Positive: lett og trene omgås alle hunder snill med barn rolig inne med mindre noen her i huset girer seg opp
Negative: spiser katte, sin egen og hestebæsj hvis han får sjansen... løper etter folk hvis han er løs, og er ute sammen med oss. Innkalling må vi trene endel på der for å si det sånn :P Bjeffer utrolig mye hvis vi møter folk alene (bare oss i familien + fremmede med hund)
Også snakker han mye, vet ikke om dette er negativt eller positivt. Syntes det er morsomt når han brummer, små knurrer, uler, og små bjeffer på oss her i huset. Men det kommer vel an på øyet som ser :)
Pelsen jeg har i huset er min første hund ever, men kan dele litt av min erfaring ihvertfall.... Det jeg ikke hadde fått med meg før vi bestemte oss for rase, var at dette var en vokal rase. Ble veldig skeptisk til dette, men er blitt gledelig overrasket. Han hadde en periode (1-2 uker) når han var ca 5 mnd der han boffet/bjeffet for å få oppmerksomhet, men dette overså vi bare og har siden ikke kommet lyd fra han når vi er innendørs. Eneste lydene han kommer med når vi er ute er når han vil ha med seg et SINNSYKT stort tre/pinne som sitter fast, og dermed ikke får løs. Da høres han ut som en bjørn som brummer/brøler før han gir seg og kommer løpende. Eller når vi trener innkalling og han blir holdt fast når jeg går/løper fra han. Da kommer noen mandige bjeff ;-)
HG sies å være en vaktsom rase, men nysgjerrig. Mange vil nok synes de er skvetne pga da har en litt annen tilnærmingsmåte til ting. Først trekker de seg unna, for deretter å nærme seg... Men dette er jo individavhengig.
HG er en brukshund som har behov for å bruke seg både fysisk og mentalt. Ser du har rottweiler så du er nok vant til dette, men ikke alle som er klar over det. Om det har en sinnsyk spornese. Vi har ikke trent strukturert spor med pelsen her (enda), men vi ser at der absolutt er et stort potensiale, og det sier stort sett alle jeg har møtt som eier en HG.
Står en del infor både på hjemmesiden til den norske, svenske og danske raseklubben.
http://www.hvitgjeterhund.no/ (den norske raseklubben er under utvikling og det samme er nettsiden) Kom gjerne med innspill på hva dere mener mangler/kunne vært bedre/synes er bra)
Rask oppsummering, Schæfer skårer betydelig høyere på lek, kontakt/samarbeid, jakt og gripende, de er mer nysgjerrige, mer aktive og mindre skuddredde. Schæferen har også mindre gjenstående redsel etter belastning, men mer hot.
Gidder ikke skrive alt en gang til, men vil bare si at Hera bjeffer ikke, Hun er utrolig rolig! Men kan finne på mye tull om hun ikke får oppmerksomhet. Stikke av med mobilen min feks : ) Nå er hun jo bare 6 mnd så det er den eneste erfaringen jeg har med HG. Så langt er jeg meget fornøyd.
Hun "prater" med katten, da høres hun ut som Chew -bacca i Starwars. hehe Merkelige lyder.
Eneste lydene han kommer med når vi er ute er når han vil ha med seg et SINNSYKT stort tre/pinne som sitter fast, og dermed ikke får løs. Da høres han ut som en bjørn som brummer/brøler før han gir seg og kommer løpende.
hahaha.. er visst rasetypisk å ville ha med seg trær, gjerne de på rot, når man er på tur... :-)
Min HG er også veldig rolig inne. Lite lyd, men "synger" når det kommer folk hun kjenner godt på besøk. :-) Ellers kan hun bjeffe litt på besøkende, men det tror jeg nok har mer med manglende trening å gjøre. Kan ramse opp noen av hennes gode sider: Hun er lettlært, lydig, glad i barn, leken, rolig (det er egentlig rart hvor lite hun stresser), super sporhund, liker å være med på alt og har god arbeidskapasitet. Tilpasser seg nye situasjoner og miljøer rask. Det jeg finner negativt er at hun kan være litt vel skeptisk til fremmede (igjen min feil, manglende trening..), er ikke så gira på godbit, så jeg har måttet være kreativ når det gjelder belønning, og så er hun kanskje litt vel myk. Men det kan være greitt i andre sammenhenger, trenger jo bare snakke til henne. :-) Men alt dette kan jo være individuelt.
