Dachshund langhåret

Oppdrettere av denne rasen:

Finn flere oppdrettere av Dachshund langhåret her


Str:	Liten
Aktivitetsbehov:	Middels
Pelslengde:	Langhåret
Behov for pelsstell:	Lite
Allergivennlig:	Nei
Generell omtale: Dachshunden tilhører gruppen chondrodystrofe raser, noe som betyr at lengdeveksten bl.a. i de lange rørbena i forog bakben stanser på et tidlig stadium. Det er sannsynlig av dachshunden stammer fra en gammel tysk bracketype, som den har visse anatomiske likheter med. Dette er også bekreftet ved funn fra romertiden. En dachshund er vennlig, verken engstelig eller aggressiv, og harmonisk. Den er en ivrig, utholdende og dyktig jakthund med god nese. Dachsen er en utmerket hihund og langsomt drivende jakthund, men har i de senere år fått nok en oppgave: den blir mye brukt som viltsporhund (ettersøkshund). I tillegg er dachsen en svært hyggelig selskaps hund, og med sitt selvstendige og sjarmerende vesen har den vunnet tilhengere over hele verden. Dachshunden finnes i ni forskjellige varianter. Først har vi de forskjellige størrelsene: standard-, dverg-, og kanindachshund. Den største varianten skal ifølge rasestandarden veie mellom 6 og 9 kilo. De to mindre har ingen vektgrenser, men de blir klassifisert etter brystmålet. Disse målene blir tatt rundt brystkassen like bak forbena. Kanindachsen kan måle opptil 30 cm i brystomfang. Dvergdachsen kan måle fra 30 til 35 cm. I hver størrelse finnes igjen tre forskjellige hårlag: korthår, langhår og strihår.
Rasestandard: Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland. Dachsen er en lav, kortbent og langkroppet hund. Den er samtidig kraftig og meget muskuløs. Frimodig båret hode med oppmerksomt uttrykk. Til tross for korte ben i forhold til den lange kroppen skal den verken være forkrøplet, plump, hemmet i bevegelsene eller spinkel og røyskattaktig. Hodet er langstrakt. Sett ovenfra og fra siden er det jevnt avsmalnende, men ikke spisst. Lang og smal neserygg og nesebrusk. Bare antydet stopp. Meget velutviklet over- og underkjeve. Kraftige hjørnetenner. Komplett tannsett. Saksebitt foretrekkes fremfor tangbitt. Middels store, ovale øyne som er plassert godt fra hverandre. Klart, energisk og vennlig uttrykk, ikke stikkende. Skinnende mørk rødbrun til sortbrun farge hos alle varianter. Ørene er høyt ansatt. De er lange, men ikke overdrevent lange, avrundet men ikke smale, spisse eller brettet. Forlemmene er meget muskuløse, velvinklede. Sett forfra tørre, rette forben med god benstamme og potene rettet forover. Potene har fem tett sluttede tær, godt velvet med kraftige tredeputer og korte, kraftige klør. Fire tær mot bakken, den innerste er kortere. Baklemmene er muskuløse med kne og hase godt vinklet. De er parallelle, verken trange eller bredstilte. Potene på baklabbene har fire tettsluttede tær og er godt velvet. Kraftige tredeputer. Tilstrekkelig lang hals, muskuløs med stram halshud. Lett nakkebue, frimodig og høyt båret. Harmonisk linje fra nakken til lett fallende kryss. Lett opptrukket underlinje. Ikke for høyt ansatt hale som blir båret i rygglinjens forlengelse. En liten bue er tillatt i siste tredjedel. Jordvinnende, flytende og drivende bevegelser med god steglengde i fronten, kraftig fraspark, lett fjærende. Parallelle for- og bakben. Glatt, glinsende, tilliggende pels med underull. Pelsen er lengre under halsen og på kroppens underside og særlig på ørene. På baksiden av bena dannes tydelig beheng, lengst på halen hvor det dannes en fullstendig fane. Tillatte farger er ensfarget rød, rødgul og gul; alle med eller uten sorte stikkelhår. Ren farge foretrekkes og rød anses mer verdifull enn rødgul og gul. Hunder med sterkt islett av sorte hår hører til denne kategori og ikke til ”andre farger”. Hvitt ikke ønskelig, men enkelte små flekker ikke diskvalifiserende. Nesebrusk og klør sorte, rødt tillatt, men ikke ønskelig. Det er også tillatt med tofarget dypsort eller brun med rustbrune eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på innsiden av ørene, på forbryst, på inn- og baksiden av bena, på potene, rundt anus og derfra til ca. 1/3 til 1/2 ut på halens underside. Sort nesebrusk og sorte klør hos sorte; brun eller sort hos brune. Hvitt ikke ønskelig, men enkelte små flekker er ikke diskvalifiserende. For sterkt utbredd tanfarge uønsket. Dachsen kan også være flekket (merle; stripet/tigret): Grunnfargen alltid den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er her ønskelig med uregelmessige hvite flekker (store flak uønsket). Verken den mørke eller lyse fargen skal dominere. Den tigrete er rød eller gul med mørkere striper. Nesebrusk og klør som hos ens- eller tofargete. En dachshund kan også ha andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor. Brystomfanget til en dachshund: Over 35 cm. Øverste vektgrense ca. 9 kg. Kanindachsen kan måle opptil 30 cm i brystomfang. Ingen øvre vektgrense. Dvergdachsen kan måle fra 30 til 35 cm. Ingen øvre vektgrense.
Andre kommmentarer:	Det øverste bildet viser en dverg. Det nederste viser en standard dachs.

Forrige Rase

Neste Rase

Skal du kjøpe valp? Vær godt forberedt!

En veloppdragen hund er en lykkelig hund! For å gi valpen din en god start i livet er det viktig at du lærer deg så mye som mulig om hundetrening og hundeadferd.

Canis-redaksjonen anbefaler spesielt disse bøkene for nye hundeeiere:

Når du føler deg klar for å lære enda mer anbefaler vi disse videregående bøkene: