Samojedhund
Oppdrettere av denne rasen: |
|||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||
| Finn flere oppdrettere av Samojedhund her | |||||||||||||||||||||||
|
|
|
| Str: | Middels |
| Aktivitetsbehov: | Middels |
| Pelslengde: | Langhåret |
| Behov for pelsstell: | Middels |
| Allergivennlig: | Nei |
| Generell omtale: Samojedene var en Nomadestamme som levde i Sibir. Fra Kvitsjøen i vest til elven Olenek i øst. Samojedhunden er i likhet med de andre polarhundrasene blant verdens eldste hunderaser og blant de som ligner mest på sin opprinnelse. I og med at rasen er så gammel er dens eksakte opprinnelse vanskelig å kartlegge nøyaktig. |
|
| Rasestandard: Opprinnelsesland: Nord-Russland og Sibir. Middels stor, elegant, hvit arktisk spisshund. Dens vesen gir inntrykk av styrke, utholdenhet, sjarme, smidighet, verdighet og selvsikkerhet. Øynenes form og plassering og de opptrukne munnviker gir det typiske uttrykket, det såkalte «samojedsmilet». Tydelig kjønnspreg. Kroppen ca. 5% lenger enn mankehøyde. Brystdybden en aning mindre enn halvparten av mankehøyden. Snutepartiet omtrent like langt som skallen. Vennlig, åpen, oppmerksom og aktiv. Svakt utviklet jaktlyst. Aldri redd eller aggressiv. Meget sosial og anvendes ikke som vakthund. Hode: Kraftig og kileformet. Skalle: Sett forfra og fra siden bare svakt velvet. Bredest mellom ørene. Ansikt: Tydelig, men ikke for sterkt markert.Ubetydelig markert pannefure Nesebruks:Stor, helst sort. Til visse tider kan nesebrusken være avbleket (snøneselvinternese), det skal dog alltid være mørkt pigment langs kanten. Snuteparti: Kraftig og dypt, omtrent like langt som skallen og smalner jevnt og svakt mot nesebrusken; hverken snipete eller grovt. Rett neserygg. Lepper: Tilliggende sorte og noe fyldige. Munnvikene litt opptrukket, hvilket gir det rasetypiske såkalte «samojedsmilet». Regelmessig saksebitt Komplett tannsett med kraftige kjever og tenner. Øyne: Mørkt brune, dyptliggende, plassert relativt langt fra hverandre, noe skråstilte og mandelformede med et «smilende», vennlig, våkent og intelligent uttrykk. Sorte øyelokksrender. Ører: Stivt stående, relativt små, tykke, trekantede og med avrundede ørespisser, bevegelige, høyt ansatte, p.g.a. den brede skallen plassert langtfra hverandre. Hals: Sterk, middels lang, stolt reisning. Kropp: Sterk og spenstig. En aning lenger enn mankehøyden, dyp og kompakt, men smidig. Manke: Tydelig markert. Rygg: Middels lang, muskuløs og rett. Tispens rygg kan være noe lenger enn hannhundens. Lend: Kort, meget sterk og markert. Kryss: Bredt, kraftig, muskuløst og svakt avfallende. Bryst: Bredt, dypt, langt og når nesten til albuene. Ribbena godt velvede. Underlinje/buk: Svakt opptrukket. Hale: Temmelig høyt ansatt. Når oppmerksom eller i bevegelse bæres halen bøyet forover i en bue tett over ryggen og ned over en av hoftesidene. l hvile kan halen bæres hengende og rekker til haseleddet. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Velstilte og muskuløse, kraftig benstarnme. Sett forfra rette og parallelle. Skulderblad: Tilbakelagt, langt og fast. Plassert tett inntil brystkassen. Overarm: Skråstilt, plassert tett inntil brystkassen. Omtrent lik. Albue: Plassert tett inntil brystkassen. Poter:Ovale med lange tær, spenstige, peker rett fremover. Velvede tær, noe atskilt fra hverandre. Elastiske tredeputer. Baklemmer: Sett bakfra rette og parallelle med meget kraftig muskulatur. Lår: Middels lange, relativt brede og muskuløse. Knær: Godt vinklede. Haseledd: Ganske lavt ansatt og velvinklet. Mellomfot: Kort, kraftig, loddrett og parallell. Poter: Som frampotene. Sporer kan fjernes. Bevegelser: Kraftfulle, frie og tilsynelatende utrettelige med et langt steg. Forbena spenstig trekkende og bakbena med kraftig fraspark. Sterk rygglinje. Samojeden er en traver. Pels: Rikelig, tykk, elastisk og tett polarpels. Dobbelt hårlag-. kort, myk og tett underull; lenger, striere og rettere dekkhår. l nakken og på skuldrene danner pelsen en krage rundt hodet, spesielt hos hannhunder. Pelsen kort og glatt på hodet og benas forsider. Ørenes innsider rikelig behåret, ørenes baksider kort, utstående og glatt. På Tårenes baksider dannes tydelige bukser.Beskyttende pels mellom tæme. Rikelig med pels på halen. Tispens pels ofte kortere og strukturen noe mykere enn hos hannhunden. Korrekt pels har alltid en spesiell, naturlig glans. Farge: Rent hvit eller kremfarget, eller hvit og bisquit (bunnfargen hvit med noen svakt lys brune områder). Må aldri gi inntrykk av å være lys brun. Mankehøyde: Hannhunder 57 cm ± 3 cm Tisper 53 cm ± 3 cm FEIL: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. - Tydelig bygningsfeil. - Lett benstamme. - Dårlig kjønnspreg. - Reservert. - Gule øyne. - Myke ører. - Tangbitt. - Tønneformet brystkasse. - Dobbelt ringet hale. - Lavbent. - Kraftig hjulbent eller kuhaset. - Bølget eller kort pels, myk eller hengende pels. - Tydelig avbrutt pigment i øyelokksranden eller på leppene. DISKVALIFISERENDE FEIL: - Redd eller aggressiv. - Blå eller ulikt fargete øyne. - Overbitt eller underbitt. - Ikke stående ører. - Andre farger enn rasebeskrivelsen tillater. |
|
| Andre kommmentarer: | OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass |
|
|
|
 |
|
 |
|
| Forrige Rase | Neste Rase |
Skal du kjøpe valp? Vær godt forberedt!En veloppdragen hund er en lykkelig hund! For å gi valpen din en god start i livet er det viktig at du lærer deg så mye som mulig om hundetrening og hundeadferd. Canis-redaksjonen anbefaler spesielt disse bøkene for nye hundeeiere:
Når du føler deg klar for å lære enda mer anbefaler vi disse videregående bøkene: Bli med på valpekurs!I tillegg til å lese noen gode hundebøker anbefaler vi også at du melder deg på et valpekurs. Se Canis Hundeskole sin kursplan her. |
