MEN, jeg føler enda ikke jeg har kunnskapen som jeg vil tilby denne rasen. Misforstå meg rett, jeg har krevende raser fra før av, og de får det de trenger av tur og stimuli. Dog er dette raser jeg hadde kjennskap til fra før av, som jeg visste jeg kunne tilby et verdig hundeliv. Flott at du har kjennskap til dobermann som rase, det er vel et pluss. Til syvende og sist er det bare dere som vet hva dere kan tilby hunden og rasen. Bare tenk dere godt om :-)
Kan jeg få komme med et eksempel på hvorfor det er smart å ha erfaring på forhånd?
Etter å ha hatt boxer omtrent hele livet (har fortsatt), har jeg nå kjøpt meg en salukivalp. Og jeg sier bare du kjære vene, jeg er glad jeg kan hund. Hun er skjønn, fantastisk, sjarmerende og alt det der. Men for en viljestyrke og energi. Hun hopper på bordet, klatrer over grinder. Hun stjeler mat på kjøkkenbenken, hun river og sliter i halsen på min andre hund + + + . Jeg tror faktisk at om jeg hadde vært uerfaren med hund så ville jeg gitt opp.
Fordi jeg har lang erfaring føler jeg at jeg har "løsninger" på mesteparten av oppførselen hennes som er slitsom. Uten erfaring ville jeg nok satt meg ned og grått. Hun krever virkelig sitt, og uten erfaring vet jeg ikke om jeg hadde vært i stand til å takle henne.
Jeg er også ganske sikker på at om jeg velger "feile" metoder og løsninger på det her søte lille monstret vil jeg kunne ødelegge henne på sikt. Uten erfaring er det altfor lett at det er det det ender opp med. Man innhenter råd her og der, prøver litt ditt og datt og så blir det bare feil.
Men jeg kan selvsagt ta feil. Uansett så er det viktig at man ikke bare leser teori om rasen. Ser at dere har passet dobermenn før og det er jo bra. Spør eiere og oppdrettere om hva som er den største utfordringen med rasen. Og klart, jo mer man er villig til å jobbe med hunden sin jo større sjanse er det for at det går bra.
Nåe man er 17 og 20 så tenker jeg at fest og venner betyr mye. Selv syns jeg at om man må forlate hunden hver dag pga jobb/skole skal man ikke dra fra hunden særlig mer ellers. En og annen gang kan man selvsagt forlate den for å dra på fest, men jeg ville unngått det mest mulig. Samme med å ha fest hjemme. Ikke alle valper/hunder syns det er kjekt med fulle folk og høy musikk.
Jeg kjenner ei med Dobber som førstegangshund. Hun er 21 og har valgt hannhund også. Det går kjempefint! Hun gå på kurs,trener lydighet og sosialiserer som best hun kan. Hun har lest seg opp på rasen og selv om hun ikke har hatt hund før så syns jeg hun er kjempeflink!
Min x-kjæreste hadde heller ikke hatt hund før,før han kjøpte seg strihåret vorsther. Jeg vil påstå at han har slitt mer med den enn jenta med dobberen.
Da jeg fikk min første hund så var jeg ikke veldig hundevandt. Jeg var vokst opp med en Australsk Terrier og en Puddel. Men da var de ikke mitt ansvar egentlig. Jeg kjøpte meg en Schæferhanne. Det var ikke grenser for hvor mya advarsler jeg fikk! Men jeg hadde han med overalt. Han var med på Jeeptreff, vors og nachspiel,på besøk overalt,på ferier og bilturer. Meget sosial snill gutt ble han.
En ting å tenke på med dobber er jo litt hvilke linjer man velger etter også. Jeg tør påstå at man kan velge feil/rett der også. Som med bruks/show schæfer. Å anbefale tispe behøver heller ikke være rett. Det er rett og slett individforskjeller der også. En stødig, godt sosialisert hanne kan fungere like bra som ei tispe. Tisper som sloss er ikke noe trivelig syn det heller...
Lykke til du! Jeg er helt betatt av rasen og skal aldri ha noe annet enn dobber...
En Dobermann hannhund er generelt vanskeligere som førstegangshund enn ei tispe er. Jeg har riktignok bare eid tisper selv, men har hatt 2 forskjellige hannhunder i hus i måndesvis av gangen, og det er stor forskjell. Du skal lete lenge (jeg sier ikke at de ikke finnes, men det hører til skjeldenhetene) å finne en hannhund som går bra overens med andre hannhunder. Flesteparten av Dobermannhannhund er hannhundaggresive, og det er SLITSOMT. Man kan nesten ikke slippe dem løs noe sted. Joda tisper som slåss er inget pent syn, men det er prosentvis langt færre tisper som er hissige på den fronten enn hannhunder. Det finnes sikkert noen enkelte som har eksemplariske hannhunder også, jeg sier ikke det. Men man har større sjans for å lykkes med ei tispe første gang, enn med en hannhund. Se bare på omplassering. Der er hannhunder som har kommet i puberteten overrepresentert, desverre...
Jeg startet med dobermann av det vannskligste, det var en hannhund på 4 år som ikke hadde sett så mye av verden, kunne ikke gå i bånd,bjeffet og peip i de 3 første månende, løp oppi sofaen,border etc. Han var krevende, men jeg fikk det til og har aldrig angret på at jeg tok til meg han. Desverre døde han i mars i fjord bare 5 år gammel, men da kjøpte jeg meg en bruks dobermann fra danmark. Dette er en tispe og hun krever utrolig mye mosjon,trening og oppmerksomhet.
Men jeg mener at dobermann er ikke noe vannskligere enn andre raser for nybegynnere, det man må tenke på er at de trenger mye trening og ikke bare gå tur eller løpe fri i timer. De må stimuleres med søk,lydighet eller noe som de må bruke hode på.
Jeg anbefaler dobermann om dere kan gi den det den trenger, dere kan jo kjøpe en eldre hund eller låne en dobermann en periode. så får dere litt innblikk i hvordan en hundeeiers dag er.
Men jeg mener at dobermann er ikke noe vannskligere enn andre raser for nybegynnere, det man må tenke på er at de trenger mye trening og ikke bare gå tur eller løpe fri i timer.
Dobermann er nok en vanskeligere type hund for nybeynnere. Det er stor forskjell på en dobermann og sheltie feks, eller dobermann og puddel. De to ekspemplene er mye enklere for en nybegynner å lykkes med, enn en dobermann. Så ja jeg vil påstå at rasen er vanskeligere enn andre å begynne med. De fleste nybegynnere bruker hundene til tur og utprøving, for å finne ut av hva de vil satse på videre. Ikke alle er interessert i lydighet eller vet hvordan spor legges. Da må man være typen til å ville lære alt dette. Lurt å tenke over før man får seg rasen: VIL man lære dette? tenk på at hvis man egentlig er interessert i lydighet eller spor feks, så må man nesten alikevel for å gi hunden det den trenger.
Det er stor fordel med erfaring når man får en slik type hund. Selvfølgelig kan man være heldig å få en snill og grei dobermann og alt går greit for seg, men jeg var selv nybegynner og fikk dobermann og det var et strev til tider. Mye værre enn jeg hadde forestilt meg. Ble litt overveldende til tider. Men utrolig hvor mye erfaring man får da. Jeg kunne nok sluppet lettere unna og fått et behageligere hundehold med andre raser. Det avhenger i bunn hvor mye tid man vil bruke og hvor mye man vil lære, samt er edt en fordel å ha et greit nettverk rundt seg av hundefolk og klubb etc.
Dobermann er en nydelig og flott rase absolutt. For de som vil bruke tid på hund. Den dobermannen jeg har nå er på sitt beste når den har fått lang tur i skog og mark og utfolde seg, eller trent litt lydighet. *glede seg til vår og bedre treningsforhold*
