Hundebøker

Kulturkollisjonen mellom hund og menneske

Forfatter: Jean Donaldson
Språk: Bokmål
ISBN: 9788292189245
Utgiver: Canis AS
Produktkode: 1350
310 sider, innbundet, 2007
Lagerstatus : 55 stk

Hvis du spør en amerikansk (positiv) hundetrener om hvilke hundebøker som er de viktigste de siste 10 årene vil du sannsynligvis få en liste som inkluderer disse tre bøkene: * Don't Shoot the Dog! ( Karen Pryor) * On Talking Terms with Dogs (Turid Rugaas) * The Culture Clash (Jean Donaldson) Canis Forlag har tidligere utgitt Ikke skyt hunden og På talefot med hunden på norsk. Og nå er endelig den norske oversettelsen av Kulturkollisjonen her. Mange vil rangere nettopp denne boka som den viktigste av alle hundebøker som er utgitt i nyere tid. Boka fikk den prestisjefyllte Maxwell Award for beste hundebok i 1997, og har siden den gang kommet i oppdatert versjon (som den norske oversettelsen bygger på). Klikkertrenere elsker Kulturkollisjonen. Og det til tross for at dette ikke på noen måte er en "klikkerbok". Jean Donaldson bygger imidlertid på det samme vitenskaplige grunnlaget som klikkertreningen gjør (Adferdsanalysen). Med en til tider veldig skarp penn, argumenterer hun for at B.F. Skinner sine læringsprinsipper er atskillig mer egnet til å forstå og trene hunder enn Walt Disney's. Hunder har ikke moral eller evne til avanserte resonnementer á la Lassie. De kommer til verden "hardwired" med visse genetiske forutsetninger, og er i tillegg egoistiske opportunister som lærer gjennom forsterkning. Donaldson understreker imidlertid at dette ikke på noen måte gjør dem mindre verd som individer. Donaldson er rå på sosialisering og miljøtrening. Man tør ikke slurve med dette etter å ha lest denne boka. Og hvis du fortsatt mener at lederskap er standardløsningen på alle hundeproblemer, vil du også sitte igjen med en kraftig bakoversveis etter å ha lest ferdig boka. Et av høydepunktene i Kulturkollisjonen er fortellingen om planeten Gorn. Her får du servert hele utdraget. Utdrag fra Kulturkollisjonen mellom hund og menneske Tenk deg at du bor på en planet hvor den herskende arten er mer intelligente enn mennesker. Arten, som kalles Gorner, holder mennesker som kjæledyr. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av en kombinasjon av telepati, øyenbevegelser og skingrende skrik, uforståelige og umulige å lære for mennesker fordi hjernene våre er tilpasset kun verbale språk. Det menneskene lærer seg er betydningen av enkelte lyder ved at de blir brukt gjentatte ganger i tilknytning til ting som er relevante for dem. Gornene og menneskene knytter sterke bånd, men det finnes mange Gorne-regler som menneskene må forsøke å ta til seg med minimal informasjon, og risikoen for å feile er stor. Du er en av de heldige menneskene som bor inni huset til Gornene dine. Mange andre mennesker er lenket fast til små hytter i bakgården eller de bor ute i luftegårder av varierende størrelser. De er så sosialt utsultet at de ikke klarer å kontrollere seg følelsesmessig når en Gorn kommer bort. På grunn av denne atferden er Gornene enige om at disse menneskene aldri kan bli inne-mennesker. De er for viltre. Huset du deler med Gornefamilien din har fullt opp av porselenskåler med vann, og alle kan trekkes ned. Hver gang du forsøker å urinere i en av dem kommer en Gorn og angriper deg. Du lærer å bare bruke toalettet når det ikke er noen Gorner tilstede. Innimellom kommer de hjem og dytter hodet ditt oppi toalettet uten noen åpenbar grunn. Du kan ikke fordra dette og begynner å smiske med Gornene når de kommer hjem for å forsøke å forhindre dette, men de ser på dette som et klart bevis for at du er skyldig. Du blir også straffet for å se videoer, lese visse bøker, snakke med andre mennesker, spise pizza eller ostekake, og for å skrive brev. Alle disse anses som problematferder for Gornene. For ikke å bli gal, venter du nok en gang til Gornene er borte før du gjør noe av det du har lyst til. Så lenge de er i nærheten sitter du i ro og stirrer rett fremfor deg. Fordi de ser på dette som god oppførsel, noe du tydeligvis er i stand til, blir videotitting og andre uønskete atferder som du gjør mens de er borte sett på som trass. Det er helt tydelig at du misliker å være alene. Du får flere turer om dagen og de gir deg kryssordblader når de går fra deg. Du har aldri brukt dem fordi du ikke kan fordra kryssord; Gornene tror du overser dem for å hevne deg. Det verste av alt er at du liker Gornene dine. Tross alt er de som regel snille mot deg. Men når du smiler til dem, straffer de deg. Det samme skjer når du håndhilser. Om ber du om unnskyldning blir du straffet enda en gang. Du har ikke sett et annet menneske siden du var et lite barn. Når du ser et på gaten blir du nysgjerrig, ivrig og noen ganger redd. Du vet ikke helt hvordan du skal oppføre deg. Derfor holder Gornene du bor sammen med deg unna andre mennesker. De sosiale egenskapene dine får aldri utvikle seg. Topp 10 atferdsproblemer hos hundene på planeten Gorn 1. Se på TV 2. Bruk av vannfylte porselenskåler som toalett 3. Høre på annen musikk en countrymusikk 4. Snakke med andre mennesker 5. Røyking 6. Sitte på stoler ("Hvordan kan jeg få han til å slutte å sitte på STOLER?!") 7. Børste tennene 8. Spise alt unntatt (sunn) menneskemat 9. Håndhilsing 10. Smiling Til slutt ender du opp på kurs. En stor del av treningen foregår ved at du blir kvalt av en kjettinglenke rundt halsen din. De er sikre på at du forstår hvert hvin og telepatiske signal, for innimellom gjør du riktig. Du gjetter bare og hater treningen. Du er stresset store deler av tiden. En dag ser du en Gorn som kommer mot deg med strupelenken i hånden. Du har PMS, er øm i nakken og orker rett og slett ikke den forvirrende tvangen som venter. Med den morskeste stemmen du klarer å få til ber du dem gå vekk og la deg være i fred. Gornene er sjokkert over denne uprovoserte, aggressive atferden. De trodde du hadde et godt temperament. De setter deg i en av kjøretøyene sine og tar deg med på en kjøretur. Du ser på det fine planet-landskapet som passerer og lurer på hvor dere skal. Kjøretøyet stopper og du blir tatt med inn i en bygning som stinker av svette og avføring fra mennesker. Overalt er det mennesker i små bur. Noen er nervøse, noen deprimerte, de fleste sitter i fengslene sine og følger med på det som skjer utenfor. Gornene dine - dem du har tilbragt hele livet ditt hos - leverer deg til en fremmed som tar deg med inn på et lite rom. Du er livredd og skriker for at Gornfamilien din skal komme og hjelpe deg. De snur seg og forsvinner ut av bygningen. Du blir holdt nede mens den dødelige injeksjonen blir satt. Dette er tross alt den humane måten å gjøre det på. Denne marerittaktige verdenen er den samme som mange familiehunder lever i hele tiden. Nesten alle naturlige hundeatferder - tygging, bjeffing, voldsom lek, å løpe etter gjenstander som beveger seg, spise mat innen rekkevidde, hoppe opp for å komme opp i ansiktet på folk, å løse problemer ved hjelp av trusler, å ta kontakt med fremmede hunder, å passe på ting, trekke i båndet for å komme seg fremover, urinering på myke underlag som tepper, forsvare seg mot ting de oppfatter som trusler - blir alle sett på som problematferder av mennesker. Regler som er så åpenbare for oss mennesker, har absolutt ingen mening for hunder. De er ikke mennesker i hundeklær. Kulturkollisjonen er sannsynligvis årets store norske hundebok. God fornøyelse!